Juliana Jensen mot Agderposten
Agderposten hadde onsdag 4. mars 1998 en førstesidehenvisning med tittelen «Lege forsto ikke nødrop fra skadde». Henvisningsteksten lyder:
«Vakthavende utenlandske lege i Bygland ba to trafikkskadde kvinner vente i vei-
kanten. Falken-sjåfør Roy Flåt ba om legehjelp, men sier han like gjerne kunne ha
tilkalt dyrlege. – Legen forsto nesten ikke hva jeg sa, sier Flåt.»
Henvisningen er illustrert med et bilde av den omtalte Falken-sjåføren bak rattet i bilen, ledsaget av følgende bildetekst:
«SJOKKERT SJÅFØR: Falken-sjåfør Roy Flåt er sjokkert og sint over behandlingen
to trafikkskadde kvinner fikk av legevakten i Bygland.»
Innsideartikkelen har tittelen «Lege forsto ikke nødrop» og med følgende ingress:
«Falken-sjåfør Roy Flåt er sjokkert over legevakten i Bygland, som nesten ikke forsto
hva han sa. Vakthavende lege mente nemlig to skadde kvinner kunne vente i vei-
kanten i flere timer etter en utforkjøring.»
Artikkelen bygger på intervjuer med den omtalte Falken-sjåføren, samt fylkeslegen i Aust-Agder og helse- og sosialsjefen i Bygland. Falken-sjåføren fremholder at vakthavende lege ikke rykket ut, «selv om jeg ba om det». Sjåføren hevder at legen ba dem vente i veikanten, men at de i stedet tok bussen til Kristiansand og deretter fly til Oslo, hvor de oppsøkte legevakten. «Heldigvis viste det seg at de ikke hadde pådratt seg skader», heter det i artikkelen. Sjåføren hevder at vakthavende lege «forsto nesten ikke hva jeg sa» og at «en slik legevaktordning er helt uforsvarlig».
Fylkeslegen sier på journalistens spørsmål at «- Slik som du forklarer situasjonen høres ikke dette forsvarlig ut. Språkforståelse er viktig.» Helse- og sosialsjefen uttaler at den omtalte legen snakker «gebrokkent svensk», men at han ikke har hørt om noen i Bygland som ikke forstår henne.
Artikkelen er illustrert med et bilde av Falken-sjåføren, denne gang foran bilen, og med følgende bildetekst:
«SJOKKERT: Falken-sjåfør Roy Flåt er sjokkert og sint over behandlingen to trafikk-
skadde kvinner fikk av legevakten i Bygland. Den utenlandske legen ba de to vente
i veikanten til hun hadde tid til å komme.»
KLAGEN:
Klager er den omtalte legevaktlegen. Hun mener den påklagede reportasjen var «svært usaklig og inneholdt mange feil og mangler». Blant annet benekter klageren at det skal ha vært noen språkproblemer mellom henne selv og den av de to skadede kvinnene hun snakket med på telefon.
Klageren mener det må være dårlig presseskikk å slå opp det hun karakteriserer som «grove personlige fornærmelser» , og viser blant annet til utsagnet fra den omtalte Falken-sjåføren om at han like gjerne kunne tilkalt dyrlege.
Klageren anfører at avisen burde ha anonymisert henne og den aktuelle kommunen. Når avisen skriver om «vakthavende utenlandske lege i Bygland», så mener klageren seg identifisert, i og med at det bare er to leger i Bygland.
Videre understreker klageren at hun som lege ikke kan si noe om en pasients helsetilstand uten å risikere å komme i konflikt med taushetsplikten. Hun mener derfor det er en grov forsømmelse fra avisens side når den ikke sørger for å frita henne fra taushetsplikt før de kontakter henne. Uavhengig av dette forklarer klageren at hun er blitt instruert om å være ytterst forsiktig med å kommentere personopplysninger offentlig. Klageren mener avisen burde ha ventet med den påklagede artikkelen til den hadde kontaktet den medisinsk ansvarlige for legevakten. Hun påpeker at ansvarshavende var tilgjengelig i to virkedager før reportasjen kom på trykk.
Vedlagt klagen følger kopi av leserbrev fra klageren i Agderposten 16. mars, kopi av leserbrev fra kommunelegen i Bygland, samt kopi av reportasje i Setesdølen om samme sak.
TILSVARSRUNDEN:
Agderposten mener den påklagede artikkelen må sees i sammenheng med andre reportasjer om legevaktdekningen i området, reportasjer hvor blant annet språkproblemer knyttet til forskjellen på arendalsdialekt og setesdalsdialekt sto på dagsordenen. Kopi av to artikler følger vedlagt tilsvaret. Avisen anfører at det er en viktig journalistisk oppgave å sette søkelyset på legevakttjenesten, og at flere byglendinger skal ha gitt positive tilbake-meldinger på den påklagede artikkelen.
