["71"] mot Verdens Gang
Verdens Gang hadde fredag 16. mai 2003 et oppslag på side 18 og 19 med tittelen » Hysj-politiet var rådgiver for TALIBAN-AVHOPPER» . Ingressen lød:
«For å få informasjonen de ønsket, har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fungert både som økonomisk og juridisk rådgiver for en tidligere Taliban-topp og hans familie i Norge.»
Og videre i artikkelen:
«PST har fungert som bindeledd til andre offentlige etater i økonomiske spørsmål som angår familien.
Presset saksbehandlere. PST, som har benyttet mannen som kilde siden terrorangrepene i USA 11. september 2001, skrev også søknaden om familie-gjenforening for den afghanske avhopperen da mannen senhøstes 2001 ønsket å få ytterligere fire slektninger til Norge. Han ville ikke gi noen opplysninger før denne familiegjenforeningen var blitt innvilget, og toppledelsen la derfor sterkt press direkte på saksbehandlere i Utlendingsdirektoratet (UDI) for å få innvilget søknaden. VG sitter med omfattende dokumentasjon som blant annet viser at PST også har bistått mannen direkte i kontakten med bostedskommunen ? et sted i Sør-Norge.
I tillegg til mer enn 450 000 kroner i utbetalt økonomisk støtte fra kommunen, disponerer Taliban-toppen og hans slektninger to kommunale leiligheter. Årlig barnetrygd på rundt 67 000 kroner er ikke medtatt i kalkylene VG har hatt tilgang til.»
Resten av artikkelen dreier seg dels om avhopperens bakgrunn, hans flukt fra Afghanistan via Pakistan, om at han er blitt truet i Norge og noe mer utdyping av det påståtte presset mot UDI. Det stilles også spørsmål om opplysninger i søknaden om familiegjenforening var korrekte.
Artikkelen er illustrert med et fargefoto som viser en person ved et gjerde, samt fronten av en bil. Både personens ansikt og bilnummeret er gjort ugjenkjennelig. I bildeteksten heter det:
«Fikk råd: Den tidligere Taliban-toppen og hans familie har fått økonomiske og juridiske råd av sine kontakter i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ? i bytte mot informasjon.»
KLAGEN:
Klageren er den omtalte såkalte Taliban-toppen, (NN). Han opplyser at han høsten 2002 ble oppsøkt av to journalister fra VG som ønsket å intervjue ham i forbindelse med terrorfrykten i Norge. Han forteller at han avslo dette og at han bare vil leve i fred med sin familie.
Klagen gjelder først bildet. Klageren mener at VG har hatt han og hans bopel under oppsikt, siden han er fotografert i nærheten av stedet der han gikk på norskkurs, og hevder at «min person og min bil er lett gjenkjennelig på grunn av for liten retusjering».
Videre gjelder klagen påstander som, ifølge klageren, en direkte usanne. Han skriver:
«Jeg mottar samme økonomiske støtte som alle andre flyktninger, her nevnes kr 5000 pr. mnd. for meg selv, det samme beløp for min kone, (og) ordinær barnetrygd for mine barn. (Dertil) kr 6500 per mnd. som tilbakebetales Drammen kommune for leie av kommunal bolig. Min øvrige familie leier privat og betaler full husleie. Leiligheten er leid på det åpne markedet uten bistand fra det kommunale apparatet.»
Det hevdes i klagebrevet at avisene (også Drammens Tidene er innklagd) har skapt problemer for klageren, og at han smertelig har fått erfare hvilken makt og påvirkningskraft pressen kan utøve. Han nevner blant annet at avisoppslagene har ført til at han ikke har greid å skaffe seg jobb i Norge. Videre skriver klageren:
» Jeg kan se at jeg er blitt identifisert med bilder og tekst og at min person forbindes med den svært alvorlige terrorfrykten som følge av 11. september, krigen i Afghanistan og Irak og ikke minst offentliggjøringen av mullah Krekar .»
FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Verdens Gang henvendte seg i brevs form til klageren, med spørsmål om det ville være mulig å komme fram til en minnelig ordning. I brevet ba avisen også om en presisering av hvilke opplysninger i artikkelen som var feilaktige. Klageren valgte imidlertid ikke å besvare denne henvendelsen. VG kom da med tilsvar på ordinær måte.
TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang opplyser i sitt tilsvar at klageren er blitt intervjuet to ganger av avisen. Første gang like etter 11.september 2001, da han framsto fullt åpent med navn og bilde, men under navnet (XX). Den andre gangen hadde han ifølge VG, i motsetning til hva han selv hevder i klagen, ingen reservasjoner mot å la seg intervjue, men VG valgte «i ytterst begrenset grad» å gjengi hans uttalelser i avisen.
Avisen viser i tilsvaret til at den innklagede artikkelen har inngått i en serie der det er satt fokus på forbindelser mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Utlendingsdirektoratet (UDI), og ber om at klagen ses i lys av dette.
VG anfører at avisen i artikkelen har valgt å sette søkelyset på klageren utelukkende ut fra «et ønske om å belyse generelle og prinsipielle problemstillinger knyttet til hvordan PST og UDI har valgt å løse viktige samfunnsutfordringer i tiden etter 11. september 2001.» Derfor har avisen unnlatt å identifisere klageren med navn og bilde, eller ved angivelse av bosted.
Angående klagepunktet om usanne påstander om hvilke bidrag han mottar fra det offentlige, skriver avisen:
«VG har i denne sammenheng tatt med de økonomiske anslagene over utbetalingene til (NN) og hans familie ettersom vi mener det er en relevant opplysning i forhold til PSTs arbeid med å bruke ham som kilde. Samtidig har vi følt det maktpåliggende å beskrive (NNs) sak så balansert som mulig, slik at hans flyktningbakgrunn og sikkerhetsmessige behov ikke blir bagatellisert. VG har ikke hevdet på noe tidspunkt at (NN) eller hans familie mottar større økonomisk støtte enn det de har krav på. Hva angår de økonomiske kalkylene, sitter VG inne med dokumentasjon som gir detaljert oversikt over de økonomiske utbetalingene til (NN) og hans nærmeste familie. Disse gjelder stønadsbeløp pr. voksen, barnetillegg, barnetrygd, samt dekning av husleie første år for kommunal leilighet i Drammen.»
«Opplysningene er overfor VG bekreftet av flere uavhengige kilder, både hva angår de generelle stønadsregler og størrelsen på de konkrete utbetalinger til (NN) og hans familie og slektninger. Det er imidlertid bare hovedtrekkene – «mer enn 450 000 kroner i utbetalt økonomisk støtte til Taliban-toppen og hans slektninger» – som er gjengitt i VG.»
Med hensyn til den innklagede bildebruken, anfører avisen at man bevisst har sladdet både mannens ansikt og bilens registreringsnummer, og at det heller ikke noe sted framkommer at det er klagerens bil. Dessuten påpeker avisen at bildet er beskåret på en måte som gjør at det ikke er mulig å gjenkjenne stedet der bildet er tatt.
Angående klagerens påstand om at avisen har holdt ham under oppsikt, opplyser VG at bildet ble tatt på diskret vis i august 2002, for å fremskaffe nødvendig fotomateriale til fremtidige artikler og for å verifisere klagerens bakgrunn. Avisen hevder at saken har offentlig interesse og at bildet er tatt på offentlig grunn.
VG avslutter tilsvaret med å uttrykke «stor sympati for de problemer klageren og hans familie har opplevd ved overgangen til et nytt liv i Norge».
Klageren anfører i sitt tilsvar at han bestrider avisens påstand om «mer enn 450 000.-» Han karakteriserer fremstillingen som tendensiøs og direkte smakløs, og mener avisen har laget et regnestykke som er hensiktsmessig for dem. Han ber avisen legge fram dokumentasjon for dette.
Når det gjelder anonymiseringen, hevder klageren at avisens bestrebelser i så måte ikke har fungert i det hele tatt. » Bildet kunne gjerne hatt undertekst med navn, dag og klokkeslett. Store deler av afghanermiljøet på Østlandet kjenner min person fordi jeg jevnlig går i forskjellige moskeer, forestår som rådgiver i religiøse- og samfunnsspørsmål. Når jeg i tillegg avbildes sammen med min bil, så er det i hvert fall ikke tvil om (hvem) denne personen er .»
Verdens Gang bemerker i sitt siste tilsvar at avisen ikke vil legge fram ytterligere dokumentasjon for utvalget, slik klageren ber om, av hensynet til pressens kildevern, som etter avisens mening må håndheves strengt i denne saken.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, en tidligere helseminister i Afghanistan, nå bosatt i Norge, mener Verdens Gang brøt god presseskikk i tilknytning til en artikkel om forbindelsene mellom Politiets sikkerhetstjeneste og Utlendingsdirektoratet. Klageren mener seg uthengt, særlig gjennom bildebruken, og hevder at opplysningene i artikkelen er ukorrekte.
Verdens Gang påpeker at den innklagede artikkelen inngår i en reportasjeserie, der forbindelsen mellom Politiets sikkerhetstjeneste og Utlendingsdirektoratet var tema, og klagerens situasjon brukt som et eksempel. Avisen hevder at fakta i artikkelen var korrekte og at klageren var tilstrekkelig anonymisert, også bildemessig.
Pressens Faglige Utvalg mener Verdens Gang var i sin fulle rett da den brukte den tidligere afghanske helseministeren som eksempel for å belyse forbindelsene mellom politiet og Utlendingsdirektoratet.
Når det gjelder påstandene knyttet til hvilke beløp klageren har mottatt, eller mottar, fra det offentlige, konstaterer utvalget at påstand står mot påstand, delvis på grunn av at avisen har uttrykt behov for å ikke å røpe sine kilder. Klageren har imidlertid avslått å dokumentere at avisens påstand om støttebeløp er ukorrekt.
Med hensyn til det innklagede fotoet, finner utvalget at det er anonymisert på en slik måte at det ikke fremstår som uakseptabelt identifiserende. Utvalget er heller ikke av den oppfatning at selve fotograferingen rammes av de presseetiske varsomhetskravene.
Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 18. november 2003
Thor Woje,
Odd Isungset, John Olav Egeland,
Grete Faremo, Trygve Wyller