Adv.flm. Thomas Endre Lie (p.v.a. klient) Adv.-firmaet Ytterbøl & Co AS mot Halden Arbeiderblad
Halden Arbeiderblad (HA) hadde torsdag 7. mars 2002 som hovedoppslag på førstesiden: » Stengte bedriften med øyeblikkelig virkning «. En undertittel lød: » – Det verste jeg har sett, sier Arbeidstilsynets inspektør «. Og i henvisningsteksten het det:
» Berge?s Sveiseindustri ved BRA-veien ble i går ettermiddag stengt med øyeblikkelig virkning etter at Arbeidstilsynet kom på en uanmeldt inspeksjon. ? Her var det brudd på de fleste av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det verste jeg har sett, sier inspektør Knut Morten Alvestad. ? En overreaksjon, sier innehaver Rolf Berge. »
Oppslaget var illustrert med et femspaltet bilde fra et verkstedlokale, og hadde følgende bildetekst:
» Berge?s Sveiseindustri ble i går stengt av Knut Morten Alvestad i Arbeidstilsynet (th). Ronny Asbjørnsen (tv), Terje Mellemseter og Lars Danielsen får heretter ikke lov til å jobbe i lokalene før alle pålegg er etterkommet. »
Inne i avisen var det meste av en nyhetsside brukt på saken, under hovedtittelen » Stengt på timen «. I tillegg til opplysninger og uttalelser gjengitt på førstesiden, framgikk det bl.a. at den uanmeldte inspeksjonen skjedde på bakgrunn av et anonymt tips. Inspektøren opplyser også at Arbeidstilsynet vil vurdere om forholdene ved bedriften er så alvorlige at bruddene på arbeidsmiljøloven skal anmeldes til politiet, og han uttaler videre:
» – Bedriften vitnet om at eier og daglig leder ikke har elementær kunnskap om hva som må være til stede for å ha folk i arbeid og drive en produksjon. »
Ifølge reportasjen var, foruten fire ansatte, også en utplassert elev fra Halden videregående skole i arbeid på verkstedet da inspeksjonen fant sted. «Inspektøren sendte eleven tilbake til skolen. ? Jeg reagerer kraftig på at en skole sender elever ut i praksis til slike arbeidsforhold.»
Bedriftens innehaver og daglige leder, Rolf Berge, «slår tilbake»:
» – Først og fremst reagerer jeg på måten dette er gjort på. Inspeksjonen fant sted uten at jeg var til stede. Jeg fikk kun en kort telefon i ettertid og jeg har ennå ikke sett de påleggene vi har fått. Når inspektøren også drar avisa inn i dette uten at jeg er kontaktet, tyder det mest på et stort markeringsbehov fra Arbeidstilsynets side. »
Dagen etter fulgte Halden Arbeiderblad opp saken ved ytterligere å sette søkelys på utplasseringen av eleven fra Halden videregående skole. Avdelingsrektor Per Chr. Bjørneby intervjues, og journalisten stiller følgende spørsmål:
« – Men i dette tilfellet sendte skolen eleven til en bedrift som enhver kan se langt fra er noe opplæringssted for en ungdom?
– Mulig det. Jeg har personlig ikke vært på bedriften men forutsetter at ansvarlig for utplasseringen har vært der, sier Per Chr. Bjørneby. »
KLAGEN:
Klager er advokatfullmektig Thomas Endre Lie, på vegne av Berge?s Sveiseindustri og Rolf Berge. Klageren viser til at Berge «føler seg fremstilt på en urimelig måte» og hevder at avisen «ukritisk har referert uttalelser som han oppfatter som injurierende». Dessuten anfører klageren at avisen « ikke har utvist tilstrekkelig omtanke ved den aktuelle reportasje, samt respekt for Rolf Berges personlige forhold, som følger av Vær Varsom-plakatens pkt. 4.1 og 4.3. »
Ifølge klageren har Berge senere fått opplyst av Halden Arbeiderblad at det var Arbeidstilsynets inspektør som kontaktet avisen og tok initiativ til reportasjen. «Rolf Berge var således ikke tilstede og hadde ikke anledning til å godkjenne fotografering av lokalene eller å kunne samtidig kommentere/imøtegå Arbeidstilsynets inspektørs uttalelser, jf. Vær Varsom plakatens pkt. 4.14.»
« Først på kvelden den samme dagen ble Rolf Berge kontaktet av Halden Arbeiderblad for kommentarer. På spørsmål om ikke avisen kunne vente med å trykke reportasjen inntil Berge fikk satt seg inn i saken overfor arbeidstilsynet ble det etter det opplyste gitt negativ tilbakemelding. »
Klageren viser videre til vedlagt kopi av Arbeidstilsynets pålegg om stansning av verkstedets virksomhet, der det heter at «flere av forholdene var utbedret allerede dagen etter inspeksjonen og at det forelå en konstruktiv kommunikasjon mellom virksomheten og Arbeidstilsynet for å iverksette tiltak for å oppheve stansningsvedtaket. Verkstedet ble for øvrig åpnet for vanlig drift mandag 11. mars 2002. (…) stansningsvedtaket ble fullstendig opphevet fra 15. mars 2002…. ».
Klageren viser også til vedlagt kopi av brev fra Arbeidstilsynet, der det framkommer «at Arbeidstilsynet tok kritikk for uttalelsene til media på det aktuelle tidspunkt».
For øvrig skriver klageren bl.a.:
« Det er korrekt at det var flere brudd på arbeidsmiljøloven, men det anføres at de aktuelle regelbrudd ikke rettferdiggjorde den vinkling som reportasjen fikk. Når Arbeidstilsynet selv tar kritikk for medieuttalelsene tyder dette på at Arbeidstilsynets inspektør etter overordnedes vurdering kan ha vært vel frimodig i sine uttalelser. Dersom det i tillegg er korrekt at det var inspektøren selv som tok initiativ til mediedekningen, kan det reises spørsmål ved hvorvidt avisens representanter burde være årvåkne og kritiske også overfor sin kilde, inspektøren. Vær Varsom plakatens pkt. 4.3 får således relevans .»
TILSVARSRUNDEN:
Halden Arbeiderblad avga i første omgang følgende tilsvar:
«Berges Sveiseindustri i Halden ble av Arbeidstilsynet stengt. I forbindelse med denne saken intervjuet Halden Arbeiderblads journalist de ansatte på sveiseverkstedet, arbeidstilsynets inspektør Morten Alvestad og innehaveren Rolf Berge.
Samtlige tre parter har fått slippe til med synspunkter og kommentarer i Halden Arbeiderblad. Rolf Berge fikk tilkjennegi sine synspunkter på linje med de øvrige, og vi kan ikke se at vi på noe punkt har brudt god presseskikk overfor ham eller noen av de andre.
Som prinsipp opplyser aldri Halden Arbeiderblads redaksjon hvorfra vi får henvendelser og tips om saker vi skriver om.»
Klageren understreker i sitt tilsvar: «Det sentrale poeng er reportasjenes ensidige, subjektive oppbygging og vinkling, herunder gjennom bruken av bilder, ord og uttrykk i overskrifter, gjengivelser av subjektive, klandrende utsagn uten adekvat støtte i faktum, og avisens egne anonymiserte, subjektivt uttrykte vurderinger av virksomhetens arbeidsmiljø.»
«Virksomheten settes i et mer negativt lys enn de faktiske forhold tilsier. Det vises her særlig til de anonymiserte uttalelsene i reportasjen 8. mars 2002, hvor avisen uttaler at dette er ? en bedrift som enhver kan se langt fra er noe opplæringssted for en ungdom ?. (…) I dette tilfelle påtar Halden Arbeiderblad seg denne ?avslørende? og ?dømmende? rollen uten å ha foretatt grundigere undersøkelser som gir journalistikken fast grunn å stå på.»
«Det faktum at Halden Arbeiderblad trykket Rolf Berges kommentarer til Arbeidstilsynets uanmeldte inspeksjon og pålegg om stansing av virksomheten, medførte ikke at Rolf Berge fikk anledning til å imøtegå de utsagn som var av personlig krenkende karakter .»
Halden Arbeiderblad anfører i sitt siste tilsvar:
«I en bedrift hvor Arbeidstilsynet nedlegger påbud om stansing av arbeidet, kan det ikke drives praktisk undervisning knyttet til det samme arbeidet. I så måte er vår formulering ? en bedrift som enhver kan se langt fra er noe opplæringssted for en ungdom ? etter vårt skjønn temmelig nøktern .»
«I forbindelse med beskrivelsen av Berges Sveiseindustri og denne saken, kunne Halden Arbeiderblad skrevet langt mer detaljert, skildret mer omfattende vårt inntrykk av verkstedet. Noe vi ikke gjorde – vi har holdt oss til den nøkterne linje. Samtidig har vi sympati og stor respekt for mennesker som Rolf Berge, innehavere av små bedrifter som skaper arbeidsplasser i et lokalsamfunn som vårt og som holder hjulene i gang med stor personlig arbeidsinnsats. I det bildet har vi også forståelse for at det kan være vanskelig til en hver tid å ha full orden og oversikt på verkstedet. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to reportasjer i Halden Arbeiderblad etter at avisen var blitt tipset om at det lokale arbeidstilsynet hadde stengt en verkstedbedrift. Eieren av bedriften påklager via advokat at avisen ikke har vist tilstrekkelig omtanke og respekt for hans personlige forhold. Det vises til belastende formuleringer som står for avisens egen regning, ikke arbeids-tilsynets. Klageren påpeker videre at han selv ikke var til stede under arbeidstilsynets og avisens besøk, og derfor ikke hadde gitt tillatelse til fotografering. For øvrig anser klageren at han ikke i tilstrekkelig grad fikk anledning til samtidig å imøtegå anklagene.
Halden Arbeiderblad viser til det faktum at bedriften ble stengt, og at avisen intervjuet arbeidstilsynets inspektør, de ansatte og klageren. Etter avisens mening fikk klageren tilkjennegi sine synspunkter på linje med de øvrige. Avisen anser videre at en påklaget formulering som var redaksjonens egen, må betegnes som nøktern. Ut fra dette kan ikke avisen se at den på noe punkt har brutt god presseskikk.
Pressens Faglige Utvalg mener Halden Arbeiderblad var i sin fulle rett til å omtale arbeidstilsynets stengning av bedriften, og å formidle de karakteristikker av verkstedforholdene som framkom. Generelt vil utvalget likevel mane redaksjonene til å utvise kildekritikk også i saker som bygger på utsagn fra offentlig myndighet, og å legge en vurdering av saklighet og omtanke til grunn for det som publiseres.
Selv om klageren i dette tilfellet ikke var forelagt alle arbeidstilsynets pålegg da han ble intervjuet, anser utvalget at han på akseptabel måte ble gitt mulighet til å komme samtidig til orde med sin reaksjon på stengningen.
Når det gjelder fotograferingen i verkstedlokalene uten klagerens tillatelse, kan ikke utvalget se at en slik tillatelse var avgjørende så lenge ingen av de tilstedeværende ansatte hadde innsigelser, men tvert imot stilte opp på bildene og lot seg intervjue. Heller ikke den påklagede formuleringen i et spørsmål fra journalisten, er av en slik art at den skulle innbære noe presseestisk overtramp.
For øvrig bemerker utvalget at det fra klagerens side ikke er påvist konkrete feil i artiklene, og at det i etterkant ikke er fremmet ønske om å komme ytterligere til orde i avisen.
Halden Arbeiderblad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. august 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen