Adv. Ketil Magnus Berg p.v.a. klient mot Dagbladet

PFU-sak 085/08


SAMMENDRAG:

Dagbladet brakte lørdag 5. april 2008 en helsides artikkel som omtalte hvordan den ene av de tiltalte i den såkalte «Terror-saken» var blitt romavlyttet i sitt hjem. Tittelen på artikkelen var «Hadde Storebror hjemme i stua», og undertittelen «Politiet monterte skjulte mikrofoner i terrortiltalts leilighet». Et overvåkingsbilde av den terrortiltalte opptok øverste halvdel av siden, og «vignetten» «TERROR-SAKEN» var plassert over bildet. I bildeteksten sto det:

«BLE ROMAVLYTTET: (NN) ble overvåket døgnet rundt etter at han slapp ut av fengsel i januar i år.»

I ingressen gjengis en uttalelse som ble fanget opp av PSTs skjulte mikrofoner:

«”Det er sånn skikkelig overvåkingssamfunn vi lever i dag”, sa (NN) hjemme i sin egen leilighet. Den var avlyttet av PST.»

Og litt ut i brødteksten het det om bakgrunnen for romavlyttingen:

«Politiet har håpet at de kunne avdekke nye opplysninger som kunne brukes som bevismateriale mot ham og den medtiltalte Arfan Q. Bhatti.»

Videre opplyses det at ikke bare den tiltale, men også flere familiemedlemmer og venner er blitt fanget opp av avlyttingen, og Dagbladet skriver:
«Fra det avlyttede materialet går det fram at (NN) og hans samboer diskuterer hvordan de skal forholde seg til muligheten for avlytting. De blir enige om å være ekstra forsiktige med hva de sier til hverandre på telefon.»

Flere utsagn i samtalen mellom den tiltalte og hans samboer blir gjengitt:

« – Du sånn framover, sånn at eh, vi må nesten ha en regel på telefonbruk og sms-skriving og hvordan vi prater, sier (NN). – Hva vil du jeg skal gjøre da, spurte samboeren.»

«– Vi er overvåka? Har de fått med seg at vi bor her?, spurte samboeren. – Kanskje, men det er ikke noe farlig, svarer (NN).»

En kommentar fra tiltalte til Dagbladet er framhevet nederst på siden, og etter brødteksten følger en henvisning til en artikkel på de to påfølgende sidene om «terrornettverket».

KLAGEN:

Klager er samboeren til den tiltalte, som omtales i artikkelen. Hun klager via advokat, og mener Dagbladet har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.3 (respekt for privatliv) og 4.1 (saklighet og omtanke) ved å gjengi samtaler som er innhentet av PST gjennom hemmelig romavlytting.

Klageren påpeker at hun ikke er «mistenkt, siktet eller tiltalt i noen straffesak», og at «PST avlyttet parets bopel i fjorten dager på grunnlag av påstått mistanke mot hennes samboer, ikke mot henne». Videre anføres det at «[r]omavlytting er den mest inngripende etterforskningsmetode vi kjenner i Norge, og både innhentingen og bruken av materialet er underlagt strenge regler, herunder domstolskontroll».

Klageren mener at Dagbladets publisering av hennes uttalelser i eget hjem er i strid med de «snevre rammene lovgiver har satt for innhenting og bruk av slikt sensitivt materiale». I denne sammenheng understrekes det at behandlingen og bruken av materialet «skal ivareta mothensynene ved innhentingsadgangen». Mothensynene det henvises til, er blant annet hensynet til personvernet og beskyttelsen av den personlige integritet. Det innvendes også at «opplysninger innhentet gjennom romavlytting er underlagt taushetsplikt».

Klageren påpeker dessuten: «[D]et [er] en vesensforskjell mellom det å besitte private samtaler, og det å løfte samtalene frem for offentligheten. Påtalemyndigheten har i denne saken valgt å la innholdet i de private samtalene forbli unntatt offentlighet fordi de vurderes å være uten bevisverdi i straffesaken.» I tillegg anfører klageren at uttalelsene også uttrykker hennes sårbarhet, og at hun anser dem som «saken uvedkommende», og mener de «heller ikke på det grunnlaget [skulle] vært fremhevet, jfr. punkt 4.3».

Når det gjelder påstanden om brudd på saklighets- og omtankekravet, anfører klageren: «Avisen har ikke lagt vekt på den integritetskrenkelsen bruken av samtalene innebærer, og det overgrepet klager utsettes for ved Dagbladets offentliggjøring av hennes uttalelser i den private sfære.» I tillegg bemerkes det at Dagbladets publisering også kan betraktes som et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 1.5 (pressen skal beskytte enkeltmennesker mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter etc.)

For øvrig mener klageren at saken har en prinsipiell side, fordi «problemstillingen så vidt vites ikke tidligere er prøvd av PFU», og det påpekes: «På bakgrunn av at romavlytting (og telefonavlytting) er en forholdsvis ny etterforskningsmetode som setter personvernet og rettssikkerheten under press, er det viktig å trekke opp presseetiske retningslinjer som kan forebygge lignende overtramp.»

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet avviser at den påklagede artikkelen bryter med de presseetiske normene, og at det skulle være upassende å publisere uttalelsene som var innhentet gjennom romavlytting.
Avisen forklarer at avisen «har en legitim rett og plikt til å samle inn mest mulig informasjon og kildemateriale om en sak, uavhengig av begrensninger som for eksempel følger av lovens regler om taushetsplikt for politi og påtalemyndighet».

Dagbladet anfører også at avisen hadde et «aktverdig formål» med artikkelen, og påpeker: «Dagbladet var i sin fulle rett til å sette søkelys på politiets etterforskningsmetoder i denne meget omtalte og spektakulære saken. Dette er gjort trygt innenfor alle tenkelige saklighets- og omtankehensyn, også i forhold til de som ikke er tiltalt i saken. De er ikke navngitt eller eksponert på en måte som er unødvendig i forhold til sakens opplysning.»

Avisen mener dessuten: «[I] dette tilfellet har Dagbladet nennsomt valgt ut samtaler som handler om nettopp overvåking (…) Alle deler av samtalen som går på mer private forhold er utelatt. Gjengivelsen av klagers egne replikker er begrenset til to (…) Begge refererer seg til den tiltalte samboerens egne refleksjoner om overvåkingen.»

Endelig viser Dagbladet til Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, hvor det blant annet framgår at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter, og avisen fastslår at det «er nettopp en problematisering av myndighetenes inngrep mot klager som er poenget» i artikkelen.

Klager anfører at Dagbladet «synes å ha mistet hovedpoenget» når avisen skriver at den skal innhente mest mulig informasjon. Klageren mener: «[N]år den innhentende informasjonen er et så strengt taushetsbelagt materiale knyttet til en utenforstående tredjemann, vil offentliggjøring lett være i strid med god presseskikk.»

Klageren påpeker også: «Det kan ikke være pressens samfunnsrolle å søke å få tak i opplysninger om uskyldige tredjemenn som er fremkommet gjennom overvåking. Romavlytting fanger jo opp all lyd (…) enten det er tale om private ytringer, toalettbesøk, seksuelt samkvem eller kroppslyder. Det er jo nettopp dette som er med på å gjøre avlytting så problematisk.»

Klageren ser Dagbladets «påståtte ”rett og plikt” til å tilegne seg slik informasjon» i lys av Vær Varsom-plakatens punkt 3.10 (bruk av skjult kamera/mikrofon), som hun mener avisen også har brutt. Klageren innvender: «Dagbladet kunne ikke – verken strafferettslig eller presseetisk – avlyttet klagers bolig, og så publisert det avlyttede materialet. At politiet har stått for avlyttingen, og ikke avisen selv, kan ikke gi avisen et større spillerom i forhold til offentliggjøring». Det avvises også at «Dagbladets angivelige formål – kritikk av etterforskningsmetoden – muliggjør (…) offentliggjøring av klagers uttalelser».

Klager anfører også at Dagbladets presentasjon av «terrornettverket» på de to sidene som følger etter den påklagede artikkelen, består av både Se og Hør-journalister og en hemmelig TV 2-kjæreste i «[e]n spagetti av tråder». Klageren mener den påklagede artikkelen dermed framstår «mer som en sensasjonspreget nyhetssak, enn som kritikk av politiets etterforskningsmetoder».

Dagbladet har ikke hatt flere kommentarer etter dette.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Dagbladet om hvordan den ene av de tiltalte i den såkalte «Terror-saken» våren 2008 ble avlyttet i sitt hjem. Klageren er samboeren til den tiltalte. Hun klager via advokat, og mener Dagbladet har krenket hennes integritet og personvern ved å gjengi innhold fra private samtaler innhentet av PST gjennom hemmelig romavlytting.

Dagbladet avviser at den påklagede artikkelen bryter med de presseetiske normene, og påpeker at avisen «nennsomt» valgte ut utsagn som handlet om overvåkingen, og ikke om private forhold. Avisen anfører at dens formål med artikkelen var å sette søkelys på politiets etterforskningsmetode og å problematisere myndighetenes inngrep mot klageren. Dagbladet påpeker også at gjengivelsen av klagers replikker er begrenset til to, og at hun heller ikke er navngitt.

Pressens Faglige Utvalg noterer seg at Dagbladet i den påklagede artikkelen fokuserer på avlytting som etterforskningsmetode, og at avisen i denne sammenheng også omtaler hvordan bruken av slike metoder kan ramme uskyldige tredjepersoner. Utvalget mener Dagbladet var i sin fulle rett til å sette søkelyset på dette temaet.

Slik utvalget ser det, er spørsmålet i det påklagede tilfellet om det var presseetisk akseptabelt av Dagbladet å gjengi utdrag fra samtalene som var innhentet av PST ved hjelp av hemmelig romavlytting. Utvalget merker seg klagerens anførsler om at det er straffbart å viderebringe opplysninger som er skaffet til veie på denne måten, og at slike opplysninger dessuten er taushetsbelagte. I denne sammenheng vil utvalget imidlertid påpeke at det ikke er utvalgets oppgave å ta stilling til publiseringens juridiske sider; det er de presseetiske aspektene ved saken utvalget skal vurdere.

I det påklagede tilfellet må hensynet til personvernet veies opp mot pressens plikt til å informere om det som skjer i samfunnet. Samtidig understreker utvalget at listen må ligge høyt for gjengivelse i pressen av uttalelser innhentet gjennom avlytting og lignende etterforskningsmetoder. Etter uvalgets mening må det imidlertid i det foreliggende tilfellet legges avgjørende vekt på at Dagbladet kun har publisert uttalelser fra samtalene som var relevante for sakens tema. I tillegg merker utvalget seg at avisen ikke har identifisert klageren med navn. Utvalget kan heller ikke se at innholdet i materialet som gjengis er av en slik karakter at det skulle innebære en urimelig belastning for klageren.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. juni 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller