Adv. Sveinung O. Flaaten p.v.a. Per Kaald mot Drammens Tidende

SAMMENDRAG:

Drammens Tidende (DT) hadde torsdag 15. januar 2009 i en spalte til venstre på førstesiden en henvisning med tittelen «Kritiserer foreldre». I henvisningsteksten sto det:

«Sakkyndig Per Kaald mener mange foreldre i barnefordelingssaker i retten er umodne.»

Et lite portrettbilde av Kaald var plassert ved siden av henvisningsteksten. Kaald var også avbildet inne i avisen i tilknytning til selve artikkelen, denne gang foran et tinghus. Artikkelens tittel var et sitat, «- Mange umodne foreldre», og i ingressen het det:

«En av Norges mest erfarne sakkyndige, Per Kaald, mener mange foreldre setter egne hensyn foran barnets beste i barnefordelingssaker i retten.»

Innledningsvis i brødteksten ble det presentert hvor samtalen med Kaald fant sted. Videre ble hans synspunkter referert:

«Per Kaald møter oss utenfor tingretten i Hokksund etter å ha vært sakkyndig i en barnefordelingssak. – Dette var oppegående foreldre, og de ble enige om barnet sitt på halvannen time. Det er sjelden jeg møter to såpass oppegående mennesker i barnefordelingssaker i retten, sier Kaald. (…) – En kan si at omtrent tre av fire barnefordelingssaker også kunne vært barnevernssaker, sier han. (…) Kaald mener altfor mange barnefordelingssaker kommer opp for retten. – Barn blir skadelidende av rettsprosessen, og mange foreldre i slike saker er umodne og setter sine egne hensyn foran barnets beste, sier han.»

Av artikkelen fremgår det også at Drammens Tidende har sett nærmere på dommer fra lokale tingretter, og undersøkt hvor ofte de sakkyndiges anbefalinger blir tatt til følge:

«[D]er de sakkyndige ga anbefaling ble de fulgt i 43 av 51 saker, eller 84 prosent av sakene. – Jeg er veldig bevisst på makten jeg har, sier Kaald. Han mener likevel det er sunt at de sakkyndige ikke blir fulgt av dommerne hele tiden.»

Videre intervjues også Olof Gøtestam, psykolog og styremedlem i Forening for sakkyndige psykologer (FOSAP). Han er ikke hundre prosent enig med Kaald:

«– Det med tallfestingen av at tre av fire saker kunne vært barnevernssaker oppfatter jeg som synsing. Og når det gjelder umodne foreldre er det sjelden snakk om umodne mennesker utenom den fortettede situasjonen de er i i retten. Og mange er mer oppegående enn ved første inntrykk, sier Gøtestam[.]»

I en undersak med tittelen «Skryter av foreldrene», uttaler også Frøydis Bredesen seg. Hun er den sakkyndige som etter Kaald oftest blir brukt i barnefordelingssaker i retten:

«Hun er ikke enig i Per Kaalds uttalelser om foreldres umodenhet, at tre av fire saker kunne vært barnevernssaker.»

I ytterligere en undersak forklarer klinisk pedagog Trygve Hildebrand hvorfor han mener barnefordelingssakene bør ut av retten. For øvrig var oppslaget også illustrert med grafikk som viste andelen saker der sakkyndige var bedt om å gi anbefalinger, og hvor ofte disse ble fulgt.

Dagen etter, fredag 16. januar 2009, fulgte Drammens Tidende opp og brakte i venstre spalte på førstesiden en hensvisning med tittelen «Kritiserer psykolog-makt». I hensvisningsteksten sto det:

«Bodil Holtan opplevde gjennom en lang barnefordelingssak de sakkyndiges arbeid på vidt forskjellige måter. Hun mener de har for mye makt.»

Holtan var avbildet både i førstesidehenvisningen og i selve artikkelen, som hadde tittelen «Mener sakkyndige har for mye makt». I artikkelen retter hun kritikk generelt mot de sakkyndiges makt, og mot sakkyndig Per Kaald konkret:

«Bodil Holtan fikk i en syv år lang strid om sine barn vurderinger fra ulike sakkyndige før saken ble avsluttet våren 2008. En av de sakkyndige, Per Kaald, som var inne i saken fra 2004 til 2006, ble senere felt i fagetisk råd for psykologer for å ha brutt etiske prinsipper i arbeidet han gjorde i Holtans sak. Holtans erfaring er at ekspertene som blir oppnevnt, vurderte og behandlet saken hennes helt forskjelllig. – Sakkyndige har altfor mye makt, er hennes konklusjon.»

Videre omtales det forhold at det i dag ikke finnes noen prøveinstans for den jobben sakkyndige gjør, og i den forbindelse presenteres den konkrete kritikken mot Kaald:

«[M]en man kan klage til psykologforeningens fagetiske råd. Noe Holtan gjorde i forhold til Kaald. (…) – Han sa flere ting jeg reagerte på, og jeg følte at Kaald ikke tok meg på alvor, sier Bodil Holtan.»

Holtan roser imidlertid Frøydis Bredesen, en annen sakkyndig som også var involvert i hennes sak. Videre omtales saken mot Kaald i fagetisk råd:

«Per Kaald ble felt i fagetisk råd til den norske psykologforening på punktene ”respekt” og ”rollekonflikt og utnytting” i forbindelse med arbeidet han gjorde i saken til Bodil Holtan. Det fagetiske rådet reagerte negativt på psykologens karakteristikk av Holtans klagefremstilling som ”uhyrlig” og ”fullstendig ubalansert” og mener han ikke har respektert klageren. Når det gjelder integriteten, savner fagetisk råd Kaalds kommentarer knyttet til konkrete utsagn Holtan har opplevd som særlig krenkende. Blant annet ”at man som mor har ansvar for hvem man har valgt som inseminator til sine barn” og rådet lurer også på hva han har ment med det.»

Kaald gis også anledning til å kommentere kritikken og saken i fagetisk råd, og uttaler:

«– Det er mye jeg kunne sagt, men ønsker ikke å brette ut en slik sak i media, sier han. På generelt grunnlag sier han at han blir klaget inn til fagetisk råd for omtrent hver 100-150 sak han har og mener rådet har en veldig viktig funksjon. – Men i saker der det er veldig spent mellom to parter, kan det være nesten umulig å komme med en konklusjon uten at folk blir sinte på deg.»

Oppslaget inneholdt også flere undersaker, der blant andre leder for Domstolsadministrasjonen uttrykte bekymring for kvalitetskontrollen med sakkyndigordningen, mens lederen for fagetisk råd uttalte seg på generelt grunnlag om klagesakene til rådet. I en svær kort undersak med tittelen «Får støtte», het det for øvrig:

«Drammens Tidende har vært i kontakt med flere advokater som forteller om ulike erfaringer med Kaald. En advokat sier hun har klienter, både kvinner og menn, som er meget fornøyd med Kaald som sakkyndig. Også når hans anbefaling har gått mot dem.»

KLAGEN:

Klager er Per Kaald via advokat, som mener Drammens Tidende har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 (premiss), 3.7 (sitering) og 4.1 (saklighet og omtanke).

Klageren anfører: «Avisens journalist (…) gjennomførte et ”intervju” med Per Kaald uten å ha gitt tilkjenne at samtalen var ment som et intervju. I tillegg til dette fremsettes det et galt inntrykk av Kaalds meninger på flere punkter, og det fremkommer feilaktige opplysninger vedrørende avgjørelse i Norsk Psykologforening, Fagetisk råd[.]»

Om bakgrunnen for den første artikkelen opplyses det at journalisten som kontaktet Kaald, fortalte at han «var i ferd med å lage en artikkelserie med barnefordeling som tema». Kaald og journalisten gjennomførte en samtale, der «Kaald forsøkte å gi journalisten så mye generell informasjon om barnefordelingssaker som mulig».

Klageren påpeker: «Kaald fikk ingen oppfatning av at møtet skulle være grunnlag for en reportasje/avisartikkel om ham. (…) Samtalen bar ikke preg av å være et intervju. I løpet av samtalen gjorde Kaald det klart minst fire ganger at i den utstrekning journalisten kom til å bruke noe av samtalens innhold, måtte dette ”anrettes på en helt annen måte”[.] Mot slutten av samtalen, anslagsvis to minutter før slutt, uttalte journalisten at han ikke kunne love dette (…) Kaald hadde uttalt seg fritt uten tanke på at noe skulle trykkes direkte, siden han opplevde møtet som en felles brainstorming og som nevnt[,] minst fire ganger i løpet av samtalen hadde presisert premissene for samtalen.»

