Tore Ryen mot Dagbladet

Inne i avisen ble saken dekket over to sider, og her var overskriften » Komikonge med milliongjeld «.

Avisoppslaget ble illustrert med tre bilder. Ett av Tore Ryen og hans kone, og her var under-teksten: » LANG SUKSESS: Tore Ryen har tjent millioner av kroner på sine komiserier. Til utdelingen av Gullruten i fjor ankom han standsmessig i limousin sammen med kona Dagmar. » Det andre bildet viste et leilighetskompleks, og her var under-teksten: » 280 KVADRAT: Komiparet har tjent mangfoldige millioner og har kjøpt en leilighet over to etasjer i Holmenveien på Vinderen i Oslo. » Det tredje hadde underteksten: » LIGGER NEDE: Tore Ryens innspillingsstudio i Oslo har ligget brakk i en måned. De ansatte er oppsagt «, og bildet var av dette lokalet.

Ingressen til reportasjen var:

» Tore Ryens (56) komedieimperium slår sprekker. Selskapet, Komistudio AS, som står bak TV 2-suksessene «Mot i brøstet», «Karl & Co» og «Holms», sliter med milliongjeld. »

Det fremgikk av oppslaget at Tore Ryens «komedieimperium» er splittet opp i to: Komi-studio AS står for den praktiske produksjonen av komediene, mens Red Sand Norway AS tar seg av den kreative delen, med blant annet manusarbeid.

Blant annet følgende sto å lese under mellomtittelen » Familieforetak «:

» De to Ryen-selskapene har omsatt for over 90 millioner de siste fire regnskaps-årene, og Ryen har hatt pen fortjeneste. Siden 1993 har han tatt ut over 16 millioner kroner i lønn.
Ryen sto i 2001 oppført med en inntekt på 3,5 millioner kroner, mens kona hadde en skatteliknet inntekt på 599 000 kroner. »

Under mellomtittelen » Gjeldstynget «, var brødteksten blant annet:

» Til sammen skal Komistudio AS ha mer enn to millioner kroner i gjeld. Års-regnskapet for 2001 viser et underskudd på 4,4 millioner kroner, mens det andre selskapet går så det dundrer. »

Siste mellomtittel i hovedsaken var » Kjøpt luksusleilighet «, og her sto følgende:

» Komiparet har tjent mangfoldige millioner og har kjøpt en leilighet over to etasjer i Holmeveien på Vinderen i Oslo.
Det er selskapet Red Sand Norway som har dekket 5,7 av de 7 millionene boligen kostet. Selskapet står dermed som eier av hjemmekontor, møtelokale og mer til i vestkantleiligheten. Leiligheten er på 280 kvadratmeter pluss 100 kvadrat-meter takterrasse.
Ifølge eiendomsregisteret sto kona Dagmar Grindvold Ryen formelt oppført som huseier per 21. desember 2000. 16. juni i år kjøpte Red Sand leiligheten. Dermed vil leiligheten trolig kunne gå utenom et eventuelt konkursbo. »

Oppslaget hadde en undersak med hovedtittelen » Millionær på latter «, og her satte avisen fokus på hvordan Ryens «komedieimperium» ble til.

Avisen fulgte opp saken med en reportasje lørdag 19. juli 2003 . Hovedtittelen var » Tore Ryen konkurs «, og ingressen var:

» Tore Ryens (56) selskap er konkurs. Luksusleiligheten til 6,8 mill. han og kona kjøpte i 1999, risikerer å bli dratt inn i konkursboet. »

Det fremgikk av oppslaget at torsdagen før gikk Tore Ryen til Oslo skifterett og begjærte oppbud i selskapet Komistudio AS.

Under mellomtittelen » – Ingenting å snakke om» uttaler Tore Ryen seg:

» Komistudio oppgir en gjeld på to millioner kroner.
– Har du noen kommentar til at selskapet ditt er slått konkurs?
– Nei. Fordi det burde vært helt uinteressant i forhold til det jeg sa til dere sist. Jeg er lei av å få dårlige deskoverskrifter ? at jeg sliter med million-gjeld. Jeg sliter ikke med gjeld for noen ting. Jeg har et selskap som går som et helvete, og så har jeg ett som jeg vil bli kvitt.
– Men det er jo riktig at Komistudio sliter med gjeld, og du har slått det konkurs?
– Det er fordi jeg ikke vil ha mer med det å gjøre.
– Er det ikke fordi det er dårlig butikk, som du sa til oss tidligere?
– Hvis jeg ikke fyller opp studioet med egne produksjoner, så tror jeg ikke det klarer seg selv. Studioet tilførte ikke noe ut over det jeg gjorde. Jeg kan ikke driver Røde Kors. Ryen sier at Komistudio er frivillig avviklet.
– Våre rådgivere har gitt oss beskjed om å gjøre det på enkleste og beste måte for alle parter.
– Men ikke for kreditorene??
– Det har jeg ikke noen kommentar til. Jeg forholder meg til profesjonelle rådgivere.
– Hva med det moralske aspektet?
– Det får du spørre dem som driver med dette om, sier Ryen. »

Torsdag 31. juli 2003 kom avisen med notis:

» DAGBLADET PRESISERER:
Dagbladet brakte onsdag 16. og lørdag 19. juli artikler om milliongjeld og konkurs i selskapet Komistudio AS, eid av Tore Ryen og hans kone, Dagmar Grindvold Ryen. Artiklenes titler kan av enkelte lesere ha blitt tolket som om Tore Ryen personlig hadde milliongjeld og personlig var slått konkurs. Som det klart fram-gikk av artiklene, er dette ikke tilfellet. Titlenes tilsiktede betydning, at saken gjelder selskapet Komistudio AS, der Ryen og hans kone er eierne, kom fram allerede i artiklenes første linje. »

KLAGEN:
Klageren , Tore Ryen, mener oppsalgene bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke, og punkt 4.4, om dekning for overskrifter.

I klagen heter det: » Begge reportasjene omhandlet den økonomiske situasjonen i selskapet Komi-studio AS. Komistudio AS er eid av Red Sand Norway AS som igjen er eid 60 % av undertegnede og 40 % av min kone Dagmar Grindvold Ryen. Forsidehenvisningen og overskriftene til artiklene henviser imidlertid til meg personlig, og gir inntrykk av at jeg har økonomiske problemer. Dette er ikke tilfelle. Dagbladet vet åpenbart dette på bak-grunn av innholdet i artiklene, men velger likevel å vinkle overskrift, bildebruk og ingress slik at det rammer meg personlig. Undertegnede har ikke milliongjeld og er ikke personlig konkurs slik Dagbladet påstår. Dagbladet har bevisst fremsatt uriktige opplysninger om meg som er egnet til å skade meg, mitt omdømme og min nærings-virksomhet. »

TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet viser for det første til at avisen har » forsøkt å imøtekomme klager gjennom en presisering av forskjellen mellom Ryen og det omtalte selskapet «, og for det andre at avisen » er enig med klager i at de omtvistede sitatene relaterer seg til Tore Ryens selskaper og ikke ham personlig. »

Avisen mener at det » allerede av ingressene » i de to reportasjene kom fram hva saken dreide seg om. » Dagbladet vil hevde at denne umiddelbare og tydelige presiseringen gjør at det ikke er tvil om hva det handler om og at titlene fylles ut på en måte som gjør dekningen balansert. »

Videre understreker avisen at » Det ikke står noe feil i titlene. De må bare suppleres av informasjonen som tydelig kommer til uttrykk i sakene. Det er den totale balanse og saklighet i artiklene og presentasjonen av dem som må vurderes. I forhold til dette kan det vanskelig påstås brudd på Vær Varsom-plakaten .»

Dagbladet skriver deretter: » I forhold til skillet mellom en privatperson og selskaper hun eller han er involvert i, kan det ikke settes opp noen felles norm. Her blir det en konkret avveining i hver sak, blant annet ut fra hvor tungt personen er økonomisk eller på annen måte involvert i selskapet, og hvor nær og relevant selskapets virksomhet er i forhold til personen. I forhold til slike standarder kan det konstateres at: Det er komediemakeren Tore Ryen som er omtalt. Selskapene er opprettet for å produsere noen av hans mest kjente fjernsynskomedier. Ryen er/har vært styreformann og daglig leder i begge de omtalte selskapene, Komistudio AS og Red Sand Norway AS. Ryen eier selv direkte og indirekte 60 prosent av selskapene. Familien hans har 100 prosent kontroll. Tidligere har Ryen vært oppe i 90 prosent egen eierandel. Selskapene har vært/er eier(e) av en stor leilighet der også Ryen-familien har hatt direkte eierinteresser, noe som bekrefter at det i denne saken er vage grenser mellom næring og privat virksomhet. Tore Ryen har over en 30 års-periode vært sterkt profilert i revy/ komediebransjen. Han er en kjent personlighet. Ryens profilerte posisjon har gjort at han må akseptere at skrankene for en felles identifikasjon mellom ham og hans selskaper ikke er så høye som de kan være i visse andre tilfeller. Det må her særlig legges vekt på at selskapene driver forretning innenfor den bransjen som har gjort Ryen kjent. »

Til slutt anfører avisen at det både er en » viss praksis for personifisering i medier når profilerte personer er involvert i forretningsvirksomhet «, og viser blant annet til PFU-sak nr. 099/01. (Kopi vedlagt.)

Klageren opprettholder klagen, og legger blant annet til: » Selv om det i ingressene og bildetekstene fremgår at Komistudio AS var konkurs, er det ikke i disse noen tilbake-visning av overskriftene. Uten å lese hele artikkelen er det lett å få inntrykk av at problemene i Komistudio AS kom i tillegg til mine personlige økonomiske problemer, eller at jeg på grunn av problemene i Komistudio AS var i økonomiske vanskeligheter personlig. Dagbladet synes i sitt tilsvar å bygge på en forutsetning om at leseren er så kritisk til avisen at de antar at det ikke er sikkert at det som fremgår av overskriften faktisk er tilfelle. [?] »

» Jeg aksepterer at jeg på grunn av at jeg i Norge anses som en kjent person må akseptere et visst søkelys på det jeg foretar meg. Det jeg imidlertid ikke aksepterer er at det på grunn av dette skal kunne skrives ting om meg som ikke er sant, og at man ikke skal ha samme krav til presisjonsnivå og dekning i fakta når jeg blir omtalt som når andre blir omtalt. Hvilken bransje oppslagene gjelder kan neppe ha noen relevans for dette «, skriver klageren.

Dagbladet står ved sin argumentasjon fra første tilsvar, men supplerer blant annet med følgende: » I vårt første tilsvar underbygget vi argumentasjonen ved å peke på det nære forholdet mellom Ryen og de involverte selskaper. Dette kan vi nå supplere etter at den første rapporten fra bobestyrer til kreditorene i konkursboet etter Komistudio AS fore-ligger. Det framgår at Tore Ryen som styreleder i både Komistudio og morselskapet Red Sand Norway AS har full kontroll over situasjonen, som blant annet innbefattet store mellomværende mellom mor- og datterselskap. »

Avisen siterer brev fra bobestyreren, der det blant annet heter: » Når det gjelder Tore Ryens handlemåte som daglig leder og enestyre anføres at han har påført selskapet store tap. Noen av de transaksjoner han gjorde før konkursåpningen, og den ulovhjemlede mot-regning han foretok etter konkursåpningen, var ikke i selskapets interesse og kreditorenes interesse. »

Det legges også til at » [b]åde personer i underholdningsbransjen, idrettsutøvere og andre kan selvsagt ha helt legitime grunner for å organisere sin virksomhet i selskaper. Dette kan likevel ikke hindre en personidentifikasjon når virksomhetene omtales, selvsagt under forutsetning av at det er en logisk og naturlig sammenheng mellom person og selskap. Det er opplagt i denne saken. En tittel vil i henhold til bransjepraksis ofte kunne være en forenkling av et saksforhold uten at den dermed kan kalles uriktig eller være i strid med god presseskikk. [?] »

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to reportasjer i Dagbladet, der milliongjeld og konkurs i selskapet Komistudio AS blir omtalt under titlene «KOMIkjendis i pengetrøbbel», «Komikonge med milliongjeld» og «Tore Ryen konkurs». Klageren, Tore Ryen, daglig leder og enestyrer av Komistudio AS, mener titlene gir et feilaktig inntrykk av at han personlig har økonomiske problemer. Klageren anfører at avisen bevisst har fremsatt uriktige opplysninger som er egnet til å skade hans omdømme og næringsvirksomhet.

Dagbladet avviser klagen, og mener det er en logisk og naturlig sammenheng mellom person og selskap som kan forsvare tittelbruken i denne saken. Likeledes viser avisen til at det i en notis senere ble presisert forskjellen mellom klageren personlig og Komistudio AS.

Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet var i sin fulle rett til å sette søkelys på den økonomiske situasjonen i ett av klagerens selskaper. Utvalget vil imidlertid, på generelt grunnlag, vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det legges vekt på omtanke også i presentasjonsformen, og punkt 4.4, der det blant annet presiseres at det må være dekning for overskrifter i stoffet.

Tittelen «Tore Ryen konkurs» i en oppfølgingsartikkel kan gi inntrykk av at den gjelder klageren personlig. Dette balanseres imidlertid mot informasjon i ingress og bildetekst. Etter utvalgets mening er klagerens posisjon i det omtalte selskapet og i offentlig sammenheng av en slik art at presentasjonen samlet sett må kunne aksepteres innenfor de presseetiske normer. Utvalget vektlegger her at klageren driver forretning og er sammen med sin kone eier av selskaper innenfor den bransjen som har gjort klageren til en sterkt eksponert person.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Dagbladet ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 16. desember 2003
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen