Audhild Bjerke og Per Roar Bekken mot Opdalingen

PFU-sak 084/03


SAMMENDRAG:
Opdalingen hadde fredag 4. april 2003 en artikkel over en hel side med tittel «Husstrid om høyde og habilitet». I ingressen het det:

«En byggestrid i Bjerkevegen må behandles i politiske fora i Oppdal, med et intrikat habilitetsspørsmål om ett av hovedankepunktene. Christian Klemetsen mener naboene Audhild Bjerke og Per Roar Bekken har fått bygge høyere enn det reguleringsplanen tillater. Bjerke er søskenbarn av fagansvarlig i plan, byggesak og oppmåling, Jan K. Husa, som signerte den administrative godkjennelsen.»

Videre i teksten:

«I sakutredningen til klagen avvises det at Husa har vært inhabil. Å være søskenbarn medfører ikke automatisk inhabilitet, understrekes det. I et slikt slektskapsforhold er det graden av sosial kontakt som avgjør hvor vidt man da blir inhabil eller ikke, går det fram av flere juridiske vurderinger av tilsvarende spørsmål. I dette tilfellet mener saksbehandleren Husa ikke var inhabil. Saksbehandler er Husas underordnede, avdelingsingeniør Erik Brodin, på vegne av rådmannen. Brodin var også saksbehandler for den opprinnelige søknaden.»

«Et forhold som ikke er berørt er at Bjerke i ettertid av søknadsbehandlingen selv har blitt byggesaksbehander i Oppdal kommune, og i dag jobber nært til både Brodin og Husa. ? Dette var ikke tilfelle da byggesøknaden ble behandlet, sier Brodin. Derimot var det tilfelle da byggingen startet og de første merknadene fra naboen Klemetsen kom.»
Det opplyses i artikkelen at saken skal behandles kommende mandag og at det er innstilt på at klagen fra naboen skal avvises fordi han ikke er klageberettiget. Resten av artikkelen er basert på saksdokumentene, samt kommentarer fra den nevnte saksbehandleren. Det framgår også av artikkelen at det er ulike syn på om klagefristen er overholdt eller ikke.

I en undersak på samme side, med tittel «Hvilke bestemmelser er gjeldende?», heter det i ingressen:

«Spørsmålet som det må tas hensyn til er hvilke bestemmelser som gjelder ? de opprinnelige og svært konkrete reguleringsbestemmelsene eller dagens normer for reguleringsplaner. Saksbehandler Erik Brodin ser ikke de store motsetningene.»

Denne artikkelen dreier seg i hovedsak om saksbehandlingen av den byggesaken hovedartikkelen omhandler.

Artiklene er illustrert med et bilde over en hel sidetopp. Bildet viser det omtalte huset under bygging, med bildetekst : «Huset som er i ferd med å reise seg blir et gedigent bygg som flere av naboene nå også reagerer på.»

Torsdag 10. april brakte Opdalingen et leserbrev med tittel: «Opdalingen kontaktet aldri oss.» Leserbrevet lød slik:

«Vedrørende Opdalingens omtale av vårt hus på Hafella: Vi håper å flytte inn i huset vårt med to små unger i løpet av forsommeren og har tenkt å bli boende på Hafella i mange år. Vi ønsker å ha et godt forhold til våre naboer og vil da selvsagt ikke bidra med noe som kan tilspisse naboskapet.

Det får være nok at Opdalingen bretter denne saken ut over en hel side i fredagens avis ? med våre navn uthevet, med spekulasjoner omkring Audhilds rolle i saken og med bilde av vårt hus ? uten at avisen på forhånd gjorde noe som helst forsøk på å kontakte oss.
Audhild Bjerke og Per Roar Bekken.»

Samme dag hadde avisen en artikkel der det framgår at byggesaken ble godkjent av Plan, miljø og kulturutvalget i kommunen, og at utvalget ikke drøftet habilitetsspørsmålet. I tilknytning til artikkelen ble det vist en faksimile av den opprinnelige artikkelen, med bilde av det omtalte huset.

KLAGEN:
Klager er det omtalte husbyggende paret. De viser til punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, om retten til samtidig imøtegåelse, og til punkt 3.2, om å være kritisk til valg av kilder og kontroll av fakta.

Klagerne opplyser at de ikke ble kontaktet før artikkelen sto på trykk og mener det er brudd på retten til tilsvar, med følgende begrunnelse:

«Hovedpoenget i saken er at naboen hevder han skulle hatt nabovarsel. Det er i henhold til Plan‑ og bygningsloven ikke kommunens ansvar å sende ut nabovarsel. Det var vi som tiltakshaver for det omtalte bygget som selv sendte ut nabovarselet for ansvarlig byggherre, som forøvrig heller ikke er kontaktet av lokalavisen. Det er dermed åpenbart at vi som ansvarlig for utsendelsen av nabovarsel burde vært kontaktet på forhånd.»

«Vi henges ut i et lite lokalsamfunn med navn, bosted og bilde av huset vårt ‑ og dette kobles sammen med ordet «husstrid». Alle i Oppdal vet øyeblikkelig hvem vi er, hvor vi bor, hvor vi jobber og at vi ligger i strid med naboen om huset vårt. Noe vi har fått bekreftet i ettertid når fremmede folk kontakter oss angående huset. Opdalingen har likegodt tatt skrittet opp på den høyeste trinnet i identifikasjonstrappen ‑ uten at de brydde seg om å kontakte oss før saken kom på trykk. Når avisen mener dette er en sak mellom naboen og kommunen, skjønner vi ikke hvorfor avisen bruker navnene våre, de skulle da ifølge avisens egen argumentasjon være saken uvedkommende.»

«Avisen omtaler Audhilds arbeidsforhold i kommunen og antyder mulig inhabilitet hos saksbehandler. Det ligger mellom linjene at hennes engasjement kan ha påvirket saken. Også dette uten at de brydde seg om å kontakte Audhild før saken kom på trykk. Omtalen medførte selvsagt ubehageligheter for Audhilds arbeid i kommunen, som nå forøvrig er avsluttet.»

Klagerne peker videre på at «(O ) mtale av nabostrider i et lokalsamfunn kan gjøre mye skade for de involverte parter og krever ekstra omtanke av de som har publiseringsansvar. Blant annet kan det være mange bakenforliggende forhold som setter store krav til kildekritikk. Vi kan ikke se at Opdalingen har oppfylt heller dette punktet (§ 3.2.) i Vær Varsom‑plakaten .»

Det opplyses i klagebrevet at klagerne skrev og fikk på trykk et kort leserbrev i etterkant. Klagerne peker samtidig på at «(N)oe helt annet ville det vært om vi på forhånd kunne gitt journalisten vårt syn på denne betente striden og sørget for at vedkommende journalist fikk alle nødvendige opplysninger som ville ført til at en eventuell omtale kunne blitt mer objektiv, balansert ‑ og fremfor alt mer riktig.»

TILSVARSRUNDEN:
Opdalingen mener avisen var i sin fulle rett til å sette på trykk artiklene vedrørende hussaken. I tilsvaret forklarer avisen hvordan den behandlet saken i forkant av publiseringen. Om selve klagepunktet, om manglende mulighet til samtidig imøtegåelse, skriver avisen:

» Journalisten har selv gitt uttrykk for at han kunne tenkt seg å snakke med flere personer i forkant av publiseringen. Imidlertid følte han ikke at dette var en nødvendighet med henblikk på sakens karakter og det faktum at den også skulle være gjenstand for en åpen politisk behandling. Erfaringene er at forhåndsomtale av politiske saker også er en impuls til debatt. I denne saken så vi dette som vesentlig. Opdalingens siste nummer før behandlingen av saken var på fredag da artikkelen sto, mens behandlingen skulle skje på mandag. Neste
utgave av Opdalingen ville først være på tirsdag etter at saken var avsluttet. Så er det bare å beklage at små aviser ikke renner over med ressurser, slik at møtet ikke ble dekket.»

Klagerne peker i sitt tilsvar på at klagen gjelder brudd på Vær Varsom-plakatens punkt om rett til samtidig imøtegåelse, som avisen i liten grad berører i sitt tilsvar. Videre heter det i tilsvaret:

«Opdalingen gjør et bemerkelsesverdig poeng av at vi skulle tatt kontakt med avisa på forhånd fordi vi hadde hørt at Opclalingen var kjent med saken. Vi fikk høre om Opdalingens interesse kort tid før omtalen, men hadde naturlig nok ikke noe ønske om at saken skulle bil omtalt i utgangspunktet. Men vi tok det som en selvfølge at vi ville bli kontaktet dersom Opdalingen bestemte seg for å skrive om saken.»

Opdalingen peker i sitt siste tilsvar på at «(K)lageren synes å oppfatte Opdalingens oppslag som et personangrep. Vi vil imidlertid presisere at de forhold som er beskrevet i Opdalingens artikkel er en sak mellom en av klagerens naboer og Oppdal kommune. Opdalingens artikkel dreier seg om dette saksforholdet og ikke de involverte personene.»

Videre: «Klager skriver at vi gjør et poeng av at de «skulle tatt kontakt» og «retter anklager mot oss fordi vi ikke kontaktet dem på forhånd». I vårt tilsvar var det aldri hevdet at de skulle tatt kontakt, og heller ikke er dette framsatt som en anklage. Derimot var det slått fast at dette var en mulighet.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagerne, et ektepar i Oppdal, mener Opdalingen brøt god presseskikk da avisen omtalte en strid om huset de hadde under oppføring. Konflikten gjaldt dels kommunens behandling av en klage fra parets nabo om byggehøyde, og dels om hvorvidt kommunens saksbehandler var inhabil på grunn av slektsforhold med en av byggherrene. Klagerne mener de hadde krav på å få komme samtidig til orde i artikkelen med sin versjon av saken.

Opdalingen viser til at artikkelen er basert på kommunale dokumenter, at saken skulle til politisk behandling og at det egentlig dreier seg om et forhold mellom klagernes nabo og kommunen. Avisen mener artikkelen ikke kan betraktes som en form for personangrep og at den derfor ikke utløser rett til samtidig imøtegåelse.

Pressens Faglige Utvalg mener Opdalingen var i sin fulle rett til å omtale den omstridte byggesaken i Oppdal, både med hensyn til klagen fra klagernes nabo og habiliteten til kommunens saksbehandler.

Klagen til PFU dreier seg om hvorvidt den innklagede artikkelen hadde en form og et innhold som innebar at klagerne hadde en presseetisk rett til å komme samtidig til orde med sin versjon av forholdet. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det heter i første setning: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Slik utvalget ser det fokuserer artikkelen primært på saksbehandlingen og kritikk som rettes mot denne. Klagerne trekkes imidlertid inn på en måte som etter utvalgets mening tilsier at de skulle ha fått komme samtidig til orde med sine kommentarer.

Opdalingen har brutt god presseskikk.

Oslo, 21. oktober 2003
Thor Woje,
Odd Isungset, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Camilla Serck-Hanssen, Jan Vincents Johannessen