Noen dager etter samtalen fikk klageren kjennskap til at journalisten «innhentet andre psykologers syn på det som var blitt presentert som et intervju med Kaald». Klageren reagerte og kontaktet journalisten, og fikk da vite «at en artikkel ville bli trykket med sitater fra samtalen».

Klageren fikk oversendt sitater til gjennomlesing (se vedlagte utskrifter av e-poster), og han ga journalisten tilbakemelding om at det som var skrevet «med referanse til ham, var svært unyansert og ville virke meget støtende for foreldre som ikke hadde annen utvei enn å gå til retten ved barnefordeling». Han skal også ha opplyst at meningsinnholdet i uttalelsene var feil, og «gjorde det eksplisitt klart at han overhodet ikke kunne innestå for dette». Det anføres: «Kaald opplevde at journalisten forsøkte å kjøpslå med ham om hva Kaald hadde uttalt.»

Videre hadde klageren telefonsamtaler med både en avdelingsleder og ansvarlig redaktør i Drammens Tidende. Klageren fikk også endelig artikkel tilsendt på e-post, men fikk ikke lest denne før det kun gjensto 15 minutter til deadline. I tillegg skal avisen ha meddelt at klageren ikke kunne nekte trykking, men at avisen kunne legge til at «Kaald ikke lenger vedstår seg sine uttalelser og nekter intervjuet trykket». Klageren innvender: «En slik ”hale” ville satt Kaald i et enda dårligere lys[.]»

Med hensyn til gjengivelsen av klagerens uttalelser, påpekes det: «Av artikkelen 15. januar får leseren inntrykk av at Kaald har et svært nedlatende syn på foreldre som går til retten med sak om barnefordeling.» På bakgrunn av kontakten mellom avisen og klageren i forkant av publiseringen, innvendes det: «Det kunne ikke være noen tvil for journalisten om at Kaald ikke innesto for de meninger som ble fremstilt[.]»

Når det gjelder oppfølgingssaken, ble klageren oppringt dagen før publisering (altså samme dag som den første artikkelen sto på trykk). Han fikk også denne artikkelen oversendt på
e-post, og meldte blant annet tilbake at han opplevde det «vanskelig» at journalisten brukte formuleringen «ble senere felt i fagetisk råd».

Klageren anfører: «Artikkelen 16. januar gir inntrykk av at Kaald er felt på alle punkter som Holtan kritiserer ham for. (…) Det medfører ikke riktighet at Kaald ”ble felt” for det arbeid han utførte som sakkyndig. Fagetisk råd fant at det forelå brudd på fagetiske prinsipper på bakgrunn av formuleringer han kom med i tilsvaret til klagen fra Holtan. Det er vesens forskjell [sic] på å bli felt for arbeidet man har gjort og for formuleringer i en klagesak. Således er det altså ikke grunnlag for å skrive at Kaald ble felt i forbindelse med arbeidet han gjorde i saken. (…) Måten saken er fremstilt på er derfor egnet til å gi et misvisende og innholdsmessig galt bilde av den faktiske situasjonen. (…) Til dette kommer at Kaald på grunn av taushetsplikten ikke har anledning til å legge frem saken fra sin side, og saken blir av den grunn skjevt fremstilt.»

TILSVARSRUNDEN:

Drammens Tidende anfører at de påklagede artiklene inngikk i en serie «som tok for seg viktige sider ved barnefordelingssaker (…) [og] spørsmål som til nå i liten grad har vært belyst av pressen». Avisen skal også ha mottatt tilbakemeldinger om «at dette er et stykke viktig journalistikk».

Hva gjelder klageren, påpeker avisen at han er «en sentral sakkyndig i området, og en av de mest brukte i landet». Det opplyses dessuten at redaksjonen ikke har mottatt reaksjoner fra klageren i etterkant av publiseringen. I denne sammenheng bemerker avisen: «Vi har som prinsipp at vi gjerne korrigerer feil eller misforståelser, og selvsagt åpner spaltene for kilder som ikke er fornøyd med framstillingen av saken.»

Når det gjelder innvendingene knyttet til premissene for den første artikkelen, anfører avisen: «Journalisten er tydelig på at han gjorde det klart i den første samtalen med Kaald at han ønsket Kaalds uttalelser til en konkret reportasje. Det ble avtalt tid og sted for dette (…) Selve intervjuet skjedde i en situasjon hvor det først ble tatt bilder og deretter satte intervjuobjektet seg ned med journalist og fotograf, og det ble hele tiden tatt nøye notater fra intervjuet. (…) Ifølge journalisten var det først etter at Kaald fikk sitatene til gjennomsyn at han sier at intervjuet fra hans side bare var ment som bakgrunnsinformasjon.»

Med hensyn til hva som skal være uttalt i intervjuet, bemerker avisen: «Journalisten har presise notater av intervjuet som bekrefter at Kaald er gjengitt slik han uttalte seg. (…) Kaald sier også at han ønsker å endre på sine uttalelser, mer enn at han er feil gjengitt. Det preger også eposten sendt til ansvarlig redaktør (…) vi mener det er riktig å bruke de reelle sitatene som er avgitt, ikke minst fordi Kaald bør være vant med å opptre presist som psykolog og sakkyndig i retten.» For øvrig innvender avisen at klageren i den siste samtalen med avisen før publisering, også ga uttrykk for at «intervjuet ”ble bedre enn fryktet”».

Drammens Tidende anfører at det i den andre påklagede artikkelen er «presisert på hvilke to punkter Kaald hadde brutt reglene til fagetisk råd». Avisen vedgår imidlertid at det er riktig, «som advokat Flaaten skriver[,] at Kaald på et punkt ble felt for et forhold knyttet til behandlingen av klagen». Avisen innvender også: «Men på det andre punktet mente fagetisk råd at Kaald hadde brutt de fagetiske prinsippene knyttet til at han ikke kommenterte uttalelser fra konkrete uttalelser i i [sic] selve saken. Det er mulig det hadde vært mer presist å ikke bruke begrepet ”i arbeidet med” fordi den ene fellelsen ikke berører arbeidet – men behandlingen av klagen. Men som sagt er dette ikke noe sentralt poeng i framstillingen av saken, og det står også presisert senere i saken.»

På denne bakgrunn avviser Drammens Tidende å ha brutt god presseskikk.

Klageren undrer seg over Drammens Tidendes opplysning vedrørende egen praksis for rettelser, og anfører: «Per Kaald forsøkte nettopp slike korrigeringer gjentatte ganger før trykkingen av de to artikler, men uten å bli hørt av journalisten eller av redaksjonen for øvrig. Det synes som om at feil eller misforståelser først må komme på trykk for at Drammens Tidende ”gjerne korrigerer”[.]»

Videre tilføres et nytt moment til klagen, idet klageren påberoper seg retten til samtidig imøtegåelse. Slik klageren ser det, må imøtegåelsesretten gjelde «både der hvor en person blir utsatt for beskyldninger av faktisk art og der hvor en person mener seg feilaktig gjengitt når han eller hun får seg forelagt manus før trykking».

Når det gjelder avisens innvending knyttet til at klageren ikke har kontaktet avisen i etterkant av publiseringen, henvises det til klagens vedlegg 6, der klageren varsler at han ønsker å påklage saken til PFU, noe som også skal være formidlet muntlig.

Klageren fastholder at premissene for intervjuet ikke ble klarlagt, og refererer i denne sammenheng til avisens tilsvar, der det heter: «I saken er det bare brukt opplysninger fra intervjuet. Det er heller ikke brukt en setning hvor intervjuobjektet tydelig gikk ut av intervjusituasjonen og ba om at en konkret opplysning ikke ble brukt.”» (Klagerens understreking og utheving, sekr. anm.) Etter klagerens mening viser dette «at avisen nå i det minste innrømmer at ikke hele møtet mellom journalisten og Kaald var en intervjusituasjon.»

Klageren avviser at han kun skal ha ønsket å endre på sine uttalelser, og påpeker at han skal ha meddelt journalisten «at meningsinnholdet i det som var referert til ham, ble direkte feil». Det tilføyes også at Kaald i en telefonsamtale skal ha fastholdt at «journalisten trolig ikke ville finne noen ansvarlig fagperson som kunne stå inne for de aktuelle synspunkter, slik de var formulert i artikkelmanuset».

Om klagerens opplevelse av kommunikasjonen med avisen, anføres det: «Kaald opplev[de] det som uvirkelig da journalisten under telefonsamtalen nærmest la opp til forhandlinger med ham om hva han hadde sagt i den angivelige intervjusituasjonen, og følte seg svært presset av avisen som fastholdt at den uansett ville trykke artikkelen med et meningsinnhold tillagt Kaald som han gjorde det klart at han ikke kunne innestå for. Denne pressituasjonen ble ytterligere forsterket av tidsmomentet (…) Kaald fikk oversendt første versjon av manuset kl 14:22 den 14. januar, altså dagen før trykking og en uke etter samtalen 7. januar. (…) Ingen (…) kan forventes å ha ledig tid umiddelbart den dag avisen selv finner det hensiktsmessig å oversende et manus for gjennomlesning og kommentar.»

Slik klageren ser det, må dessuten hans utsagn om at det siste utkastet «ikke er så ille», ses i lys av at han kun hadde få minutter på seg til å melde tilbake om endringer (kun et kvarter til deadline), og altså var i en presset situasjon. Det tilføyes også at utsagnet ikke er uttrykk for bifall, noe som fremgår «av de øvrige merknader» (i vedlegg 6 til klagen).

Når det gjelder den andre påklagede artikkelen, avviser klageren Drammens Tidendes fremstilling om at det ene fellingspunktet gjaldt utførelsen av hans arbeid: «Dette gjelder imidlertid også, i likhet med det første punkt, selve klagesaken (…) Således er det fullstendig uten dekning i de faktiske forhold når det i artikkelens brødtekst står skrevet at Kaald ble felt i fagetisk råd for psykologer for å ha brutt etiske prinsipper ”i arbeidet”».

Med hensyn til eventuelle rettelser, bemerker klageren at han ikke kontaktet redaksjonen i etterkant, ettersom han «reserverte seg mot fremstillingen i artikkelen før den kom på trykk» I denne sammenheng henvises det til klagens vedlegg 7.

Drammens Tidende er uenig i at den samtidige imøtegåelsesretten gjør seg gjeldende i den første artikkelen, og påpeker at imøtegåelsesretten klart er innfridd i den andre artikkelen. Videre står avisen fast ved at intervjusituasjonen var klarlagt og at «sitatene er utfyllende og korrekt gjengitt».

Med hensyn til premissene for intervjuet, tilføyer avisen: «For å bekrefte ytterligere at dette var en avklart intervjusituasjon, så viser journalistens arkivmateriale at Kaald selv i samtale med journalisten etter gjennomlesing omtalte det som et intervju, men at han ønsket at noen sitater ”måtte anpasses”.»

Avisen opplyser at det også ble gjort «endringer i formuleringer i intervjuet som enten skyld[t]es misforståelser eller som gjorde saken mer presis», men at det ikke ble endret på «avgitte sitater som var korrekt gjengitt og som berørte meningsinnholdet i intervjuet». Når det gjelder endringene og kontakten mellom avisen og klageren, anføres det for øvrig: «Det var ingenting i det [klageren] sa til meg [redaktøren, sekr. anm.] som antydet at han følte seg presset til å godta disse endringene på grunn av tidsnød, og han ga heller ikke uttrykk på det tidspunkt for at han var så misfornøyd med innholdet at han ville gå videre med det.»

Når det gjelder muligheten for endringer og rettelser i den andre artikkelen, påpeker avisen: «[Klageren] ble gitt anledning til å uttale seg, og han fikk teksten som omtaler den konkrete framstillingen det her er snakk om. Han fant det ikke nødvendig å korrigere framstillingen da, og selvsagt ville vi vært åpne for å korrigere den på et senere tidspunkt. Vår oppfatning er at denne ordbruken ikke er sentral for framstillingen av saken, og at det heller ikke var omtalt i tittel, ingress eller spesielt framhevet i saken.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Drammens Tidende (DT) om sakkyndiges makt og rolle i barnefordelingssaker.

Klager er en sakkyndig som uttaler seg, og som også blir kritisert i artiklene. Via advokat påklager han at DTs journalist ikke klargjorde at deres samtale var ment som et intervju. I tillegg mener klageren seg feilsitert, og han anfører at fremstillingen av en avgjørelse mot ham i fagetisk råd, er uriktig. Klageren innvender dessuten at han skal ha sagt til journalisten «minst fire ganger at i den utstrekning journalisten kom til å bruke noe av samtalens innhold, måtte dette ”anrettes på en helt annen måte”». For øvrig skal klageren etter gjennomlesing av egne sitater, ha informert redaksjonen om at meningsinnholdet i uttalelsene var feil, og at «han overhodet ikke kunne innestå for dette».

Drammens Tidende anfører at premissene for intervjuet ble tydelig klarlagt overfor klageren. Det innvendes også at journalisten har «presise notater av intervjuet», og at klagerens uttalelser er «utfyllende og korrekt gjengitt». Slik avisen oppfatter klageren, skal han i større grad ha bedt om endringer av sine uttalelser enn å ha påpekt feil. Etter avisens mening var det imidlertid riktig å bruke de reelle sitatene, «ikke minst fordi klageren bør være vant med å opptre presist som psykolog og sakkyndig i retten». Når det gjelder omtalen av avgjørelsen i fagetisk råd, vedgår avisen at noen av formuleringene muligens er noe upresise, men etter avisens mening gjelder ikke dette sentrale poenger i artikkelen.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis generelt minne om pressens plikt til å klargjøre premissene i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter. Dette fremgår av Vær Varsom-plakatens punkt 3.3.

I det påklagede tilfellet finner utvalget at påstand står mot påstand når det gjelder samtalen som lå til grunn for det publiserte intervjuet. Utvalget kan derfor ikke avgjøre om premissene var klare nok. I denne sammenheng noterer utvalget seg imidlertid klagerens anførsel om at han fire ganger under samtalen med journalisten skal ha påpekt «at i den utstrekning journalisten kom til å bruke noe av samtalens innhold, måtte dette ”anrettes på en helt annen måte”». Etter utvalgets mening vitner dette i alle fall om at klageren hadde en anelse om at han kunne bli sitert.

Utvalget konstaterer videre at klageren fikk lese gjennom egne uttalelser og artikkelen før publisering, og at partene også opplyser at det har vært gjennomført flere samtaler om artikkelen i forkant av publiseringen. Det presseetiske spørsmålet, slik utvalget vurderer det, er dermed i hvilken og hvor stor grad redaksjonen har og/eller skulle ha endret, eventuelt ikke publisert, klagerens uttalelser, og om publiseringen bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 3.7, som gjelder siteringspraksis.

Når det gjelder omtalen av fellelsen i fagetisk råd, registrerer utvalget at noen formuleringer er noe upresise. Slik utvalget ser det, er dette likevel innenfor det presseetisk akseptable.

Utvalget merker seg at DT har imøtekommet klageren og endret noen sitater, men at avisen også har vært noe uklar i sin kommunikasjon med klageren. Blant annet fremkommer det av dokumentasjon vedlagt klagen, at klageren i én og samme e-post får beskjed om at det tilsendte er «sånn [artikkelen] blir trykket», og at klageren kan ringe for å diskutere hva han vil ha med i artikkelen dersom den kan publiseres. Samtidig finner utvalget, på bakgrunn av den fremlagte dokumentasjonen, at heller ikke klageren har vært helt entydig i sine tilbakemeldinger til avisen. Utvalget mener dessuten at klagerens kommentarer til enkeltsitater, mer er å forstå som presiseringer enn påpekninger av feil.

Etter utvalgets mening kunne kommunikasjonen mellom partene vært klarere. Utvalget mener også DT med fordel kunne ha kontaktet klageren enda en gang da redaksjonen mottok en e-post med hans siste kommentarer til artikkelen, for slik å forsikre seg om at man hadde forstått klagerens budskap.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Drammens Tidende ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. juni 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, Hans-Christian Vadseth,,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse