Bjørn Edwardsen mot TV 2

SAMMENDRAG:

TV 2 sendte i januar 2009 en ny runde av serien «Skaperen», i samarbeid med Innovasjon Norge. Som tidligere var programmets formål å la oppfinnsomme mennesker få presentere idéer til det de mente kunne bli salgbare produkter. En tremannsjury tok innledningsvis i serien stilling til om deltakerne og deres forslag skulle gå videre til finalerunden, og dermed få sjansen til å vinne et millionbeløp til videre produktutvikling og markedsføring.

Blant deltakerne som ble presentert i første sending, 6. januar, var Bjørn Edwardsen. Han sto fram for dommerpanelet med produktet Liftpants – en underbukse for menn. Edwardsen forklarer både i den første og i de to senere «Skaperen»-sendingene hva hans grunnleggende idé med oppfinnelsen Liftpants er: Å redusere overoppheting av menns kjønnsorgan.

Edwardsens produktidé vekker munterhet i dommerpanelet. I en tidlig sekvens som senere gjengis flere ganger i opptak, bryter en av dommerne sammen i latterkrampe og spytter ut vann han nettopp har drukket. Dette på bakgrunn av at Edwardsen bekrefter at han i en uke har testet sin underbukse-oppfinnelse.

KLAGEN:

Klager er Bjørn Edwardsen, som bl.a. skriver:

«Bakgrunnen for at jeg meldte meg på konkurransen i dette programmet var at jeg trodde dette skulle være en seriøs og reell konkurranse, der formålet skulle være å kåre Norges beste idé og gründer. (…) I stedet for å bli behandlet med respekt og verdighet, og bli behandlet ut fra normale spilleregler for en konkurranse, opplevde jeg å bli gjort narr av, latterliggjort og trakassert – i betydningen repeterende nedverdigende sjikane. Jeg opplevde at dommerne feilinformerte seerne om meg og produktet mitt, og opplysningene jeg ga, ble brukt i annen forståelse enn det opprinnelige. (…) Siden produktet ble uriktig presentert, har jeg lidt et økonomisk tap i tillegg til at opplevelsen var meget ubehagelig.»

«I auditionen fortalte jeg at jeg hadde prøvd produktet Liftpants i mer enn en uke. Dette handlet selvfølgelig om utprøving av flere utgaver av prototyper. Den ene dommeren, Rana, sa da: ”Har du gått med same trusa ei heil uke?” Deretter ble det vist at Rana og de andre dommerne fikk latterkrampe, og at Rana samtidig sprutet vann ut av munnen i sin latterkrampe. Sekvensen, slik den ble vist 6.1., latterliggjorde meg som deltaker og person, og inntrykket ble forsterket ved at innslaget ble vist gjentatte ganger.»

Når det gjelder denne sekvensen, viser klageren dessuten til det han betegner som «manipulert og usann» bildebruk.

«I programmet den 20. januar 2009 ble det også vist en sekvens der jeg opplevde å bli latterliggjort som deltaker, i stedet for at det ble fokusert på at jeg på en saklig måte forsøkte å presentere produktet mitt. (…) I semifinalen 28. januar 2009, da seerne skulle avgi stemmer, ble ideen min om produktet Liftpants latterliggjort i en slags TV shop. Det ble vist fire ”kjendiser” som hver på sin måte latterliggjorde ideen.»

Om semifinalen heter det videre at klageren ble «pålagt av TV 2 å lage tre underbukser til guttene i filmen ”Lange flate ballær”. Jeg laget underbuksene til dem, og det ble vist en sekvens i programmet fra deres utprøving av produktet. I sekvensen kan man tydelig se at ballene henger ”fritt og dingler i det friluftsaktige”. Da opptaket av sekvensen skulle lages, ba jeg om å få være med for å forklare om produktet – slik alle andre deltagere har fått, men dette ble avslått.»

«I ettertid har jeg kontaktet ”gutta i lange flate ballær”, de sier at de fikk fortalt at Liftpants var et produkt som skulle løfte ballene, noe som er helt feil. I programmet og i ettertid har de sagt at de bruker prototypene, og synes Liftpants er behagelig å bruke.»

For øvrig går klageren i rette med en opplysning dommer Rana gir i sendingen 28. januar. Ifølge Rana skal Kenneth Purvis, ekspert på menns underliv, ha sagt «at det absolutt ikkje har noen helseeffekt å løfte opp ballene». Og klageren skriver: «Dette er en usann påstand for det første fordi Rana aldri har snakket med Purvis og for det andre er det irrelevant fordi Liftpants ikke går ut på å løfte opp ballene, men dreier seg om å skille huden på ballene fra huden på lårene.» Klageren bekrefter imidlertid at programmets regiansvarlige hadde vært i kontakt med Purvis.

Klageren reagerer også på at dommer Katinka Greve Leiner «stemplet» produktet «som noe som er helsemessig usunt, og påstod at det er [et] flertall ”fagfolk” som har uttalt seg om dette». Ifølge klageren var Purvis eneste fagperson den regiansvarlige hadde innhentet uttalelse fra.

Etter klagerens mening har TV 2 overtrådt Vær Varsom-punktene 1.2, 1.3, 1.5, 3.2, 3.3, 4.1, 4.3, 4.10, 4.11, 4.12, 4.13, 4.14 og 4.15. Han avslutter med å betegne «Skaperen»-programmet mest som et PR-jippo «for å fremme Innovasjon Norges interesser og klienter som har fått støtte eller lån». Slik klageren ser det, har TV 2 i tilfelle også brutt VV-punktene 2.3 og 2.8.

TV 2 oversendte opptak av de tre påklagede sendingene, med nærmere angivelse av sekvensene som gjelder klageren og hans produkt. I følgebrevet het det dessuten:

«TV 2 har gått gjennom klagen og også opptakene. Klagen er også vurdert i lys av programmets format og de inngåtte deltageravtaler. Premissene for deltagelse i programmet, som baserer seg på et underholdningskonsept og seeravstemning, er etter TV 2s oppfatning gjort klare for deltageren. Formatet er også publisert i tidligere serier, slik at form og innretning er kjent for publikum. Vi kan således ikke se grunnlag for de sterke påstander om ”sjikane, en krenkelse, trakassering og mobbing”».

FORSLAG OM FORENKLET SAKSBEHANDLING:

Sekretariatet underrettet partene om at klagen ville bli forelagt PFU med forslag om forenklet saksbehandling, i tråd med følgende innstilling:

«Slik Pressens Faglige Utvalg ser det, må det i utgangspunktet legges til grunn at ”Skaperen” først og fremst er å betrakte som et underholdningskonsept. Utvalget konstaterer at klageren hadde andre forventninger til programmets form og innhold, men det at disse ikke ble oppfylt, kan i seg selv ikke innebære at TV 2 har opptrådt på en presseetisk uakseptabel måte.

Etter utvalgets mening, måtte det klart kunne forutses at presentasjonen av klagerens produktidé ville påkalle smil. Dommerpanelets reaksjoner framstår som spontane, og det at særlig én dommers utbrudd gjentas i flere sekvenser, må være akseptabelt ut fra medienes redigeringsrett. Utvalget kan derfor ikke si seg enig i at innslagene framstår som trakassering og mobbing av klageren. Snarere finner utvalget at han gis god mulighet til å forklare Liftpants’ fortrinn, og at han selv framstår på en sympatisk og tillitvekkende måte.

Når det spesielt gjelder det innlagte TV Shop-innslaget i semifinale-sendingen, kan utvalget langt på vei forstå klagerens reaksjon på akkurat dette. Selv om sekvensen kanskje med fordel kunne vært utelatt, anser utvalget likevel at det i et underholdende format som ”Skaperen” også må være rom og takhøyde for å ta parodiformen i bruk.

Utvalget konkluderer med at TV 2 ikke har brutt god presseskikk.»

Klageren kom etter dette med et brev der han sterkt tok avstand fra sekretariatets innstilling. Brevet var skrevet på et tidspunkt da klageren trodde saken ville komme opp i PFUs møte 26.05.09, og han krevde klagebehandlingen stanset inntil han selv kunne fremlegge en redigert DVD som kun viser sekvensene klageren reagerer på.

Sekretariatet etterkom klagerens ønske og stilte saken i bero.

Klageren leverte medio august 2009 sin varslede, redigerte versjon av opptak fra de påklagede TV-sendingene. I sitt følgebrev skrev han bl.a.:

«Jeg håper det nå er klinkende klart for sekretariatet, at ikke en eneste av deltagerne i konkurransen «Skaperen» har ansett programmet til å være et underholdningskonsept. Aldri på noe tidspunkt, ikke på noe informasjonsmøte, aldri i noen skriftlig form, i innbydelser eller i avtaler om deltagelsen, eller i samtaler med Innovasjon Norge, har det vært snakk om at Skaperen har vært noe annet enn en seriøs konkurranse. Således er sekretariatet ført bak lyset av TV 2, som hevder at ”premissene for deltagelse i programmet baserer seg på et underholdningskonsept”, og at dette skal være gjort kjent for deltagerne. Dette er rein løgn.»

TV 2 kom med en tilleggskommentar, der det het at man ikke kjente seg igjen i klagerens virkelighetsbeskrivelse. «TV 2 mener å ha gitt en korrekt kortfattet fremstilling og vi har oversendt de aktuelle programmer slik at klagerens deltagelse kan vurderes i sin faktiske sammenheng.»

Sekretariatet meddelte partene at forslaget om forenklet saksbehandling ble oppettholdt, i tråd med den opprinnelige innstillingen.

PFU-VEDTAK 29.09.2009:

Tilsvarsrunde igangsettes.

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 kan vanskelig se at den komprimerte DVD som klageren har innlevert, er et tjenlig grunnlag for utvalgets behandling av saken. Det gjentas at TV 2 ”forutsetter at utvalget vurderer serien og de sekvenser klageren medvirker i ut fra sin faktiske sammenheng”. Videre tas det avstand fra klagerens påstand om ”rein løgn” fra TV 2s side.

TV 2 viser til at det ble ”inngått ikke bare en men to deltageravtaler, en for den innledende fasen og deretter på nytt egen avtale for deltagelsen etter denne første fasen”. ”Premissene for deltagelse i programmet, som baserer seg på et underholdningskonsept og seeravstemning, er etter TV 2s oppfatning gjort klare for deltagerne.” Det bemerkes samtidig at ”humor har vært et virkemiddel som finnes i alle sesonger” av Skaperen.

”Det er naturligvis også et poeng for oss at deltakerne nødvendigvis gjennom sin løpende deltagelse i programopptakene, både har hatt mulighet til og også faktisk har kommunisert med redaksjonen, frem til utsendelsen.”

”Klageren ble for øvrig intervjuet av VG i en artikkel som ble publisert samme dag som han var i semifinalen, og her ga han ikke på noe vis uttrykk for misnøye med deltagelsen. TV 2 og produksjonsselskapets inntrykk er også at semifinalistene i Skaperen syntes deltagelsen var både spennende og utviklende og at de fikk god mulighet til å eksponere sin idé.”

”Redaksjonen har hatt jevnlig kontakt med Bjørn Edwardsen gjennom produksjonsperioden, og han ga ikke uttrykk for misnøye med noen av klippene, verken fra auditionprogrammet eller utsilingsprogrammet mens han var med. Negative reaksjoner kom først etter at han ikke ble stemt videre.”

Når det gjelder klagerens henvisning til Vær Varsom-punkter han mener er brutt, anser ikke TV 2 at ”et slikt lett underholdningsprogram” kan vurderes ”under samme synsvinkel som alminnelig refererende journalistisk virksomhet”. ”Det ligger i sakens natur at utbrudd, kommentarer og handlinger fra dommerpanel og i for seg programleder, vil komme og at dette vil bli undergitt en behandling som ligger i tråd med programmets underholdningskarakter, i lys av direktesendingens karakter og de tidsbegrensninger som foreligger.”

”Likeledes ligger det i programsjangerens natur at deltagerne må forvente en direkte og utfordrende behandling, både fra panel og programleder. Det kan sikkert oppleves som urettferdig eller kanskje på siden, men når man ser programmet vil man måtte medgi at det har en klar ’feelgood-karakter’.”

”Konkret til behandlingen av klageren skal det også bemerkes at han faktisk ble gitt videre deltagelse av to av tre deltagere i panelet, hvilket taler for seg selv. Han nådde deretter frem til semifinalen i programmet. (…) Vi mener innslaget fra programmet den 20. januar i sin helhet viser at Bjørn Edwardsen er en kreativ og hyggelig person. (…) Det strider mot programmets logikk at panelet latterliggjør en deltaker som de samtidig sender videre.”

”Et utbrudd som beskrevet ’Har du gått med same trusa ei hel uke?’ er en humoristisk kommentar, alle forstår det og det er naturligvis ikke utilbørlig. At dommerne får latterkrampe i situasjonen er naturligvis ’godt stoff’ og det slår jo mest tilbake på dem selv. I den grad repetisjon av dommerpanelets reaksjoner skulle krenke noen måtte det være dem, ikke klageren. Og dette har panelet akseptert.”

”Etter TV 2s mening har også klagerens produkt vært vist frem og omtalt på en forsvarlig måte. At panelet – som altså ikke bestemmer etter de innledende rundene – er kritiske, kan åpenbart ikke være i strid med god presseskikk.”

”Klager mener tilsynelatende at det er gitt gale opplysninger om ’liftpants’ skulle løfte ballene. Dette fremtrer som uforståelig for redaksjonen. Bjørn Edwardsen selv har forklart hva underbuksen skal gjøre – både i søknaden, på audition, i den uredigerte og uregisserte videosnutten som er vist på internett og ellers i programmet.”

”Aldri på noe tidspunkt under Bjørn Edwardsens deltakelse i Skaperen, fra han sendte inn søknaden sin til han gikk ut av programmet, har han sagt noe om at har gått bort fra prinsippet ’å løfte pungen’. (…) Det er først i etterkant av utstemningen at Edwardsen hevder at han aldri har ment å lage en underbukse som skal løfte ballene, men at den skal ’skille huden fra ballene fra huden på lårene’.”

Angående klagerens reaksjon på den innlagte ”TV shop-reklame-parodien”, heter det i TV2s tilsvar: ”En komiker imiterer kjendiser som på ulikt vis demonstrerer og reklamerer for produktet. Det er åpenbart for seerne at innslagene er av en humoristisk art, og det humoristiske hovedpoenget er nettopp imitasjonene av kjendisene og ikke produktet.”

”Skaperen-shop-innslagene har ikke påvirket rangeringen av semifinalistene fordi telefonlinjene ble stengt bare ti sekunder inn i innslaget. Ingen av de øvrige semifinalistene som fikk ideen sin presentert her har gitt negative tilbakemeldinger på dette, men ga tvert imot uttrykk for at det var stas å bli plukket ut.”

”For øvrig viste Bjørn Edwardsen stor tilfredshet med at redaksjonen hadde engasjert skuespillerne fra ’Lange flate ballær’ til å foreta en uformell brukstest av underbuksene. Både gjennom opptak og direkteintervju med skuespillerne i finalesendingen kommer det frem at de var positive til klagerens produkt.”

I tilsvaret inngår ellers en redegjørelse for redaksjonens kontakt med androlog Kenneth Purvis, som paneldeltaker Rana refererte til under semifinalen. ”Kenneth Purvis har aldri på noe tidspunkt gitt uttrykk for at han er misfornøyd med det han ble sitert på i programmet eller produksjonsselskapets arbeidsmetoder overfor noen i TV 2 eller produksjonsselskapet.”

Klageren skriver i sitt tilsvar:

”Slik mediet TV 2 og til dels sekretariatet i Pressens faglige utvalg ordlegger seg, virker det som de etiske reglene blir tolket slik at når det gjelder ’underholdningskonsept’, er man utenfor et område som skal ivaretas av PFU. Min mening er i så fall at norsk presse er ute på ville veier. Konsekvensen av slike signaler til medier, blir at det ikke skal skje noen selvjustis hvis de definerer noe som ’underholdning’.”

”Det vil si; media kan i så fall ved publisering krenke og påføre økonomisk eller personlig skade for deltakere i et ’underholdningskonsept’ uten at det får konsekvenser. Dermed bryter Norsk Presseforbund prinsippet om at regler skal være like for alle. Noen skal beskyttes, men de som lar seg lokke til å være med i et underholdningsprogram, blir på en måte ’annenrangs borgere’ og skal forskjellsbehandles.”

”Påstanden til TV 2 er at det forelå 2 deltakeravtaler og at deltakerne ble informert om at det var et ’underholdningskonsept’, (dvs ikke en dokumentarserie om en seriøs konkurranse). For ordens skyld vedlegges kopi av en av avtalene, og så vidt jeg kan lese, finnes ikke formuleringen ’underholdning’ i denne. Vedlegg 1. Som dokumentasjon for at vi deltagere ikke ble informert eksplisitt om ’underholdningskonsept’, tillater jeg [meg] å vedlegge en email fra en annen deltaker – Stein Holmsen. Vedlegg 2.”

”TV 2 har ikke kunnet redegjøre [for] eller bevise at deltagere ble informert om at de ville bli behandlet annerledes fordi det var underholdningskonsept, og det var ikke fagfolk/eksperter som har uttalt seg, men kun én lege som ble feilinformert.”

Klageren registrerer TV 2s redegjørelse for samtalene med Kenneth Purvis, men fastholder at Purvis ble ”desinformert om konstruksjonen av min underbukse”. ”Jeg vil ikke gå inn på polemikk om hvilken versjon som er korrekt, men jeg har bedt dr. Purvis besvare et enkelt spørreskjema i forbindelse med disse samtalene. Se vedlegg 4.”

Under henvisning til Vær Varsom-punkt 3.2 tilføyer klageren: ”Jeg vil påpeke at i den settingen som programmet er, kan det ikke være deltakeres ansvar å rette opp misforståelser eller desinformasjon som de ikke en gang vet om, og som ikke blir kommunisert til dem før de får det i fleisen i en direktesending for å skape snakkis-TV.

”I forsøk på å skape god underholdnings-TV har TV 2 valgt en strategi som innebærer at en deltaker skal bli konfrontert i direktesending med at produktet ikke holder mål, og både i Steins og mitt tilfelle blir det en umulighet å imøtegå uttalelser fra eksperter på en 100 % troverdig måte. Jfr VVP 3.3.”

Klageren mener videre å nyansere sine tidligere anførsler om ”sjikane, krenkelse, trakassering og mobbing” ved bl.a. å formulere seg slik:

”Redigeringen TV 2 gjorde ved å billedmessig forfalske faktiske hendelser, skjedde på en slik måte at jeg ikke kjente igjen det som ble vist. Disse forfalskede sekvensene ble vist gjentatt flere ganger og jeg følte og det virket som TV 2 forsøkte å latterliggjøre meg og uberettiget advare seerne mot mitt produkt. Alt dette opplevde jeg at skjedde på en ondsinnet måte og var ødeleggende for mitt prosjekt og føltes krenkende for meg som person.”

”Jeg tillater meg å si at nettopp fordi produktideen er litt pikant, er jeg kanskje så naiv, at jeg trodde dommerpanelet og de som redigerer programmet ville være ekstra varsomme. Det er ikke dommernes latterutbrudd jeg reagerer på, men det jeg reagerer på er at denne latterkrampen ble redigert slik at det kan ha virket på seerne som om det var meg eller produktet mitt dommerne lo av og at denne billedforfalskningen skjedde på en ondsinnet måte hele 4 ganger.”

TV 2 tilbakeviser at man skal ha uttalt at deltagerne ikke skal ”beskyttes av VVP”. ”Derimot er det TV 2s oppfatning – og det mener vi klart er i tråd med praksis – at man må vurdere en klage i lys av den programtypen det deltas i, i lys av at deltagelsen var avtalt, at deltagelsen gikk over flere episoder og i lys av den kontakt som skjedde (eller ikke skjedde) mellom produksjonsteam og klager.”

”Det er heller ikke grunnlag for å hevde at TV 2 (eller produksjonsselskapet) ’forfalsket faktiske hendelser’.”

”TV 2 kan som kringkaster og ikke produsent, vanskelig gå i detaljer hva gjelder den andre deltageren som trekkes frem av klageren. Det er imidlertid et generelt poeng i slike sammenhenger at deltagerne faktisk måtte være forberedt på kritiske spørsmål og også må sies å være den nærmeste til å besvare dette, selv om det skulle skje på direkte sending. Også evner til å håndtere dette er en del av formatet.”

Videre fastholder TV 2 den tidligere redegjørelsen for den opprinnelige kontakten med Kenneth Purvis, og tilføyer: ”I ettertid har redaksjonen kontaktet Purvis. Han bekrefter overfor redaksjonen at han fortsatt står inne for det han ble sitert på, at en truse som løfter ballene ikke har medisinsk effekt.”

Når det gjelder deltageravtalen klageren har vedlagt, ”og hans anførsler rundt underholdningsformatet”, viser TV 2 til at han på forhånd også aksepterte avtalens punkt 2.03, der det heter:

”Programserien er ikke underlagt en på forhånd fastsatt form. Produksjonsselskapet er derfor berettiget til, så vel før som under avholdelsen av ’konkurransen’, fritt å endre regler, programseriens forløp og forutsetningene for ’konkurransen’.”

Klageren har – etter avsluttet formell tilsvarsrunde – kommet med ytterligere kommentarer, idet han mener også TV 2s siste tilsvar ”brukes til å desinformere PFU”. Han kommer av den grunn med nye presiseringer av sine sentrale klagepunkter, foruten å opplyse at hans patentsøknad ble godkjent 17.12.2009.

TV 2 tilbakeviser i en sluttkommentar at man ”desinformerer” utvalget, og går på ny i rette med de gjentatte klagepunktene.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, som i januar 2009 var deltaker i TV 2s oppfinnerkonkurranse ”Skaperen”, mener han i tre av programmene gjentatte ganger ble latterliggjort og trakassert, så vel fra dommerpanelets side som gjennom innlagte humorsekvenser. Videre anser klageren at dommerne feilinformerte om hans produkt, en spesialunderbukse for menn, og dessuten i direktesending overrumplet ham med en negativ ekspertuttalelse om produktet. Ifølge klageren har medvirkningen i tv-konkurransen påført ham personlig og økonomisk skade.

TV 2 viser til at serien ”Skaperen” må betraktes som et underholdningskonsept, noe som skal ha blitt klargjort overfor deltakerne. Det vises i den sammenheng til et punkt i avtalen som også klageren på forhånd underskrev, der det framgår at seriens produksjonsselskap ble gitt frie hender til utforming av programmene. TV 2 påpeker videre at klageren ikke på noe tidspunkt underveis i produksjonsperioden ga uttrykk for misnøye, men at reaksjonene hans først kom etter at han ikke ble stemt videre i konkurransen.

Pressens Faglige Utvalg kan i utgangspunktet ha forståelse for at klageren føler seg urettferdig behandlet, og i etterkant sitter med den oppfatning at hans oppfinnelse aldri ble tatt på alvor av programskapere og dommerpanel.

Selv om klageren i sammenheng med klagebehandlingen har bestridt at han og andre deltakere noen gang ble konfrontert med at ”Skaperen” var et underholdningskonsept, anser utvalget likevel at serien også må vurderes fra en slik synsvinkel. Etter utvalgets mening måtte det på et tidlig stadium av programtilblivelsen uansett ha framstått som åpenbart at serien ville få et sterkt preg av underholdning, med vektlegging av det humoristiske. Dessuten registrerer utvalget at klageren og øvrige deltakere med åpne øyne hadde inngått en avtale som ga produsentene vide fullmakter når det gjaldt programform.

Angående innslagene som direkte berører klageren og/eller hans produktidé, mener utvalget at det klart måtte kunne forutses at presentasjonen ville påkalle smil. Reaksjonene i dommerpanelet framstår som spontane, og det at særlig én dommers utbrudd repeteres i flere sekvenser, må etter utvalgets mening være presseetisk akseptabelt. Selv om klageren opplevde sekvensene som ”trakassering”, anser utvalget at han for seerne framstår på en sympatisk og tillitvekkende måte. Dertil finner utvalget at han gis god mulighet til å forklare produktets fortrinn.

Når det spesielt gjelder en innlagt TV Shop-parodi i direktesendingen fra konkurransens semifinale, kan utvalget langt på vei forstå klagerens reaksjon på akkurat dette. Likevel anser utvalget at det i et underholdende programformat også må være rom og takhøyde for å ta parodiformen i bruk.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at TV 2 ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 26. januar 2010

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse