Adv. Sjur Lohne (p.v.a Gjøvik kommune). mot Oppland Arbeiderblad
Oppland Arbeiderblad brakte torsdag 11. april 2002 en mindre, innrammet reportasje med tittelen «- Et problem også i andre kommuner». I ingressen står det:
«GJØVIK: – Mistenkeliggjøring og rykter knyttet til anbud på maskinarbeid er et problem flere steder enn i Østre Toten. Både i Gjøvik og Vestre Toten opplever vi tilsvarende forhold som det som er beskrevet i Østre Toten, sier en maskineier fra distriktet».
I teksten går det fram at maskineieren skal ha forsøkt å få oppdrag fra begge Toten-kommunene og i Gjøvik, «men opplever det som svært vanskelig å få innpass. ? Det finnes de firmaer som priser seg for lavt for så å ta igjen det de eventuelt taper ved å sende regning for flere timer enn det de faktisk har arbeidet. Det finnes dem som sitter og skryter av en slik praksis når vi møtes på kafeer rundt om i distriktet . Eller at de gjør en jobb gratis hjemme hos en kommunal leder, for at de i neste omgang skal oppnå oppdrag i kommunen, hevder maskineieren».
Under den lille sidetoppen følger en større reportasje om det samme temaet, men knyttet til Østre Toten. Tittelen er » Krevde regler også for små anskaffelser. Politikerne i Østre Toten vil ha ryddige anbudsforhold». I ingressen står det:
«Politikerne i Østre Toten krever ryddighet i alle typer anskaffelser og anbud i kommunen. I går vedtok formannskapet enstemmig at rådmannen må utarbeide retningslinjer også for anskaffelser under 200.000 kroner».
Saken handler om diskusjonen i formannskapet vedrørende anskaffelsespolitikken i Østre Toten.
KLAGEN: Klageren , Gjøvik kommune representert ved advokat, reagerer på antydningene om at maskineiere på forhånd skal ha gjort gratis arbeid hjemme hos de kommunale lederne som fordeler oppdrag. «Det uttalte kan vanskelig oppfattes som noe annet enn en beskyldning om korrupsjon». Videre påpekes det at kommunen ikke ble gitt «noe varsel eller anledning til å uttale seg før artikkelen kom på trykk. Redaktør Jenssen har etter at kommunen reagerte både på form og innhold gitt tilbud om å gi tilsvar. Men beskyldningen har en slik form at den ikke kan imøtegås effektivt. Redaktør Jenssen ønsker heller ikke å beklage utspillet».
Klageren mener at de beskyldningen rammer, er en «liten og lett identifiserbar gruppe saksbehandlere?Det er klart at beskyldninger om korrupsjon fremsatt i fylkets mest leste lokalavis vil ha meget alvorlige konsekvenser for dem det gjelder, både med hensyn til fremtidig yrkesutøvelse og på det personlige plan».
TILSVARSRUNDEN:
Oppland Arbeiderblad viser til at «kommunenes anbudspraksis har vært et hett politisk tema i vårt distrikt de siste årene, også i Gjøvik kommune. Vårens reportasjer i Oppland Arbeiderblad dreide seg først og fremst om forholdene i Østre Toten. Enkelte aktører mener imidlertid at de opplever uryddigheter også i andre kommuner her i distriktet».
Avisen viser til at redaksjonen hadde to reportasjer om temaet i forkant av den innklagede artikkelen. Oppland Arbeiderblad viser til at avisen tirsdag 9. april skrev om anbuds-praksisen i Østre Toten. «Der framhever private maskineiere at kampen om å få anbud er så hard at tilbyderne går på akkord med tariff- og arbeidsmiljøbestemmelsene for å holde prisen nede. Reportasjene er basert på samtaler med ?en knippe maskinholdere? som peker på svært kritikkverdige forhold, blant annet utnyttelse av ung arbeidskraft».
Dagen etter, onsdag 10. april , ble blant andre en innkjøpsleder i Østre Toten kommune intervjuet. «Reportasjens hovedpoeng er at kommunen er i ferd med å modernisere og skjerpe sine anbuds- og innkjøpsrutiner. Kommunens framtidige innkjøpspolitikk skal drøftes i formannskapet samme dag».
Den 11. april laget Oppland Arbeiderblad en sak på formannskapets diskusjon om temaet. «Men vi presenterer også en samtale med en maskineier fra distriktet som forteller om hvordan han opplever forholdene. Det er gjengivelsen av denne samtalen Gjøvik kommunes ledelse har reagert på».
En fjerde reportasjen, 18. april , ble laget på grunnlag av «et møte med 12 maskin- og lastebileiere i Østre Toten, som utfordret kommunen på en rekke punkter om dens anbudspraksis».
Oppland Arbeiderblad mener avisens dekning av anbudspraksisen i Østre Toten preges av bredde og grundighet. «Maskinføreren blir intervjuet om sine opplevelser ? som en del av helheten ? for å gi leserne et dypere innblikk i hvordan ulike aktører føler seg behandlet av kommunene i distriktet. At han gjengir hva enkelte i bransjen forteller, må etter min oppfatning kunne aksepteres som en del av ytringsfriheten i vårt samfunn. I denne sammenhengen videreformidler avisen en påstand fra en av aktørene, om hvordan forholdene oppleves for maskineiere som kjemper for oppdrag. Det må kunne tåles som en del av denne debatten. De framsatte påstandene om ukultur når det gjelder anbudspraksis er for øvrig ikke rettet mot Gjøvik kommune, eller en enkelt person, men må betraktes som beskrivelse av forholdene i distriktet . Ettersom påstandene ikke var myntet på en bestemt kommune, ville det vært uheldig å innhente kommentarer som kunne klistret enkeltpersoner i et lite saksbehandlermiljø enda sterkere til saken. Derfor ble ikke det gjort».
Oppland Arbeiderblad anfører at Gjøvik kommunes ordfører, etter at han kontaktet redaksjonen for en beklagelse i avisen, ble tilbudt spalteplass for å imøtegå påstandene dagen etter. Tilbudet skal ha blitt avslått. «Senere på dagen tok journalist Sæmund Moshagen kontakt med ordfører Hagebakken for en kommentar til innholdet i artikkelen, men også dette ble avslått».
Klageren viser til at Gjøvik kommunes ordfører, pva. ordførere og rådmenn i Gjøvik? Toten og Land-regionen, krevde at beskyldningene ble trukket tilbake og beklaget, eller dokumentert. Tilbudet om ?å få spalteplass for å imøtegå påstandene i avisen dagen etter?, hadde ingen realitet. Det er for så vidt illustrerende at avisen tilbød spalteplass dagen etter for at kommunen skulle få anledning til å erklære at man ikke var korrupt».
Oppland Arbeiderblad påpeker at «det er en realitet at kommunenes anbudspraksis har vært et hett politisk tema, også i Gjøvik. Vårens reportasjer som er bygget på et mangfold av kilder, dreier seg ikke om Gjøvik, men Østre Toten. Som en del av reportasjeserien intervjuet vi en maskinfører som uttaler seg om forhold i distriktet ? slik han opplever det? Oppland Arbeiderblad har ikke framsatt korrupsjonsbeskyldninger mot Gjøvik kommune eller enkelte av kommunens saksbehandlere».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Oppland Arbeiderblad om anbudsproblemer i Gjøvik og Vestre Toten. E n anonym maskineier forteller at folk i bransjen skryter av å gjøre gratisjobber for kommunale ledere for å få oppdrag. Klageren, Gjøvik kommune representert ved advokat, reagerer på beskyldningen om at ledere i kommunen fordeler oppdrag til firmaer som skal ha gjort gratis arbeid hjemme hos dem. Klageren reagerer også på at kommunen ikke ble gitt anledning til å uttale seg før artikkelen kom på trykk. Slik klageren ser det, rammer beskyldningen også en lett identifiserbar gruppe saksbehandlere.
Oppland Arbeiderblad påpeker at maskinføreren ble intervjuet om sine opplevelser for å gi leserne et dypere innblikk i hvordan ulike aktører føler seg behandlet av kommunene i distriktet. Etter avisens mening må uttalelsene aksepteres som «en del av ytringsfriheten i vårt samfunn». Oppland Arbeiderblad avviser at anklagen er rettet mot Gjøvik kommune, og mener påstandene om ukultur må betraktes som en beskrivelse av forholdene i distriktet og ikke en anklage. Redaksjonen mener videre at det ville vært uheldig å innhente kommentarer, ettersom påstandene ikke var myntet på en bestemt kommune. Oppland Arbeiderblad anfører at klageren er tilbudt spalteplass for tilsvar.
Pressens Faglige Utvalg mener Oppland Arbeiderblad var i sin fulle rett til å sette søkelyset på anbudspraksisen i sitt område, samt referere anbudsgiveres reaksjoner på denne. Utvalget vil imidlertid påpeke at det påhviler redaksjoner et ekstra ansvar ved bruk av anonyme kilder, for å forvisse seg om at den ikke publiserer uriktige eller misvisende opplysninger.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at en anonym maskineier hevder at bransjefolk skryter av å ha gjort gratis arbeid hos kommunale ledere i Vestre Toten og Gjøvik for å få oppdrag. Utvalget kan ikke se at redaksjonen har sannsynliggjort påstanden i artikkelen, eller dokumentert at kilden er vurdert som usedvanlig solid. Ved å referere udokumenterte påstander og rykter, mener utvalget at artikkelen forsterker lesernes oppfatning av at det foreligger kritikkverdige forhold, uten at dette er sannsynliggjort. Uvalget bemerker også at ingen av de aktuelle kommunene er kontaktet for kommentar, og mener det burde vært gjort.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær varsom i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk». Utvalget viser også til punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».
Oppland Arbeiderblad har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. august 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen