NN mot Avisa Nordland
Avisa Nordland (an) brakte onsdag 13. april 2005 følgende henvisningstittel på førstesiden: «Nekter for voldtekt av 84-åring».
Inne i avisen var det en helsides rettsreportasje om rettsforhandlingene i den aktuelle voldtekssaken, hvor hovedtittelen var: «60-åring nekter for voldtektsanklager» . Hovedingressen var:
«- Jeg følte meg tiltrukket av henne, og mente det var gjensidig, sa 60-åringen, som nekter for å ha voldtatt en 84 år gammel kvinne på Fauske.»
Reportasjen ble innledet slik:
« 60-åringen bedyret at han verken brukte makt, truet eller mishandlet pensjonisten, som var hans nærmeste nabo, og at anklagene mot ham er en misforståelse. Den sex?en som skjedde var frivillig. Først da han begynte å kle av henne, protesterte hun.
– Jeg sluttet straks, sa tiltalte, som la til at han ønsket å se 84-åringen uten klær.
Siden mannen tidligere er dømt for tilsvarende forhold, har tiltalen mot ham en strafferamme på inntil 21 års fengsel. Aktor, statsadvokat Jenny Pedersen, har bebudet at hun også vil kreve forvaring i inntil åtte år. »
Under mellomtittelen « Deprimert » sto blant annet følgende:
« Det hører med at tiltaltes kone, som han nå er separert fra, var fornærmedes støttekontakt.
I tingretten kom det fram at 60-åringen tidligere blant annet er dømt i Sverige til psykiatrisk behandling i lukket institusjon. »
Det fremgikk også av oppslaget at mannen flyttet til Norge i 1999 og fikk ved en feil to personnummer.
I en undersak med tittelen « Ufattelig » kom det frem at den fornærmede kvinnen har flyttet fra Fauske på grunn av hendelsen.
Tirsdag 19. april brakte avisen en oppfølgningsreportasje om saken, der domsavslutningen ble omtalt. Tittelen var: «60-åringen dømt for sin femte voldtekt» , og ingressen var:
«Den 60 år gamle mannen fra Fauske er dømt til åtte års forvaring for å ha voldtatt en 83 år gammel kvinne. Mannen er tidligere dømt for seks voldtekter eller forsøk på voldtekt i Norge og Sverige. »
I oppslaget fremgår det at « Mannen er tidligere dømt for tre voldtekter, en grov voldtekt og to forsøk på voldtekt. Voldtekten mot 83-åringen på Fauske skjedde om kvelden lørdag 2. oktober i fjor. Da hadde han vært på frifot ca. et halvt år etter soning av forrige dom for forsøk på voldtekt. Den dommen ble avsagt i Sunnmøre herredsrett i oktober 2001. »
Under mellomtittelen « En risiko » starter brødteksten slik:
« I den rettspsykiatriske erklæring fra de sakkyndige framkommer det imidlertid at 60-åringen har en tilstand som kan diagnotiseres som personlighetsforstyrrelse, samt skadelig bruk av alkohol. »
Følgende står under siste mellomtittel «En fare»:
« En fare. Salten tingrett viser til at forvaring kan idømmes når en tidsbestemt straff ikke anses tilstrekkelig for å verne samfunnet. Retten anser at det er en nærliggende fare for at tiltalte igjen vil begå voldtekt, og viser i denne sammenheng til de sakkyndiges konklusjon:
Dessuten viser historien at tiltalte forholdsvis kort tid etter sine to siste løslatelser fra soning har begått nye seksualforbrytelser. Det synes som om tiltalte ikke klarer å styre sine seksuallyster når han kommer i alkoholrus. Etter rettens mening er det en nærliggende fare for at tiltalte på nytt vil begå voldtekt. En vanlig tidsbestemt straff anses ikke tilstrekkelig for å verne samfunnet mot tiltalte. »
KLAGEN:
Klageren , den omtalte mannen, mener Avisa Nordland (an) har brutt god presseskikk i dekningen av saken. Han understreker at pressen på forhånd ble informert av dommeren om ikke å skrive « for mye personlige ting » , men mener dette likevel ble gjort. Han viser her blant annet til at avisen trakk frem tidligere saker han er dømt for, og anfører at dette har vært med på å ødelegge livet hans. Han stiller spørsmål ved om dette var nødvendig.
Klageren trekker også frem at Fauske er et lite sted, og at «alle kjenner alle» . Han mener denne indirekte identifiseringen har medført at hans kone har tatt ut skilsmisse og at han ikke lenger verken kan bo eller arbeide i kommunen.
TILSVARSRUNDEN:
Avisa Nordland (an) avviser klagen, presiserer innledningsvis at klageren fikk en usedvanlig hard dom, og viser til at dette skyldtes hans fortid. « Skal pressen kunne vareta sin samfunnsoppgave, også i retts- og kriminaljournalistikken, må den nødvendigvis ha lov til å forklare leserne hvorfor noen får en så usedvanlig hard straff. Og i dette tilfellet er altså årsaken klagerens fortid og det faktum at domstolen mente det er nærliggende fare for at han igjen vil begå voldtekt » , legger avisen til.
Det understrekes videre at « Avisa Nordland har overhode ikke gjengitt noen av de detaljer av rent personlig art som kom fram i retten, så som klagerens forklaring om potensproblemer etc. Både rettsforhandlingene og dommen inneholdt mange slike detaljer ? som vi altså ikke har omtalt. »
Avisen mener at den « har skrevet et nøkternt referat, både fra retten og fra dommen. De detaljer vi har tatt med er høyst relevante for at leserne skal forstå forbrytelsen og straffeutmålingen . Avisa Nordland har ikke brukt noen identifikasjonstegn, ut over alder på klageren, og bosted. Fauske kommune har 10.000 innbyggere og er ikke noen liten bygd. Det er således ikke avisa som er årsak til at «alle», ifølge klageren, vet hvem han er » , skriver avisen.
Det avsluttes med å hevde at det « at hans venner har vendt ham ryggen kan ikke sis å være avisas skyld. Klageren synes ikke å tenke over at dette kanskje kan ligge i forbrytelsens art. »
Klageren er ikke fornøyd med avisens tilsvar, og opprettholder klagen. Han viser til at han er « lei av å bli dømt for ting han ikke har begått » , og viser blant annet til at han er impotent og aldri kan ha voldtatt noen. Han mener avisen har drevet « småbyjournalistikk » .
Avisa Nordland har ingen ytterligere kommentarer i tilsvarsrunden.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to rettsreportasjer i Avisa Nordland (an) om en lokal voldtektssak. Klageren, den opprinnelige tiltalte og senere domfelte mannen i saken, mener oppslagene bryter med god presseskikk. Han anfører at avisen indirekte har identifisert ham, og synes altfor mange personlige forhold er blitt trukket frem i reportasjene. Klageren viser blant annet til at avisen har brakt frem tidligere saker han er dømt for, og mener dette er «småbyjournalistikk».
Avisa Nordland avviser klagen, og viser til at den ikke har brukt noen identifikasjonstegn, ut over alder og bosted, og hevder at den overhodet ikke har gjengitt noen detaljer av rent personlig art. Avisen mener tvert imot at den har gjengitt rettsforhandlingene og dommen på en nøktern måte, og at klagerens fortid er med på å belyse den usedvanlig harde dommen han fikk.
Pressens Faglige Utvalg mener Avisa Nordland var i sin fulle rett til å sette søkelys på den aktuelle rettssaken, men vil generelt understreke at denne type saker bør omtales på en så skånsom og nøktern måte at de berørte ikke påføres nye og unødige lidelser.
Utvalget registrerer at avisen har ment å anonymisere partene i saken, og kan vanskelig se at de innklagede avisoppslagene har bidratt til å identifisere mannen ut over den krets som på forhånd kjente saken. I det påklagede tilfellet mener utvalget videre at avisen ikke har gått lengre enn det var dekning for i rettsforhandlingene og dommen.
Utvalget vil på generelt grunnlag understreke at pressen bør være varsom med å trekke frem eldre og sonte lovbrudd, men i den påklagede saken mener utvalget at disse er relevante for dekningen av saken og har betydning for straffeutmålingen.
Avisa Nordland har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 21. juni 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller