Ingrid Jonstad mot Firda
Firda hadde 20. april 2006 som hovedoppslag på førstesiden: «Krev busetjing etter 18 år med fritak – Naustdal strammar inn buplikta». Henvisningsteksten lød:
«I 18 år har ein utflytta naustedøl fått fritak frå buplikta på garden ho eig i
Nustdal. Det er uvanleg lenge, men no varslar Naustdals-politikarane ei strengare line. – Det er på tide at eigaren buset seg på garden, og ikkje berre bruker den som feriestad, seier ordførar Jan Herstad.»
Som illustrasjon på forsiden brukte Firda et bilde fra den omtalte gården. I forgrunnen står ordføreren, som i bildeteksten uttaler: «- Garden er eit godt døme på bruk det absolutt bør bu folk på. Den ligg flott til, ikkje langt frå arbeidsplassar i Naustdal og Førde.»
Inne i avisen ble halvannen nyhetsside brukt på saken, og det opplyses i hovedartikkelen:
«Ingrid Jonstad i Trondheim overtok barndomsheimen på Kleiva i 1988. Ho underteikna då ei erklæring om at ho ville busetje seg på eigedomen innan eitt år, og bu og drive den i minst fem år. Etterpå har ho tre gonger søkt og fått utsetjing på buplikta, siste gong til utgangen av 2005. Fristen har gått ut, og no har Jonstad igjen søkt om utsetjing i 10 nye år.»
«Siden 1988 har Jonstad sytt for at jorda blir hausta og halden i hevd av naboar. Skogen har ifølgje skogssjefen blitt driven på ein god måte.
Eigedomen har bustadhus og driftsbygning. Driftsbygningen tilfredsstiller ikkje krava til moderne drift, men Jonstad opplyser at ho har brukt mykje ressursar på å vedlikehalde bustadhuset. Dessutan har ho delteke i to større sams skogsveganlegg, og drive fram tømmer.»
«Ingrid Jonstad er oppvaksen på garden og seier ho føler seg personleg knytt til den. Ho ønskjer at eigedommen skal vere i familien. Dei bruker den som feriestad. At eigedomen er søkjaren sin barndomsheim og at ho overtok etter foreldra, skal etter odelslova tilleggjast særskild vekt. Ifølgje landbrukssjefen har ein teke omsyn til dette i tidlegare avgjerder, men han meiner at det etter 18 års fritak neppe veg tungt no.»
«Det har ikkje lukkast Firda å få kontakt med Ingrid Jonstad.»
I en underartikkel med tittelen «- På tide at eigaren buset på garen» intervjues ordfører Jan Herstad. Det vises til at det er «eit samrøystes formannskap som meiner at Ingrid Jonstad har fått lang nok utsetjing på buplikta. Difor har ho fått ein siste frist til å busetje seg på garden til 1. januar 2007.» Og ordføreren uttaler:
«- Dersom dei som eig bruket, framleis vil eige det etter 18 år, då bør dei busetje seg der. Det vil vere relativt lett å få seg jobb i Naustdal eller Førde. Denne eigedommen er eit godt døme på ein gard som det absolutt bør bu folk på, seier ordføraren.
Han forstår at det er sterke kjensler knytt til ein barndomsheim. – Det er no slik at det er mange som flytter frå barndomsheimen, eller opplever at den blir seld. Det er vel dei same kjenslene knytte til barndomsheimen, om det er eit gardsbruk eller eit rekkjehus. Så eg ser i grunnen ikkje at det skal vere så stor skilnad. Men det er klårt, det er betre å bruke eit nedlagt gardsbruk til feriestad, seier han.»
Reportasjen var illustrert med ytterligere bilder fra gården og av ordføreren.
Dagen etter, 21. april, tok Firda saken opp på lederplass, under tittelen «Lær av Naustdal». I lederen, skrevet av redaktør Jan Atle Stang, het det bl.a.:
«Bakgrunnen for at ei sak som omhandlar buplikt har kome opp i Naustdal er at
ein eigar har søkt om ytterlegare ti års utsetjing for buplikta på eit småbruk etter allereie å ha hatt fritak i 18 år. No set kommunen foten ned og seier nei til vidare utsetjing. Eigaren har frist på seg til 1. januar for anten å flytte til garden, selje garden eller å søkje om å skilje våningshus frå jordarealet.
Vi er heilt på linje med Naustdal. Fråflytta gardsbruk som berre har emosjonell meining for eigaren og kun nytta som feriestad, er eit generelt problem i distrikta. Kampen for å få opp folketalet blir vanskeleggjort om ein slik utsettingspraksis får halde fram. Og det kan då ikkje vere dei som har flytta ut, eller kanskje aldri budd på bruket, som skal leggje premissane for utviklinga?»
«For dersom folk er så oppteken av slektsgarden at dei vil sitje på den, ja, så kan dei aller mest få vist kjærleiken sin til tuftene gjennom å busetje seg der. For bygdene er dette ramme alvoret. For folk som bur vekke, men held på eigedomsretten sin, kan det av og til verke som ei ‘kjekt å ha-haldning’. Slik kan det ikkje halde fram! Kommunane kringom må difor tore å ta eit like solid standpunkt som det Naustdal no har gjort.»
KLAGEN:
Klager er Ingrid Jonstad, som for det første reagerer på at Firda «presenterer deler av stoffet på en slik måte at det fremstår som om jeg uttaler meg/er intervjuet». For det andre viser klageren til at avisen avslutter hovedartikkelen med å hevde «at den ikke har lykkes å komme i kontakt med meg». «Det har ikke vært en eneste telefon fra avisen, verken før eller etter innslaget.» «Jeg har derfor heller ikke hatt/fått mulighet til å si min mening på noe sett.» For det tredje anfører klageren: «Utlevering av navn og bosted, oppleves som trakassering..»
I tillegg viser klageren til det hun betegner som «det grelleste eksemplet på at kildekritikk overhodet ikke er utvist». Det siktes her til opplysningen om at klageren i 1988 skulle ha skrevet under en erklæring om å bosette seg på eiendommen innen ett år, og bo der og drive gården i minst fem år.
Klageren påpeker for øvrig at hun ikke var kjent med formannskapets vedtak før på ettermiddagen 20. april, dvs. samme dag som Firda kom med sin omtale, både i papirutgaven og på avisens nettsider.
Videre heter det i klagebrevet bl.a:
«Journalistens vinkling av saken bærer preg av liten grad av empati. Ordbruk og setningsoppbygning får meg til å føle meg hånliggjort, spesielt i forhold til mitt barndomshjem. Om det ikke kommer frem på annen måte, har jeg behov for å si i opplysningens navn at mine foreldre la ned alle sine årsverk der. Hus ble bygget uten maskinhjelp, og all jord ble ryddet for hånd. Jeg krever respekt for det arbeid som er nedlagt av mine foresatte. Min bror hadde odel og skulle overta gården. Han døde dessverre av kreft i 1984, i en alder av 33 år.»
«Jeg har pr. d. d. ikke tatt noen endelig beslutning om hva som skal skje verken med gård eller grunn! At ordføreren og journalisten ei heller har sjekket ut at det er begått en saksbehandlingsfeil fra formannskapet vedr. ankemulighet og ankefrist er nå en ting, en helt annen er at det kan påstås og bevises at min far var bosatt på gården frem til 1994.»
Når det gjelder Firdas lederartikkel 21. april, vil klageren ha seg frabedt å bli ytterligere trakassert.
«Redaktøren mener at jeg ikke skal ha rett til å ha følelser til mitt barndomshjem dersom jeg ikke flytter tilbake. Redaktøren støtter ordføreren 100% i denne saken. Hvor alvorlig dette er for redaktøren vil muligens fremkomme ved en senere anledning. (…) Om
ordføreren bryter noen av de grunnleggende retningslinjer som må gjelde for ham, verken legitimerer/frikjenner eller fraskriver journalisten/redaktøren for uhemmet uansvarlighet.»
«Det er en stor påkjenning for meg å leve med en slik ‘offentlig henrettelse’, og det gjør det ikke lettere å reise tilbake til Naustdal.»
TILSVARSRUNDEN:
Firdas redaktør finner det overraskende at denne saken har havnet i PFU. «Ikkje minst fordi dette er ei sak som er henta frå kommunale papir og prosessar, og fordi saka gjeld eit svært aktuelt tema i Distrikts-Norge – eit tema som for mange utkantkommunar også representerer problem/dilemma. Firda si rolle her, som elles, er difor å avdekke og sette søkelys på denne typen saker.»
«Firda kan ikkje la vere å skrive om dette. Då gjer vi ikkje jobben vår. Det er vel heller ikkje ulovleg å nyttegjere seg av offentlege dokument for å belyse ei sak. Det har vi gjort her, og sleppe alle partar til orde gjennom det dei seier eller har skrive. Det ville også vere merkeleg om ikkje eg som sjefredaktør skulle kunne skrive leiar om saka, og samstundes bruke denne konkrete saka som utgangspunkt for ei generell problematisering.»
Redaktøren bekrefter at de utsagn som i reportasjen er tillagt klageren, er hentet fra hennes søknad om fortsatt fritak fra bo- og driveplikt. Om forsøkene på å få tilleggskommentarer fra klageren, heter det i tilsvaret:
«18. og 19. april ringte journalisten henne både på heimetelefonen og mobiltelefonen, utan å få svar. 18. april la han igjen melding på telefonsvararen på mobilen, der han forklarte kvifor han ringte, og presiserte at han var interessert i å få ein kommentar frå henne. Han bad henne også om å ringe attende. Journalisten høyrde ikkje noko frå Jonstad. Same dag som artikkelen stod på trykk, ringte han på nytt, utan å få svar. Sidan vi ikkje fekk kontakt med Jonstad, var det enno meir på sin plass å sitere frå søknaden om fritak!»
«For Firda er dette ein heilt vanleg nyheitsartikkel om eit svært aktuelt tema… Vi er sjølvsagt ikkje ute etter å framstille Jonstad i eit dårleg lys, og vi opplever det som ein heilt urimeleg påstand som ho ikkje har dekning for. Jonstad har sterke kjensler knytt til staden, noko som også går fram av artikkelen. Men ho må tåle at avisa skriv om at formannskapet samrøystes meiner ho no bør busetje seg på garden ho har så sterke kjensler for.»
Når det gjelder klagepunktet om manglende kildekritikk, skjønner ikke avisen hva klageren sikter til, siden opplysningen hun refererer er hentet fra saksdokumentene. «Det er landbrukssjef Einar Eimhjellen i Naustdal som skriv det i sakspapira. Han skulle vel vere kjelde god nok.» (Kopi av «saksutgreiing» følger vedlagt).
For øvrig oppfatter redaktøren «mellom linjene eit slags trugsmål » fra klagerens side når hun ut fra lederartikkelen hans skriver: «Hvor alvorlig dette er for redaktøren vil muligens fremkomme ved en senere anledning…». Som kommentar til dette, skriver redaktøren bl.a:
«Ein tendens i dagens presse, ikkje minst i lokalpressa, er at redaktørane er altfor feige i høve til å kommentere kontroversielle saker. Dette er både ei kontroversiell sak i eit lokalsamfunn, men også ei svært prinsipielt viktig sak. (…) Dette er ikkje snakk om å sette noen i gapestokk, men å kommentere viktige problemstillingar i samfunnet – det handlar om å ta samfunnsansvar frå vår side, og vere ein oppegåande og aktiv aktør i lokalsamfunna våre.»
Klageren noterer seg at avisen ikke argumenterer imot «at den bevisst presenterte stoffet på en slik måte at det skulle fremstilles som om jeg ble intervjuet/uttalte meg».
«Det vil også forholde seg slik at avisen så det som en hastesak å få artikkelen i avisen. (Jeg har hatt utsettelse i 18 år). Det ble derfor uvesentlig for avisen om den kom i kontakt eller ikke. Det er å tilføye at avisen skulle ha ringt meg, og det på tidspunkt(er) hvor den hadde oppnådd reell kontakt. Jeg var ikke bortreist, og min samboer er hjemmeværende! For øvrig kunne avisen også via normal postgang ha oppnådd kontakt med meg.»
«Avisen ser heller ikke i ettertid at jeg føler meg uthengt. At jeg ble uthengt er det ikke bare jeg som ser, men den allminnelige leser. Avisen ser ikke at den tar meg som person, og glemmer helt ballen.»
Firda tilbakeviser at avslaget på klagerens søknad ble behandlet som en hastesak i redaksjonen. Avisen påpeker at vedtaket i formannskapet ble gjort 6. april, og redaksjonen ble kjent med dette samme dag. «Det vart arbeidt med saka i dagane før påske, og etter påske ringte journalisten til Jonstad i to dagar.» «Når ho ikkje svarte når vi ringde etter påska, og heller ikkje ringde tilbake etter å ha fått melding på mobilen, tolka vi som at ho ikkje ville snakke om saka.»
«Firda kan ikkje forstå at Jonstad har grunn til å føle seg uthengt. Artikkelen er balansert, alle relevante opplysningar frå fleire sider er med. Den som les artikkelen, vil sjå at den også inneheld opplysningar som klart kan sjåast på som positive for Jonstad. Som at ho har sytt for at jorda blir hausta og halden i hevd, og at skogen er blitt driven på ein god måte. Det blir også nemt at ho har brukt mykje ressursar på å vedlikehalde bustadhuset, at ho har delteke i to større skogsveganlegg, og drive fram tømmer.»
Som vedlegg til avisens siste tilsvar følger kopi av brev klageren i ettertid har sendt til Naustdal kommune, med klage på ordføreren. I det samme klagebrevet til kommunen trekkes også Firda-redaktøren og den aktuelle lederartikkelen inn.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje og en lederartikkel i Firda etter at formannskapet i Naustdal kommune ikke ville gi den navngitte og utflyttede eieren av et gårdsbruk fortsatt fritak fra boplikten. Det framgikk at eieren var gitt fritak i 18 år og senest hadde søkt kommunen om 10 nye. Eieren påklager at hun utleveres med navn og bosted, og anfører at hun opplever både reportasje og lederartikkel som en trakassering fra avisens side. Klageren reagerer også på at det gis inntrykk av at avisen på forhånd har snakket med henne, mens hun tvert imot ikke er blitt kontaktet for kommentar.
Firda opplyser at reportasjen er basert på kommunale dokumenter og prosesser. Avisen påpeker at det nettopp fordi det ikke lyktes å komme i kontakt med klageren for samtidig kommentar, ble lagt sælig vekt på å få med sitater fra hennes søknad om ytterligere bopliktfritak. Ut fra dette betegner Firda reportasjen som balansert og relevant. For øvrig finner avisen det merkelig om man på lederplass ikke skulle kunne bruke den konkrete saken som utgangspunkt for en generell problematisering.
Pressens Faglige Utvalg mener Firda var i sin fulle rett til omtale den konkrete bopliktsaken og sette den inn i en prinsipiell sammenheng, både på reportasje- og lederplass. Selv om eksponeringen oppleves som belastende av klageren, kan utvalget vanskelig se at redaksjonen har gått ut over rammene for hva en lokalavis må ha rett til å sette søkelys på i sitt nærområde.
Utvalget konstaterer at påstand står mot påstand når det gjelder avisens forsøk på å få klageren i tale før publiseringen. Imidlertid registrerer utvalget at bakgrunnen for klagerens søknad om fortsatt bopliktutsettelse, klart kommer til uttrykk i reportasjen. Utvalget finner ikke at utsagn som der tillegges klageren, framstår som siterte uttalelser gitt direkte til avisen. Her legger utvalget også til grunn at reportasjen avsluttes med opplysning om at det ikke har lykkes redaksjonen å få kontakt med eieren av gårdsbruket.
Firda har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 20. juni 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen