Svein Konstali mot Kapital

Kapital hadde i nummer 3/2010 (i salg fra fredag 12. februar 2010) en lengre artikkel med tittel «Svein Konstali får hjelp til å rydde opp i byggekaoset: Pinsevenn overtar selskapene».

Ingress:
«Den kristne mangemillionæren Håkon Jahr overtar selskapene til tidligere KrF-topp Svein Konstali, inkludert det lønnsomme helsevikarbyrået Konstali Helsenor og fiaskoen Konstali Bygg i Oslo. Rettssakene står allerede i kø.»

Det framgår av artikkelen at Jahr nå, dvs. februar 2010, kontrollerer 63 prosent i selskapet SBK AS, mens resten eies av Konstali og hans familie. Videre:

«SBK eier i dag det skandaleombruste selskapet Konstali Bygg og helsekonsernet Konstali Helsenor. Finansavisen og Kapital har tidligere avslørt en rekke kritikkverdige forhold rundt Konstali Bygg, som nylig valgte å bytte navn til Pri.»

Videre i artikkelen omtales forhold knyttet til «Konstali-sfæren». Dette gjelder i særlig grad eiendomsdelen, og at han krever mellom 60 og 80 millioner kroner i erstatning i forbindelse med kjøp av fem boligprosjekter. Dette samtidig som selgerne krever arrest i Konstali Helsenor for gjenstående selgerkreditt på 13,8 mill. kroner som ble gitt til Konstali Bygg (nåværende Pri) for de samme tomtene.

Lenger ute i artikkelen heter det, i tilknytningen til det nevnte forholdet:
«Det siste halmstrået Konstali nå klamrer seg til i SBK (tidligere Svein Konstali AS), er at han vil få gjennomslag på et krav på mellom 60 og 80 millioner kroner som han gjennom tidligere Konstali Bygg har rettet mot selskapene Beliggenhet og HF Eiendom, som solgte de fem boligprosjektene i Oslo.»

I artikkelen opplyses det at de to selskapene har frist til å svare fram til 12. februar. Det refereres videre i artikkelen til en sak i Oslo Byfogdembete i slutten av januar, mellom de samme partene, der det ble forsøkt å ta arrest i Konstali Helsenor for en gjenstående selgerkreditt. I artikkelen opplyses det at det ikke har falt dom i denne saken. (Dom i saken hadde imidlertid falt – 4. februar. Bladet kom ut den 12.; sekr. anm.). Det opplyses også at Konstali ikke ønsker å uttale seg.

KLAGEN:

Klager er Svein Konstali. Han mener Kapital skulle forelagt ham utsagnet om halmstrået, gjengitt over, slik at han fikk anledning til samtidig imøtegåelse. Videre mener han seg forhåndsdømt av det samme utsagnet og at bladet skulle ha klargjort at skyldspørsmålet ikke var klarlagt. Dessuten mener klageren at Kapital har opptrådt i strid med god presseskikk ved å ha unnlatt å gjengi dommen i arrestsaken.

TILSVARSRUNDEN:

Kapital anfører i sitt tilsvar at bladet har gjort «en rekke forsøk på å få ham i tale i sakene, forsøk som går langt utover det som er vanlig journalistisk praksis i Norge». Bladet avviser dermed klagepunktet om manglende mulighet for samtidig imøtegåelse.

Når det gjelder den påklagede påstanden om halmstrået, mener Kapital at den «verken er tendensiøs eller forhåndsdømmende, men en fremstilling av sakens reelle forhold». Det vises også til at hans mangeårige venn Håkon Jahr forsvarer ham i den påklagede artikkelen.

Kapital forbeholder seg retten til å omtale en rettsprosess underveis, før det foreligger dom i saken. Det anføres at man ikke har omtalt klageren som skyldig.

Når det gjelder den omtalte dommen i «arrestsaken», der det i artikkelen het at det ikke hadde falt dom, viser Kapital til at man gjerne skulle ha omtalt den «om Konstali bare hadde tatt seg bryderiet med å sende oss den før den dukket opp i PFU».

