Norse Securities ASA v. adm. dir. Stig A. Rognstad mot Dagens Næringsliv

Dagens Næringsliv hadde fredag 6. april 2001 et førstesideoppslag med tittelen «Intern gransking i Norse Securities: Fire meglere fikk sparken» Henvisningsteksten lød:
«Pål Eirik Mørch, NN og to andre meglere i Norse Securities har fått sparken i det siste. Trolig er det intern gransking i meglerhuset som har ført til at de fire må gå.»
Selve reportasjen sto på side 5 og hadde tittelen « Har sparket fire ». Over artikkelen brukte avisen et trespaltet bilde med teksten: » Kapper hoder. Administrerende direktør Stig Rognstad i meglerhuset Norse Securities har gitt fire meglere sparken den siste tiden .»
Artikkelen lød i sin helhet:
» Fire meglere har fått sparken fra meglerhuset Norse Securities ? trolig som en følge av intern gransking.
Hoder kappes i meglerhuset Norse Securities. Så langt har fire meglere fått sparken. Pål Erik Mørch måtte gå for et par måneder siden. Nå jobber han i meglerhuset Fischer Partners i Stockholm. Han ønsker ikke å kommentere hvorfor han sluttet i Norse. For noen uker siden måtte også megleren NN gå fra Norse. Han vil ikke oppgi om han fikk sparken eller sluttet frivillig. ? Noen hoder må rulle for at meglerhuset skal berge skinnet. Jeg er i ferd med å få meg jobb i et annet meglerhus, sier NN.
Han vil ikke ut med hvilket, heller ikke om det er et norsk eller utenlandsk meglerhus. Yterligere to meglere er blitt avskjediget av Norse den siste tiden.
Generell økning (mellomtittel).
Det er trolig interne undersøkelser som har resultert i oppsigelsene. ?Vi har ikke avdekket dramatiske ting i noen meglerhus den siste tiden. Det kan skyldes at meglerhusenes internkontroll er blitt bedre. I flere foretak har internkontrollen avdekket kritikkverdige forhold, sier avdelingsdirektør Erik Bunæs i Kredittilsynet.
Også advokat Frede Aas Rognlien i Norges Fondsmeglerforbund bekrefter at det har vært en økning i antall meglere som har sluttet den siste tiden. ? Når meglere slutter i et meglerhus, enten frivillig eller ufrivillig, må de levere fra seg autorisasjonen. Vi fører ikke statistikk over dette, men det har vært flere som har levert inn autorisasjonen så langt i år enn på samme periode i fjor, sier Rognlien.
– Det er flere meglere som har måttet gå enn de som har vært omtalt i avisene. Det er en utvikling der de interne granskingene avdekker brudd på regelverket enn tidligere, sier Rognlien.
Norse Securities? målsetning har vært å bli Norges teknomeglerhus. Målsetningen kastet godt av seg da kursene på it-aksjer steg til himmels.
Doblet resultat (mellomtittel).
I fjor økte Norse omsetningen fra 84 millioner til 140 millioner kroner. Resultatet før skatt og bonuser ble i fjor mer enn doblet, til 70 millioner kroner. Meglerbordet i Norse har imidlertid fått slite etter nyttår som følge av it-fallet. Desperate kunder med teknoaksjer har trolig fått meglerne til å foreta handler i strid med Norses regelverk.
Det lyktes ikke Dagens Næringsliv å komme i kontakt med administrerende direktør Stig Rognstad i går .»
Dagen etter, lørdag 7. april, brakte DN en artikkel med tittelen «Sparket megler til sak». I ingressen het det :
«Rett før jul fikk NN sparken som megler i Norse Securities. Nå saksøker han Norse for usaklig oppsigelse. ? Norse har vært opptatt av å pushe risikable aksjer på kundene sine i et nedadgående marked. Dette ønsket ikke NN å være med på, sier advokat Birger Nilsen.»
Resten av artikkelen er et intervju med advokaten, der påstandene utdypes. På slutten av artikkelen heter det:
«Dagens Næringsliv har prøvd å få kommentarer fra administrerende direktør Stig Rognstad i Norse Securities i to dager, men han har ikke besvart våre henvendelser.»

KLAGEN : Klager er Norse Securities ved adm. direktør Stig Rognstad. Klagen gjelder både firmaets manglende mulighet til å imøtegå påstander i artikkelen 6. april og å rette faktiske feil. I klagen har Rognstad konkretisert dette til brudd på to punkter i Vær Varsom-plakaten. Denne delen av klagen er som følger:
«3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk.
Dagens Næringsliv har brutt med denne paragrafen i og med at opplysningene ikke ble kontrollert. Vi vet ikke om avisen har noen kilder for denne informasjonen, men den kan eventuelt ikke ha stilt de nødvendige krav ettersom informasjonen er feil. I verste fall har avisen ingen uavhengige kilder, men har latt seg bruke av advokat Birger Nilsen som ledd i hans saksinnlegg for NN.
4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.
4.15. De som utsettes for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Tilsvar skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form.
Dagens Næringsliv har brutt med disse paragrafene i og med at avisen har nektet å innta Norse Securities’ leserbrev, og fordi leserbrevet tilfredsstiller kravene til tilsvar.»
Klageren lister dessuten opp det han hevder er faktiske feil:
«Side 1: Intern granskning i Norse Securities ASA: Fire meglere fikk sparken.
Det er feil. Det er ikke gjennomført noen spesiell intern granskning i Norse Securities. Det er ikke riktig at fire meglere har fått sparken, eller at dette skal ha skjedd som følge av en intern granskning.
Side 5: Hoder kappes i Norse Securities. Så langt har fire meglere fått sparken.
Den uriktige påstanden om at «fire meglere har fatt sparken» gjentas.
Pål Eirik Mørch måtte gå for et par måneder siden.
Tidsangivelsen er feil. Mørch sluttet i oktober 2000 (6 måneder siden).
For noen uker siden måtte også megleren NN gå fra Norse.
Tidsangivelsen er feil. NN sluttet i begynnelsen av desember 2000 (4 måneder siden).
Ytterligere to meglere er blitt avskjediget av Norse den siste tiden.
Det er feil.
Desperate kunder med teknoaksjer har trolig fått meglerne til å foreta handler i strid med Norses regelverk. Det er feil.»
Klagen inneholder dessuten en detaljert framstilling av hvordan kontakten med Dagens Næringslivs redaksjon var i den konkrete saken, slik klageren oppfattet det. Hans hovedpoeng er at han i to omganger hadde gitt DN informasjon om hvor han var å få tak i, men avisen tok ikke kontakt.

TILSVARSRUNDEN:
Dagens Næringsliv gir i sitt tilsvar en noe annen fremstilling av hvordan kontakten mellom avisen og klageren har vært. Avisen hevder at journalisten aldri mottok noen beskjed klageren skal ha lagt igjen på hennes mobilsvar, fordi det var et gammelt nummer han hadde fått oppgitt fra Opplysningen.
Det fremgår videre at da klageren sendte avisen et skriftlig tilsvar, valgte avisen å legge dette «på vent», fordi man heller ville lage et intervju med klager.
Senere har klageren, ifølge DN, ikke villet la seg intervjue fordi han, mot avisens praksis, ønsker spørsmålene tilsendt via e-post på forhånd. DN konkluderer med at med de krav klageren har til hvordan kontakt skal foregå, vil det ikke være mulig å dekke en løpende nyhetssak på en tilfredsstillende måte.
Klageren gjentar i sitt tilsvar at han var tilgjengelig for avisen for kommentar og at det måtte være avisens ansvar at det nummer som var oppgitt for journalisten, var det gjeldende. Videre skriver klageren:

«Uansett er skaden skjedd når avisen publiserer artikkelen dagen etter, og det er rett og rimelig at Norse Securities ASA får sitt tilsvar inn i skriftlig form. Dette nekter DN, og insisterer på et intervju.»
Dagens Næringsliv redegjør i sitt siste tilsvar for avisens interne regler for tilsvar, og peker på at tilsvarsretten ikke innebærer noen rett til skriftlige tilsvar . Avisen skriver:
«Fortrinnsvis skal tilsvaret komme i tilknytning til den angjeldende sak i form av sitater, men i særskilte tilfeller kan den komme i intervjus form i oppfølgende sak.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er adm. direktør i meglerfirmaet Norse Securities ASA, mener Dagens Næringsliv brøt god presseskikk da avisen brakte feilaktige opplysninger om forhold i selskapet. Klageren mener dessuten at avisen ikke var villig til å bringe hans korreksjoner på de feilaktige opplysningene, ved å avslå å trykke et innlegg han hadde sendt avisen.
Dagens Næringsliv mener avisen forut for den påklagede artikkelen gjorde en tilstrekkelig innsats for å få klageren i tale for samtidige kommentarer. Når det gjelder refusjonen av klagerens innlegg, anfører avisen at man i stedet ønsket et intervju ham.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke at det er et viktige prinsipp i presseetikken å la partene i en sak få anledning til å forsvare seg. Av Vær Varsom-plakaten framgår så vel retten til samtidig imøtegåelse som retten til tilsvar i etterkant. Dette innebærer at redaksjonene må utøve betydelig fleksibilitet i forhold til kontakt med de ulike parter.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at partene har forskjellige versjoner av hvordan kontakten mellom klageren og redaksjonen på forhånd var, når det gjaldt mulighetene for samtidig kommentar. Etter utvalgets mening hersker det imidlertid liten tvil om at Dagens Næringsliv, etter å ha trykt artikkelen, gjennom klagerens innlegg ble gjort oppmerksom på det han mente var faktiske feil som burde korrigeres.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter: «De som utsettes for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling.» Slik utvalget ser det, skulle avisen ha imøtekommet klageren ved å publisere hans innlegg. Utvalget viser dessuten til punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»

Dagens Næringsliv har brutt god presseskikk.

Oslo, 21. juni 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Trygve Wyller