NAV Vest-Agder v. dir. Elisabeth Blørstad mot Fædrelandsvennen

Fædrelandsvennen brakte fredag 6. februar 2009 i toppen av førstesiden tittelen «Kasteball i Nav-systemet», som henviste til en artikkel om en arbeidsløs tobarnsfars møte med NAV-systemet. Artikkelen inne i avisen gikk over nesten to hele sider og hadde tittelen «Fortvilet over NAV – ingen hjelp å få», og stikktittelen «KRITIKK MOT NAV ? Brukere klager på dårlig behandling». I ingressen sto det:

«Plutselig har all trygd stanset til arbeidsledige Jørn Rune Nyhus. I januar måtte han og barna klare seg for 512 kroner. Han fortviler over Nav-systemet.»

I brødteksten fortalte den arbeidsledige mannen om sin opplevelse av og erfaring med NAV:

«– Det er som å stange hodet rett i veggen. Det er helt umulig å få noen hos Nav til faktisk å hjelpe deg og ta tak i din sak. I stedet sendes du fra person til person, før du blir bedt om å ringe et eller annet sted. Og den som faktisk avgjør saken din møter du aldri, sier 49-åringen fortvilet.»

Videre fortelles det om ulike episoder der 49-åringen har fått for lite eller ingenting utbetalt av trygden sin, og hvordan han nytteløst har forsøkt å ta kontakt med NAV for å få et svar på hva som har skjedd.

I en undersak med tittelen «Nav-direktøren: – Vi er på vei», uttalte direktøren i NAV Vest-Agder seg om etatens kundebehandling:

«– Vi er på vei mot å bedre vår behandling av dem som er i vårt system, sier Blørstad. (…) – Med det nye telefonsystemet skal langt flere kompetente saksbehandlere svare. (…) Etter omorganiseringen har [det] vært svært mye kritikk av Nav. Blørstad minner om at Nav ikke er ferdig etablert ennå.»

Avslutningsvis gir direktøren også et råd til «dem som føler de møter veggen» hos NAV:

«– Be om å få snakke med lederen av avdelingen. Denne skal se på saken din, kunne vurdere behandlingen av den og gi konkrete råd om hva du skal gjøre videre, sier Blørstad.»

Torsdag 12. februar 2009 hadde Fædrelandsvennen i toppen av sin førsteside en henvisning til en artikkel om hvordan en NAV-bruker fikk sin sak omgjort etter å ha fortalt om den i avisen. Artikkelen hadde en hovedtittel som var et sitat, «”Jeg er forferdet over at det var nødvendig å brette seg ut i avisa», samt to undertitler: «??Lene får omskolering etter avissak» og «?? Navs vedtak omgjort på dagen». I brødteksten het det:

«Over flere dager har Fædrelandsvennen omtalt hvordan folk behandles av Nav. Svært lang saksbehandlingstid, folk som føler seg nedverdiget og folk som ikke får snakke med saksbehandler, er noen av historiene. Saken til Frustøl skiller seg likevel ut, fordi det i avslaget på søknaden å få omskolering i oktober har skjedd en total kortslutning hos saksbehandleren. Mens han i starten av brevet skriver at hun har lang erfaring som kokk og tok fagbrevet i 1998, slik riktig er, skriver han to avsnitt under at fagbrevet ble tatt i 2008 – og dermed ikke har noen yrkeserfaring! På dette grunnlaget fikk hun avslag.»

Videre, under mellomtittelen «KVELDSTELEFON», ble det fortalt hvordan saken løste seg da lederen for den aktuelle avdelingen i NAV ringte og beklaget «at det hadde tatt slik tid og at hun nå ville få omskolering».

I siste del av brødteksten uttalte dessuten avdelingsdirektør i NAV Vest-Agder seg, men han nektet ifølge avisen «å kommentere hvorfor det måtte et avisoppslag til for å snu for Nav»:

«– Men det ligger vel i dagen hvorfor det skjedde, sier Lund – og viser trolig til den grove feilen saksbehandleren har gjort i denne saken. Ut over det henviser han til taushetsplikten. Generelt sett sier Lund at det ikke skal være nødvendig for folk å drive saksbehandling i media når de er urettferdig behandlet av Nav. – Men også vi gjør feil. Vår saksbunke er til enhver ti[d] stor, sier han.»

Dagen etter, fredag 13. februar 2009, hadde Fædrelandsvennen en henvisning med tittelen «Tegnet mannens møte med Nav». Henvisningen viste til en artikkel med tittelen «”Avkledt” etter møte med Nav», og undertittelen «?? Nav Vennesla nektet å betale taxikurs til 1800 kroner». I ingressen sto det:

«Aslaug Steen (46) uttrykker sin ektemanns møte med Nav slik: svart/hvitt, nakent og avkledt.»
I brødteksten uttaler Steen:

«– Jeg malte bildet først i svart/hvitt. Det er slik vi føler det er i Nav, sier Aslaug om oljemaleriet hun har kalt ”Et liv i smerte. Møtet med Nav”. – Bildet er veldig betegnende for hvordan du blir møtt i Nav. De vil ha deg i en A4-boks, helt avkledt (…)»

Videre i brødteksten fortalte Steens mann, som ble uføretrygdet i 2004, om NAVs avslag i forbindelse med et taxikurs han ønsket å gjennomføre og få dekket, ettersom han ønsket å komme seg ut i arbeidslivet igjen:

«– Jeg fikk tilbud av en kamerat om å ta taxikurs, et kjentmannskurs. Det kostet 1800 kroner, og han sa han ville betale det. Jeg gikk til Nav og var spent om de ville betale kurset, men da fikk jeg nei til svar, for dette var noe jeg hadde funnet på selv. Nav skal være til for folk, og ikke folk for Nav, mener Kjell.»

I tilknytning til saken publiserte Fædrelandsvennen også Steens egne NAV-regler under tittelen «Nav-vettreglene», samt to kortere artikler. I den ene artikkelen kommenterte en stortingsrepresentant NAV-systemet, mens ytterligere en persons historie og møte med NAV ble presentert i den andre artikkelen.

KLAGEN:

Klager er NAV Vest-Agder, som mener de påklagede artiklene bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 (kontroll av opplysninger), 4.1 (saklighet og omtanke),
4.7 (identifisering) og 4.14 (samtidig imøtegåelse).

Når det gjelder artiklene som ble publisert 6. og 13. februar 2009, anfører klageren at disse fremstår som «kritikk mot NAV[,] uten at det er gitt anledning til tilsvar/imøtegåelse som balanserer saken[e]». Klageren kan heller ikke se at avisen har «sjekket at opplysninger som er grunnlag for kritikken er korrekte», og klageren mener derfor at Fædrelandsvennen «ukritisk formidler kildens kritikk».

Slik klageren ser det, ville en samtidig kommentar fra NAV Vest-Agder i artikkelen av 6. februar 2009 «endret saken betraktelig», ettersom det da ville blitt forklart hvordan lovverket og systemet med arbeidsledighetstrygd og meldekort fungerer. Klageren innvender dessuten: «[D]et er sakset inn en sak som fremstår som tilsvar, mens det i realiteten er et intervju som er gitt knyttet til ventetid for saksbehandling på grunn av stor og økt pågang av saksmengde. Saken er satt inn under overskriften ”Nav-direktøren: – Vi er på vei”. Denne formen å presentere dette intervjuet på er villedende overfor leserne ettersom det klart fremstår som en del av saken der det fremsettes kritikk. Dette bryter etter vårt syn retningslinjene i Vær Varsom-plakaten[s] pkt 4.1[.]»

Med hensyn til artikkelen som ble publisert 13. februar 2009, bemerker klageren at et tilsvar ikke bare ville balansert saken, men også «forklart at det ikke er anledning i lovverket for NAV til å dekke taxikurs, eller andre former for kurs i en situasjon der vedkommende er uføretrygdet». Klageren påpeker for øvrig at «all kritikk som fremkommer i saken rettes mot NAV (…) og ikke mot lovverk eller lovgivende myndighet».

Hva gjelder artikkelen publisert 12. februar 2009, reagerer klageren i hovedsak på at lederen for avdelingen der det ble gjort saksbehandlingsfeil, er navngitt i artikkelen «uten at denne er blitt kontaktet eller har gitt tillatelse til det». Slik klageren ser det, har den «identifiserende» omtalen «ført til urimelig belastning for tredjeperson». Klageren kan heller ikke se at det var berettiget å identifisere, og det anføres: «Saken er av svært negativ karakter, og det å personlig bli fremstilt som en av de skyldige/anklagede[,] er en tøff belastning. (…) [Den NAV-ansatte] settes ufrivillig, uvitende og uforberedt inn i en sammenheng som oppfattes å være svært negativ for ham både privat og yrkesmessig.»

For øvrig mener klageren at den omtalte NAV-lederen også skulle fått anledning til å gi en samtidig kommentar, ettersom han ble navngitt.

TILSVARSRUNDEN:

Fædrelandsvennen forklarer at bakgrunnen for de påklagede artiklene var den nasjonale oppmerksomheten som ble rettet mot NAVs servicenivå i januar/februar 2009. Avisen anfører: «[V]i fikk en rekke henvendelser fra NAV-brukere som ikke var fornøyd med servicen som ble gitt ved NAVs lokale kontorer.»

Når det gjelder påstanden om manglende samtidig imøtegåelse i artikkelen av 6. februar 2009, innvender Fædrelandsvennen: «I den grad innholdet er å oppfatte som sterkt [sic] kritikk av NAV, er det mot service- og informasjonsnivået brukerne blir møtt med. Slik vi vurderer det, er det akkurat dette temaet – kundebehandlingen – fylkesdirektør Elisabeth Blørstad gir svar på. (…) Vi kan ikke se at vi har forpliktelse til å formidle opplysninger om hva regelverket tilsier[.]»

Hva angår den påklagede artikkelen publisert 12. februar 2009, mener Fædrelandsvennen at det tydelig fremgår at den navngitte ansatte «ikke var den (i avisen anonyme) saksbehandler som gjorde» feilen. Avisen påpeker dessuten at den navngitte «var personen i NAV som ga den hyggelige beskjeden om at feilen var rettet opp», og det avvises at dette skulle utløse noen imøtegåelsesrett. For øvrig innvendes det at avdelingsdirektøren fikk muligheten til å kommentere saken.

Med hensyn til den tredje påklagede artikkelen, bemerker Fædrelandsvennen at den intervjuede kvinnen «gjennom et kunstverk har forsøkt å beskrive hvordan hennes ektemann har opplevd sitt møte med NAV», og det innvendes: «Dette er selvsagt en høyst subjektiv ytring, som de fleste kunstverk er. At NAV skal ha tilsvarsrett [her menes antakelig samtidig imøtegåelse, sekr. anm.] i forhold til et kunstverk, er vi uenig i.»

I forbindelse med imøtegåelsesretten generelt, anfører Fædrelandsvennen: «Vi har hele tiden bestrebet oss på å gi NAV tilsvarsrett i de sakene vi mener det har vært riktig og relevant å gjøre dette. Dessverre har vi ofte opplevd at vi er blitt sendt i en ressurskrevende og tidkrevende runddans i jakten på personer med kunnskap og myndighet til å uttale seg. I de aller fleste saker har resultatet blitt at NAV har avvist å kommentere konkrete saker.»

For øvrig opplyses det at NAVs lokale ledelse ble invitert til å stille på et nettmøte, noe som også ble gjennomført (utskrift fra nettmøtet er vedlagt, sekr. anm.).

Klager imøtegår avisen og anfører at det var NAV som tok initiativ til nettmøtet. Videre stiller klageren seg uforstående til avisens anførsel om vanskeligheter med å få NAV til å uttale seg: «Vi har en tydelig og godt kjent politikk i forhold til henvendelser fra pressen og en pressekontakt som er godt kjent blant redaksjonene og lett tilgjengelig. Pressekontakten er også tydeliggjort på våre nettsider.» Ifølge klageren er dessuten Fædrelandsvennens påstand om at «NAV har avvist å kommentere saker», uriktig.

Når det gjelder NAV-direktørens uttalelser i artikkelen publisert 6. februar 2009, presiserer klageren at dette ikke er en samtidig imøtegåelse, ettersom uttalelsene «ble gitt på [et] tidligere tidspunkt, i en sammenheng som overhode ikke var relatert til saken det ble brukt sammen med.»

Slik klageren ser det, er det «underlig at Fædrelandsvennen i sitt tilsvar ikke tar selvkritikk på noen punkter», ettersom «sjefredaktøren, i et møte (…) påpekte og gjentok da vi diskuterte disse sakene, at de ville bli felt dersom vi brakte sakene inn for PFU».

For øvrig anfører klageren: «Kommenterte punkter eller øvrig argumentasjon som Fædrelandsvennen gir i sitt tilsvar endrer ikke vår oppfatning om de brudd på Vær Varsom-plakaten som vi mener er gjort i sakene. Vi finner argumentasjonen til dels feilaktig og unnvikende. NAV Vest-Agder opprettholder fremsatte klager i sin helhet.»

Fædrelandsvennen avviser at det var NAV som foreslo det gjennomførte nettmøtet, men forklarer at avisen ikke kan dokumentere sitt syn, ettersom kontakten med NAV foregikk via telefon.

Hva angår den samtidige imøtegåelsesretten, anfører avisen: «Vi er helt enig med Nav i at etatens manglende vilje eller evne til å gi tilsvar ikke fritar oss for plikten til å tilby tilsvarsrett. Poenget var kun å påpeke at Nav ofte har valgt å ikke benytte den retten de er tilbudt, og at etatens fremstilling av tilgjengelighet og snarvillighet ikke er en fremstilling vi deler på alle punkter.»

Når det gjelder imøtegåelsesretten i artikkelen der NAV-direktøren uttaler seg, fastholder Fædrelandsvennen at direktøren uttaler seg om kvaliteten på klientbehandlingen i Nav. Videre påpeker avisen at kilden som uttaler seg i den samme artikkelen, forteller om sin opplevelse av møtet med NAV, opp mot det lovverket krever, og at man ikke kan faktasjekke hans opplevelse.

Avslutningsvis innrømmer avisens redaktør at han i møtet med NAV «sa at det var forhold i saken som [han] anså som presseetisk problematiske». Han presiserer imidlertid: «Det skyldtes en misforståelse i Navs fremleggelse av saken for meg, der det fremstod som om den navngitte Nav-ansatte i saken 12. februar var saksbehandleren som hadde begått feilene, og som befant seg på et lavere nivå i systemet. Navngivning av denne personen ville etter min mening vært unødvendig, potensielt belastende, og et sannsynlig brudd på Vær Varsom-plakatens bestemmelser.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder tre artikler i Fædrelandsvennen der ulike personer sto frem og fortalte om sine negative erfaringer med NAV-systemet.

Klager er NAV Vest-Agder, som mener Fædrelandsvennen ikke har kontrollert opplysningene som ligger til grunn for den fremsatte kritikken. I tillegg anføres det at etaten skulle fått anledning til å gi sin samtidige kommentar. Det påpekes også at en avgitt kommentar fremstår som en imøtegåelse, mens den i realiteten er et intervju foretatt i en annen sammenheng. For øvrig anser klageren navngivingen av en avdelingsleder i NAV som uberettiget og belastende for personen, ettersom den navngitte gjennom omtalen knyttes til en saksbehandlingsfeil, og han ikke ble kontaktet angående publiseringen.

Fædrelandsvennen anfører at redaksjonen har bestrebet seg på å gi klageren anledning til samtidig kommentar i de tilfeller det har vært påkrevd, men innvender at det har vært noe vanskelig å få tak i personer med myndighet til å uttale seg, og at tilbud om å kommentere konkrete saker også er avvist. Slik Fædrelandsvennen ser det, handler kritikken om NAVs kundebehandling, noe avisen mener klageren har fått kommentere. For øvrig påpeker avisen at det tydelig fremgår at den navngitte avdelingslederen ikke var personen som gjorde den omtalte feilen, og det avvises derfor at navngivingen skulle være problematisk.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis påpeke at det ligger i pressens samfunnsrolle å rette oppmerksomheten mot kritikkverdige forhold innen offentlig sektor, og å la personer som føler seg urettferdig behandlet av forvaltningen, få komme til orde med sin kritikk. Dette betyr imidlertid ikke at pressen kan formidle slik kritikk ukritisk og uten forbehold.

Når det gjelder navngivingen av lederen for avdelingen der det ble gjort saksbehandlingsfeil, kan utvalget ikke se at dette skulle være i strid med de presseetiske normene. Her minner utvalget om at offentlig ansatte, særlig personer som besitter et formelt ansvar, må tåle den belastning det innebærer når ens ansvarsfelt utsettes for kritikk.

Av Vær Varsom-plakaten fremgår det at den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk karakter, skal få anledning til å imøtegå disse samtidig, noe som innebærer at den angrepne skal bli gjort kjent med innholdet i de konkrete beskyldningene før publisering. I denne sammenheng vil utvalget også bemerke at det ikke er tilstrekkelig at den angrepne tidligere har fått uttale seg om lignende forhold. I tillegg vil utvalget minne om at et tilbud om en samtidig kommentar, gjerne også vil innebære en kontroll av at opplysningene som gis er korrekte, noe som er i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2.

Utvalget konstaterer at det står påstand mot påstand i spørsmålet om klageren ble gitt anledning til samtidig å kommentere alle de tre omtalte sakene. I denne sammenheng merker utvalget seg imidlertid at klageren har fått komme til orde i to av artiklene, men at det kun er i den ene artikkelen klageren uttaler seg konkret om den aktuelle saken.

Slik utvalget vurderer det påklagede tilfellet, handler dette om systemkritikk, og utvalget merker seg at kritikken fremkommer ved at ulike personer forteller om sine subjektive erfaringer med NAV-systemet. Meningsangrep utløser vanligvis tilsvarsretten, som innebærer at den angrepne skal få komme til orde snarest mulig i etterkant.

Når det gjelder den første og den sist publiserte av de påklagede artiklene, mener utvalget imidlertid at kritikken er av en slik art at den utløser den samtidige imøtegåelsesretten. Utvalget noterer seg at klageren har fått komme til orde med en generell kommentar i den første artikkelen, men etter utvalgets mening er dette ikke tilstrekkelig, ettersom utvalget ikke kan se at klageren er blitt forelagt den konkrete saken og kritikken som utløser den samtidige imøtegåelsesretten, som er beskrevet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14.

På dette punkt har Fædrelandsvennen brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 26. mai 2009

Hilde Haugsgjerd,
Halldis Nergård, John Olav Egeland, Hege Lyngved Odinsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Stig Inge Bjørnebye