Klageren mener Kapital i sitt tilsvar har innrømmet at bladet har brutt bestemmelsen om å omtale rettskraftige avgjørelser i saker som har vært omtalt tidligere. Det anføres ellers at klageren alltid har vært tilgjengelig – gjennom sin advokat.

Kapital avviser klagerens siste anførsel, om offentliggjøring av rettskraftig dom. Det vises til sak 071/10 (vedlagt) som bladet tar til etterretning. I Kapitals tilsvar heter det: «Vi understreker at vi mer enn gjerne omtaler dommer i saker vi tidligere har omtalt, men det forutsetter at vi er klar over at det har vært en ankesak og at det er kommet en ny rettskraftig dom. Det var vi altså ikke klar over i dette tilfellet. Vi mener fortsatt at Konstali eller hans advokat, hvis de vitterlig mente det var viktig at dommen kom offentligheten for øret, burde ha sendt oss dommen eller i det minste ha tipset oss om den.

Det er ikke praktisk mulig for noen redaksjon, og spesielt ikke for en relativt liten redaksjon som i Kapital, til enhver tid å ha full oversikt over de hundrevis av rettssaker som daglig går for norske domstoler. Ekstra komplisert blir det når journalisten som dekket saken sluttet hos oss og flyttet til utlandet. Dommen som Konstali klager på at vi ikke omtalte, var heller ikke på noen måte sentral i saken.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder formuleringer i en artikkel i Kapital som blant annet omtaler rettstvister mellom næringslivslederen Svein Konstali og to forretningspartnere. Konstali klager over at han ikke fikk anledning til samtidig imøtegåelse, at han er forhåndsdømt og at Kapital ikke har omtalt en rettskraftig dom når det gjelder en av de omtalte sakene.

Kapital avviser klagen på alle punkter. Det anføres fra bladets side at det ble gjort mange forsøk på å få klageren i tale, men at han hadde gjort seg utilgjengelig. Med hensyn til klagepunktet om forhåndsdom, viser Kapital til at man har omtalt sakens fakta, uten å fastslå hvem av partene som har rett. Når det gjelder omtale av dommen, vises det til at den omtaler man gjerne, om man blir gjort oppmerksom på at den foreligger.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis anføre at det hører til pressens sentrale oppgaver å omtale omstridte forhold i næringslivet. Kapital var derfor på trygg presseetisk grunn da bladet på en kritisk måte omtalte forhold knyttet til klagerens selskaper.

Angående klagepunktet om manglende mulighet til samtidig imøtegåelse, står påstand mot påstand, idet klageren hevder at hans advokat har vært tilgjengelig, mens bladet hevder at klageren har gjort seg utilgjengelig for kommentar. Utvalget kan ikke ta stilling til dette utover å notere seg at det i artikkelen slås fast at klageren ikke ønsker å kommentere saken.

Når det gjelder klagepunktet om manglende omtale av rettskraftig avgjørelse, reagerer utvalget over Kapitals argumentasjon om at dette ikke har skjedd fordi klager ikke har tilsendt bladet domsutskrift, eller i det minst gjort redaksjonen oppmerksom på at dom har falt og er rettskraftig. Etter utvalgets mening bør det være redaksjonens eget ansvar å holde seg informert om utfallet av rettsprosesser som redaksjonen har gitt omfattende dekning underveis i prosessen. I det foreliggende tilfellet dreier det seg imidlertid om et mindre forhold i et større sakskompleks.

Utvalget registrerer videre at klageren opplever seg forhåndsdømt på grunn av formuleringer i den påklagede artikkelen. Men begrepet forhåndsdom er normalt knyttet til at det er framsatt påstander om skyld. Formuleringen i Vær Varsom-plakatens punkt 4.5 tilsier at man skal gjøre klart på hvilket stadium i rettsprosessen en sak befinner seg. Men det kan ikke være slik at dette må omtales i klartekst. Etter utvalgets mening kan ikke leseren av den påklagede artikkelen være i tvil om at saken befinner seg i rettsprosessen og at den ikke er avgjort.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Kapital ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. november 2010

Hilde Haugsgjerd,
Kirsti Nielsen, Line Noer Borrevik, Martin Riber Sparre,
Henrik Syse, Eva Sannum, Georg Apenes