NN mot Altaposten

PFU-sak 094/00


SAMMENDRAG:
Altaposten hadde 14. mars 2000 en reportasje fra et motorcrossløp for snøscootere i Alta. Artikkelen hadde tittelen » Så nær gullet «. Her gjengis artikkelen i sin helhet:
«Bare millimeter skilte Sigmund Nyvoll fra gullet i 380-klassen under scootercrossen i sentrum. Nå er han lei 2.plassene og bytter klasse foran neste sesong. – Dette er min tredje 2.plass i år. Neste sesong kjører jeg i 440-klassen, avslører han.
Da leder i sammendraget Tormod Whalmann kom dårlig ut og ble torpedert med sikk-sakk kjøring av klubbkamerat XX bak i feltet, så Nyvoll sjansen til heat- og sammenlagtseier. Bare millimeter hindret ham i å slå kloa i gullet. Uhyre sterk kjøring av Kautokeinos Johan Anders Bongo, som vant heatet, ødela for Nyvoll.
Evig toer
Til tross for at Whalmann kapret gullet til slutt og var i ferd med å «spise opp» lagkameraten som nær hadde ødelagt gullfesten, tuslet Nyvoll bak depotet og håpet at finregningen over poengene skulle gi ham seieren. Det gjorde det ikke. – Jeg har vært så nær så nær gullet hele vinteren. Ved forrige korsvei, i Lakselv, ble det ny 2.plass. Når det nok en gang ble sølv har jeg bestemt meg. Jeg kjører i 440-klassen neste vinter, sier han etter å ha tapt gullkampen med knappest mulig margin. Bare ett fattig poeng skilte etter to 2.- og en 3.plass i de tre heatene.
Bråk i leiren
Tormod Whalmann som vant var rasende etter målgangen og det fikk hans 17-årige lagkamerat, som også representerer NMK Nordreisa, oppleve på nært hold. Unggutten kjørte sikk-sakk foran Whalmann som kom sist ut i det siste heatet. De to første vant han og var avhengig av en god plassering for å være sikker på gullet sammenlagt. Da Whalmann endelig passerte XX over et hopp, tok lagkameraten «hevn» ved å presse sin læremester øverst i dosseringen. Bare flaks gjorde at ikke gullvinneren forsvant over brøyteskavlen.
– Jeg har undervist ham i hvordan man skal kjøre scooter hele vinteren, men at han skulle bruke skitne triks mot meg hadde jeg ikke drømt om, sier en oppgitt Whalmann som tok seg en prat med XXs pappa (…) etterpå.
– En skal ikke oppføre seg lenge som han gjorde lørdag før en blir veldig upopulær i scootermiljøet. Jeg håper derfor han har lært leksa si, kommenterer mannen som har hatt et opphold fra scootersporten i fire år.»

Artikkelen var illustrert med et foto over fire spalter av Sigmund Nyvoll.
Som vedlegg følger klipp fra avisen Framtid i Nord, som samme dag hadde en artikkel om samme konkurranse, skrevet av samme journalist, men med en noe annen ordlyd.
Framtid i Nord brakte for øvrig noen dager senere et innlegg forfattet av omtalte Tormod Whalmann, der han beklager uttalelser han kom med i artikkelen over.

KLAGEN:
Klageren er mor til den 17 år gamle scooterføreren, omtalt som XX i artikkelen. Hun skriver at hennes sønn flere ganger i artikkelen blir beskyldt for å ha kjørt ureglementert og meget hensynsløst. Hun viser til at løpsledelsen ikke hadde noe å utsette på hans kjøring og at de ikke grep inn.
Videre finner hun det betenkelig at Whalmann ble intervjuet mens han var i ubalanse og i harnisk, og at dette intervjuet ikke burde funnet sted.
Klageren mener artikkelen ikke gir et riktig bilde av hennes sønns måte å være på.

TILSVARSRUNDEN:
Altaposten understreker at journalisten var til stede og så hva som skjedde, og at artikkelen er basert på hans observasjoner. Det vises til at det i sportsjournalistikk eksisterer et referatprivilegium, der journalisten nødvendigvis må basere sine referater på subjektive observasjoner. Med hensyn til intervjuet med Whalmann, bekrefter avisen at han var preget av temperament, men avviser på det sterkeste at han var i ubalanse.
Avisen opplyser at redaksjonen har avslått å ta inn et «dementi» fra klageren for å «renvaske» sønnen, men har tilbudt seg å intervjue gutten for å få hans versjon.
Altaposten innrømmer at det ville vært en fordel med en samtidig kommentarer fra XX i artikkelen, men fremholder at han «ble ringet rundt av sitt team «, og altså ikke var tilgjengelig for journalisten.
Til slutt skriver avisen:
«Avslutningsvis vil Altaposten påpeke at det aldri har vært meningen å fremstille unge XX som «hensynsløs». I motorsport er det mer et spørsmål om taktikkeri og mangel på rutine. Det er nettopp dette «torpederte» Whalmann selv påpeker i intervjuet og senere i sin presisering i Framtid i Nord».

Klageren oppfatter det som skremmende at Altaposten gir slike oppdrag til en journalist som tydeligvis ikke kan så mye om scootercross. Dessuten heter det i tilsvaret:
«Det var tross alt flere dommere til stede som ikke hadde noe å bemerke på løpet. Selv om Altaposten sier det er et referatprivilegium å skrive det en vil så er det vel ikke ensbetydende med at journalisten kan dikte opp historier og lage ulovligheter av det som faktisk er lovlig?»
Klageren fastholder at intervjuobjektet (Whalmann) ikke var i balanse, og avviser ellers at hennes sønn ikke var tilgjengelig, men anfører at journalisten aldri gjorde noe forsøk på å komme i kontakt med ham.

Altaposten har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er mor til en 17 år gammel snøscooterkjører, mener Altaposten brøt god presseskikk da avisen i en omtale av et scootercrossløp beskrev hennes sønns kjøring på en ufordelaktig måte. Hun mener også avisen brøt med de presseetiske reglene ved å intervjue en av hans konkurrenter mens denne var i sterk affekt.
Altaposten påpeker at omtalen er basert på journalistens egne observasjoner, og mener artikkelen ligger innenfor det klageren må akseptere. Avisen innrømmer at det ville vært en fordel om sønnen hadde fått uttalt seg i den innklagede artikkelen, men fremholder at dette ikke var mulig i praksis. Når det gjelder intervjuet med konkurrenten, kan ikke avisen se at dette skapte problemer.

Pressens Faglige Utvalg kan ikke gå inn i vurderinger av hva som skjedde under det omtalte scootercrossløpet i Alta, men konstaterer at det eksisterer ulike syn på hendelsene.
Utvalget kan forstå at omtalen i Altaposten var en belastning for klageren og hennes familie. Scooterløpet var imidlertid en offentlig hendelse som avisen var i sin fulle rett til å omtale slik avisens medarbeider opplevde den. Utvalget kan for øvrig ikke se at intervjuet med scooterføreren hadde en form som gjorde det presseetisk uakseptabelt å bringe uttalelsene videre.
Slik utvalget ser det, kunne avisen med fordel fått også den kritiserte scooterførerens kommentarer til hendelsene. Utvalget kan likevel ikke se at artikkelen var av en slik art den utløste retten til samtidig imøtegåelse av påstandene.

Altaposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 11. oktober 2000
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Kari Saastad, Odd Isungset,
Harald Berntsen, Ingebrigt Steen Jensen, Jan Vincents Johannessen