Tormod E. Eitrheim mot Hardanger Folkeblad
Hardanger Folkeblad omtalte fredag 8. mai 1998 et møte i plan- og næringskomiteen i Odda kommune. Artikkelen, som hadde tittelen «Tatt med ?buksa nede?», fokuserte på at lederen av foreldrerådet ved Odda barneskole, Tormod E. Eitrheim, hadde sendt et brev til kommunen hvor han kritiserte saksbehandlingen i en konkret sak, uten at brevet var blitt behandlet i foreldrerådet. Ingressen lyder:
«Rådmann Øystein Strømme Rasmussen avslørte i plan- og næringskomiteen at leiar
i foreldrerådet Tormod E. Eitrheim uttalar seg på vegner av foreldra ved Odda barne-
skole utan å ha spurt kva foreldra meiner.»
Av brødteksten fremgår det at Eitrheim mener foreldrerådet skulle ha fått uttale seg om en sak som gjaldt fremtidig disponering av et kommunalt bygg, og at grunnskoleloven ikke er fulgt. Hardanger Folkeblad har sitert fra et innlegg rådmannen holdt i det nevnte møtet, samt intervjuet rådmannen i etterkant. I tillegg er det innhentet kommentarer fra Tormod E. Eitrheim, som gir uttrykk for sine synspunkter både på rådmannens innlegg og på realitetene i saken.
Artikkelen er illustrert med et bilde av Tormod E. Eitrheim, ledsaget av følgende bildetekst:
«SOLOUTSPEL: Leiar i foreldrerådet Tormod E. Eitrheim vart skulda for å fremje
eigne synspunkt i saka om Ohms-bygget. Han hadde ikkje behandla eit brev i
foreldrerådet før han sendte det til Odda kommune.»
Onsdag 13. mai trykte avisen et leserinnlegg av Tormod E. Eitrheim, over fem spalter. Her går Eitrheim i rette med så vel rådmannen som Hardanger Folkeblad. Det heter blant annet i første avsnitt:
«Det er utruleg korleis rådmannen og hans tidlegare nære medarbeidar Borge
(journalisten som skrev artikkelen av 05.05. – sekr. anm.) klarar å vinkle saka om
?Ohms-bygget?.»
Av teksten for øvrig fremgår det at Eitrheim mener avisens omtale var delvis ukorrekt og dertil ubalansert, og dessuten at «Overskrifta…er for toskete til å bli kommentert.»
Fredag 15. mai trykte avisen en signert artikkel skrevet av ansvarlig redaktør. I artikkelen forsvarer redaktøren avisens dekning av det omtalte møtet, og tar dessuten til motmæle mot det han karakteriserer som Eitrheims forsøk på å så «tvil om integriteten til ein einskild-medarbeidar, og til HF som avis».
KLAGEN:
Klager er Tormod E. Eitrheim. I en fyldig klage tar han opp en rekke formuleringer og momenter i så vel redaktørens kommentarartikkel som i det omtalte møtereferatet, formuleringer som klageren mener gir et feilaktig og/eller ufullstendig bilde av realitetene i saken.
SPØRSMÅL TIL KLAGER:
Sekretariatet kontaktet klageren telefonisk og fikk derigjennom en klar forståelse av at klagen begrenser seg til redaktørens kommentarartikkel, og ikke omfatter artikkelen av 08.05. Sekretariatet meddelte også dette i brev til klageren, samtidig som han ble bedt om å presisere hvilke punkter i Vær Varsom-plakaten han mener er brutt.
NYTT BREV FRA KLAGER:
Klager presiserer i et nytt brev at han også ønsker behandlet artikkelen fra 08.05. Samtidig har klageren understreket hvilke punkter i Vær Varsom-plakaten han mener er brutt.
Klageren mener redaktørens signerte artikkel bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, om ikke å utstyre tilsvar med polemisk replikk, og at punkt 4.2, om å skille mellom faktiske opplysninger og kommentarer kan komme til anvendelse fordi artikkelen ikke er utstyrt med debattvignett.
Når det gjelder artikkelen av 08.05., mener klageren at den blant annet bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 1.2 (om å la ulike syn komme til orde), fordi avisen ikke refererte de politikerne som i det omtalte møtet kritiserte rådmannens angrep på klageren. Med henvisning til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4 (om å avdekke kritikkverdige forhold), spør klageren om det var kritikkverdig av ham å ta et initiativ for å stoppe saken før politisk behandling. Klageren henviser også til punkt 1.5 (om å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep).
I klagen vises det videre til punkt 2.3 (om å unngå dobbeltroller). Klageren anfører at journalisten som skrev artikkelen var «rådmannens nære medarbeider» på et tidspunkt hvor den aktuelle saken var under administrativ behandling i kommunen.
Klageren mener videre at artikkelen bryter med hensynet til saklighet og omtanke (punkt 4.1) og at det ikke er dekning for overskriften (punkt 4.4).
TILSVARSRUNDEN:
Hardanger Folkeblad skriver i sitt tilsvar at det åpne møtet i plan- og næringskomiteen ble omtalt på vanlig måte. Avisen refererte kritikken som ble fremført mot klageren, og i samme artikkel sto klagerens kommentarer til kritikken. «Når tittelen på artikkelen fikk en spisset form, er bakgrunnen at klageren svært ofte går offentlig ut med refs og skarp kritikk. Og ikke minst har kritikk fra klageren vært rettet mot kommunal saksbehandling.»
Avisen anfører at klageren fikk komme til orde med en fyldig redegjørelse over fem spalter på topp på avisens debattside. Det understrekes dessuten at tilsvaret ikke ble utstyrt med noen redaksjonell polemisk replikk, men at redaktørens kommentar kom i en senere utgave. Det anføres dessuten at den signerte artikkelen «helt klart [var] en kommentar».
Bakgrunnen for redaktørens signerte artikkel i neste utgave var at klageren, i sitt innlegg, «gjør…det til et hovedpoeng…at møtereferatet var skrevet av en journalist som for over to år siden var ansatt i kommuneadministrasjonen.»
Når det gjelder henvisningene til punktene i Vær Varsom-plakaten, anfører redaktøren at punktene 1.4 og 1.5 ikke berører de påklagede artiklene. Han mener avisens journalist ikke var i noen dobbeltrolle, og at det er lagt vekt på saklighet og omtanke i referatet fra møtet. Avisen vedgår ellers at den «i bokstavlig forstand» ikke hadde dekning for tittelen på møtereferatet.
Klageren holder i sitt tilsvar fast ved at punkt 1.2 i Vær Varsom-plakaten er overtrådt, og anfører at ingen av representantene som tok ordet i plan- og næringskomiteens møte, støttet rådmannens kritikk av klageren. Med henvisning til punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten har klageren her dessuten en detaljert gjennomgang av hvem som hadde ordet under behandlingen av den aktuelle saken, og et kort referat av de ulike innleggene. Vedlagt klagen følger dessuten kopi av protokollen fra møtet. Videre holder klageren fast ved at punktene 1.4 og 1.5 må være relevante i den aktuelle saken.
Klageren anfører at spørsmålet om dobbeltrolle blir en skjønnssak. «Men det er uheldig at en journalist blir satt til å dekke kommunalpolitiske saker der saken kan ha forhistorie i kommuneadministrasjonen tilbake til den tiden journalisten var ansatt i rådmannens stab», heter det i tilsvaret.
I tilsvaret trekker klageren også inn punkt 4.13 i Vær Varsom-plakaten (om retting av faktiske feil) og mener avisen «har fremlagt rådmannens mening som om det var fakta.»
Klageren mener uansett at redaktørens signerte artikkel må karakteriseres som polemisk replikk, og spør samtidig om punkt 4.15 i Vær Varsom-plakaten ikke gjelder når avisens tilsvar kommer i neste nummer av avisen.
Avisen skriver i sitt siste tilsvar at klageren fikk komme til orde i samme utgave som kritikken sto på trykk, og at han dessuten «straks» fikk på trykk et tilsvar rettet mot så vel avisen som rådmannen. Avisen kan ikke se at det er påvist faktafeil i det omtalte møtereferatet eller i kommentarartikkelen.
Avisen holder fast ved at den må ha anledning til «å komme med en oppklarende kommentar, etter at et innlegg som skapte tvil om avisas og en enkeltmedarbeiders integritet, hadde stått på trykk.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen knytter seg til Hardanger Folkeblads omtale av et møte i plan- og næringskomiteen i Odda kommune. Klageren, som var leder i foreldrerådet ved Odda barneskole, mener avisen brøt med pressens etiske normer ved å gi et feilaktig bilde av hva som skjedde på møtet. Klageren anfører også at referatet ble skrevet av en journalist som tidligere har arbeidet i staben hos rådmannen i Odda kommune og at dette bryter med reglene om dobbeltroller. I tillegg mener klageren at en signert artikkel av avisens redaktør, som var et svar på et etterfølgende leserinnlegg fra klageren, bryter med reglene om ikke å utstyre tilsvar med polemisk replikk, og at denne dessuten ikke var tilstrekkelig merket.
Hardanger Folkeblad anfører at det omtalte møtet ble dekket på vanlig måte, og at klageren kom samtidig til orde med kommentarer til den omtalte kritikken fra kommunens rådmann. I tillegg fikk klageren i et fyldig leserinnlegg redegjøre for sitt syn, også på avisens dekning. Når det gjelder spørsmålet om dobbeltrolle, anfører avisen at det er over to år siden ved-kommende journalist var ansatt i kommuneadministrasjonen, og at karantenetiden dermed er over. Avisen benekter at redaktørens signerte artikkel skulle bryte med reglene om polemisk replikk, i og med at den ikke sto på trykk i samme utgave som klagerens innlegg, men i den etterfølgende. Avisen mener det var helt klart at artikkelen var en kommentar.
Pressens Faglige Utvalg kan ikke ta stilling til i hvilken grad det påklagede møtereferatet ga et dekkende bilde av hva som skjedde på det omtalte møtet. Utvalget konstaterer imidlertid at klageren fikk komme til orde med sin versjon, både i reportasjen og i et etterfølgende leserinnlegg. Utvalget kan derfor ikke se at omtalen bryter med de presseetiske normer.
På generelt grunnlag vil utvalget advare redaksjoner og enkeltjournalister mot å sette seg i situasjoner hvor det kan stilles spørsmål ved deres troverdighet. I det påklagede tilfellet har utvalget lagt vekt på at det er to år siden vedkommende journalist var ansatt i kommunen, og at det ikke er fremkommet noe som tyder på at han var spesielt engasjert i den omtalte saken.
Når det gjelder spørsmålet om polemisk replikk, vil utvalget understreke at en avis må kunne svare på angrep og kritikk i en etterfølgende utgave, og at den påklagede kommentarartikkelen således ligger innenfor det presseetisk akseptable. Utvalget mener det ikke kunne være tvil om at det dreide seg om en kommentarartikkel.
Hardanger Folkeblad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 9. september 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen