NAV Vest-Agder v. dir. Elisabeth Blørstad mot Fædrelandsvennen

SAMMENDRAG:

Fædrelandsvennen brakte torsdag 5. mars 2009 i toppen av førstesiden en henvisning med tittelen «Ansatte påstår at Nav-topper mobber». Ved siden av tittelen var fylkesdirektøren og avdelingsdirektøren i NAV Vest-Agder avbildet og navngitt.

Artikkelen inne i avisen hadde tittelen «Påstand om mobbing i Nav» og stikktittelen «ARBEIDSTILSYNET ? Har gjennomført tilsyn». To representanter fra Arbeidstilsynet Sør-Norge var avbildet, og i ingressen sto det:

«Arbeidstilsynet har gitt Nav i Kristiansand flere pålegg i kjølvannet av en konflikt på arbeidsplassen.»

Videre, i brødteksten, het det:

«To Nav-ansatte er sykemeldt på grunn av konflikten, der det er fremmet anklager om mobbing. De ansatte skal ha opplevd at blant annet lederstilen til fylkesdirektør Elisabeth Blørstad og avdelingsdirektør Per Lund er en del av problemkomplekset. Etter det Fædrelandsvennen erfarer, skal Arbeidstilsynet ha konkludert med at det har skjedd tilfeller av ”utilbørlig opptreden”. Verken Blørstad eller Lund ønsker ikke [sic] å uttale seg om saken.»

Under mellomtittelen «STOR SAK» ble det opplyst at «[d]et skal være den største og vanskeligste saken tilsynet lokalt har hatt i fanget». Videre ble de to avbildede representantene fra Arbeidstilsynet intervjuet, og på spørsmål om dette er en mobbesak, svarte den ene:

«– Det vil jeg ikke kommentere. Saken er unntatt offentlighet. Men vi tar alvorlig alt som er brudd på arbeidsmiljøloven.»

Avslutningsvis i brødteksten het det:

«Fædrelandsvennen har vært i kontakt med de to ansatte som har vært sykemeldt en stund, men de ønsker ikke å kommentere saken.»

I en undersak med tittelen «Bekrefter tilsyn», fremgikk det at både avdelingsdirektøren og kommunikasjonsrådgiveren i NAV Vest-Agder var gitt anledning til å kommentere saken. Det var imidlertid HR-direktøren som uttalte seg:

«– Vi fikk to systempålegg og to individrettede pålegg. Mobbing er ikke tema i disse påleggene. Utover det har jeg ingen kommentar (…)»

For øvrig inneholdt oppslaget også ytterligere en undersak, der en prosjektleder i Fellesorganisasjonen uttalte seg om lederkulturen i NAV generelt. I tillegg definerte advokat Nils Storeng begrepene «trakassering» og «utilbørlig opptreden» under tittelen «Hva er hva?». Om «utilbørlig opptreden», forklarte advokaten:

«– Et sekkebegrep som omfatter mobbing og trakassering. Det er også en uønsket atferd, du kan gjerne si det er starten på mobbing. Det er ingen skarp grense mellom utilbørlig opptreden og mobbing.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte og avbildede fylkesdirektøren i NAV Vest-Agder med samtykke fra avdelingsdirektøren, som også er omtalt og avbildet. Etter klagers mening skader Fædrelandsvennens oppslag «de omtaltes gode navn, rykte og tillit», og det anføres brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.1 (anonyme kilder), 3.2 (kildebruk), 3.3 (premiss), 4.1 (saklighet og omtanke), 4.4 (dekning for titler), 4.7 (identifisering) og 4.14 (samtidig imøtegåelse).

Slik klageren ser det, har Fædrelandsvennen ikke dekning for titlene og påstanden om mobbing, og det innvendes at avisen ikke har en eneste åpen kilde som underbygger påstanden. Klageren anfører: «Likevel henges to navngitte NAV-ledere ut med navn og bilde på forsiden. Hva er berettigelsen? (…) Nyhetsmediers førstesider bør ikke benyttes til å forsterke udokumenterte anklager.» I tillegg bemerker klageren: «Det synes ikke å være utvist noen form for aktsomhet knyttet til bruk av anonyme kilder.»

Klageren viser også til uttalelsen fra HR-direktøren, som avkrefter at mobbing er et tema i påleggene fra Arbeidstilsynet. Dessuten opplyses det at Arbeidstilsynet ikke skal ha utlevert noen form for materiale til avisen. Etter klagerens mening må opplysningen om mobbing og tilsynets konklusjon om «utilbørlig opptreden» derfor «antas å være lansert av Fædrelandsvennen». For øvrig anfører klageren at det også er feil når avisen skriver at den aktuelle saken skal være «den største og vanskeligste saken tilsynet lokalt har hatt i fanget». At opplysninger er feil, skal NAV Vest-Agder ha fått bekreftet etter kontakt med Arbeidstilsynet.

Slik klageren ser det, er det heller ikke lagt vekt på saklighet og omtanke i presentasjonen, idet både hun og kollegaen er navngitt, avbildet og «uthengt som mobbere» på førstesiden.

Når det gjelder påstanden om brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 (premissene) og 4.14 (samtidig imøtegåelse), anfører klageren: «NAV ble gitt mulighet for [samtidig imøtegåelse] og ga kommentar ved HR-direktør. Klager ble ikke gjort klar over premissene, med hensyn til at det ikke ble gjort oppmerksom på at de to omtalte ville bli omtalt eller identifisert.»

For øvrig gjør klageren oppmerksom på at det har vært gjennomført et møte med Fædrelandsvennen, på bakgrunn av at avisen, ifølge klageren, i februar «publiserte flere artikler der etiske normer og plikter i Vær Varsom[-]plakaten ikke var overholdt». Klageren anfører: «Siden vi ser at denne bevisstgjøringen ikke har påvirket redaksjonens forhold til Vær Varsom-plakaten vil disse sakene for øvrig bli fremmet som egne klager til PFU». (Disse øvrige klagene er slått sammen til én klage og utgjør PFU-sak 089/09. Sekr. anm.)

TILSVARSRUNDEN:

Fædrelandsvennen påpeker i sitt tilsvar: «At Arbeidstilsynet gjennomfører tilsyn hos et ”søskenbarn” som NAV, er i seg selv uvanlig.» Videre innvendes det at de omtalte direktørene er «høyt plasserte ledere i en etat som blant annet har som oppgave å ta seg av arbeidstakeres ve og vel». Avisen understreker dessuten: «Fædrelandsvennen har ikke skrevet at det er begått mobbing, men at ansatte har fremsatt påstander om dette. Det er en påstand som vi normalt ikke ville videreformidlet. Men når Arbeidstilsynets rapport slår fast at det har skjedd tilfeller av utilbørlig opptreden og brudd på arbeidsmiljøloven, av psykososial karakter, underbygger det relevansen i å videreformidle påstandene som er fremsatt fra ansatte.»

Slik avisen ser det, er Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 ikke ment «å beskytte identiteten til offentlige ledere som får påpekninger fra Arbeidstilsynet mot seg». Fædrelandsvennen mener dessuten at det var berettiget å informere offentligheten om saken, og bemerker: «Alternativet til den valgte løsningen (…) måtte være å enten anonymisere etaten eller de lederne i etaten som saken gjelder. Begge deler ville være meningsløse; ved det første alternativet ville andre etater kunne bli mistenkt (…) ved det andre ville andre ledere i NAV uberettiget få oppmerksomheten rettet mot seg.»

Fædrelandsvennen avviser også at det ikke er dekning for titler og påstander i artikkelen, og anfører at det er lagt vekt på både «aktsomhet og saklighet» i presentasjonen. Med hensyn til kildebruken, understrekes det dessuten: «Før publisering vurderte vi kildebruken nøye (…) Saker som omhandler mulig mobbing, med dertil hørende varsling, er alltid vanskelig å håndtere journalistisk. (…) At Fædrelandsvennen i arbeidet med denne saken ikke har åpne kilder som står frem i avisen, betyr imidlertid ikke at kildegrunnlaget mangler. Det betyr kun at kildene, av et forståelig behov for vern, har valgt å være anonyme.» Avisen tilføyer også at slike saker som den omtalte, er et eksempel «på saker der bruken av anonyme kilder lar seg forsvare fordi saken ellers ikke ville blitt offentlig kjent».

Når det gjelder påstanden om at premissene ikke ble klarlagt og at klageren heller ikke har fått anledning til samtidig å kommentere saken, innvender Fædrelandsvennen at dette er feil. Det opplyses at journalisten først kontaktet avdelingsdirektøren og orienterte om saken. Han sa han ville komme tilbake til saken, og NAVs kommunikasjonsdirektør ringte deretter på vegne av avdelingsdirektøren og ba avisen ta kontakt etter helga. Da journalisten ringte etter helga, ble han imidlertid henvist til en informasjonsmedarbeider, som ba om å få ringe ham tilbake senere. Den som ringte tilbake, var HR-direktøren, som fikk sin kommentar på trykk. Journalisten skal dessuten ha lest opp sitatene for HR-direktøren før publisering.

I tillegg skal Fædrelandsvennen ha forsøkt å kontakte NAV-direktøren flere ganger, uten å lykkes. Avisen påpeker: «Vi har imidlertid antatt at hun har måt[t]et være kjent med at vi jobbet med saken siden en avdelingsdirektør, en HR-direktør, en informasjonssjef og en informasjonsmedarbeider i hennes linje, var informert om det.»

Klager anfører i sitt tilsvar at Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 er «tydelig og uten behov for videre tolkning». Klageren er derfor uenig med Fædrelandsvennen i at det fantes et «berettiget informasjonsbehov» for å identifisere de omtalte og avbildede direktørene.

Når det gjelder anførselen i klagen om feil i artikkelen, og opplysningen om at klageren sjekket dette opp med Arbeidstilsynet, presiseres det i tilsvaret: «[Vi sjekket kun] om Arbeidstilsynet hadde utlevert materiale eller kommentert saken utover det som stod på trykk i avisen. Dette ønsket vi å sjekke fordi vi fant det underlig at det i artikkelen ikke fremkommer noen kilder som påstandene kom fra. Svaret fra Arbeidstilsynet var at det ikke var gitt ytterligere kommentarer, eller utlevert noen dokumenter, men at de var delvis feilsitert av avisen.»

Slik klageren ser det, er Fædrelandsvennens argumentasjon i tilsvaret «til dels feilaktig og unnvikende», og klageren understreker at klagen opprettholdes i sin helhet.

Fædrelandsvennen hadde opprinnelig ingen ytterligere kommentarer til saken. Avisen kom imidlertid med tilleggsopplysninger like før PFUs planlagte behandling av saken 26.05.2009, noe som medførte at utvalget valgte å utsette saken, slik at klageren også fikk anledning til å gjøre seg kjent med de nye opplysningene.

Om bakgrunnen for tilleggskommentarene, opplyser Fædrelandsvennen: «Hensynet til kildevernet gjorde at vi i vårt svar på klagen ikke kunne gå spesifikt inn på den dokumentasjon og den kunnskap vi var i besittelse av. Dette har gjort at vi heller ikke hadde mulighet til å gå i rette med direkte feilaktige påstander i NAVs klage. Under hele prosessen har vi vært i kontakt med våre kilder, blant annet for at de skulle kunne vurdere muligheten for at vi kunne få bringe videre til PFU den dokumentasjonen vi var i besittelse av på det tidspunktet saken ble skrevet.» Den tillatelsen fikk redaksjonen like i forkant av PFUs møte 26.05.2009.

Tilleggsdokumentasjonen Fædrelandsvennen henviser til, er Arbeidstilsynets rapport, som avisen mener underbygger flere av påstandene som er fremsatt i artikkelen. Blant annet refererer Fædrelandsvennen til opplysninger under overskriften «Om krav til psykososialt arbeidsmiljø» på rapportens side 13, samt andre avsnitt på side 14 (se vedlegg), og avisen anfører dette som belegg for tittelen i førstesidehenvisningen i det påklagede oppslaget.

Når det gjelder påstanden om at det skal ha skjedd tilfeller av «utilbørlig opptreden», viser avisen også til ovennevnte avsnitt på rapportens side 13, og bemerker: «Nav var selv i besittelse av denne rapporten da de leverte sin klage på Fædrelandsvennens dekning, og visste dermed at det vi skrev på dette punktet var riktig. Nav har i klagen likevel valgt å skrive at ”denne teksten ikke har referanse i en kilde” (klagens side 2), og videre at ”Uttrykket ”utilbørlig opptreden” må antas å være lansert av Fædrelandsvennen” (klagens side 4). Det fremstår som unfair og lite sannferdig når Nav hevder at uttrykket ”utilbørlig opptreden” er lansert av oss, så lenge Nav visste at uttrykket er Arbeidstilsynets konklusjon på det som er avdekket.»

Avslutningsvis påpeker Fædrelandsvennen også: «Vi var hele tiden i besittelse av dokumentasjon og kilder som dokumenterte og sannsynliggjorde kritikken av Nav i denne saken. Når vi nå, med godkjennelse fra en kilde, kan legge frem noe av vårt kildegrunnlag, viser det at vi har utvist aktsomhet i bruken av anonyme kilder.»

Klager anfører i sin kommentar til Fædrelandsvennens tilleggsdokumentasjon: «Dersom PFU velger å ta de dokumenter Fædrelandsvennen har sendt inn, inn i sin behandling, oppfatter vi at dette utelukkende styrker vår sak.»

Klager bemerker at dokumentasjonen som er ettersendt er unntatt offentlighet, og opplyser: «Det er ikke aktuelt for NAV Vest-Agder å kommentere eller gi ut informasjon som er unntatt offentlighet. Dette er taushetsbelagt informasjon knyttet til personalsaker.»

Videre anføres det: «NAV Vest-Agder stiller imidlertid spørsmål til om det er PFU sin oppgave å forsøke å realitetsbehandle saker på grunnlag av bruddstykker av rapporter som det i utgangspunktet ikke er gitt rett til å se, og som heller ikke ble benyttet som dokumentasjon i artikkelen som er publisert. For å danne seg et helt bilde av saken må man naturligvis ha tilgang til hele rapporten, og unngå å blande sammen navn eller annet.»
Klageren ber derfor PFU «[s]e nøye på innholdet i dokumentene i forhold til saken der Elisabeth Blørstad og Per Lund er hengt ut som mulige mobbere» (klagers understreking, sekr. anm.).

I tillegg innvender klageren at den påklagede artikkelen «inneholder feil om fakta og personer, og heller ikke viser til rapporten», og klageren stiller derfor også spørsmål ved «om Fædrelandsvennen var i besittelse av rapporten på det tidspunkt artikkelen ble publisert». For øvrig opplyses det at «Arbeidstilsynet i sakens anledning og i korrespondansen med NAV Vest-Agder også har skrevet: ”Arbeidstilsynet vil benytte anledningen til å presisere at utilbørlig opptreden kan være enkeltepisoder. Det er heller ingen forutsetning at det er gjort med forsett eller ”ond vilje”.»

På bakgrunn av det ovennevnte opprettholdes klagen i sin helhet, og klageren påpeker: «Klagen bygger på saken som er publisert, og som NAV Vest-Agder oppfatter er det som PFU skal behandle.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en førstesidehenvisning og tilhørende artikkel i Fædrelandsvennen, der det fremkommer at ansatte i NAV mener to av direktørene mobber.

Klager er de omtalte direktørene, som er navngitt og avbildet i henvisningen. Etter klagernes mening har avisen hengt dem ut som mobbere uten å ha dekning for dette, og de påpeker at Fædrelandsvennen ikke har en eneste åpen kilde som bekrefter påstanden. Slik klagerne ser det, forelå det heller ikke et berettiget informasjonsbehov for å identifisere dem med navn og bilde. I tillegg anføres det at premissene ikke ble klarlagt da klagerne ble gitt anledning til å kommentere saken, siden avisen ikke opplyste at klagerne ville bli omtalt eller identifisert.

Fædrelandsvennen innvender at det er uvanlig at Arbeidstilsynet gjennomfører tilsyn hos et «søskenbarn» som NAV, og påpeker at de omtalte er «høyt plasserte ledere i en etat som blant annet har som oppgave å ta seg av arbeidstakeres ve og vel». Avisen avviser at det ikke er dekning for påstanden, og bemerker at den kun har skrevet at det er fremsatt påstander om mobbing, ikke at det er begått mobbing. Dessuten henvises det til dokumentasjon som er gjort tilgjengelig i tilsvarsrunden, og som avisen mener underbygger de publiserte påstandene. Etter Fædrelandsvennens mening ville det vært meningsløst å anonymisere de omtalte, fordi andre da kunne blitt mistenkeliggjort. For øvrig anføres det at den omtalte saken er et eksempel på saker der bruken av anonyme kilder lar seg forsvare fordi saken ellers ikke ville blitt offentlig kjent.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at Fædrelandsvennen i den publiserte artikkelen ikke har noen åpne kilder som bekrefter påstanden om mobbing. Utvalget fastslår imidlertid at både Arbeidstilsynet og NAV bekrefter at det er gjennomført tilsyn hos NAV, og at tilsynet også indirekte bekrefter at det er funnet forhold man betrakter som brudd på Arbeidsmiljøloven. Slik utvalget ser det, er dette en sak av offentlig interesse som Fædrelandsvennen var i sin fulle rett til å omtale.

Et presseetisk spørsmål er imidlertid om påstandene som er fremmet, har så stor samfunnsmessig betydning at det var akseptabelt å videreformidle disse uten belegg gjennom åpne kilder i selve artikkelen. I utgangspunktet svekker bruken av anonyme kilder pressens troverdighet. På den andre siden er bruken av anonyme kilder og kildevernet i visse situasjoner en nødvendig forutsetning for at pressen skal kunne oppfylle sin samfunnsoppgave. Slik utvalget vurderer det påklagede tilfellet, handler dette nettopp om et tema som trolig ikke ville blitt dekket journalistisk dersom redaksjonen ikke kunne basere seg på anonyme kilder. Etter utvalgets mening styrkes dessuten troverdigheten i presentasjonen ved at både Arbeidstilsynet og NAV har fått anledning til å uttale seg om påstandene.

Det neste presseetiske spørsmålet er imidlertid om det var berettiget å knytte klagerne med bilde og navn opp til den alvorlige anklagen om mobbing. I lys av at påstanden mangler dekning i åpne kilder i det publiserte materialet, mener utvalget at avisen skulle utvist større aktsomhet når det gjelder presentasjonen i henvisningen på forsiden. Utvalget minner i denne sammenheng også om at bilder, spesielt på avisenes førstesider, har større gjennomslagskraft og oppleves som mer belastende enn ren skriftlig omtale inne i avisen.

Fædrelandsvennen har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 23. juni 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse