NN mot Drammens Tidende

«Terroristorganisasjonen Al-Qaidas trussel mot Norge kan skyldes en Taliban-avhopper som har fått opphold i Norge, hevder en arabisk journalist. Avhopperen heter (XX) og bor i Drammen.

Den tidligere helseministeren i Taliban-regimet, som har møtt Osama bin Laden flere ganger, sier han ikke kjenner Al-Qaida-lederen som fremsatte trusselen. Han vet heller ikke hvorfor Norge er truet. ?Jeg kan ikke vite hvor alvorlig trusselen er. Jeg ønsker bare å leve et fredelig liv i Drammen, sier (XX). Politimester Christine Fossen vil ikke kommentere hva slags sikkerhetstiltak som er iverksatt.»

Oppslaget var illustrert med et bilde av (XX), med følgende bildetekst:

«Flyktet fra Taliban. (XX) er tidligere helseminister i Talibanregimet. 47-åringen vil ikke bli omtalt med sitt fornavn. (XX) kom til Norge 3. mai 2001.»

Oppslaget inne i avisen gikk over syv spalter og dekket store deler av en fullformatside. Tittelen lød: » Taliban-topp kan være terrormål «. Ingressen:

«Den tidligere Taliban-toppen (XX) som har fått oppholdstillatelse i Norge og Drammen kan være årsaken til at Al-Qaida truer Norge, hevder arabisk journalist.»

Og videre i brødteksten:

«Norden-korrespondenten for TV-stasjonen Al Arabia, Ashraf Al-Khadra, sier at oppholdstillatelsen til Taliban-avhopperen kan være årsaken til Al-Qaidas trusler mot Norge.»

«Myte. Den tidligere helseministeren i Taliban-regimet flyktet fra Afghanistan til Norge i mai 2001. Siden den gang har (XX) og hans familie bodd i Drammen, der de disponerer to kommunale leiligheter.»

«Selv sier den tidligere helseministeren for Taliban-regimet at han ikke vet om han er truet eller om Norge er truet på grunn av ham: – Jeg har lest om denne trusselen i avisen, og det er min eneste kjennskap til den. Jeg kjenner ikke Ayman al-Zawahiri som fremsatte trusselen, og har ingen formening om hvorfor Norge er nevnt. Jeg må forholde meg til fakta, ikke spekulasjoner, sier han.»

«(XX) vil ikke selv kommentere hva slags samarbeid han har hatt med politiet etter at han kom til Norge, men han sier at han har begrenset informasjon om Taliban og Al-Qaida:

– Jeg vet ikke mye om Osama bin Laden, annet enn at han har vært en kreftbyll for Afghanistan. De gangene jeg møtte ham snakket han om islam som en slags religiøs rådgiver for Taliban. Det er den eneste befatningen jeg har hatt med ham, sier (XX) »

«- Det er demokrati og åpenhet jeg hele tiden har kjempet for. Jeg har ingenting å skjule og derfor velger jeg å snakke åpent til dem som spør.»

«Trusler. Drammens Tidene er kjent med at Taliban-avhopperen har mottatt trusler mens han har bodd i Drammen. Taliban-avhopperen har fått flere familiemedlemmer til Drammen, og disponerer for tiden to kommunale leiligheter. I kommunen opplyser en kilde at familien har fått særbehandling grunnet familiens spesielle bakgrunn. På grunn av Taliban-tilknytningen er Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) direkte koblet inn, og etter 11. september er det også utvekslet opplysninger med utenlandsk etterretningstjeneste. »

Artikkelen er illustrert med et stort fargebilde, over fem spalter, som viser den omtalte (XX). Bildeteksten: «Åpenhet. Den tidligere Taliban-toppen (XX) vet ikke om han har grunn til å føle utrygghet etter de siste Al Qaida-truslene mot Norge. Jeg må bare forholde meg til fakta, og være åpen overfor dem som spør, sier han.»

Det var også to mindre undersaker på samme side, den ene et intervju med direktøren ved Fredsforskningsinstituttet, den andre en kort artikkel om at Oslo-politiet mistenker noen personer for å delta i finansiering av internasjonal terror.

Drammens Tidende hadde for øvrig en større artikkel 20. september 2001 med tittel «Rømte fra Taliban. Nytt liv i Drammen». Artikkelen var et intervju med (XX) om hans bakgrunn som helsedirektør i Afghanistan, hans flukt fra landet og hans syn på forholdene i landet på publiseringstidspunktet. Dette var kort tid etter terroraksjonen i New York 11. september.

Artikkelen var illustrert med ett foto, identisk med bildet som ble brukt i tilknytning til den påklagede reportasjen 25. mai 2003 . Det andre bildet, på førstesiden 25. mai 2003, var også tatt i forbindelse med denne første artikkelen i 2001.

KLAGEN:
Klageren er (XX under annet navn). Han er identisk med den omtalte (XX). Klagen gjelder artikkelen 25. mai som det er sitert fra ovenfor. Han opplyser at han ikke ønsket å bli
intervjuet, at han gjorde dette klart i sin samtalte med avisens journalist og at han begrunnet dette med at han ikke hadde noe kjennskap til trusler mot Norge. Han peker i klagen på at Drammens Tidende har brutt god presseskikk » ved at de har eksponert min person i forb. med beskyldninger og usannheter «.

Senere i klagebrevet heter det:

» I avisreportasjen hadde stor overskrift – Taliban-topp kan være terrormål og med mitt bilde i A-4 format. Dette bildet ble med mitt samtykke benyttet i en annen sammenheng ca. 2 år tidligere. (?) Bildet viser meg smilende idet jeg skjenker te og virker helt malplassert i forhold til den meget alvorlige situasjonen som ble referert (i den innklagede artikkelen; sekr. anm.). Måten jeg blir fremstilt på kan oppfattes særdeles negativt, og dette har jeg ti1 fulle fått erfare. Journalisten har skrevet reportasjen som om jeg har kommentert saken. Faktum er at dette er utsagn som journalisten selv har formulert i den hensikt at reportasjen skal fremstå som et intervju .»
«Noe av det som står på trykk er uttalelser som jeg tidligere har sagt og som jeg opprett-holder, men disse uttalelsene var aldri ment brukt annet enn ved denne ene gangen. Journalisten har laget en reportasje som ved å benytte bruddstykker fra et eldre intervju og omskrive deler av en samtale, fått et stort avisoppslag til å fremstå som et ferskt intervju.»
Klageren anfører videre at han er jobbsøkende, men at han i kontakt med mulige arbeidsgivere «har fått erfare at jeg ikke engang blir innkalt til intervju med begrunnelse i min antatte forbindelse til terrorfaren i landet under henvisning til nevnte avisoppslag». Klageren opplyser dessuten at han ble anmodet om å flytte fordi huseieren fryktet «anslag» mot huset.

TILSVARSRUNDEN:
Drammens Tidende skriver i sitt tilsvar at man i avisen er overrasket over klagen. Ifølge avisen foregikk intervjuet i forkant av den innklagede artikkelen på ordinært vis, på tross av visse språkproblemer. Videre heter det i tilsvaret:
» Det virket faktisk som om (XX) var litt lettet over å få komme til orde, og fortelle hvordan han opplevde å bli utpekt som et terrormål. Dessuten hadde han vært omtalt
med navn og bilde tidligere. Det var derfor helt naturlig for Drammens Tidende å henvise til tidligere intervju og bruke bildene fra dette da saken utviklet seg i mai 2003. Slik saken da sto – og slik (XX) opptrådte og svarte på avisens henvendelse – er denne
henvisningen og bildebruken helt relevant for at avisens lesere skal forstå sammenhengen. Begge artiklene dreier seg (om) de samme forholdene; (XX)s fortid i Afghanistan, Taliban-regimet, hans flukt til Norge, terrortrusselen, al-Qaida, bin Laden osv. Det kan ikke være slik at sentrale og ressurssterke personer som (XX) selv skal kunne bestemme når aktuelle reportasjebilder og uttalelser til pressen skal benyttes. Avisen må redigeres på fritt og uavhengig grunnlag. Det er uholdbart og til skade for avisens troverdighet at intervjuobjekter som (XX) selv skal kunne avgjøre når det passer å stå fram, selv skal bestemme hvilke bilder som skal benyttes etc. alt ettersom hvordan det passer dem selv.»

» I ettertid innser vi at ett forhold burde vært handtert annerledes; bildene burde vært merket «arkivfoto». Dersom klager ønsker det, presiserer vi dette .

Klageren gjentar i sitt tilsvar at han ga klart uttrykk for at han ikke ønsket å bli intervjuet «men ser at journalisten har forsøkt å rettferdiggjøre sitt «intervju» med at han møysommelig hadde forklart seg flere ganger og derved fått mitt samtykke til tross for språkproblemer.

Klageren ser det imidlertid som «oppløftende» at avisen har ordet selvkritikk i sitt vokabular, i og med at den har innsett at arkivbildene burde vært merket «arkivfoto».

Drammens Tidende har ikke hatt noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er tidligere helseminister i Taliban-regimet i Afghanistan, nå bosatt i Drammen, mener Drammens Tidende brøt god presseskikk da avisen «eksponerte ham» og mot hans vilje brakte en artikkel om at han kunne være årsaken til at en Al-Qaida-leder nevnte Norge som et mulig terroristmål. Klageren mener at han ble sitert mot sin vilje og at avisen ikke skulle brakt et arkivbilde av ham.

Drammens Tidende avviser klagen og mener avisen opptrådte normalt i intervju-situasjonen. Redaksjonen avviser også at bildebruken er i strid med de presseetiske normene. Avisen innrømmer imidlertid at det burde vært opplyst at det dreide seg om arkivbilder.

Pressens Faglige Utvalg mener Drammens Tidende var i sin fulle rett til å sette søkelys på at et tidligere høytstående medlem av Taliban-regimet i Afghanistan, nå bosatt i avisens nedslagsfelt, kunne være en mulig årsak til terrortrusler mot Norge.

Med hensyn til bildene som ble brukt i den innklagede artikkelen, har avisen medgitt at de burde vært merket som arkivbilder. Utvalget vil i denne sammenheng vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.10, der det heter: «Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige». Det ene bildet viser klageren i en smilende og hyggelig situasjon, mens konteksten framstår som det helt motsatte. Etter utvalgets mening er ikke dette i tråd med intensjonene som ligger til grunn for punkt 4.10.

Når det gjelder selve intervjusituasjonen, konstaterer utvalget at partene har ulik forståelse av hva som var gjeldende premisser. Klageren hevder han gjorde det klart at han ikke ville la seg intervjue, og dermed heller ikke la seg «eksponere», mens avisen mener han ga plausible og gjennomtenkte svar på spørsmålene han ble stilt.

Utvalget kan imidlertid ikke se at avisen i tilstrekkelig grad har dokumentert en sammenheng mellom klageren og terrortrusselen. Ut fra dette mener utvalget at avisen burde forstått at identifiseringen med navn og bilde i den aktuelle situasjonen, ville innebære en betydelig belastning for klageren. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon».

Drammens Tidende har brutt god presseskikk.

Oslo, 16. desember 2003
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen