Orange Helse AS ved Nils Kristian Paulsen mot Hamar Arbeiderblad

Hamar Arbeiderblad publiserte onsdag 2. mars 2011 i både papir- og nettutgaven en nyhetsartikkel med tittelen «Leier folk fra 21 byråer».

Ifølge ingressen har Fagforbundet gjort en undersøkelse som viser hvor kommuner og sykehus i Hedmark leier arbeidskraft. Av brødteksten går det frem at 19 av 22 lokale foreninger har svart på undersøkelsen, som viser at mye vikarmidler går til private firmaer:

«… av et samlet vikarbudsjett på rundt 550 millioner kroner går rundt 55 millioner kroner til bemanningsbyråene.»

Fylkesleder Karin M. Mathiesen kommenterer at det er få politiske forskjeller mellom kommunene:

«– Blant kommunene i Hedmark ser vi ingen sånne forskjeller. Politikerne har nemlig helt delegert, gitt fra seg ansvaret for slikt til administrasjonen.»

Selv om det foreløpig ikke er dokumentert noen tilfeller av grov underbetaling eller annen sosial dumping, vil Fagforbundet undersøke dette videre på bakgrunn av brudd på lover og tariffavtaler som har forekommet andre steder i landet. Avisen refererer Mathiesen:

«Hun minner om hva som er avslørt ved flere sjukehjem som Adecco drev, og om at byrået Orange Helse betalte ukrainske sjukepleiere i Rogaland bare 100 kroner dagen, og at byrået attpåtil tok seg godt betalt for norskkurs pleierne gikk på.»

Sykepleierforbundet kan ifølge artikkelen heller ikke vise til noen tilfeller av sosial dumping, men har likevel en mistanke om at byråer utbytter sykepleiere. Avisen gjengir fylkeslederens uttalelser i denne sammenheng:

«Hun begrunner mistanken med at byråene gjør det økonomisk svært godt, også i trange tider. Ifølge Aaland har Orange Helse enten leid ut eller leier ut sjukepleiere til i alle fall Åmot, Alvdal, Engerdal og Rendalen.»

I en undersak med tittelen «Adecco med full gransking av seg sjøl» uttaler Adecco at det er igangsatt både en intern og en ekstern gransking av hele virksomheten.

KLAGEN:

Klager er Orange Helse AS, som er det ene omtalte firmaet i artikkelen.

Først og fremst dreier klagen seg om det klager mener er «grove beskyldninger og faktafeil om Orange Helse AS».

Klageren mener også at avisens kildegrunnlag er for dårlig, siden «[a]lle opplysninger i saken stammer fra to kilder som er Fagforbundet i Hedmark ved leder Karin M. Mathisen og Norsk Sykepleierforbund ved fylkesleder Bente I Aaland». Slik klager ser det, har avisen derfor heller ikke sørget for at ulike syn kommer til uttrykk. Blant annet viser klageren til at avisen burde ha kontaktet noen av kommunene eller firmaene.

Videre peker klageren på at selskapet blir knyttet til ulovligheter som ikke er korrekt. Ifølge klageren har avisen blandet sammen to selskaper: «Etter hvert som vi har satt oss inn i saken har vi blitt kjent med at opplysningene som kommer fra de forbundene helt tydelig [er] blitt forvekslet med opplysninger om et annet bemanningsselskap som opererer/opererte i Rogaland.» Klageren viser for øvrig til at dette ville vært svært lett å kontrollere ved å finne frem til de opprinnelige artiklene på nett.

Etter klagers mening ville disse feilene vært unngått hvis avisen hadde kontaktet selskapet, slik at det kunne uttalt seg om påstandene. Klagen gjelder derfor også at selskapet ikke fikk anledning til samtidig imøtegåelse.

Ifølge klageren har det vært kontakt med redaktøren, men uten at avisen har vært villig til å fjerne faktafeilene.

TILSVARSRUNDEN:

Hamar Arbeiderblad bekrefter at artikkelen har hatt det innholdet klageren hevder, og avisen er enig i at det har skjedd en sammenblanding: «Det er korrekt som Nils Paulsen fra Orange Helse påpeker i klagen, at det her har foregått en sammenblanding, hvor Orange Helse feilaktig har blitt anklaget [for] forholdene i Rogaland, mens det var en sak med et annet helseforetak det ble henvist til.»

De øvrige klagepunktene i klagen mener avisen ikke er knyttet til Orange Helse, og avisen ønsker derfor ikke å kommentere disse.

Hamar Arbeiderblad opplyser at redaksjonen ble gjort oppmerksom på artikkelen 8. april i forbindelse med en annen artikkel, og at det deretter var en dialog om den sistnevnte artikkelen. Deretter trykket avisen en beklagelse vedrørende den påklagede artikkelen 30. april (se vedlegg, sekr. anm.). Artikkelen er også fjernet fra nettsiden.

Klageren opprettholder klagen på alle punkter og mener at beklagelsen som er trykket, ikke er fullgod, både på grunn av innholdet, plassen beklagelsen fikk og fordi den ikke kom før klagesak til PFU var igangsatt: «Beklagelsen kan ikke sies å komme snarest mulig etter at de ble kjent med forholdene.» Klageren er imidlertid fornøyd med at artikkelen med feil er fjernet fra nettsidene.

For øvrig gjentar klageren i hovedsak hovedanførslene fra den opprinnelige klagen.

Hamar Arbeiderblad viser til beklagelsen som er trykket, og skriver: «Jeg kan vanskelig se at ikke rettelsen fullt ut fastslår at våre påstander om Orange Helse var feilaktige.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Hamar Arbeidsblads papir- og nettutgave om bruk av vikarbyråer i Hedmark. Klageren er daglig leder i det ene vikarbyrået, Orange Helse AS, som er omtalt i artikkelen som et firma som tidligere har brutt regelverket. Klageren mener at artikkelen inneholder faktafeil, og reagerer på at firmaet ikke ble kontaktet for å imøtegå påstandene. I tillegg anfører klageren at pressen har et ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

Hamar Arbeiderblad avviser klagen, men er enig i at noen av påstandene var feilaktige fordi to vikarbyråer var blitt forvekslet. Avisen har trykket en beklagelse som den mener oppveier denne feilen.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at det ikke er uenighet om hvorvidt avisen kunne eller burde omtale bruk av vikarbyråer i helsesektoren, men at klagen er utløst av enkelte faktaopplysninger som knyttes til klagerens firma.

I henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 1.2 har pressen et ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. Som utvalget tidligere har uttalt, innebærer dette likevel ikke noe generelt krav om at et medium skal sørge for at alle syn kommer til uttrykk i en artikkel om et tema. Vær Varsom–plakatens punkt 4.14 gir imidlertid den som utsettes for sterke beskyldninger, en rett til samtidig imøtegåelse. Utvalget er av den oppfatning at enkelte av påstandene som fremsettes i artikkelen, er av en slik art at firmaet burde fått anledning til å kommentere eller tilbakevise dem.

I det påklagede tilfellet mener utvalget at en slik henvendelse til klageren også ville kunne ført til at avisen unngikk å publisere påstander som var feilaktige. Utvalget viser i denne sammenheng til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om å være kritisk i valg av kilder og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. Så vidt utvalget kan forstå, burde de omtalte opplysningene vært lette å kontrollere. Utvalget registrerer for øvrig at avisen også er enig i at opplysningene som ble knyttet til firmaet, ikke var korrekte.

I henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 4.13 skal feilaktige opplysninger rettes og eventuelt beklages snarest mulig. Utvalget konstaterer at avisen har trykket en beklagelse, men at denne kom på trykk nesten to måneder etter at opplysningene først stod på trykk, og mer enn tre uker etter at avisen ble gjort oppmerksom på feilen.

Hamar Arbeiderblad har brutt god presseskikk.

Oslo, 21. juni 2011

Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad.
Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes, Reidun Førde