Adv. Paal Olav Berg p.v.a Bransjerådet for Naturmidler (BRN) mot TV 2

PFU-sak 086/09


SAMMENDRAG:

TV 2 (TV 2 hjelper deg) hadde torsdag 12. januar 2009 et innslag om helsekostbransjen. I programmet, og i forhåndsannonseringen, ble det hevdet at forbrukerne blir lurt av bransjen og at det er forsvinnende få av kosttilskuddene som har noen effekt. Det ble også hevdet at bruk av kosttilskudd kan være skadelig. Et sentralt innslag i reportasjen var TV 2s egen ”framstilling” av helsetilskudd, piller som bare inneholdt druesukker som ble ”solgt” på gata. Dette innslaget skulle vise hvor lett forbrukerne lar seg lure.

Kilder i programmet var fagpersoner som på generelt grunnlag uttalte seg kritisk til kosttilskudd, samt daglig leder for Bransjerådet for Naturmidler (BRN), som i programmet uttalte seg om regler for markedsføring av kosttilskudd.

KLAGEN:

Klager er Bransjerådet for Naturmilder (BRN) via advokat. Klagen omfatter både feilaktige påstander i programmet, manglende kontroll av opplysninger, usaklighet og innannonseringer det ikke er dekning for. Videre mener klager at kravet om å klargjøre premissene ikke ble fulgt. Det vises også til at man ikke har fått innvilget tilsvarsrett. Klagen gjelder også forhåndsannonseringen av programmet.

Klageren, daglig leder av BRN, opplyser at hun ble kontaktet vel to uker før programmet ble sendt. Hun anfører at hun da fikk opplyst at «TV 2 ville lage et opplysningsprogram om helsekostbransjen». Klageren hevder at TV 2s medarbeider da sa at «man hadde lagt merke til at bransjen alltid fikk kritikk, og at man ønsket å lage en mer balansert fremstilling». Klageren ble intervjuet av TV 2 samme dag, og det ble gjort en times opptak der hun uttalte seg om bransjens produktkontroll og om kontroll med påstander i markedsføringen av helsekostprodukter. Videre heter det i klagen:

«En tid etter dette begynte TV 2 å reklamere for programmet, ved et kort innslag som ble sendt en rekke ganger. Her ble det blant annet fremhevet at programmet ville vise ”hvordan helsekostbransjen lurer deg”».

Klager opplyser videre at man da tok kontakt med reporteren, fikk man fortalt at vinklingen i programmet hadde blitt annerledes enn det hun var blitt forespeilet. Programansvarlig opplyste senere at de etter en gjennomgang av programmet hadde besluttet å fortelle om bransjens produktkontroll ved utannonseringen av programmet.

Klageren mener TV 2 gjennom det påklagede programmet hevder at helsekostbransjen generelt er useriøs og lurer sine kunder. Det vises i klagen til at det brukes uttrykk som «kosttilskuddindustrien», «helsekostbransjen», «bransjen» og «seljarane». Det anføres fra klagerens side at det, som i andre bransjer, finnes useriøse aktører, og at TV 2 hadde hatt bedre dekning for påstandene ved å vise til at «noen i bransjen» er useriøse. Det vises i klagen til at TV 2 i et senere brev til klageren har anført at begrepet «bransjen» måtte forstås som «den useriøse del av bransjen». Dette kan ikke klageren si seg enig i.

BRN mener videre at TV 2s «sketsj der de stiller seg opp i et kjøpesenter for å selge et produkt de på forhånd har vist er ”hjemmelagd”», passer bedre i et underholdningsprogram enn i et forbrukerprogram. «Situasjonen er konstruert, den er ikke typisk for salg av helsekostprodukter, og den inneholder direkte feilaktige opplysninger. Dette er i strid med kravene til saklighet og balanse i et opplysningsprogram, og således i strid med god presseskikk.» Klager mener innslaget gir et inntrykk av at bransjen lager sine produkter på en «høyst useriøs måte» og at det ikke viser seerne «hvordan bransjen lurer sine kunder».

Klager mener TV 2 gir en feil framstilling av den kontrollvirksomheten den driver. I klagebrevet heter det: «Det omtales i programmet at bransjen har en egen, frivillig kontrollvirksomhet. Så sies det: ”Vi tar med oss pillene våre til bransjens eget kontrollorgan”. Dette gjøres åpenbart for å se om og hvordan kontrollen virker. Dette innslaget blir sterkt misvisende. For det første hadde personen fra TV 2 ikke med seg noen piller til BRNs kontor, men beskrev en hypotetisk situasjon hvor TV 2 hadde laget piller som bare besto av rent druesukker, og ville forsøke å få disse godkjent.» Det blir understreket at det ikke ble gjennomført noen kontroll, men at det i programmet ble hevdet at «vårt produkt passerer kontrollen uten problemer», og at man derfor gjennomførte en «godkjent markedsføring».

Klageren mener at TV 2 ikke gjorde premissene klare da man tok kontakt med klageren, og mener tv-kanalen har forsømt seg grovt både mot punkt 3.3 (premissene) og om å gjengi meningsinnholdet i det intervjuobjektet sier (punkt 3.7).

Til slutt i klagen vises det til punkt 4.15, om tilsvarsrett. Det vises til at TV 2 har avvist å korrigere feilaktige opplysninger, på tross av klagerens henvendelse om dette etter at programmet ble sendt.

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 avviser klagen, og anfører at det påklagede programinnslaget handlet om Mattilsynet og Statens legemiddelverk. «Her innrømmer myndighetene at det er for dårlig kontroll med de som selger kosttilskudd og helsekostprodukter, noe som gir rom for useriøse aktører.»
TV 2 viser til at innslaget, på 9 minutter og 32 sekunder, kun inneholder 43 sekunder om klageren. «TV 2 kan ikke se at BRN får negativt fokus rettet mot seg i reportasjen. Temaet er de offentlige kontrollinstansers arbeid i forhold til de useriøse deler av bransjen. BRN representerer formodentlig ikke disse, og fremstilles heller ikke slik.» TV 2 understreker at det er ordet bransje som ble brukt i programmet, men mener dette er et korrekt begrep å bruke så lenge man ikke snakker om et konkret produkt eller navngitte produsenter. Det vises også til at BRNs leder selv er enig i at det finnes useriøse i bransjen. «TV 2 hjelper deg har ikke slått fast at bransjen selv er useriøs, men det kommer fram av fakta og fra (de intervjuede; sekr. anm.) eksperter at det finnes useriøse aktører som må stoppes.» Det understrekes også fra TV 2s side at det ikke er påvist noen opplysninger som, programmet lest i sammenheng, ikke er korrekte.

Når det gjelder den konstruerte delen av programmet, av klageren kalt ”sketsj”, anfører TV 2 at dette skulle være en lettfattelig illustrasjon for å « vise forbrukerne hvor nødvendig det er å sjekke produsent, kontrollere innhold og ikke minst være generelt kritisk til de utsagn som benyttes og de produktene som blir solgt». Det vises også til at redaksjonen i programmet er helt åpen om hva som ble gjort. Det avvises også at man kom med feilinformasjon om det konkrete ”produktet”.

Om den innledende kontakten med klageren opplyser TV 2 at «bakgrunnen for TV 2 hjelper degs ønske om et intervju, var at BRN på sine nettsider skriver at de arbeider for å øke tilliten til bransjen ved kvalitetssikring av produkter og etikk i all markedsføring. Turid Backer, som tok telefonen da TV 2 hjelper deg ringte, ble informert om at TV 2 hjelper deg ønsket et intervju om dette temaet. Det var med denne bakgrunn at Backer takket ja til intervju.» Det vises videre til at det i samtalen forut for intervjuet ble snakket om at pressen retter urettferdig kritikk mot bransjen. «Reporteren svarte da at TV 2 hjelper deg etter vanlige journalistiske prinsipper, selvfølgelig vil bestrebe seg på å presentere en sannferdig produksjon, noe TV 2 også mener redaksjonen gjorde.» Det vises til at BRN ønsket at de ble vist til at det er forskjell på nettbutikker og vanlige helsekostbutikker, og at dette ble gjort. TV 2 avviser også klagerens anførsel om at de svarene klageren ga i programmet, var svar på generelle spørsmål og tatt ut av sin sammenheng. Videre:

«TV 2 kan naturligvis akseptere at klageren mener at det ble gitt ”en mengde opplysninger som TV 2 kunne og burde ha brukt i programmet” og at man kanskje skulle ønske at TV 2 hadde laget et annet program eller fokusert på andre temaer enn man gjorde. Man kan også diskutere de redaksjonelle valg som ble gjort. Det er imidlertid redaksjonen som redigerer programmene.»

Med hensyn til tilsvarsretten mener TV 2 at det er tilsynsmyndighetene som blir stilt til ansvar i programmet. Det vises også til at klagerens krav om oppfølging var «spesifikke, tilnærmet ultimative og går ut på å at man så å si skal gi hele bransjen en beklagelse og i tillegg si at det ikke er dekning for påstander redaksjonen har publisert. Et slikt krav kunne ikke TV 2 – og det med rette – akseptere og innfri».

Klageren karakteriserer i sitt tilsvar TV 2s anførsel om at det påklagede programmet handlet om Mattilsynet og Statens legemiddelverk som ren bortforklaring. «Innslaget ble introdusert med at det skulle handle om helsekostbransjen, og hvordan denne bransjen lurer folk. Dette ble presisert både i promoteringen til programmet, på TV 2s nettside og i programmets innledning.» Videre anføres det, som i selve klagen, at det er åpenbart at TV 2 fremstiller «hvordan bransjen opptrer». «Hadde TV 2 annonsert med at man ville vise hvordan noen aktører i bransjen bransjen opptrer, hadde man kunnet forsvare påstanden (om at bransjen lurer deg; sekr. anm.)».

Klageren fastholder at TV 2s «framstilling» av en pille, og salg av denne, må oppfattes som en «sketsj» egnet for et underholdningsprogram. «Slik dette fremstilles av TV 2, er det fjernt fra de faktiske forhold og egentlig et regissert ”lureri” for å imøtekomme redaksjonens tendensiøse formål med programmet.»

Videre i tilsvaret gjentar klageren punkter fra den opprinnelige klagen om feilaktigheten i forhold til kontrollen av TV 2s pille. Den ble aldri vist klageren, og klageren hadde aldri ”godkjent” markedsføringen av liksomproduktet. Det samme gjelder klagepunktet om hva BRN ble opplyst om skulle være formålet med samtalen, intervjuet med Turid Backer.

I tilsvaret gjentar klageren også sin anførsel om at TV 2 ikke har vært villig til å ta inn en kommentar, rettelse eller beklagelse i ettertid, på tross av flere henvendelser.

TV 2 konstaterer at det er en grunnleggende uenighet mellom partene om hva programmet omhandlet. «Det sier seg selv at man her omtaler helsekostbransjen, men poenget i reportasjen er som Utvalget vil se, den mangelfulle offentlige kontroll som utøves og hvordan deler av omsetningen innenfor dette produktområdet således kan fungere ukontrollert.»

Med hensyn til klagerens gjentatte anførsel om at TV 2 aldri forela «liksomproduktet» for BRN, viser TV 2 til det ble framvist et dokument som viste pillens innhold, og at dette ble forevist Turid Backer. TV 2 mener også at det i samtalen med Backer framkom tilstrekkelig informasjon til at det i programmet var dekning for å hevde at markedsføringsargumentene for liksompillen var «godkjent».

Det vises i TV 2s tilsvar til at man i tråd med god presseskikk tilbød en rask oppfølging på programmets nettsider og man ellers inviterte klager til ”gjennom konkrete henvisninger til det publiserte” å påpeke konkrete feil og å «fremkomme med andre innsigelser til det publiserte».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen dreier seg om en reportasje i TV 2 hjelper deg, om helsekostbransjen og kontroll av bransjens produkter. Klageren, Bransjerådet for Naturprodukter (BRN), mener TV 2 brøt god presseskikk på flere punkter. Det anføres fra klagerens side at TV 2 har framstilt helsekostbransjen som useriøs, og at bransjen lurer sine kunder ved å selge ubrukelige og muligens også skadelige produkter. Videre mener klageren at TV 2 opptrådte uhederlig da de selv «laget en liksompille» som ble solgt «på gata», som et bevis på hvor lett folk lar seg lure. Dessuten mener klageren at TV 2 i ettertid skulle ha imøtekommet ønsker om å rette opp feilaktige påstander i programmet.

TV 2 avviser klagen og hevder at programmets tema var offentlige organers manglende kontroll med helsekostprodukter. Redaksjonen kan ikke se at klageren, BRN, får et negativt fokus rettet mot seg, og viser til at det i programmet er snakk om den useriøse delen av bransjen. Videre mener TV 2 at fremstillingen og salget av «liksompillen» var et relevant innslag, og viser ellers til at man stilte seg åpen for innspill fra klageren, dersom klageren kunne påvise konkrete feil eller hadde andre innsigelser.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis, og på generelt grunnlag, peke på at det er en av pressens aller mest sentrale oppgaver å opptre som et kritisk øye mot kommersielle krefter som ønsker å profittere på befolkningens manglende kunnskap, eller mulighet for kontroll. Moderne kritisk forbrukerjournalistikk befinner seg derfor midt i det som gjerne kalles det journalistiske oppdraget. Slik utvalget ser det, befinner det påklagede programmet om kontroll av kosttilskudd seg i denne gruppen. TV 2 var med andre ord i sin fulle rett til nok en gang å rette et kritisk søkelys mot helsekostbransjen. Klageren har da heller ikke noen motforestillinger mot at det utøves kritisk journalistikk om bransjen.

Klageren mener å ha blitt forespeilet et program med et annet innhold enn det som ble sendt. TV 2 avviser dette klagepunktet. Utvalget konstaterer at partene har ulik framstilling, og at påstand står mot påstand.

Klageren mener videre at TV 2s fremstilling og salg av en ”liksompille” ikke var presseetisk akseptabel. Utvalget ser at dette, ut fra et bransjeståsted, kan kritiseres, men mener det ut fra en pressefaglig og –etisk tilnærming må kunne aksepteres.

Klagen dreier seg, slik utvalget ser det, først og fremst om bruken av begrepet bransje. Spørsmålene er om hva bransjen i praksis omfatter, om den gjennom programmet blir omtalt på en måte som utløste en rett til samtidig imøtegåelse, og om klageren representerer bransjen. TV 2 har anført at klageren ikke er den angrepne part, at det er statlige kontrollorganers manglende kontroll som er programmets tema.

Utvalget kan ikke akseptere TV 2s argumentasjon fullt ut, og finner at helsekostbransjen som sådan blir kritisert i programmet, men utvalgets flertall mener denne kritikken ikke utløser en rett for klageren til samtidig imøtegåelse. Dette fordi beskyldningene ikke er framsatt direkte mot Bransjerådet for Naturmedisin eller noen av deres medlemmer.

Utvalgets flertall mener TV 2 ikke har brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 26. mai 2009

John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen

Utvalgets mindretall mener at TV 2 gjennom argumentasjon, både i lyd og bilde, ikke i tilstrekkelig grad har skilt mellom dem man mener svindler og de som tilhører den delen av bransjen klageren representerer, noe mindretallet finner presseetisk relevant. Etter mindretallets mening burde klageren derfor fått mulighet til samtidig å imøtegå påstander rettet mot bransjen. Utvalget legger til grunn at klageren er det eneste fellesorganet for helsekostbransjen. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Utvalgets mindretall mener TV 2 har brutt god presseskikk.

Hilde Haugsgjerd,
Hege Lyngved Odinsen,
Stig Inge Bjørnebye