Ole S. Søvik mot Dagsavisen
Dagsavisen hadde 13. april 2002 en énspaltet nyhetsartikkel på side 13 med tittelen « Minerydder operert for synsskader » og følgende ingress:
« Den norske minerydderen Torbjørn Sæterbø (30) som ble skadd under en eksplosjon i Afghanistan 5. april ble torsdag operert ved en spesialisert øyeklinikk i Örebro i Sverige. »
Og videre i brødteksten:
« Sæterbøs allmenntilstand betegnes som stabil, men legene frykter at synet ikke er til å redde. I alt tre kirurger deltok i operasjonen.
– Det er for tidlig å si noe sikkert om utfallet av operasjonen, men vi kan bare vente og håpe at pasienten i det minste kan få igjen deler av synet på høyre øye selv om vi beklageligvis må si at sjansene er svært små. Den videre oppfølging av ham blir foretatt ved Ullevål universitetssykehus i Oslo, sier overlege og ansvarlig for øyekirurgi ved Universitetssjukhuset Örebro, Jan-Olof Carlsson, som selv ledet operasjonen. »
I et senere avsnitt het det dessuten:
« Kirurgene har konstatert at eksplosjonen påførte Sæterbøs venstre øye så omfattende skader at synet på det ikke er til å redde. »
KLAGEN:
Klageren er Torbjørn Sæterbøs svigerfar, og klager på vegne av sin svigersønn og datter over at « Dagsavisens lesere ble gitt taushetsbelagte personopplysninger mens pasienten fremdeles lå i dyp narkose ».
«Ulykken ble de nærmeste dagene behørig omtalt i de fleste norske nyhetsmedia, noe en har full forståelse for. En har også full forståelse for at navn og bilde – av hensyn til kollegenes pårørende – ble offentliggjort før Torbjørns nærmeste familie var orientert. En har derimot mindre forståelse for notatet i Dagsavisen. (…) Vi har vanskelig for å se at det foreligger aktverdige grunner for at Dagsavisens lesere skulle opplyses om at Torbjørn ville miste synet – før han selv var gjort kjent med dette. »
Etter klagerens skjønn representerer artikkelen «en klar krenkelse av personvernet til en person som har risikert liv og helse for å utføre nødvendig arbeid på vegne av det norske forsvar – i samsvar med Norges forpliktelser i det internasjonale samfunn.»
TILSVARSRUNDEN:
Dagsavisen s redaktør ser flere grunner til at mediene bør vise varsomhet i sin omtale av tilstanden til ulykkesofre. «Omstendigheter kan tilsi at utfallet av en ulykke utelukkende har privat interesse. Nære pårørende, og selvfølgelig den skadde selv, bør vernes mot å få kjennskap til tragiske utfall gjennom mediene. Den medisinske tilstanden til ulykkesofre kan endre seg.»
I det påklagede tilfellet kan Dagsavisen imidlertid ikke se at den har brutt med Vær Varsom-reglene. « Torbjørn Sæterbø ble skadet under minerydding i Afghanistan på oppdrag for det norske forsvaret. Utfallet av en slik ulykke har offentlig interesse. (…) Det var fra før offentlig kjent at Sæterbø var skadd i ansiktet, og at skaden var alvorlig. Det var kjent at så vel pårørende som representanter for forsvaret hadde vært hos Sæterbø mens han var under medisinsk behandling.»
«Det var behandlende lege og ansvarlige for øyekirurgi ved Universitetssykehuset i Örebro, der Torbjørn Sæterbø ble operert, som opplyste om hans synsskader til Dagsavisen. Etter norsk praksis i forholdet mellom pasient, sykehus og medier, er det nettopp lege i slik funksjon som uttaler seg om status for pasienter etter ulykker som har offentlig interesse. »
«I legens rolle ligger at han uttaler seg på pasientens vegne. I norske sykehus er slike uttalelser derfor klarert med pasienten selv, eller med de pårørende dersom pasienten ikke er i stand til å foreta vurderingen. Er ingen av delene mulig eller naturlig, skal legen ivareta pasientens personvern og interesser. Svenske sykehus bygger på samme legeetikk og samme prinsipper for kommunikasjon mellom sykehus og offentlighet som norske sykehus. Da overlege Jan-Olof Carlsson uttalte seg slik han gjorde til Dagsavisen, la Dagsavisen til grunn at det var i forståelse med Sæterbø selv, eller med hans pårørende. »
Redaktøren kan for øvrig ikke se at det var risiko for at den skadede skulle få informasjon om sin egen tilstand via avisens spalter. «De pårørende var informert om Sæterbøs tilstand.» Dessuten viser avisen til at Sæterbø senere har latt seg TV-intervjue om sitt synstap.
Klageren er enig med Dagsavisen i at «en ulykke som denne – og utfallet av den – er av offentlig interesse, og derfor selvsagt kan omtales i media». «Det spørsmål jeg reiser er om det foreligger aktverdige grunner for å opplyse Dagsavisens lesere i detalj om synstapet – før pasienten selv er kjent med sin nye livssituasjon? Dette spørsmålet har Dagsavisens redaktør behendig unnlatt å besvare. (…) På denne bakgrunn er det selvsagt irrelevant å unnskylde seg med at Torbjørn senere har latt seg intervjue om sitt synstap . »
« Etter mitt skjønn reiser denne saken også mer prinsipielle spørsmål, som hvor detaljert er det riktig av media – uten pasientens samtykke – å beskrive navngitte personers medisinske tilstand, og når er det etisk korrekt å gjøre det – og når kan man unnskylde seg med god tro? »
«På denne bakgrunn er jeg forbauset over at en svensk overlege åpenbart har gitt samme opplysninger til en journalist fra Dagsavisen som til pasientens ektefelle. Jeg har derfor anmodet relevant tilsynsmyndighet om å se nærmere på dette. Kan en utelukke at journalisten overfor legen har utgitt seg for å være en nær pårørende? »
Dagsavisen s redaktør skriver i sitt siste tilsvar:
« Det kan definitivt utelukkes at journalisten overfor den svenske legen utga seg for å være en nær pårørende. Vår erfarne medarbeider Tore Letvik presenterte seg overfor legen som journalist i den norske avisen Dagsavisen. Dagsavisen har vært i god tro. Vi hadde grunn til å regne med at de opplysninger overlege Jan-Olof Carlsson ga til vår medarbeider, var klarert med Torbjørn Sæterbø eller hans pårørende. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Dagsavisen, der det framkom at en navngitt norsk minerydder som ble skadet under en eksplosjon i Afghanistan, sto i fare for å miste synet. Den skadedes familie påklager at avisens lesere ble gitt taushetsbelagte opplysninger mens pasienten fremdeles lå i dyp narkose. Klagerne mener også at saken reiser prinsipielle spørsmål om hvor detaljert det er riktig av pressen å beskrive navngitte personers medisinske tilstand, uten samtykke.
Dagsavisen påpeker at minerydderen ble skadet under oppdrag for det norske forsvaret, og at utfallet av en slik ulykke derfor har offentlig interesse. Avisen anfører dessuten at opplysningene i artikkelen ble gitt av ansvarlig øyekirurg ved det svenske sykehuset der den skadede ble behandlet. Under henvisning til norsk praksis mener avisen det tilligger legens rolle at han uttaler seg på pasientens vegne. Dagsavisen la derfor til grunn at den skadede selv og familien var underrettet.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagsavisen var i sin fulle rett til å innhente opplysninger om tilstanden til den skadede minerydderen, sett på bakgrunn av forutgående mediadekning av selve ulykken og fordi saken åpenbart hadde offentlig interesse. Likevel vil utvalget generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, der det blant annet heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.»
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at den behandlende og ansvarlige øyekirurgen ved det svenske sykehuset åpent fortalte journalisten om den skadedes tilstand. Selv om avisen har et selvstendig ansvar for å vurdere riktigheten av å gå ut med detaljerte opplysninger, anser utvalget at redaksjonen måtte kunne forutsette at de berørte var orientert da legen uttalte seg.
Dagsavisen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. august 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen