Liv Hegna mot Verdens Gang

PFU-sak 090/10


SAMMENDRAG:

Verdens Gang (VG) hadde tirsdag 27. april 201 en debattartikkel med tittelen «Asymmetrisk sex». Ingress:

«Det store flertall av de overgrep Vatikanet nå har oversikt over, dreier seg om overgrep fra godt voksne prester overfor unge studenter.»

Artikkelen var skrevet av Liv Hegna, tidligere leder av menighetsrådet St. Olavs katolske domkirkemenighet.

Den var illustrert med et foto av pater Kjell Arild Pollestad, med følgende bildetekst:
«ARTE: Lørdag kveld svarte Pater Pollestad på anklagene om overgrep hos NRKs Viggo Johansen».

I tillegg var artikkelen illustrert med en faksimile av en tidligere kronikk, og utstyrt med følgende tekst:

* «Georg Müller ble avskjediget som biskop i den katolske kirken på grunn av en overgrepssak mot en altergutt.
* Senere navnga Pater Kjell Arild Pollestad seg selv, etter å ha blitt utpekt som overgriper av pastor Reidar Voith i Porsgrunn.
* Det har vært reist en debatt om hvorvidt de som ønsker homofile ut av kirken skyver Müllersaken foran seg.»

KLAGEN:

Klager er forfatteren av debattinnlegget, Liv Hegna. Klageren er også journalist. Hun skriver at artikkelen ble «slått veldig opp og billedlagt på en måte som jeg finner spekulativ».

Hun anfører at «ingen av billedtekstene VG føyde til min kommenter ”Asymmetrisk sex” har relevans til min tekst: Både Pollestad, Voith og Müller ble fremhevet i billedtekstene. Jeg nevner ingen av disse navnene i teksten. Heller ikke noen av sakene de er innblandet i. Det groveste glippet er likevel det tredje punktet under faksimilen. Der heter det: ”Det har vært reist en debatt om hvorvidt de som ønske homofile ut av kirken skyver Müllersaken foran seg”. Denne debatten er ukjent for meg, like mye som det er ukjent for meg at noen overhode ønsker homofile ut av kirken. (…) Jeg mener billeddekningen og billedtekstene gir et skjevt inntrykk av hva jeg prøvde å formidle i min lille kommentar.

Klageren har ikke vist til konkrete punkter i Vær Varsom-plakaten.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Sekretariatet ba på bakgrunn av klagen om en redegjørelse fra Verdens Gang

Verdens Gang valgte å ta direkte kontakt med klageren med sikte på å få løst saken i minnelighet. Avisens redaktør beklager at hennes debattinnlegg er blitt redigert på en måte hun misliker, men mener samtidig at det ikke har skjedd noe presseetisk overtramp. Avisen mener billedbruk og teksten under faksimilen ligger innenfor redigeringsretten og at det ikke er henvist til klagerens artikkel. I brevet tilbyr avisen å bringe en presisering om at bildevalg og -tekster var helt uavhengig av innholdet i klagerens debattinnlegg.

I avisens brev til klageren framgår det også at klageren har sendt et «privat brev» til redaktøren. Dette kommenteres kort i redaktørens svar.

UTVIDELSE AV KLAGEGRUNNLAGET:

Klageren svarte med å utvide klagegrunnlaget. Det hevdes nå at avisens debattredaktør har opptrådt i strid med kildevernbestemmelsen i Vær Varsom-plakaten. Klageren viser til at opplysninger om intime forhold knyttet til navngitte personer i den katolske kirken hun skal ha gitt i en samtale med debattredaktøren, er blitt videreformidlet til en annen person som så skal ha gitt disse videre til en navngitt pater. Klageren mener dette er et åpenbart brudd på kildevernet.

Klageren har lagt ved kopi av det private brevet til VGs ansvarlige redaktør. I brevet ba hun om at VG avga en «skriftlig redegjørelse med bekreftelse på at jeg ikke har uttalt meg til VG om nevnte saksforhold». Hun fastholder i brevet at hun ikke «har kommet med slike tøvete uttalelser overfor VG».

Sekretariatet ba på bakgrunn av brevene over om nok en redegjørelse fra avisen.

VG svarte med å invitere klageren til et møte i avisen, med sikte på å finne en minnelig løsning. På tross av innsatsen ble det ikke oppnådd minnelighet, og klager valgte å opprettholde klagen.

TILSVARSRUNDEN:

Verdens Gang ber PFU skille mellom de to klagegrunnlagene; illustrasjonen av klagerens debattartikkel og påstandene om brudd på kildevernet.

Avisen avviser påstanden om at bildebruk og bildetekster i tilknytning til klagerens debattartikkel var i strid med god presseskikk. Det vises til at bildet av pater Pollestad var relevant i og med at Pollestad på dette tidspunktet var i lesernes bevissthet og et hett navn i den pågående debatten om homofili og overgrep i den katolske kirken. Det vises også til at teksten til bildet var helt nøytral og ikke satt i forbindelse med innholdet i klagerens debattartikkel.

VG anfører videre at teksten i tilknytning til faksimilen må oppfattes som en ren publikumsservice, og at også denne var relevant og en del av den aktuelle debatten. Det understrekes at teksten står helt for avisens regning og ikke som en kommentar i klagerens artikkel.

Med hensyn til klagepunktet om brudd på kildevernet, anfører avisen at dette dreier seg om en privat samtale mellom klageren og avisens debattredaktør som skal ha funnet sted på venteværelset hos TV 2s ”God morgen Norge”. Debattredaktøren skal så ha brakt opplysninger videre til en navngitt journalist (ikke ansatt i VG eller i TV 2; sekr. anm.) som så skal ha brakt disse videre til en navngitt katolsk prest. VGs ansvarlige redaktør skriver videre i tilsvaret:

«Jeg har forgjeves forsøkt å danne meg et sikkert inntrykk av disse samtalenes innhold, og er kommet til at dette må være samtaler av privat karakter. En flyktig samtale om et aktuelt tema som pausefyll til kaffen under en TV2-sending hvor begge personer opptrer, kan neppe karakteriseres som en kildesamtale. Da må den i tilfelle handle om spesifikke forhold som redaksjonen skal behandle, og som den ene part i samtalen er en åpenbar kilde for.»

Fra avisens side anføres det videre at det framstår som uklart hvem som skal ha sagt hva, inkludert hvem som skal ha oppgitt navn på de som samtalene dreide seg om. Det understrekes videre at VGs interne presseetiske regelverk inneholder strenge bestemmelser om kildevern, men det vises samtidig til at «ethvert utsagn som fremsettes ikke automatisk har krav på kildevern. Det må settes et minimumskrav til tydelighet i kildesituasjonen, og noe slik foreligger etter min (avisens ansv. red.; sekr. anm.) ikke i denne saken.»

Det vises til at man forgjeves har forsøkt å komme fram til en minnelig løsning, ikke minst fordi saken etter avisens mening egner seg dårlig for en vurdering i PFU, «siden den handler om upubliserte personlig forhold, og i beste fall omstridte versjoner av hva som er uttalt eller ikke mellom de ulike aktører».

Klageren viser til at hun ikke har noe privat forhold til VGs debattredaktør, og mener avisen løper fra virkeligheten når den beskriver samtalene mellom henne og debattredaktøren som av ”privat karakter”. «Dekker ikke kildevernet samtaler av ”privat karakter”? Er det slik at en journalist kan fly til hvem som helst, bare det er en venninne, med opplysninger som gis av folk man samarbeider med av saker for tiden?» Klageren viser til at journalisten som ble informert av debattredaktøren, står på et annet kirkepolitisk ståsted enn klageren og at debattredaktøren på denne måten «løper mellom ”frontene” i den katolske striden når hun går til (journalisten) med det jeg har sagt og ikke sagt».

Hun mener også at behandlingen av debattinnlegget må oppfattes som «en polemikk mot meg».

Verdens Gang gjentar at det ikke dreide seg om noen kildesamtale og at den ikke handlet om noe som skulle publiseres. Klageren ble aldri oppfattet som en kilde for avisen. Det vises til at klageren selv er journalist og at hun burde ha presisert at «det hun fortalte under den tilforlatelige samtalen var å betrakte som sensitivt og kildebeskyttet materiale. At hun eventuelt velger å strø om seg med intime personopplysninger kan Verdens Gang vanskelig klandres for. Det handler uansett ikke om opplysninger det var aktuelt for Verdens Gang å publisere».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen dreier seg dels om Verdens Gangs behandling av et debattinnlegg om den katolske kirkens håndtering av påstander om homofili og overgrep, og dels om at avisens debattredaktør skal ha videreformidlet opplysninger om interne forhold i kirken som klageren skal ha gitt henne.

Klageren, som selv er journalist, mener avisen har illustrert debattartikkelen hennes på en måte som rammer henne og utstyrt bilde og en faksimile med tekster som setter henne i et ufordelaktig lys. Videre mener hun debattredaktøren har opptrådt i strid med kildevernbestemmelsen i Vær Varsom-plakaten ved å ha gjengitt opplysninger hun har gitt til en annen journalist.

Verdens Gang avviser klagen. Med hensyn til bilder og bildetekster anfører avisen at det var avisens rett å illustrere innlegget, og at bildebruken var relevant. Det samme anføres også for bildetekstene, som ikke tillegges klageren. Angående klagepunktet om brudd på kildevernbestemmelsen, legger avisen vekt på at det dreide seg om en privat samtale, ikke om en kildesamtale med sikte på publisering. Det anføres også at klageren selv er journalist og at hun ikke la noen begrensning på opplysningene.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis vise til den åpenbare retten redaksjonen har til å redigere eget medium. Denne redigeringsretten gjelder også materiale utformet av utenforstående. Men redigeringen og presentasjonen må naturligvis ikke gjøres slik at den rammer den opprinnelige forfatteren på en uakseptabel måte. Etter utvalgets mening var VGs bruk av illustrasjoner og tilliggende tekster relevant og pressetisk akseptabel.

Med hensyn til påstanden om brudd på kildevernet, Vær Varsom-plakatens punkter 3.4 og 3.5, vil utvalget på generelt grunnlag anføre at bestemmelsene også må gjelde for videreformidling på annen måte enn den journalistiske. Pressefolk skal derfor vise varsomhet også med å fortelle andre hva kilder har sagt. Utvalget vil minne om at Vær Varsom-plakaten gjelder for hele den journalistiske arbeidsprosessen, fra innsamling til presentasjon.

I det foreliggende tilfellet er det ingen tvil om at det foregikk en samtale mellom VGs medarbeider og klageren, og at «noe» er blitt sagt av klageren og videreformidlet av VGs medarbeider. Det foreliggende materialet klargjør imidlertid ikke fullt ut hva som ble sagt.

Det er utvalgets oppfatning at en samtale om en aktuell og omstridt sak mellom en medarbeider i avisen og en av avisens kilder må være å oppfatte som en samtale der kildevernet gjelder fullt ut, også når samtalen foregår i en situasjon som beskrevet.

Verdens Gang har opptrådt kritikkverdig

Oslo, 31. august 2010

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Eva Sannum