NN mot Nordlandsposten
Nordlandsposten brakte onsdag 28. mars 2001 en nyhetsreportasje med hovedtittelen
« – Kulturkannibalisme i Gildeskål kommune » og undertittelen « Kulturleder med beinhard kritikk noen dager før hun drar ». Ingressen lød:
« GILDESKÅL: Kulturleder (NN)forlater Gildeskål om få dager. I en kronikk i Dagbladet får kommunen og mange andre sviende kritikk. Ordfører Gunnar Skjellvik og tidligere kulturleder Kai Gustavsen reagerer sterkt. »
Det framgikk videre at (NN hadde vært avdelingsleder for kultur i kommunen i halvannet år, innen hun skulle forlate sin post før påske. «Bente er ikke nådig i sin kritikk av kommunen og andre involverte. Hun kaller det som skjer nordpå kultur-kannibalisme, og påstår mer eller mindre direkte at Olsokstevnet er Gildeskål sin siste krampetrekning når det gjelder kultur.»
I artikkelen kommenterer tidligere kultursjef Kai Gustavsen sin etterfølgers kronikk i Dagbladet:
« – Utspillet er blottet for selvkritikk. Hun skyter på alle andre, og ingen slipper unna; ordfører og andre politikere, administrasjon, journalister, lag og foreninger, artister, management og privatpersoner. Og det er ganske utrolig. Men jeg tviler på at slike desperate utspill bidrar til å sette fart på utviklingen. »
Gustavsen mener (NN)«bør være forberedt på å stille opp mer enn ni til fire når hun er leder for kultur i en liten kommune». « – Men hun kan jo søke jobb i Rikstrygdeverket. »
Også Gildeskål kommunes ordfører uttaler seg:
« – Alt hun skriver er negativt. Akkurat nå tenker jeg på alle de hundre menneskene som har stilt opp frivillig og gratis for å gjøre Olsokstevnet til en stor begivenhet. Bente skal vite at vi ser fram til alle kulturarrangementer i kommunen, både de store og de små. Vi er en kommune med beskjedne midler. Akkurat som hos de fleste andre i vårt distrikt. Men vi har styrket kulturavdelingen de siste årene. Blant annet for å gjøre Olsokstevnet best mulig. Hun får bare mene det hun vil. »
I teksten til et trespaltet bilde av kronikkforfatteren het det:
« Spiser ledere. Gildeskål spiser sine kulturledere rå, mener avtroppende (NN). »
Og i teksten til bilde av tidligere kulturleder Kai Gustavsen:
« Meningsløst. – Dette er syting og sutring uten konstruktiv selvkritikk. »
Og i teksten til bilde av Gildeskåls ordfører:
« Trist. – Det er trist for de frivillige som stiller opp å høre hvor negativ hun er. »
Til slutt i artikkelen opplyses det at den aktuelle Dagblad-kronikken kan leses på avisens nettsider.
Samme dag brakte Nordlandsposten en lengre debattartikkel av Kai Gustavsen, med tittelen « Latterlig sutring ». Som introduksjon til artikkelen skrev avisen:
« I en kronikk i Dagbladet i forrige uke ga avtroppende kulturleder i Gildeskål, (NN), kommunens kultursatsing kraftig kjeft. Tidligere kultursjef i Gildeskål, Kai Gustavsen, var med på å utforme satsingen, og svarer her på (NN)s kritikk mot kommunen og andre. »
KLAGEN:
Klager er (NN), som påklager at hun aldri ble kontaktet i forkant og gitt mulighet til å imøtegå kritikken som rettes mot henne i Nordlandsposten 23.03.01. Hun viser til Vær Varsom-punktene 4.14 og 4.15. Klageren er klar over at kronikken i Dagbladet var provoserende, «men samtidig har jeg fått en rekke tilbakemeldinger fra kulturledere som har festivaler og som kjenner seg veldig godt igjen i beskrivelsen. En god del mener de kunne skrevet det samme sjøl.»
« Dette burde medvirke til å avkrefte det man påstår på redaksjonell plass i Nordlands-posten – at den (kronikken; sekr. anm.) til fulle bekrefter at jeg i ethvert henseende er totalt udugelig på et kulturkontor og bør søke meg jobb i Rikstrygdeverket. »
Klageren tar også for seg Kai Gustavsens debattinnlegg samme dag, og mener det blir et « grovt overtramp » når avisen «bruker nok en helside hvor en del av de samme sjikanerende påstandene gjentas». «Man får her uklare grenser mellom debattstoff og faktastoff.»
«Man mener kanskje å kunne dekke seg bak at kritikken av min person inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Til det er å si at min kronikk sto i Dagbladet. Ingenting fra min kronikk ble sitert i NP. Bruddstykker ble tatt ut av sammenhengen og gjengitt etter eget forgodtbefinnende. Det er langt færre i Gildeskål som leser Dagbladet enn NP, veldig mange kjenner derfor kronikken bare gjennom NPs oppslag. Når det dreier seg om debatt-innlegg i to forskjellige organ som ikke har de samme leserne, mener jeg det ikke kan karakteriseres som ? Ledd i løpende meningsutveksling ?. »
«Mange som deltok frivillig fra lag og foreninger under fjorårets Olsokstevne tror seg nå uthengt i Dagbladet, fordi oppslaget i NP gir inntrykk av det .» «Jeg ønska… å fokusere på ressursbruken i forhold til festivaler, hvem som er premissleverandører for de og rovdrifta på kulturtilsatte. Jeg har ingen grunn til å kritisere de som jobba frivillig for å ta seg betalt, og gjør det heller ikke i kronikken. »
«Jeg føler… at man skyter langt over målet når man ikke nevner det som faktisk sto i kronikken, ikke innhenter verken informasjon om faktiske forhold eller gir meg muligheter til å uttale meg, men i oppslaget bare fastslår at jeg ? burde være forberedt på å stille opp mer enn ni til fire ?.»
Klageren viser til at hun «på et halvt år hadde 310 timer overtid – mer enn 100 timer mer enn det er lov å ha på ett år», og «det har heller ikke vært mulig å ta ut ferie». Vedlagt klagen følger den omtalte Dagblad-kronikken fra 21.03.01.
TILSVARSRUNDEN:
Nordlandsposten avviser «på det mest bestemte» at avisenskulle ha nektet klageren å svare på kritikk av henne. « Utgangspunktet for vår artikkel er faktisk den kritikk (NN)har kommet med, mot ledelsen i Gildeskål kommune. Denne er fremmet i en velformulert og gjennomtenkt kronikk i Dagbladet. Kronikken var fersk, og vi følte derfor ikke noe behov for å kontakte (NN)for å høre om hun fremdeles sto for disse anklagene. »
«Det ville være absurd å kreve at vi skulle referert hele kronikken. Vi refererer hoved-innholdet i hennes kronikk, og vi oppgir til og med hvor på Internett man kan finne kronikken slik at alle som vil kan lese hele hennes argumentasjon. »
«Det vi refererer fra ordfører og tidligere kulturleder er altså deres svar på (NN)s kritikk mot dem. Vi kunne da ha valgt å ringe (NN)og be henne kommentere det tilsvar hun hadde fått. Vår journalist prøvde da også å få tak i henne, men lykkes ikke. Vi besluttet da å kjøre saken fordi begge parter allerede hadde kommet til orde.»
«Dermed var det journalistiske potensiale i saken uttømt for oss, og videre debatt mente vi heller hørte hjemme på leserbrevsidene. Når (NN)derfor mener vi har latt hennes kritikere slippe fritt frem uten at hun får svare, snur hun derfor saken på hodet. »
Nordlandsposten opplyser at det senere også har kommet tre leserinnlegg som støtter klageren. Avisen anfører dessuten at klageren « har hele tiden vært hjertelig velkommen i våre spalter, og har da også benyttet seg av det ». «Vi finner det også merkelig at (NN)ikke har fremmet noe kritikk direkte til oss over det vi har skrevet.»
Klageren finner det «merkverdig» at Nordlandsposten skulle ha forsøkt å få tak i henne, uten å lykkes. «Det blei aldri lagt beskjed til meg om å ta kontakt med NP.»
For øvrig kommer klageren tilbake til at hun i tillegg til avisens reportasje fortsatt oppfatter Kai Gustavsens «kronikk» samme dag som «et sterkt angrep på min person mer enn saka jeg ønska å sette under debatt. Jeg blei navngitt med fullt navn og påstått udugelig i jobben. Det er allikevel greit nok for meg – presentert i en kronikk.»
På den annen side påpeker klageren at «Leserne kunne i denne avisa først lese denne kronikken i sin helhet, for så å lese det samme angrepet på min person, nok en gang med fullt navn og nå også illustrert med bilde av meg, gjentatt i et redaksjonelt oppslag noen sider unna . »
« I forbindelse med dette oppslaget blei kronikkforfatter Kai Gustavsen kontakta og fikk spalteplass til sine uttalelser i sakens anledning nok en gang mens undertegnede ikke engang blei kontakta. Jeg var kun ?representert? gjennom bruddstykker av kronikken min, mer eller mindre tatt ut av sin sammenheng. »
«Jeg fikk spalteplass til et leserinnlegg i etterkant, ja! Jeg har med det gjort bruk av NPs spalter. Det er korrekt. Det er også eneste gangen jeg har benytta med av NPs spalter på eget initiativ. Men det skulle da også bare mangle!» « Men jeg syns ikke det er tilfredsstillende at jeg sjøl i etterkant må skrive leserbrev for å oppklare det jeg anser som de groveste feilslutningene. »
Nordlandsposten sier i sine siste kommentarer at det var en tilfeldighet at Kai Gustavsens artikkel og avisens egen reportasje kom på trykk samme dag. «Hos oss, som i mange andre aviser, er det en egen redaksjon som velger ut debattinnlegg. Den kjenner ikke i detalj hva nyhetsredaksjonen holder på med.»
«(NN) tar dessuten feil når hun hevder at den (Gustavsens artikkel; sekr. anm.) blir presentert som kronikk. Vignetten er ?Debatt?, nettopp for å markere at den er sendt inn i en debattkontekst og ikke er bestilt av Nordlandsposten.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Nordlandsposten, der avisen lot ordføreren og en tidligere kulturleder i Gildeskål kommune gå i rette med en kronikk avtroppende kulturleder i samme kommune fikk publisert i Dagbladet uken før. Kronikkskribenten påklager at Nordlandsposten har formidlet sterk kritikk av henne, uten at hun samtidig fikk mulighet til å nyansere avisens utlegning av hennes synspunkter i en ellers anonymisert kronikk. Klageren finner det også påfallende at den tidligere kulturlederen fikk et lengre debattinnlegg på trykk i samme avis, likeledes med angrep på hennes person.
Nordlandsposten mener klageren snur saken på hodet, siden utgangspunktet for den påklagede nyhetartikkelen var kritikken klageren hadde kommet med, og som åpenbart måtte gjelde ledelsen i Gildeskål kommune. Avisen kunne derfor ikke se at det var behov for å høre om klageren fortsatt innesto for anklagene i Dagblad-kronikken, som redaksjonen for øvrig mener å ha referert hovedinnholdet av, foruten å vise til Dagbladets nettversjon. Imidlertid opplyser avisen at den på forhånd forsøkte å kontakte klageren, uten å lykkes.
Pressens Faglige Utvalg mener Nordlandsposten måtte være i sin fulle rett til på nyhets-plass å viderebringe klagerens synspunkter i Dagblad-kronikken, og i tillegg innhente kommentarer til disse. Selv om det ikke var brukt kommunenavn i kronikken, og det dermed var begrenset hvor mange som ville skjønne at forhold i Gildeskål ble omtalt, måtte klageren være forberedt på at reaksjoner fra kommuneledelsen ville komme.
Utvalget konstaterer at Nordlandsposten har tatt kronikkformuleringer ut av en mer generelt ment sammenheng og presentert dem som direkte myntet på Gildeskål kommune. Likevel anser utvalget at klageren, som kommunens avtroppende kulturleder og et kjent navn i lokalmiljøet, må tåle å bli personlig fokusert og utsatt for kritikk, slik det skjedde.
Generelt viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Selv om avisen med fordel kunne ha anstrengt seg ytterligere for å innhente klagerens syn på reaksjonene mot henne, kan ikke utvalget se at dette på presseetisk grunnlag kunne avkreves redaksjonen. For øvrig legger utvalget til grunn at klageren senere har kommet til orde med tilsvar.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Nordlandsposten ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 22. mai 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth