Advokat Jan E. Todal pva klient mot Tidens Krav

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Tidens Kravs omtale av forhold som skal ha ført til at en politiker er fjernet fra en valgliste. Omtalen gjelder påstander om ubehagelig oppførsel mot unge jenter. Klager er den omtalte politikeren, via advokat, som mener avisen har hengt ham ut. Han reagerer på at avisen har identifisert ham med navn og bilde. Det anføres at de omtalte forhold ikke er politianmeldt, og at avisen heller ikke hadde grunn til å konkludere slik den gjorde. Slik klager ser det, har avisen vært blindet av det klager kaller Birkedal-effekten. Det reageres også på at samboerens navn er publisert.

Tidens Krav viser til at politikeren er en offentlig person i avisens nedslagsfelt, og til politikerens mange verv gjennom flere år. Videre mener avisen at årsaker til at en politiker trekker seg fra en liste, er av offentlig interesse. Slik avisen ser det, ville en anonymisering vært vanskelig og samtidig kastet mistanken over andre. Når det gjelder omtale av samboeren, mener avisen at det var en relevant opplysning, på grunn av samboerens politiske verv, men avisen skriver at den i ettertid innser at den burde gjort dette på en annen måte – noe redaktøren har forsøkt å beklage overfor klager.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis påpeke at det er pressens oppgave å fortelle om politikernes handlinger. Utvalget har tidligere uttalt at politikere i kraft av sin offentlige rolle må tåle mer enn andre, men også personer med slike verv har krav på å bli omtalt på en presseetisk akseptabel måte. Utvalget viser til Vær Varsom- plakatens punkt 4.7: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.»

Når det gjelder identifisering og omtale av samboeren, mener utvalget at avisen har knyttet hennes navn til en belastende sak hvor samboeren helt klart er en uskyldig tredjepart. Dette er ikke forenelig med god presseskikk. Med hensyn til identifiseringen av politikeren, mener utvalget – som avisen – at det vanskelig lar seg gjøre å anonymisere. Det er nesten umulig i et lokalmiljø å omtale årsaker til at en politiker trekker seg fra en valgliste, uten å fortelle hvem det er. En anonymisering, ville i tillegg kastet mistanke over andre. Imidlertid vil utvalget anføre at i det påklagede tilfellet står ikke oppslaget og graden av identifisering i forhold til handlingens karakter og sakens stadium. Det foreligger ingen anmeldelse, noe som gir opplysningene et ryktepreg. Slik utvalget ser det, burde avisen tatt hensyn til dette i sin omtale. Utvalget kan heller ikke se at det er dekning i stoffet for å konkludere på den måten som avisen har gjort.

Tidens Krav har brutt god presseskikk.

Oslo, 21. juni 2011

Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad.
Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes, Reidun Førde