Det understrekes i tilsvaret at klageren ble bedt om å kommentere de hendelser den påklagede artikkelen omhandler, men at hun ikke ønsket noen dialog med avisen om saken. «Dermed fikk vi heller ingen anmodning om å be pasienten løse legen fra taushets-plikten». Avisen stiller spørsmålet om man skal være avskåret fra å skrive om en så viktig sak «fordi noen som normalt har tilsvarsrett velger å opptre på denne måten?». Det anføres at det avisen var ute etter, ikke primært var personopplysninger vedrørende pasientene, og at det derfor bør diskuteres hvorvidt det i det hele tatt forelå noen grunn til å nekte å uttale seg av hensyn til taushetsplikten. Avisen mener for øvrig den neppe kunne anonymisert klageren mer enn det som ble gjort.
Avisen vedgår at anslaget «flere timer» var «i verste fall», men at dette lett kunne ha blitt resultatet.
Vedlagt tilsvaret følger også kopi av leserbrev fra den omtalte Falken-sjåføren.
Klageren anfører i sitt tilsvar at den språkdebatten Agderposten trekker frem som bakgrunn for den påklagede reportasjen, «var helt uten samband med den aktuelle sak.» Hun tilbakeviser igjen at det skulle vært noen språkproblemer mellom henne og den pasienten hun snakket med.
Klageren gjentar at hun i praksis er identifisert. Dessuten går hun i rette med avisens henvisning til henvendelser fra leserene i etterkant av den påklagede artikkelen, henvisninger hun karakteriserer som «fullstendig udokumenterte påstander».
Klageren forklarer for øvrig at hun, da hun ble kontaktet av Agderposten med sikte på kommentar, forsøkte å få klarlagt ved hjelp av fylkeslegen samt en advokat hva hun eventuelt kunne uttale seg om. Samtidig skal hun ha forsøkt å komme i kontakt med pasienten for å bli fritatt fra taushetsplikten. Dagen etter sto imidlertid artikkelen på trykk. Klageren understreker ellers at det ville vært helt nødvendig for henne å komme inn på pasientens helsetilstand dersom hun skulle kommentert saken.
Klageren gjentar påstanden om at hun kunne vært hos pasientene i løpet av 45 minutter, at dette også ble fortalt dem, og at avisens påstand om «flere timers» ventetid derfor er fullstendig feil.
Avisen har meddelt at den ikke har mer å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Agderposten, hvor en sjåfør i Falken rettet hard kritikk mot en ikke navngitt vakthavende lege i en liten kommune i Aust-Agder, i forbindelse med et biluhell. Klageren, den omtalte legen, mener seg identifisert, i og med at det bare er to leger i kommunen. Hun anser avisens omtale som en feilaktig fremstilling av saken, og at det ikke var grunnlag for kritikken som ble fremført. Samtidig mener klageren at avisen ikke gjorde tilstrekkelige anstrengelser for å få fritatt henne fra taushetsplikten, slik at hun kunne kommentere saken da avisen kontaktet henne.
Agderposten mener artikkelen må sees i sammenheng med andre artikler knyttet til legevaktsamarbeidet mellom kommuner i Agder-fylkene. Avisen anfører at klageren ble kontaktet av avisen, men at hun ikke ønsket noen dialog. Dermed ble det heller ikke aktuelt å be om å få løst henne fra taushetsplikten. Agaderposten spør om man skal være avskåret fra å skrive om denne typen hendelser fordi en som normalt har tilsvarsrett opptrer som i dette tilfellet. Avisen mener for øvrig at den neppe kunne anonymisert klageren mer.
Pressens Faglige Utvalg mener Agderposten var i sin fulle rett til å sette søkelyset på eventuelle problemer knyttet til legevakttjenesten i avisens nedslagsfelt, herunder den konkrete episoden som er omtalt i den påklagede artikkelen.
Utvalget kan ikke ta stilling til realitetene i saken, men konstaterer at avisen kun har intervjuet én kilde med direkte kjennskap til det omtalte biluhellet, og at vedkommendes versjon får stå uimotsagt. Etter utvalgets vurdering er den omtalte legen i praksis identifisert i sitt virkeområde. Utvalget mener avisen måtte forstå at de konstaterende beskyldningene i artikkelen ville være en sterk belastning for henne.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll, og mener at selv om avisen i første omgang ikke fikk klageren i tale, burde det vært gjort ytterligere anstrengelser for å kontrollere, og eventuelt verifisere, påstandene som blir fremsatt. Det fremgår heller ikke av artikkelen at avisen forsøkte å kontakte klageren.
Agderposten har brutt god presseskikk.
Oslo, 9. september 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen