Adv. Øyvind Bratlien p.v.a. klient mot Verdens Gang

PFU-sak 085/10


SAMMENDRAG:

Knut Keiko Kaasastul ble i desember 2008 tiltalt for medvirkning til ett av de to drapene på Vollheim gård i Søndre Land. Fem personer sto tiltalt for ett eller begge drapene, og saken var i lang tid bredt omtalt i de fleste norske medier under vignetter som «Søndre Land-saken» eller «Drapene på dødens gård».

Kaasastul ble i tingretten i mars 2009 dømt til 17 års fengsel. I januar 2010 ble han imidlertid frikjent etter andre gangs behandling i lagmannsretten.

KLAGEN:

Klager er advokat Øyvind Bratlien på vegne av den frikjente, Knut Keiko Kaasastul. Klagen gjelder brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, siste ledd: «Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.»

Klager skriver: «Både VG og Dagbladet hadde en massiv omtale av saken både på etterforskningsstadiet, under tingrettens behandling av saken og under første runde i lagmannsretten. Til tross for dette var det ingen av avisene som omtalte frifinnelsen av Kaasastul da dommen ble kjent 18.01.10. Heller ikke da dommen ble rettskraftig for Kaasastul, ble frifinnelsen omtalt.»

Sekretariatet ba Verdens Gang (VG) om en redegjørelse innen klagegrunnlaget ble realitetsvurdert. VG opplyste at nyheten om frifinnelsen ble publisert på VG Nett og ikke i papiravisen Verdens Gang.

VG Nett publiserte mandag 18. januar 2010 en NTB-melding med tittelen: «Tre av fire dømt for drap i Søndre Land-saken». Store deler av saken handlet om dommen til søskenparet Thorstensen. I femte avsnitt, etter første mellomtittel, sto:

«Knut Keiko Kaasastul (33) ble derimot frikjent for anklagene om at også han medvirket til drapet på Abrahamsen.»

VG skriver i sin redegjørelse at hadde avisen vært kjent med klagers ønske om publisering av frifinnelsen i papirutgaven, ville VG ha gjort dette.

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

VG opplyser til sekretariatet at avisen vil bidra til at opplysningene om frifinnelsen gjøres ytterligere kjent, og at avisen vil forsøke å komme til en minnelig ordning med klagers advokat, enten via et intervju eller en presisering/beklagelse fra avisens side.

Det lyktes imidlertid ikke å løse saken i minnelighet, og klagebehandlingen ble deretter igangsatt.

TILSVARSRUNDEN:

Verdens Gang (VG) mener at Vær Varsom-plakatens punkt 4.5 er oppfylt gjennom publiseringen av frifinnelsen på nett. Avisen opplyser at det vanlige nå er at denne type hendelsesnyheter publiseres umiddelbart på mediehusenes nettaviser, uten at sakene registreres på trykk i avisene dagen derpå.

Årsaken til at nyheten ble publisert på VG Nett og ikke i papirutgaven Verdens Gang, var at avisen, på dette tidspunkt, hadde gitt opp å bruke ressurser på å følge saken detaljert. Videre opplyser VG at VG Nett har 1,5 millioner lesere daglig, ca. 400 000 flere enn papirutgaven, og en gjennomsnittsleser av papiravisen kjøper avisen 2,5 ganger pr. uke, noe som ifølge avisen betyr at det ikke er de samme leserne som leser papirutgaven fra dag til dag.

Avisen skriver: «I vår medietid er det en klar utvikling at stadig mer av den løpende nyhetsdekningen formidles umiddelbart på nett. Det er mulig at dette reiser implikasjoner til vurderingen av hvorvidt alt som en gang er publisert i papir også skal følges opp på papir til enhver tid. Et moment som kan tale for dette er at VG og VG Nett har to ulike ansvarlige redaktører, men nyhetsstrømmen flyter uansett fritt mellom de to kanalene.» VG trekker en parallell til NRK: «På samme måte kan det hende at endelige rettskjennelser om en person som tidligere er omtalt i Dagsrevyen, bare blir publisert i NRKs øvrige nyhetsbulletiner i f.eks. radio.»

VG etterlyser derfor en mer prinsipiell vurdering av punkt 4.5 sett i lys av dagens mange ulike medieplattformer: «PFU bør derfor ta stilling til om det i 2010 harmonerer med moderne mediebruk å kreve gjentagelse av rettslige kjennelser på samtlige plattformer hvor saken har vært omtalt. Eller om publiseringen av nyheten i den raskeste mediekanal kan anses tilstrekkelig.»

VG finner det også merkelig at avisen ikke har blitt kontaktet tidligere med tanke på publisering i papirutgaven, og mener heller ikke, slik klager hevder, at Kaasastul har blitt gjenstand for massiv omtale i flere runder i denne saken.

Klager skriver at én setning i nettutgaven ikke tilfredsstiller kravet til omtale når saken har vært massivt omtalt og Kaasastul har vært identifisert med navn og bilde. Kaasastul ønsker heller ikke å medvirke til omtale av frifinnelse gjennom å stille opp til et intervju.

VG hadde ingen ytterligere kommentarer.

Begge parter ber om at korrespondansen i forbindelse med redegjørelsen legges ved.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Knut Keiko Kaasastul ble i 2008 tiltalt for medvirkning til ett av de to drapene på Vollheim gård i Søndre Land, og i tingretten i 2009 ble han funnet skyldig og dømt til 17 års fengsel. Han ble imidlertid i januar 2010 i lagmannsretten, etter andre gangs behandling, frikjent. Saken ble i mediene omtalt som «Søndre Land-saken» eller «Drapene på dødens gård».

Klager er den frikjente Kaasastul, via advokat. Han klager på at Verdens Gang (VG) ikke omtalte frifinnelsen i sin papirutgave. Klager anfører at VG hadde en massiv dekning av saken både på etterforskningsstadiet, under tingrettens behandling og under første runde i lagmannsretten. Til tross for dette omtalte ikke VG frifinnelsen, og klager mener dette er et grovt brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.5: «Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.»

VG opplyser at nyheten om frifinnelsen ble publisert på VG Nett, men ikke i papiravisen. Avisen mener det er vanlig at denne type hendelsesnyheter publiseres umiddelbart på mediehusenes nettaviser og ikke i papiravisene dagen etter. Årsaken til at frifinnelsen ikke ble omtalt i papirutgaven, var at avisen på dette tidspunkt hadde gitt opp å bruke ressurser på å følge saken detaljert. Videre skriver avisen at VG Nett har et langt større antall lesere enn VG på papir, og at VGs papirlesere ikke er de samme fra dag til dag. VG anser dermed at Vær Varsom-plakatens punkt 4.5 er oppfylt gjennom publiseringen av frifinnelsen på nett, men avisen ønsker seg en mer prinsipiell vurdering av spørsmålet. VG anmoder derfor PFU om å «ta stilling til om det i 2010 harmonerer med moderne mediebruk å kreve gjentagelse av rettslige kjennelser på samtlige plattformer hvor saken har vært omtalt. Eller om publiseringen av nyheten i den raskeste mediekanal kan anses tilstrekkelig.»

Pressens Faglige Utvalg viser til VGs ønske om en prinsipiell avklaring i forhold til de ulike medieplattformene når det gjelder punkt 4.5 i Vær Varsom-plakaten. Utvalget mener hovedprinsippet må være at har man omtalt og identifisert en person i forbindelse med en rettssak, må også en frifinnelse publiseres på samme plattform. Utvalget vil imidlertid gi VG rett i at prinsippet i enkelte tilfeller kan fravikes. I noen saker kan en registrering på nett være tilstrekkelig. Dette handler om omfanget av dekningen. Utvalget vil mene at er saken omfattende dekket på én medieplattform, så er det god presseskikk at saken også avsluttes samme sted. Det betyr at en frifinnelse i en tidligere bredt omtalt sak ikke kan publiseres utelukkende på en annen plattform.

I denne spesielle saken blir da spørsmålet: Var det tilstrekkelig å publisere opplysningen om frifinnelsen kun i nettavisen? Sett i lys av omfanget selve drapssaken fikk i VGs papiravis, hvor klager over lengre tid var identifisert og omtalt som tiltalt for medvirkning til drap, mener utvalget at også frifinnelsen burde stått på trykk samme sted. Utvalget registrerer at avisen ikke er uenig i dette. Det handler om å yte den omtalte rettferdighet. Videre konstaterer utvalget at VG og VG Nett opererer som to adskilte redaksjoner ledet av to ulike redaktører.

Utvalget registrerer imidlertid at VG har strukket seg langt i et forsøk på å få til en minnelig ordning, og ser at VG først ble gjort oppmerksom på klagers ønske via denne klagen. Likevel vil utvalget slå fast at det er medienes ansvar å overholde presseetikken, ikke den omtalte. Utvalget mener derfor, i denne konkrete saken, at VG burde publisert frifinnelsen i papiravisen, og viser til Vær Varsom plakatens 4.5, siste ledd: «Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.»
På dette punkt har Verdens Gang brutt god presseskikk.

Oslo, 27. september 2010

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad
Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum, Gry Cecilie Sydhagen