Sturla Ravn Statle mot Drammens Tidende
Drammens Tidende (DT) brakte 24. mars 2007 et leserinnlegg av Sturla Ravn Statle. Leserinnlegget hadde tittelen Om klimaforskning, og refererte blant annet til et leserinnlegg av Ståle Urby som sto på trykk 18. mars i samme avis. Ravn Statle viste også til en redaksjonell artikkel 9. mars om Skiftende vær og skiftende klima, der to Frp-politikere blir intervjuet. Denne artikkelen førte til et leserinnlegg av Torgeir Michaelsen, som kritiserer de to politikerne. Det var dette innlegget Urby kommenterte i sitt leserinnlegg. Ravn Statle på sin side er kritisk til Urby, og skriver blant annet:
Drammens Tidende for 18. mars slår stort opp et leserinnlegg om
klimaendringen av Ståle Urbye, Åros. Han kaller seg forsker, men sier ikke
hva han forsker i .
Ravn Statle forklarer deretter noe av bakgrunnen for den debatten som har oppstått og refererer til hva som er blitt sagt og skrevet tidligere. Det meste av leserinnlegget refererer til hva andre har sagt, skrevet og ment. Det kommer fram at Ravn Statle er enig med Torgeir Michaelsen, og han skriver: Etter min mening har Michaelsen her et viktig poeng
Av leserinnlegget går det også fram at han er kritisk til Urbys meninger og at han mener at Urby også har kommet med alvorlige påstander i forhold til FNs klimarapport:
Nå rykker altså forsker Ståle Urbye ut og forsvarer Frps syn på klimaendringene. Han skriver For det første er rapporten utarbeidet av et begrenset antall forskere
[…] Likeledes blir sluttrapporten underkastet politisk sensur. Dette er alvorlige påstander.
Dette er også avslutningen på leserbrevet slik det ble publisert. Avslutningen som ikke kom på trykk i avisen lyder:
I en kronikk i Atenposten 4. februar i år redegjør to av Norges fremste forskere, professor Eystein Jansen og direktør Pål Prestrud, for den omtalte klimarapporten. De skriver bl.a.: I alt har omtrent 700 forskere bidratt som forfattere til den fjerde hovedrapporten. I tillegg er den gransket av omtrent 2500 forskere før den publiseres. Forskerne som har skrevet den nye delrapporten er ikke de sammen som skrev den forrige. Ledelsen for arbeidet er nye og 2/3 av deltagerne er nye. På den måten sikres forning i evalueringene og at andre innfallsvinkler blir inkdluderte. Siden forrige hovedrapport i 2001 er observasjonene blitt sikrere. Mange av konfliktene som har versert i mediene om feil i observasjonene, og som ofte er blit utnyttet av de såkalte klimaskeptikerne for å undergrave klimapanelets troverdigehet, er nå avklart. (min utheving) .
KLAGEN:
Klageren, Sturla Ravn Statle, reagerer på at leserinnlegget hans er forkortet ved at redaksjonen har fjernet hele det siste avsnittet som er selve hovedpunktet i mitt leserinnlegg. Klageren påpeker at avsnittet utgjør både begrunnelsen for å skrive det, og den faglige dokumentasjonen jeg bruker for å underbygge min kritikk.
Deretter uttrykker klageren forståelse for at leserinnlegg ikke bør være for lange. Han viser imidlertid til at det meste av det han tidligere har skrevet er blitt tatt inn i sin helhet i andre aviser, men ikke i Drammens Tidende.
Ifølge klageren har DT flere ganger foretatt en form for redigering som tar bort noen av poengene mine slik at innlegget blir tannløst eller politisk ufarlig. Klageren hevder at dette kan ha noe å gjøre med politisk ståsted, og han tilføyer: Det kan derfor virke som det er et mønster i redaksjonens form for redigering, for det er stort sett innlegg med politisk innhold som blir «redigert». Klageren mener det strider mot god presseskikk å redigere et innlegg slik at det enten mister sitt poeng eller at innlegget ikke lenger oppleves som mitt, uten å underrette ham først.
Det framgår av klagen at klageren også tidligere har vært i kontakt med avisen i forbindelse med redaksjonens redigering av hans leserinnlegg. Klageren har forståelse for at enkelte leserinnlegg må redigeres, og han skriver blant annet: Alle som skriver inn er kanskje ikke like skrivekyndig. I mitt tilfelle er det neppe en relevant problemstilling.
Klageren anfører at DT i det påklagede tilfellet har gått lengre enn tidligere når det gjelder å redigere hans leserinnlegg. Han mener det er avgjørende å oppgi kilder, siden han ikke selv er klimaforsker og derfor må bruke utsagn fra noen som har faglig god greie på emnet for å underbygge at jeg kaller påstandene fra Urbye alvorlige.
Klageren nevner avslutningsvis at en setning som skulle avsluttet innlegget ikke var med da det ble sendt til redaksjonen. Denne setningen gav uttrykk for at jeg ikke er i tvil om hvem jeg vil lytte til i klimadebatten.
TILSVARSRUNDEN:
Drammens Tidende skriver i sitt tilsvar at de på sine debattsider først og fremst er interesserte i lokale temaer, forfattet av lokale skribenter. De sier videre at de ønsker innsendernes egne meninger, ikke tredje persons. En videreføring av debatter som føres i andre aviser eller medier trykker vi i regelen heller ikke.
Avisen mener at kildehenvisninger vil styrke samfunnsdebatten, men at hensikten må være å underbygge egne meninger. Avisen er av den oppfatning at kildehenvisningene i det påklagede innlegget ble hengende i luften og sier dette var grunnen til at denne delen ble redigert vekk. Redaksjonen viser for øvrig til klagerens anførsel om at det innsendte manuskriptet manglet en avsluttende setning , og skriver: Hadde avslutningen fulgt med ville vi helt sikkert redigert innlegget på en annen måte.
DT opplyser at man har vært i kontakt med klageren for å finne en minnelig løsning, og at avisen har tilbudt ham å skrive en kronikk med bedre plass til å drøfte klimapolitikken og å grunngi sine synspunkter.
Klageren er uenig med Drammens Tidende i at lokale emner dominerer avisens debattsider. Klageren påpeker også at man danner egne meninger ut fra kunnskap og erfaring, og viser igjen til at han ønsket å sitere fra to norske eksperter som tilbakeviser Urbyes påstander for å begrunne og underbygge sine egne meninger i leserinnlegget. At man viser til og siterer fra eksperter innen et fagområde for å underbygge egne utsagn, er da ingen videreføring av debatter i andre media […] Det er rett og slett en helt vanlig debattform.
Klageren er også uenig i at kildehenvisningen ble hengende i luften, og mener tvert imot at det å fjerne avsnittet nettopp førte til at noen av hans påstander i innlegget ble hengende i luften.
Tilbudet om å skrive en kronikk blir avvist, og klageren mener at i den angjeldende saken har jeg ikke noe behov for kronikkplass. Mitt innlegg handler ikke primært om klimapolitikken. […] Her var mitt ærend å gripe fatt i en påstand som sår tvil om integriteten til FNs klimapanel og de forskerne som er representert der.
Til slutt spør klageren hvorfor tilbudet om å skrive kronikk har kommet nå, og viser til tidligere tilfeller hvor hans ønske om å skrive slike artikler er blitt avvist fra avisens side.
Drammens Tidende viser i sitt siste tilsvar til rammene for debattinnlegg og kronikker, og konkluderer med at [d]a sier det seg selv at «akademiske innlegg» og innlegg som siterer forskere og forskningsrapporter for å underbygge et resonnement, passer bedre på kronikkplass. Derfor tilbudet om å skrive en kronikk.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et leserinnlegg i Drammens Tidende (DT) om en pågående klimadebatt. Leserinnlegget er blitt redigert og forkortet av avisen ved at det siste avsnitter i det opprinnelige manuskriptet ikke kom på trykk. Klageren mener dette avsnittet var avgjørende for å underbygge noen av hans påstander i resten av innlegget. Han fremhever at han ikke selv er klimaforsker, og at han dermed er avhengig av andres uttalelser for å gi sine egne meninger tyngde.
Drammens Tidende avviser klagen og påpeker at avsnittet som ble fjernet, i hovedsak var et sitat fra et leserinnlegg i en annen avis, og ble hengende i luften. Avisen ønsker å prioritere lesernes egne meninger om lokale saker på sine debattsider. DT poengterer imidlertid at en avsluttende setning som satte sitatet inn i en bedre sammenheng, antakelig ville ført til at redigeringen ville blitt annerledes.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til redaktørplakaten og bladets redaksjonelle rett til å redigere også innsendte innlegg. Utvalget har tidligere uttalt at redaksjoner kan forkorte eller på andre måter redigere leserinnlegg, men forutsetningen må være at meningsinnholdet opprettholdes. Utvalget registrerer at klageren i ugangspunktet heller ikke bestrider redaksjonens rett til slik redigering.
Utvalget konstaterer at innlegget er relativt mye forkortet, og spørsmålet blir da om fjerningen av det omtalte avsnittet gjør at meningsinnholdet i innlegget blir endret eller borte. Som klageren selv påpeker, var det avsluttende avsnittet i hovedsak ment for å underbygge klagerens egne påstander. Det synes derfor ikke som at hans meninger ble endret ved å fjerne denne delen av innlegget. Det påpekes at klageren selv må ta ansvaret for at deler av manuskriptet som muligens ville ført til en annen redigering, manglet.
Utvalget legger også vekt på at avisen i etterkant har tilbudt klageren en mulighet til å skrive et mer omfattende innlegg i form av en kronikk.
Drammens Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 19. juni 2007
Hilde Haugsgjerd,
Sigrun Slapgard, Marit Rein
Ingeborg Moræus Hanssen, Trygve Wyller, Henrik Syse
??
??
??
??