Nils Martin Kristensen mot Harstad Tidende

PFU-sak 085/11


SAMMENDRAG:

Harstad Tidende hadde lørdag 9. april 2011 en nyhetsartikkel på nettet med tittelen ”Harstad = Háštᔠsom dreide seg hvorvidt Harstad bør skiltes med sitt samiske navn.

I forbindelse med artikkelen ble det en nettdebatt der det ene innlegget blant annet står slik:

”Betraktninger
Innsendt av toleranten 09.04.2011 18:11:38
Kunne ikke motstå fristelsen å offentliggjøre et sakset innlegg fra en annen avis…
”Æ trudde jo at æ hadde hørt og sedd det mæste fra fanatiske revolusjonære fjellfinna, men nei, tullingang gjer sæ ikke: I avisa forleden dag står han Ole Henrik Magga frem og lire av sæ følgende: Samene har krav på særbehandling i følge folkeretten. Den nye Finnmarksloven er et forræderi mot den samiske befolkninga. Alt vi har investert i vårt politiske virke frem til i dag, er forgjeves… Forræderi mot saman??? Unnskyld mæ, Magga, men ka i sinnsyke mongoloide satan slags førpliktelsa har den norske stat nån gang hadd for å gje dåkker særbehandling!? E du fette idiot? Dåkker hærje tulling oppe på Finnmarksvidda som nån jævla cowboya og har rasert utmarka uforstyra i fylla i alle år, helt siden dåkker fikk ERSTATNING nok tell å kjøpe dåkkers første scootera, firehjulinga og helikopter. Det har fan ikke vært en same i Båtsfjord siden middelalderen, og allikavæl skal dåkker eie blåbæra i hagen min? Du vil ikke være så vænnlig å hente tellfart og sykle vannrætt inn i hælvette? Det politiske arbeidet forgjeves? Ka i satan hadde dåkker venta? Trudde dåkker virkelig i de lavpanna skolltan dåkkers at de va bare å spasere rætt inn i norsk politikk og bynne å bestæmme? Dåkker fikk 130 milliona førr å bygge lekestua i Karasjok, med årntlige møbla og bøker på samisk, men det va ikke godt nok? Må jo ha land også – like stort som Danmark. Mye vil ha mer. Kreve, kreve, kreve! Fy fan, æ spyr. Hadde det vær topp tell mæ så skul dåkker ha fådd det dåkker ber om: Et ti meter høyt høyspentgjærde rundt Kautokeino, Karasjok, Porsanger og øvre Tana. All statsstøtte blei kutta, alle sosiale goda inndratt.”

KLAGEN:

Klageren er redaktør for en samisk radiokanal, som reagerer på karakteristikken av samer i debatten. Han skriver: ”Kraftigere rasistisk og personlig skyts har jeg vel neppe sett før i et kommentarfelt…”

TILSVARSRUNDEN:

Harstad Tidende avviser klagen og har følgende argumenter:

”- Formen på debattinnlegg på nett er annerledes enn øvrig redaksjonelt stoff
– Takhøyden er større.
– De aktuelle innlegg er innenfor det en gruppe må tåle.
– En del av påstandene er åpenbart ikke ment bokstavelig.
– De som føler seg utsatt for kritikk, har muligheter til å svare på kritikken i kommentarfeltet.”

Avslutningsvis skriver avisen: ”Jeg tror grunnstrategien for pressen i en slik situasjon heller må være å la ekstreme synspunkter slippe frem i debatten, hvor outrerte de enn kan fremstå som, i stedet for å feie dem under teppet og late som de ikke eksisterer.”

Klageren opprettholder sin klage og stiller spørsmål ved forholdet mellom en fri debatt og det redaksjonelle ansvaret: ”…under alibiet at vi skal ha en fri og uinnskrenket debatt, også på våre kommentarsider, så begrenser man det redaksjonelle ansvaret så godt man kan, og lar kommentarene fullt ut leve sine egne liv…”

Videre spør klageren hva en minoritetsgruppe skal tåle: ”Mitt litt prinsipielle spørsmål er også hvor mye grov sjikane en liten minoritet skal tåle før det reageres fra redaktøren og ev PFU?”

Klageren skriver at flere av kommentarene ikke er i tråd med Vær Varsom-plakaten, og avslutter: ”…den innklagede kommentaren er det drøyeste jeg har sett i hele mitt liv. Derfor vil jeg ha den behandlet i PFU, med håp om at det kanskje kan sette en standard for mine kolleger på hvor langt og lenge man bør la de ’frie’ kommentarene leve.”

Avisen har ingen ytterligere kommentarer til saken, men skriver: ”Tilsvaret gir ansatser til en debatt som er interessant nok både praktisk og prinsipielt, men som jeg ikke kan se fruktbart tilhører en konkret klagesak i PFU.”

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nettdebatt som fulgte en artikkel om hvorvidt Harstad bør få samisk skilting. I nettdebatten fremmes det sterke meninger om samene.

Klageren er redaktør i en samisk radiokanal, som reagerer på meningene som er tillatt i nettdebatten. Han mener de er rasistiske og bryter med flere punkter i Vær Varsom-plakaten.

Harstad Tidende avviser klagen og mener at takhøyden i debatter må være stor. Det vises til at en del av påstandene ikke er ment bokstavelig. Avisen mener også at påstandene om samene er innenfor det en gruppe må tåle.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at det ikke er artikkelen, men et innlegg i nettdebatten som fulgte av artikkelen som er innklaget.

Utvalget har tidligere uttalt og presisert at også ytringer i avisenes debattfora på nett ligger innenfor redaktøransvaret, og at redaksjoner som velger ikke å forhåndsredigere slike debatter, har et særlig ansvar for hyppig kontroll av meningsutvekslingen. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.17, der det heter: «Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.» 

Spørsmålet blir dermed om de påklagede ytringene er i strid med presseetikken. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon og punkt 4.3 om menneskers egenart og identitet. Utvalget ser at debattinnlegg på nettet har en mer muntlig form enn øvrig redaksjonelt stoff og at takhøyden derfor kan være høyere. Det er likevel utvalgets oppfatning at ytringene er av en slik karakter at det bryter med god presseskikk og burde vært fjernet.

Til spørsmålet om ytringene kan eller skal leses bokstavelig, vil utvalget vise til at også humor og satire er omfattet av de presseetiske normene, selv om det er lang tradisjon i norsk presse for stor takhøyde også på dette området, og at det i henhold til utvalgets tidligere uttalelser er rom for sterke virkemidler. Det innebærer at også ytringer som kan oppleves som ubehagelige, sårende og belastende, normalt må kunne aksepteres. Det forutsettes imidlertid at det er lett å forstå av kontekst og presentasjonsmåte at det nettopp dreier seg om ironi og satire.

I det påklagede tilfellet mener utvalget at debattfeltet ikke er ment å være et humoristisk forum, og mener derfor at ytringene til tross for de vide rammer som er for ironi og satire, faller utenfor det som er presseetisk akseptabelt.

Harstad Tidende har brutt god presseskikk.

Oslo, 22. november 2011

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Line Noer Borrevik,
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Stig Inge Bjørnebye