Norges Ambulanseforbund mot Ambulanseforum

PFU-sak 086/07


SAMMENDRAG:

Ambulanseforum hadde i sitt nummer 6/2006 (desember) en artikkel over to sider med tittelen «Fortsatt privat drift i Midt-Norge». Ingressen:

«Styret i Helse Midt-Norge besluttet 1. desember at ambulansene i regionen fortsatt skal drives både av private og offentlige. Det innebærer at dagens eierskapsform av båt- og bilambulanser videreføres for de neste fire årene.»

Videre i teksten:

«En egen prosjektgruppe fra helseforetakene har vurdert ambulansetjenesten i regionen. I tillegg har Ernst & Young på oppdrag fra Helse Midt-Norge laget en utredning om ambulansedriften, både når det gjelder kvalitet, økonomi og andre sider.»

Senere i teksten:

«17 millioner mot fagutvikling (mellomtittel)

I Helse Midts utredning fremgår det at ambulansetejenesten bare i økende grad er en spesialisert helsetjeneste, og altså ikke definert som en del av sykehusets kjernevirksomhet. Når i tillegg Ernst & Young ikke har dokumentert kvalitetsforskjeller mellom tjenestene hvor eierform forklarer forskjeller i
kvalitet, og Helse Midt hevder ikke å ha noen indikasjon eller dokumentasjon for at noen av tjenestene i dag drives uforsvarlig, blir beslutningen enkel i et foretak som må snu på hver krone. Videre utvikling av faget ser ut til å tape.

Helse Midt innser at offentlig drift av ambulansetjenester gir fordeler i forhold til faglig kvalitet og utvikling, sammenhengende pasientforløp, dokumentasjon og utvikling av ansattes kompetanse. Men når det hele bare blir et spørsmål om videreføring av dagens tjenestekvalitet har ikke administrasjonen funnet objektive data som dokumenterer om privat eller offentlig er å foretrekke.»

Litt lenger ut i teksten:

«Arbeidstagerne taper (mellomtittel)

De ansattes representanter gikk inn for drift i helsefortakenes regi. Det er kanskje ikke så rart, i hvert fall om man legger tallene fra E&Y (Ernst & Young; sekr. anm.) til grunn:

Et ambulanseselskap på Møre har et driftstilskudd på 3 473 352,- og et driftsresultat
2 058 453,-. Da gjenstår 1 414 899.-. Vanligvis regner man med at lønnsutgifter representer 80% av dette, altså 1 131 919,20. Dette skal lønne seks normerte årsverk (det syvende regner vi med er eieren) og gir 188 653, 20! Ett beløp som befinner seg svært langt unna lønn for helstilling både i ”NAVO-avtalen” og ”325-avtalen”. Med andre ord: Tjenesten skaper et voldsomt stort driftsresultat ved ikke å betale arbeidstagerne sine tarifflønn. Det er ikke det minste vanskelig å forstå hvorfor de bare har 33% fagarbeiderdekning – ja, det er endog godt gjort å komme så høyt!»

Det framgår av artikkelen at redaksjonen har hatt hjelp av AMPYs regionale ledd til å tolke innstillingens tallmateriale. AMPY er forkortelse for Ambulansepersonellets yrkesorganisasjon, som organiserer ansatte i ambulansetjenesten i privat og offentlig sektor. AMPY er tilsluttet KFO/YS.

KLAGEN:

Klager er Norges Ambulanseforbund (NAF), som oppgir å være «en interesseorganisasjon for private ambulansedrivere». Medlemsbedriftene holder til i Møre og Romsdal og Trøndelag. Det opplyses i klagen at forbundet eier en aksjepost i Ambulanseforum og har en representant i utgiverselskapets styre. Det understrekes imidlertid at dette ikke har betydning for den foreliggende klagesaken.

Innledningsvis i den omfattende klagen heter det:

* «Når Ambulanseforum lager kritisk artikkel, så blir ikke den/de som får kritisk omtale kontaktet for uttale. Dette skjedde selv om slikt forhold var påpekt ved tidligere anledning.
* Ambulanseforum brukte en part i en sak som er redaksjonelt omtalt, som ”konsulent” i samme reportasje.
* Norges Ambulanseforbund mener at forholdene i de to ovenstående prikkpunkter har skjedd samtidig som saksbehandlingen av en sak med stor betydning for Norges Ambulanseforbund sine medlemmer i Helse Midt-Norge Regionhelseforetak pågikk. Bladet kommer ut med 2 – 3 måneders mellomrom, og en evt. feilretting i senere nr. ville dermed ikke ha fått betydning for denne saksbehandlingen. Norges Ambulanseforbund mener Ambulanseforum kan ha påført Norges Ambulanseforbund sine medlemmer uberettiga skade fordi det ikke ble gitt anledning til å imøtegå de feilaktige påstandene som framsettes.
* Ambulanseforum ignorerte de viktigste momentene i vår klage som ble sendt direkte til redaksjonen
* Ambulanseforum ignorerte også de viktigste momentene i vår klage framsatt i leserinnlegg, omskrev og sensurerte kritikken om seg selv, og presenterte dette helt og holdent som en forkorta utgave av Norges Ambulanseforbund sitt innlegg.

Klageren mener Ambulanseforum har brutt følgende punkter i Vær-Varsomplakaten: 1.2, 1.3, 1.4, 2.2 og spesielt 4.15.

Om den påklagede artikkelen heter det i klagen:

«På side 10 og 11 i bladets 6. utgave 2006 som kom ut ved juletider, (…) var det en reportasje om HeMidt RHF sin avgjørelse. Der ble et spekulativt, oppkonstruert regnestykke presentert som eksempel på at lønnsnivået i privat ambulansetjeneste er omtrent 40 % av normal tarifflønn. Eksempelet vart presentert som representativt for privat ambulansetjeneste. Det vart videre hevdet at private ambulanseaktører er til hinder for faglig utvikling i ambulansetjenesten. Etter Norges Ambulanseforbund sitt syn er dette påstander som er direkte feilaktige og en usedvanlig sterk kritikk av bransjen. Det burde være all grunn til å gi mulighet for å imøtegå dette for Norges Ambulanseforbund. Verken den ambulansevirksomhet som ble brukt i eksempelet på side 11 eller Norges Ambulanseforbund som bransjeorganisasjon ble kontaktet for uttale. Vi ble kjent med påstandene først da vi leste bladet. (Klagers understrekning.)
Norges Ambulanseforbund sitt høringsinnspill til HeMidt sin saksforberedelse vart heller ikke lagt til grunn, selv om nettopp disse spørsmålene vart bredt opptatt der og er lett tilgjengelig. Heller ikke HeMidt RHF sin sammenfatning av alle høringsinnspill og helheten i saksforberedelse for øvrig ble lagt til grunn. Norges Ambulanseforbund er sterkt misfornøyd med at aktøren dette gjelder eller bransjeforeningen ikke blir kontaktet for kommentar når så kritisk og feilaktig framstilling framsettes i en reportasje. Norges Ambulanseforbund mener dette er grove brudd i forhold til Vær Varsomplakatens punkt 1.2 og 4.15.»

Klageren anfører videre at man anser det som kritikkverdig at bladet har brukt AMPY som ”konsulent” for å utarbeide regnestykkene i artikkelen, og mener det burde vært brukt en uavhengig part. Det vises også til at ansattes representant i Helse Midts styre forlangte ny behandling av saken til styremøtet 22.12.2006. Klageren ser ikke bort fra at «de svært feilaktige og kritiske påstrandene om lønnsnivå og faglig utvikling kommet fra Ambulanseforum sin redaksjon kan ha påvirket styremedlemmet til på kort varsel å kreve gjenopptagelse av sak 99/06 om off. eller privat drifting av ambulansetjenesten». Klagereren mener at det etter dette er umulig å se på Ambulanseforum som fri og uavhengig.

Etter publiseringen henvendte klageren seg skriftlig til bladet. I brevet, som følger som vedlegg til klagen, anføres det at regnestykket om lønnsnivå i ”et ambulanseselskap på Møre” er helt feil, blant annet basert på at selskapsform ikke er tatt hensyn til. Videre:

«Tjenesten i eksempelet er ikke godtgjort for et slikt antall årsverk som AF (Ambulanseforum) påstår. Selskapet er et ANS, og driftsresultatet inneholder derfor bl.a. godtgjørelse for den arbeidsinnsats eierne selv utfører. I dette tilfellet er det 2 eierfamilier, der minst 2 personer arbeider i virksomheten på fulltid. NAF (klageren; sekr. anm.) synes det er alvorlig at AF ikke har kontaktet daglig leder i virksomheten eller NAF som den private ambulansetjenestes interesseorganiasjon.»

Klageren stiller seg i brevet til Ambulanseforbund undrende og kritisk til bladets journalistikk og fremstillingene som er gitt. Det vises også til at det ble sendt en pressemelding til bladet med kommentarer til vedtaket i Helse Midt. Denne ble ignorert, i stedet brukte man en representant for arbeidstakerne som ”konsulent”. Videre:

«I beste fall er dette en demonstrasjon av AF sin kunnskapsløshet om stoffet det skrives om, og en mangel på fagjournalistisk kvalitet. I verste fall har AF sine medarbeidere misbrukt bladet til å fremme sine private synspunkter, og på en spekulativ måte silt opplysninger og laget framstillinger som støtter dette synet.»

I klagerens brev til Ambulanseforum anføres det at om redaksjonen ikke tar hånd om om de omtalte forholdene på en tilfredsstillende måte, vil styret for NAF vurdere å bringe saken inn for PFU og bladets styre. Videre vil NAF vurdere å be om en avklaring av bladets profil, og eventuelt innhente ekstern konsulenthjelp «som fra et fagjournalistisk utgangspunkt skal gjennomgå redaksjonens kompetanse, rutiner, kvalitetssikring, etiske holdninger m.m. i den hensikt å få til en fullverdig journalistisk kvalitet». NAF avslutter brevet til bladet med en opplysning om at man kan komme til å «vurdere ansvarlig redaktør sin stilling».

Om det såkalte ”regnestykket fra Møre” skriver Ambulanseforum i et svar til klageren at opplysningen om sju normerte årsverk var hentet fra E&Y-rapporten, mens resten av eksemplet var «en teoretisk konstruksjon». Det opplyses at artikkelen har som målsetting å belyse noen av dilemmaene i valg mellom privat eller offentlig drift av ambulansetjenestene. I brevet oppfordres NAF om å skaffe bladet en korrekt framstilling av ”regnestykket fra Møre».

Etter dette sendte NAF et leserinnlegg til Ambulanseforum, med tittel «Ambulanseforum sin journalistikk». Ambulanseforum sendte innlegget i retur med beskjed om at det var for langt (ville fylt fire sider i bladet), og at det måtte kortes ned til ca. 700 ord. Innlegget ble nedkortet til ca. 750 ord og oversendt, men på tross av purringer mottok NAF i første omgang ikke noen bekreftelse på at det ville bli akseptert. I et senere svar mottok NAF «en noe forkortet og lettere redigert versjon». I et brev opplyser bladets redaktør at den delen av innlegget som imøtegår informasjon og synspunkter som framkom i artikkelen angående Ernst & Youngs rapport vil bli satt på trykk, mens NAFs synspunkter på Ambulanseforums journalistikk vil bli tatt i bladets styre.

NAF sa seg villig til å akseptere dette, under forutsetning av at det til slutt i innlegge ble opplyst at «Innlegget er omskrevet og forkortet. Red.» Redaksjonen kom tilbake med en melding om at den siste beskjeden fra NAF kom for sent med tanke på endring. I leserinnlegget, som sto i nr. 1/2007, het det til slutt «Innlegget er noe forkortet. Red.».

I en senere brevveksling har NAF i et brev til Ambulanseforums styreleder bedt om at en styrebehandling av bladets håndtering av leserinnlegget blir gjort etter at PFU har avgitt en uttalelse, noe styrelederen har sagt seg enig i.

TILSVARSRUNDEN:

Ambulanseforum avviser klagen, og opplyser dessuten at et forsøk på å finne fram til en minnelig ordning ikke har ført fram.

Bladet anfører innledningsvis at man ikke anser klageren å være part i den påklagede artikkelen, og at det derfor ikke forelå noen rett til å komme til orde, verken samtidig eller i etterkant.

Om klagepunktet angående pressemeldingen bladet ikke tok hensyn til, anfører redaktøren at den kom for sent i forhold til redaksjonens deadline. Videre heter det i tilsvaret: «Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at redaksjonen i Ambulanseforum, i likhet med andre redaksjoner, vurderer alle pressemeldinger som innspill og ytringer det står redaksjonen fritt å benytte eller legge til side, ut fra våre selvstendige vurderinger av hva som er journalistisk mest interessant og relevant i hver enkelt sak. (…) Hadde pressemeldingen kommet i tide ville den selvsagt blitt vurdert på linje med andre innspill, men redaksjonen i Ambulanseforum er selvsagt ikke forpliktet til å ta inn pressemeldinger.»

Med hensyn til det påklagede ”regnestykket fra Møre”, anfører bladet at dette står for redaksjonens egen regning, «noe som også klart fremkommer av reportasjen». Det anføres at regnestykket var basert på redaksjonens egen kunnskap om ambulansedrift, samt AMPY (Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon). Det vises til at det er tydelig opplyst i artikkelen at AMPY var kontaktet, og det anføres fra redaksjonens side at man anser kildegrunnlaget for mer enn tilstrekkelig. I tillegg vises det til at klagerens synspunkter på regnestykket sto i neste nummer av bladet, over en helside. Ambulanseforum kan for øvrig ikke se at det var presseetisk uakseptabelt å bruke AMPY som kilde i den påklagede artikkelen.

Angående klagepunktet om at Ambulanseforum fjernet kritikk mot bladets journalistikk, vises det til at man oppfattet at NAFs brev «inneholdt klare trusler, både mot redaktøren og redaksjonen. Redaksjonen kan ikke behandle en klage i en situasjon der det er framsatt trusler mot den samme redaksjonen». Dette var, ifølge bladets redaktør, grunnen til at man valgte å be styrelederen i Ambulanseforum håndtere dette. I tilsvaret heter det:

«Etter redaksjonens mening bør en diskusjon mellom en av bladets eiere, i dette tilfellet Norges Ambulanseforbund, og redaksjonen, skje i regi av styret, og ikke i bladets spalter. Etter vår mening vil det være skadelig for bladet om eiernes og redaktørens interne diskusjon om bladets linje og profil bringes ut i spaltene.» Det vises også til at man ikke har motsatt seg en slik styrediskusjon, men at man tvert imot har ønsket en slik diskusjon velkommen.
Det vises til at imøtegåelse av ”regnestykket fra Møre” ble gjengitt over en helside i neste nummer av bladet.

Bladet avviser klagerens anførsel om at leserinnlegget fra klageren ble ”omskrevet”, og at dette skulle vært oppgitt. «Vi har ikke på noen måte omskrevet det som vi kan forstå var hovedpoenget i innlegget, nemlig Norges Ambulanseforbunds imøtegåelse av det forbundet mente var feilaktige påstander i artikkelen ”Fortsatt privat drift i Midt-Norge” i Ambulanseforum nr 6/2006.» Bladet mener derfor det ikke var korrekt å merke innlegget som ”omskrevet”.

Klageren opprettholder klagen. I tilsvaret vises det til at den dreier seg om følgende (klagerens uthevinger):

«De faktiske forhold er at i artikkelen så rettes alvorlige, kritiske påstander om at bruk av private ambulanser er til hinder for videre faglig utvikling, og at ”Arbeidstakerne blir taperne”; det påstås at private ambulanseutøvere betaler sine ansatte kun ca 40% av normal tarifflønn og putter mesteparten i egen lomme som utbytte. Dette framstilles som representativt for private ambulanseaktører. Det er den journalistiske håndteringen av disse spesifikke og feilaktige påstandene som Volden (ansv. red.; sekr. anm.) selv karakteriserer som en teoretisk konstruksjon som er gjenstand for klagen. Når den / de som utsettes for slike urimelige og feilaktige angrep ikke gis adgang for å kommentere dette i reportasjen, så fastholdes dette som en sak som PFU må vurdere opp mot Vær Varsom-plakaten- Det er denne journalistiske håndteringsmåten saken omhandler.»

Klageren stiller seg uforstående til bladets anførsel om at Norges Ambulanseforbund ikke kan anses som ”part i saken”, og minner om at det i artikkelen hevdes at «arbeidstakerne i private ambulansevirksomheter kun får ca. 40% av vanlig tarifflønn». Klageren mener det også er uforståelig når det hevdes at de spesifikke påstandene om lønn og utbytte er rettet mot Helseforetaker. Videre anføres det at man også oppfatter at AMPY, som bladet hadde benyttet som kilde, må oppfattes som part i saken.

Ambulanseforbundet framhever at man oppfatter bladets håndtering av leserinnlegget som sensur, og at innlegget var et resultat av at Ambulanseforum i første omgang ignorerte hovedmomentene i klagerens brev til bladet.

Om det faktum at bladet overlot håndteringen av klagerens påpekning om bladets journalistikk til bladets styreleder, heter det i tilsvaret:

«At redaktøren ikke kan håndtere klagen fordi han angivelig er utsatt for trusler er uforståelig; Også ansvarlige redaktører må ta konsekvensen av sitt arbeid og sitt ansvar. Vi minner om at det er opplistet flere punkter for å få orden på forholdene, men skal dette lykkes så forutsettes redaksjonens vilje til å gjennomføre reformer. Norges Ambulanseforbund sin reaksjon synliggjør alvorlighetsgraden av dette; Vi mener at redaktøren i beste fall har utvist grov uforstand når dette uavhengige bladets redaksjon ble misbrukt til å spre løgner på et slikt strategisk tidspunkt, uten mulighet for imøtegåelse av påstandene fra de dette gikk utover.»

Forbundet peker videre i sitt tilsvar på redaktøren av Ambulanseforum i sin tid var aktiv ved stiftelsen av AMPY og at han satt som leder av organisasjonen i omkring ti år. Forbundet mener at redaktøren, samt en journalist i bladet, har arbeidet aktivt mot private ambulansetjenester gjennom fagorganisasjonen, og at det kan stilles spørsmål ved uavhengigheten til «to personer med slik bakgrunn». Klageren mener de to har misbrukt sin status som uavhengige, og at dette toppet seg ved publiseringen av den påklagede artikkelen.

Ambulanseforum gjentar i sitt siste tilsvar i all hovedsak tidligere argumenter, og oppsummerer tilsvaret slik:

«Etter Ambulanseforums vurdering er det ikke grunnlag for Norges Ambulanseforbunds klage.

* For det første hadde Norges Ambulanseforbund etter redaksjonens mening ikke tilsvarsrett i den aktuelle artikkelen ”Fortsatt privat drift i Midt-Norge”.
* For det andre fikk Norges Ambulanseforbund anledning til å imøtegå det forbundet mente var feilaktige påstander i artikkelen, i et helsides leserinnlegg i første nummer av bladet etter at artikkelen sto på trykk
* For det tredje vil vi hevde at i den grad det kan hevdes at Norges Ambulanseforbund har tilsvarsrett, må denne ansees oppfylt ved det omtalte leserinnlegget. Det eneste som ble tatt ut av leserinnlegget var den generelle kritikken av bladets journalistikk.
* For det fjerde vil Ambulanseforum fastholde at diskusjonen om bladets journalistiske linje og redaktørens stilling er en sak som hører hjemme i styret.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i bladet Ambulanseforum som omhandlet et vedtak i Helse Midt-Norge om å fortsette ordningen med delvis privat drift av ambulansetjenestene i regionen. Klageren, Norges Ambulanseforbund, som organiserer private ambulanseselskaper, mener artikkelen inneholdt opplysninger som organisasjonen burde fått kommentere. Videre mener klageren bladets opptreden i etterkant, ved ikke å ta inn deler av et leserinnlegg som inneholdt kritikk av bladets journalistikk, også var pressetisk uakseptabel.

Ambulanseforum avviser klagen og viser til at klageren ikke var part i saken, og at den derfor ikke utløste verken imøtegåelsesrett eller tilsvarsrett. Samtidig viser bladet til at klageren likevel fikk komme til med et tilsvar i første etterfølgende nummer. Når det gjelder fjerningen av kritikken mot bladets journalistikk, mener Ambulanseforums redaktør at en debatt om bladet redaksjonelle linje hører hjemme i styret, og ikke i spaltene.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag understreke det grunnleggende pressetiske prinsippet om å la den angrepne og kritiserte part i et forhold komme samtidig til orde for å forsvare seg. I den påklagede artikkelen mener utvalget, i motsetning til redaksjonen, at klageren må anses å være part i saken. Selv om artikkelen isolert sett omhandler et vedtak i Helse Midt-Norge, er det i realiteten lønns- og kompetanseforhold i den private ambulansetjenesten som omtales.

Også om man aksepterer Ambulanseforums påstand om at det såkalte ”regnestykket fra Møre” var en teoretisk konstruksjon, finner utvalget at det inneholdt påstander som profesjonens utøvere burde fått kommentere. Dette blir ikke mindre viktig når bladet dessuten har benyttet klagerens tariffmessige motpart som kilde i samme artikkel. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse.

Videre vil utvalget uttrykke forundring over at Ambulanseforum ikke var villig til å slippe til klagerens kritikk av bladets journalistikk. Selv om det i formuleringen i Vær Varsom-plakatens punkt 1.4 om pressens plikt til å sette søkelys på egen samfunnsrolle, primært er tenkt på kritikk av andre medier, mener utvalget at intensjonenene bak formuleringen også må bety at mediene må vise stor romslighet når det gjelder å slippe til kritikk av egen journalistikk.

Ambulanseforum har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. august 2007
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Henrik Syse