Se og Hør, v. sjefredaktør Odd J. Nelvik mot Aftenposten
Aftenposten brakte lørdag 12. februar 2005 en bredt anlagt featurereportasje med hovedtittelen » Privatliv under press «, der en rekke norske kjendiser var intervjuet om sitt forhold til pressen. En underartikkel hadde tittelen » Fete kjendissjekker » og stikktittelen » Kjendisers privatliv er god butikk. Noen går lenger enn andre i jakten på heftige honorarer. » Under mellomtittelen » ?Kiss and tell? » het det :
«Rett før jul sto de to modellene Aylar Lie og Lene Alexandra Øien frem i Se og Hør og fortalte om en het natt med Robbie Williams. De fikk godt betalt for ?avsløringene?, som senere har blitt avkreftet av blant annet Williams? manager. – Se og Hør lovet oss 30 000 kroner for det intervjuet. Men vi får kanskje ikke like mye nå. Det ble jo så mye bråk i etterkant, sier Aylar. »
Og senere i artikkelen:
» Sommeren 2003 mottok den da 20 år gamle Lise Nerison fra Skien 20 000 kroner fra Se og Hør i bytte for detaljer om sitt angivelige forhold til Big Brother-kjendisen Rodney Karlsen. Han benektet forholdet og saksøkte Se og Hør for oppslaget. Karlsen ble siden tilkjent erstatning i Oslo tingrett. »
Under mellomtittelen » Misfornøyd med 15 000 » fortsatte Aftenposten:
» Se og Hør er kjent som det mest spandable ukebladet. Anette Young fra Big Brother fikk 40 000 for lettkledde bilder. Anne-Kat. Hærland fikk dekket 30-
årsfesten sin. Egil ?Drillo? Olsen fikk to par ski for å vise frem hytta. Ramsy og Anne-Mona Suleiman fra Big Brother fikk betalt bryllupsreisen sin til Malaysia. Sven O. Høiby fikk tidligere dekket mobilregninger i tillegg til faste honorarer. Men av dem Aftenposten har snakket med, er det likevel svært få som vil oppgi spesifikke honorarer for intervjuer. Aylar Lie er den eneste som vil snakke prislapper. Hun har solgt saker om alt fra silikonpupper til porno-erfaringer.
– For små saker i Se og Hør har jeg fått 3000 kroner, forteller hun. – Og det første eksklusive intervjuet etter at jeg ble sparket ut av Frøken Norge-konkurransen, fikk jeg 15 000 for. I ettertid ser jeg at det var altfor lite. Jeg var ny i gamet, og var ikke så god til å forhandle, hevder Aylar. »
KLAGEN:
Klager er Se og Hør, ved sjefredaktør Odd J. Nelvik, som skriver:
«Det står selvsagt Aftenposten fritt å sette et kritisk søkelys på Se og Hørs arbeidsmetoder og såkalt sjekkheftejournalistikk. Vi reagerer imidlertid sterkt på at vi ikke får anledning til samtidig å imøtegå modellen Aylar Lies påstander om hvilke honorarer hun har mottatt fra Se og Hør. Lie får anledning til å fremsette påstander som etter vår mening inneholder flere feil både når det gjelder beløpenes størrelse, og hva hun faktisk har fått penger for.»
«Hva som er vårt syn i denne saken er imidlertid nå av underordnet betydning. Det merkelige er at Aftenposten i reportasjen tar seg tid til å kontakte en rekke kjendiser og to medievitere om temaet uten i det hele tatt å gjøre forsøk på å kontakte oss for kommentarer. Og dette gjelder altså i en reportasje som i all hovedsak handler om hvilke honorarer Se og Hør betaler kjendisene!»
Klageren viser til at det ikke er første gang Aftenposten har unnlatt å innhente samtidig kommentar når Se og Hør er blitt kritisert i avisens spalter. Bladet avslutter med å vise til Vær Varsom-punkt 4.14.
TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten konstaterer at det bare er uttalelsene fra modellen Aylar Lie som er av en slik art at klageren mener de utløser retten til samtidig imøtegåelse. «Se og Hør mener det er feil i opplysningene Aylar Lie kommer med, men har, slik vi leser klagen, ikke innvendinger som er relevante i PFU-sammenheng til andre opplysninger og henvisninger som angår Se og Hør.»
Avisen kan imidlertid ikke se at Aylar Lie-avsnittene i artikkelen inneholder sterke beskyldninger eller angrep på Se og Hør, slik Vær Varsom-punkt 4.14 forutsetter. «Aylar Lie er en førstehånds kilde, som gir opplysninger om hvordan hun er blitt honorert av Se og Hør for å stille opp for bladet . Se og Hør har aldri lagt skjul på at bladet betaler kjente personer
for å stille opp, men det er også kjent at det har som policy ikke å kommentere nærmere detaljer om hva bladet betaler . Dette bekreftes senest av sjefredaktør Odd J. Nelvik i VG 23. juni i år.»
» Vi hadde ingen grunn til å betvile Lies opplysninger, og det ligger ingen beskyldninger mot bladet i dem. Hvis PFU institusjonaliserer samtidig imøtegåelsesrett i forhold til faktiske opplysninger, vil dette bety en umulig praksis. De opplysningene som gis i dette tilfelle, kan dessuten ikke oppfattes som belastende for Se og Hør. »
Aftenposten anfører for øvrig at avisen i etterkant av artikkelen ikke har mottatt noen henvendelse fra klageren. «Hvis det fremkommer vesentlige feil i Aylar Lies uttalelser, hadde det vært naturlig å kontakte oss med tanke på et tilsvar eller rettelse.»
«Vi mener også at denne saken må vurderes i lys av VVP 1.4 om pressens plikt å sette kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. Mediene har selv betydelig makt og muligheter til å fremme sitt syn, og mediene må akseptere en meget høy terskel seg imellom når det gjelder praktiseringen av disse bestemmelsene.»
Tilsvaret viser her til PFUs behandling av Se og Hørs tidligere klage mot Aftenposten (sak 069/05), der utvalget var enig i avisens prinsipielle syn » om at det ikke kan stilles like strenge krav om rett til samtidig imøtegåelse når mediene setter søkelys på hverandre .»
Se og Hør fastholder at «Aylar Lies påstander i Aftenposten inneholder flere faktiske feil og påstander som vi ikke er blitt gitt anledning til å imøtegå».
» Det fremstilles som om Se og Hør har betalt Aylar Lie for å stille opp til intervjuer. Vi ville gjerne gjort Aftenpostens lesere oppmerksom på at Lie arbeider som fotomodell, og at det i flere tilfeller er snakk om rene modellhonorarer. » » Vi ville også gjerne ha påpekt at våre honorarer vanligvis er lave. Honoraret skal i utgangspunktet kompensere for den tiden vedkommende kjendis bruker på å være tilgjengelig for intervju og fotografering. »
Se og Hør tilbakeviser Aftenpostens påstand om at bladet konsekvent ikke kommenterer sin honorarpraksis, og skriver dessuten til slutt: «Vi bestrider på det sterkeste at det er vår oppgave å kontakte Aftenposten etter at avisen har hatt en tre-siders feature-reportasje om sjekkheftejournalistikk og Se og Hør uten engang å forsøke å kontakte oss! Da er skaden allerede skjedd. »
Aftenposten kan fortsatt ikke se at den påklagede artikkelen inneholder noen sterke beskyldninger mot Se og Hør, og dermed heller ikke at retten til samtidig imøtegåelse skulle vært utløst.
«De opplysninger Se og Hør kommer med i siste tilsvar, og som bladet hevder det ville fremholdt hvis det hadde fått anledning til å uttale seg i artikkelen, hadde Aftenposten vært mer enn villig til å gi spalteplass i ettertid. (…) Klageren fremholder at skaden da allerede var skjedd, men man skulle tro at hvis det var viktig for bladet å få frem disse
opplysningene, ville det iallfall begrenset de påståtte skadevirkningene om opplysningene var kommet på trykk i etterkant. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Aftenposten, der avisen tok for seg kjendisers forhold til pressen og spesielt omtale av deres privatliv. I denne sammenheng fortalte en navngitt modell om sin kontakt med Se og Hør , herunder hvilke honorarer hun angivelig skal ha mottatt fra bladet. Se og Hør påklager at Aftenposten ikke på forhånd kontaktet dem, for å gi mulighet til samtidig imøtegåelse av modellens påstander.
Aftenposten kan ikke se at modellens uttalelser inneholder sterke beskyldninger eller representerer et angrep av en art som skulle utløse retten til samtidig imøtegåelse fra klagerens side. Avisen hevder dessuten at Se og Hør har hatt som policy ikke å kommentere honorarspørsmål. Ellers viser Aftenposten til at PFU tidligere har tatt til orde for senkede krav til samtidig imøtegåelse mediene imellom.
Pressens Faglige Utvalg vil generelt understreke viktigheten av Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om den angrepne parts rett til samtidig å kunne imøtegå faktiske opplysninger.
Selv om Aftenposten i det påklagede tilfellet med fordel kunne ha kontaktet Se og Hør for å innhente bladets kommentar til modellens utsagn, kan ikke utvalget se at hennes uttalelser er av en art som automatisk skulle ha utløst retten til samtidig imøtegåelse. På dette punkt fastholder utvalget at det ikke kan stilles like strenge krav som ellers når mediene setter søkelys på hverandre. Etter utvalgets mening må Se og Hør, i likhet med andre medier, være forberedt på å bli gjenstand for vurderinger som ikke bare konkluderer positivt. I denne sammenheng vil utvalget peke på at presseorganer har store muligheter til å ta til gjenmæle gjennom egne kanaler.
Utvalget legger ellers til grunn avisens utsagn om at den ville ha stilt seg åpen for tilsvar fra Se og Hør, dersom bladet hadde et ønske om å gå i rette med modellens uttalelser.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Aftenposten ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. september 2005
Odd Isungset,
Sigrun Slapgard, Solveig Tvedt,
Eva Sannum, Trygve Wyller