Adv. fullmektig Tore Thallaug p.v.a. klient mot Gudbrandsdølen Dagningen
Gudbrandsdølen Dagningen brakte den 23.01.1999 en reportasje med tittelen «Kapteinen promillemistenkt». I ingressen står det følgende:
«Kapteinen på «Hanne Christine» kan ha vært beruset da lastebåten grunnstøtte ved et boligfelt i Halnes i Sogn og Fjordane tidlig fredag morgen».
I brødteksten framgår det at politiet bekrefter overfor NTB at det er mistanke om promille. Videre står det: «Ved 17-tida fredag ettermiddag satt kaptein (navnet) i avhør ved Vågsøy lensmannskontor. I et intervju med NRK etter grunnstøtingen fortalte kapteinen at han sovnet ved roret».
Ingen personer skal ha blitt skadd ved grunnstøtingen, og avisen opplyser at båten nå ligger ved kai i Måløy for å bli undersøkt av skipskontrollen. Avisen har et bilde av båten på grunn, med følgende tekst: «- Jeg hørte buldring, og så ble jeg forfjamset, sier Amund Myhre. Fredag morgen fikk han «Hanne Christine» på 2.900 dødvekttonn på morgenbesøk. Den 90 meter lange båten grunnstøtte like ved huset til Myhre».
KLAGEN:
Klageren , kapteinen representert ved advokat, viser til at pressedekningen av skipsulykken var enorm, og at kapteinen «følte seg uthengt med denne». Klageren har vedlagt kopi av to artikler et par måneder etter ulykken, henholdsvis fra Romsdals Budstikke og Sunnmørs-posten, der kapteinen omtaler sin opplevelse av promillemistanke.
Klageren viser til blodprøven som «avviste promillemistanken», og anfører at «det antas at (navnet) fikk et blodtrykksfall og på denne bakgrunn «sovnet» ved roret. Videre peker klageren på Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, «hvor det går fram at en skal «unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje», samt punkt 4.7, «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasjer». Videre anføres det at en «relativ klar retningslinje i denne sammenheng er at en skal «avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å stilfredsstille berettigede informasjons-krav».
Klageren anfører at «de presseetiske reglene er tilsidesatt», og at det ikke forelå noe «berettiget informasjonskrav fra leserne med hensyn til å få kjennskap til en til da ukjent kaptein og reders navn».
TILSVARSRUNDEN:
Gudbrandsdølen Dagningen understreker i sitt tilsvar at de tillegger NTBs etiske og juridiske vurderinger stor vekt, men erkjenner «selvfølgelig det fulle og hele redaktør-ansvaret for alt som trykkes i egen avis».
I sin forklaring påpeker avisen at kapteinen tidligere på dagen sto fram med fullt navn i et intervju med NRK . «NTB brukte noe senere fullt navn på kapteinen i sine meldinger. På det tidspunktet forelå det ingen antydninger om promille».
Gudbrandsdølen Dagningen bemerker at promillemistanken senere på dagen ble bekreftet av politiet, og lagt ut av NTB . Avisen anfører at kapteinen selv valgte å stå fram for offentligheten, og mener at spørsmålet var om navnet skulle «trekkes tilbake» når promillemistanken ble brakt inn. «Vi valgte å følge NTBs vurdering». Avisen legger til at kapteinen ville blitt anonymisert dersom navnet ikke var kjent på forhånd.
Klageren viser til at kapteinen fikk et illebefinnende, og at «klagers tilstand var preget av det han hadde vært igjennom, og var derfor noe redusert.(..) Kort tid etter grunnstøtingen fikk klager en telefon om bord. Etter det klager kan huske var dette NRK. Klager fortalte NRK hva som hadde skjedd, og NRK sendte intervjuet». Klageren viser til at kapteinen derfor ikke nødvendigvis visste hva han gjorde da han ga intervjuet til NRK. «Gudbrands-dølen Dagningen hadde derimot ingen mulighet til å kontrollere klagers tilstand, idet de kun refererte NRK og NTB. Det er klagers mening at dette ikke fritar Gudbrandsdølen Dagningen fra dets presseetiske ansvar».
Det anføres videre fra klagerens side at avisen burde endret innholdet «når det ble kjent for formidleren at vær varsom-plakaten brytes». (..) En nyhetsformidler kan ikke ukritisk melde videre en melding som normalt ville bryte med de presseetiske normer».
Gudbrandsdølen Dagningen kan ikke se at det er kommet inn nye momenter i klagerens tilsvar, og har ingen ytterligere kommentar.
Sekretariatet tok på eget initiativ kontakt med Gudbrandsdølen Dagningen for å avklare hvorvidt det forelå en oppfølging av saken etter at kapteinen ble renvasket for promillemistanken. Gudbrandsdølen Dagningen bekrefter at en slik oppfølging ikke er gjort.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Gudbrandsdølen Dagningen der en kaptein, etter en grunnstøting, blir navngitt i forbindelse med promillemistanke. Klageren, en advokatfullmektig på vegne av kapteinen, mener det ikke forelå noe berettiget informasjonskrav som rettferdiggjør en slik identifisering, og at kapteinen var sterkt preget av omstendighetene da han før promillemistanken lot seg intervjue av NRK. Klageren påpeker at kapteinens blodprøve avkreftet promillemistanken, og viser til at pressen skal unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasjer, samt være varsom «med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminalreportasjer».
Gudbrandsdølen Dagningen anfører at den bygger sin artikkel på NTBs melding, og legger til at kapteinen selv valgte å stå fram for offentligheten med sin versjon før promille-mistanken kom. Gudbrandsdølen Dagningen hevder at navnet på kapteinen var kjent gjennom nyhetssendinger da avisen trykte artikkelen . På denne bakgrunn valgte den å identifisere kapteinen. Avisen legger til at kapteinen ville blitt anonymisert dersom navnet ikke var kjent på forhånd.
Pressens Faglige Utvalg mener Gudbrandsdølen Dagningen var i sin fulle rett til å sette søkelyset på en så alvorlig hendelse som den omtalte, og konstaterer at kapteinen ble identifisert med navn både av NTB og NRK før promillemistanken.
Utvalget har tidligere uttalt at en skal være varsom med identifikasjon i saker som er under etterforskning, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter:
«Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettiget informasjonskrav».
I det påklagede tilfellet kan ikke utvalget se at saken var av en slik art at den reiste et berettiget krav om identifisering. Selv om kapteinens navn var kjent gjennom andre medier, mener utvalget at det ikke fritar redaksjonen fra å vurdere navnebruk opp mot punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten.
Utvalget legger også til grunn at saken ikke ble fulgt opp da kapteinen var renvasket for promillemistanken, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, der det blant annet heter: «Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere».
Gudbrandsdølen Dagningen har brutt god presseskikk.
Oslo, 24. august 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen