Adv. Øyvind Bratlien p.v.a. klient mot Dagbladet

PFU-sak 086/10


SAMMENDRAG:

Knut Keiko Kaasastul ble i desember 2008 tiltalt for medvirkning til ett av de to drapene på Vollheim gård i Søndre Land. Fem personer stod tiltalt for ett eller begge drapene, og saken var i lang tid bredt omtalt i de fleste norske medier under vignetter som «Søndre Land-saken» eller «Drapene på dødens gård».

Kaasastul ble i tingretten i mars 2009 dømt til 17 års fengsel. I januar 2010 ble han imidlertid frikjent etter andre gangs behandling i lagmannsretten.

KLAGEN:

Klager er advokat Øyvind Bratlien på vegne av den frikjente, Knut Keiko Kaasastul. Klagen gjelder brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, siste ledd: «Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.»

Klager skriver: «Både VG og Dagbladet hadde en massiv omtale av saken både på etterforskningsstadiet, under tingrettens behandling av saken og under første runde i lagmannsretten. Til tross for dette var det ingen av avisene som omtalte frifinnelsen av Kaasastul da dommen ble kjent 18.01.10. Heller ikke da dommen ble rettskraftig for Kaasastul, ble frifinnelsen omtalt.»

Sekretariatet ba Dagbladet om en redegjørelse innen klagegrunnlaget ble realitetsvurdert.

Dagbladet opplyste at avisen publiserte en NTB-melding på sitt nettsted da nyheten om frifinnelsen kom, mandag 18. januar 2010. Tittelen var: «Tre av fire dømt for ”Dødens gård”-drapet.». I fjerde avsnitt stod dette:

«Knut Keiko Kaasastul (33) ble derimot frikjent for anklagene om at også han medvirket til drapet på Abrahamsen.»

Opplysningene om frifinnelsen stod ikke på trykk i papiravisen.

Sekretariatet igangsatte deretter vanlig klagebehandling.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet mener den ikke har brutt god presseskikk, men anfører: «I dette tilfellet er vi ikke uenige i at det hadde vært kledelig om avisen hadde gjort det [omtalt frifinnelsen i papirutgaven; sekr. anm.], men vi må bemerke at saken i denne fasen hadde vært gjenstand for liten oppmerksomhet i Dagbladets spalter, at vi gjennom hele vår dekning av saken var omhyggelig med å presisere den uklarhet som var knyttet til klagers skyld og endelig at frifinnelsen ble omtalt på Dagbladet.no».

Videre mener Dagbladet at punkt 4.5 i Vær Varsom-plakaten er en oppfordring og ikke et påbud. Avisen peker på at det i mange tilfeller også vil være upassende å bringe en rettskraftig avgjørelse: «Om og når en rettskraftig avgjørelse skal omtales må gjøres med utgangpunkt i dimensjonering i saken, karakteren på tidligere omtale i saken, hvorvidt det er hensyn som taler mot publisering og om resultatet av saken er allment kjent, uavhengig av medvirkning fra det angjeldende medium.» Avisen anfører at avgjørelsen var allment kjent i hele landet.

Dagbladet skriver også at avisen først ble kjent med denne etterlysningen av omtale av frifinnelse gjennom klagen til PFU, og mener at klagesaken aldri ville blitt en sak med et tydeligere initiativ fra motparten på et tidligere tidspunkt.

Klager kan ikke se hvordan den forutgående dekningen av drapssaken kan ha noen betydning. Videre skriver klager at Kaasastul ikke ønsket å medvirke til noen omtale av frifinnelsen.

Dagbladet har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Knut Keiko Kaasastul ble i 2008 tiltalt for medvirkning til ett av de to drapene på Vollheim gård i Søndre Land, og ble i tingretten i 2009 funnet skyldig og dømt til 17 års fengsel. Han ble imidlertid i januar 2010 i lagmannsretten, etter andre gangs behandling, frikjent. Saken ble i mediene omtalt som «Søndre Land-saken» eller «Drapene på dødens gård».

Klager er den frikjente Kaasastul, via advokat. Han klager på at Dagbladet ikke omtalte frifinnelsen i sin papirutgave. Klager anfører at Dagbladet hadde en massiv dekning av saken både på etterforskningsstadiet, under tingrettens behandling og under første runde i lagmannsretten. Til tross for dette omtalte ikke Dagbladet frifinnelsen, og klager mener dette er et grovt brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.5: «Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.»

Dagbladet opplyser at nyheten om frifinnelsen ble publisert på nett, men ikke i papiravisen. Årsaken var at avisen hadde trappet ned dekningen av drapssaken i papirutgaven, og at det allerede var allment kjent at klager var frikjent. Dagbladet påpeker at avisen gjennom dekningen av drapssaken hadde vært omhyggelig med å presisere den uklarhet som var knyttet til klagers skyld. Avisen ser at den med fordel kunne omtalt frifinnelsen i papiravisen også, men mener klager burde kontaktet avisen med sitt ønske på et tidligere tidspunkt.

Pressens Faglige Utvalg mener hovedprinsippet må være at har man omtalt og identifisert en person i forbindelse med en rettssak, må også en frifinnelse publiseres på samme plattform. Utvalget vil imidlertid gi Dagbladet rett i at prinsippet i enkelte tilfeller kan fravikes. I noen saker kan en registrering på nett være tilstrekkelig. Dette handler om omfanget av dekningen. Utvalget vil mene at er saken omfattende dekket på én medieplattform, så er det god presseskikk at saken også avsluttes samme sted. Det betyr at en frifinnelse i en tidligere bredt omtalt sak ikke kan publiseres utelukkende på en annen plattform.

I denne spesielle saken blir da spørsmålet: Var det tilstrekkelig å publisere opplysningen om frifinnelsen kun i nettavisen? Sett i lys av omfanget selve drapssaken fikk i Dagbladets papiravis, hvor klager over lengre tid var identifisert og omtalt som tiltalt for medvirkning til drap, mener utvalget at også frifinnelsen burde stått på trykk samme sted. Utvalget registrerer at avisen ikke er uenig i dette. Det handler om å yte den omtalte rettferdighet, og utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5: «Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.»

På dette punkt har Dagbladet brutt god presseskikk.

Oslo, 27. september 2010

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad,
Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum, Gry Cecilie Sydhagen