Veterinær Gunnar Søyland mot Strandbuen
Avisen Strandbuen brakte fredag den 16.04.1999 en artikkel om eierløse sauer under tittelen «Sauer på sjølvstyr». I ingressen heter det :
«I Bratteli-området i Lysefjorden går sauer på sjølvstyr. Sauene har gått i dette området heile vinteren. Dyrevernsnemnda for Strand og Forsand var i området med helikopter og såg på sauene rundt månadskiftet februar mars. Nå lammer sauene i snøen, fordi dyrevernsnemnda ikkje har klart å få dyra heim».
I brødteksten går det fram at flere av sauene ikke har det påbudte individmerket i øret, og at dyrevernsnemnda kjenner til problemene etter en helikoptertur to måneder tidligere. Strandbuen mener «Dyrevernsnemnda burde fått eigarane til å ta heim sauene. Dersom dei ikkje kjenner til kven eigaren er, eller at eigaren ikkje vil henta sauene, må andre bli sendt inn for å henta sauene».
Leiaren i dyrevernsnemnda mener også at det «er for dårlig at sauene går i området ennå», og opplyser at «dyrevernsnemnda» arbeider med saken.
Strandabuen prøver å få distriktsveterinærens kommentar, og i ein underartikkel med tittelen «Ufordragelig veterinær» , beskrives forsøket på å nå henne. «Distriktsveterinær Vibeke Bolme var onsdag vanskeleg å få tak i. Ho kan heller ikkje ha noko godt forhold til veterinæren ho deler kontor med» . Strandbuen opplyser at de slo nummeret til veterinærene som deler kontor med distriktsveterinæren . «Ein person som tok telefonen der bad oss ringe distriktsveterinæren sitt nummer, då dei ikkje er nokon laupegut for
staten» . (..) «Vedkommande bad oss med ufordrageleg stemme kontakta TV2 også, for å laga eit verkeleg cirkus om sauene. Me spurde om namnet på den ufordragelege veterinæren, men då slengde han på røyret».
KLAGEN:
Klageren er den omtalte veterinæren, som presiserer at han ikke har noe imot reportasjen om den aktuelle dyrevernsaken. Klageren reagerer på måten avisen blander sammen «Dyrehelsetilsynet og dyrevernnemndas saksbehandling av en aktuell dyrevernsak, og min reaksjon på hans uhøflige opptreden i telefonen på den andre siden». Det anføres at artikkelen «er et eksempel på total sammenblanding av kommentar og reportasje».
Strandbuen viser til at veterinær Gunnar Søyland, «som deler kontor med distrikts-veterinæren, prøvde med sin oppførsel å hindre journalisten til å gjøre jobben sin». Avisen mener at det var på sin plass at leserne fikk vite hvordan en kunne bli mottatt «når en ringer opp distriktsveterinæren/veterinæren i Strand kommune».
Klageren anfører i sitt siste tilsvar at Strandbuen, etter hans syn, «viser mangel på journalistisk profesjonalitet», og viser til at han i reportasjen blir «angrepet» uten å være part i saken. Klageren hevder at han gav journalisten både telefonnummeret og mobilnummeret til distriktsveterinæren, samt tilbød seg «å legge en lapp på hennes pult». Etter dette skal journalisten ha blitt irritert, og denne irritasjonen smittet over på ham selv. «Jeg ble en smule irritert og kom med noen flåsete kommentarer, som så bare delvis korrekt ble gjengitt på trykk i avisa».
Klageren finner det er vanskelig å forstå at «jeg ved å henvise til distriktveterinærens telefonnummer og mobiltelefon skulle ha hindret ham i å gjøre jobben sin». Klageren opprettholder sin klage, og mener at artikkelen «ikke holder presseetisk mål».
Strandbuen anfører at journalisten «var den som høflig ba Søyland legge en beskjed til distriktsveterinæren», og at det var da journalisten fortalte hva saken angikk «at Søyland reagerte svært uhøflig». Videre bekrefter Strandbuen at avisen er klar over at distriktsveterinæren og de privatpraktiserende veterinærene er to forskjellige institusjoner. «Men de har kontorfellesskap, og Strandbuen ba veterinæren legge igjen en beskjed, da Søyland reagerte, slik det kommer fram i Strandbuen».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder omtalen av en veterinær i en reportasje i avisen Strandbuen. Klageren, den omtalte veterinæren, reagerer på at en telefonsamtale med ham ble referert i avisen, til tross for at han ikke hadde noe med saken å gjøre eller ble gjort oppmerksom på at han skulle siteres. Klageren reagerer også på journalistens uhøflige opptreden, og mener at artikkelen «er et eksempel på total sammenblanding av kommentar og reportasje».
Strandbuen viser til at klageren deler kontor med den stedlige distriktsveterinæren, og mener klageren, med sin oppførsel, prøvde å hindre journalisten i å gjøre jobben sin . Avisen mener det var på sin plass at leserne fikk vite hvordan en kunne bli mottatt «når en ringer opp distriktsveterinæren/veterinæren i Strand kommune».
Pressens Faglige Utvalg kan ikke ta stilling til hva som ble sagt i telefonsamtalen mellom veterinæren og journalisten, men legger til grunn at den omtalte veterinæren ikke har noen relevans i saken og at det heller ikke var denne personen, eller institusjonen, avisen søkte. Utvalget konstaterer at avisen, på tross av dette, refererte telefonsamtalen uten å gjøre klageren oppmerksom på at så ville skje. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter, «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter».
Strandbuen har brutt god presseskikk.
Oslo, 22. juni 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen