Advokat Einar Langlo mot Bergensavisen

PFU-sak 084/01


SAMMENDRAG:

Lørdag 10. mars 2001 brakte Bergensavisen (BA) et førstesideoppslag med overskriften: » Krever fett gebyr for å la folk få leie bolig: Styrtrik advokat BRYTER LOVEN «. Henvisningsteksten på førstesiden var:
» Advokat Einar Langlo bestyrer 300-400 leiligheter i Bergen. Vil du leie en av dem, må du først betale 2500 kroner i gebyr. ? Ulovlig, sier Forbrukerrådet, som varsler krav mot millionæren. »
Førstesideoppslaget var illustrert med et lite bilde av Einar Langlo.
Selve reportasjen inne i avisen hadde overskriften: » Advokat tar ulovlige gebyrer «, og var illustrert med et større bilde av Langlo. Følgende tekst sto i første avsnitt av oppslaget:
» Mellom 300 og 400 bergensere leier i dag bolig hos eiendomskongen Einar Langlo. Samtlige har betalt et tildelingsgebyr da de tegnet husleiekontrakten. Gebyret har de siste årene ligget på 2500 kroner.
Janne Pedersen, juridisk konsulent i Forbrukerrådet i Hordaland, reagerer kraftig på Einar Langlos ekstragebyr. Hun er ikke tvil om at slike gebyr er ulovlige. Det samme mener Kommunaldepartementet. »
Avisen lot senere en navngitt rådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet uttale seg om forholdet.
Tittelen på første undersak var » – Kan ikke arbeide gratis «, og her fikk Langlo uttale seg om påstandene mot ham:
» ? Tildelingsgebyr ved inngåelse av leieforhold har vi tatt i alle år, og er noe jeg ikke har betenkeligheter med. Å inngå et leieforhold krever arbeid: Man skal finne en leietaker, tildele leiligheten, skrive kontrakt og kreve inn depositum, sier Einar Langlo. »
Det kom frem at han mente gebyr ved inngåelse av husleiekontrakter ikke er ulovlig etter den nye husleieloven, og han viste til liknende praksis hos BOB og Vestbo.
Andre undersak hadde tittelen » Langlo er en mektig boligmagnat «, og her listet avisen opp alle de 21 vervene som advokaten, ifølge Brønnøysundregistrene, skulle ha. Ved siden av opplistningen var navnskiltet på kontoret hans avbildet.
I reportasjen hadde avisen også laget en liten faktaramme om den nye husleieloven.
Avisen fulgte opp saken dagen etter, søndag 11. mars 2001 , og overskriften var da: » Huseier kan få millionsøksmål?etter å ha tatt ulovlige gebyrer i årevis «. Artikkelen var illustrert med et bilde av Langlo og en faksimile av avisens forside dagen før.
Mye av teksten var en gjengivelse av hva som hadde stått dagen før, men i tillegg hadde avisen laget er undersak med tittelen: » Leieboer-talsmann er selv Langlo-kunde «. Her uttalte bl.a. lederen for Leieboerforeningen i Bergen, som har vært leietaker hos Langlo i nærmere 20 år, at » ? Som advokat burde Langlo vite bedre enn å ta ulovlige gebyrer «.
Artikkelen ble avsluttet med en liten rubrikk med overskriften » Boligkongen Olav Thon måtte gi seg «, der det kom frem at Thon nylig måtte endre sin praksis med opprettelse av depositumskonti.
Mandag 12. mars 2001 sto det igjen en artikkel om saken, og overskriften var: » Leietakere redde for å bli kastet ut «. Artikkelen var igjen illustrert med et bilde av Langlo, foruten en faksimile av lørdagens førstesideoppslag. Følgende sto bl.a. å lese:
» BA har snakket med flere beboere, som leier bolig av Einar Langlo. Ingen av dem ønsker å stå frem med navn av frykt for represalier. Advokaten har mellom 300 og 400 leietakere i Bergen. De fleste har betalt ulovlige gebyrer.
– Jeg har ikke fått kontraktspapirene, og er redd for å bli kastet ut dersom jeg klager, sier en leieboer. [?]
– Mange er redde for Langlo og kvier seg for å klage. De frykter å få trusler tilbake, sier en annen kilde til BA. [?]
Etter det BA erfarer kjører Einar Langlo en knallhard politikk overfor sine leieboere. De som ikke godtar kontraktsgebyret på 2500 kroner får heller ikke leilighet.
I et svarbrev til Leieboerforeningen i Bergen, som påpekte det urimelige gebyret, sier Langlo rett ut:
«Det er selvfølgelig full anledning for meg å beregne det honorar jeg mener er riktig for det arbeid jeg utfører. Dersom noen av leieboerne ikke liker dette, får de heller la være å motta tilbud om leilighet.»
Langlo sier videre at tildelingsgebyret er det honorar han tar for det arbeid inngåelsen av et nytt leieforhold fører med seg, og mener Husleieloven ikke omhandler slike salærer.
– De gangene jeg ringte Langlos kontor var han småaggressiv og avvisende, og jeg følte det som ubehagelig, forteller en tidligere leietaker. »
Tirsdag 20. mars 2001 fikk Langlo et leserinnlegg på trykk i avisen. Overskriften var » Tendensiøst av Bergensavisen «, og i innlegget kritiserte han avisens oppslag 10.03, 11.03 og 12.03:
» Jeg fremstilles her reservasjonsløst som en kriminell som beriker meg på leieboernes bekostning, alt dette på grunn av uenighet om det er lovlig å forlange at leieboerne skal betale for de tjenester jeg yter dem ved inngåelse av nye leieforhold.
Sakens kjerne er om en advokat kan kreve formidlingsgebyr av leieboere som blir tildelt leilighet. Jeg mener at det er fullt lovlig og rett og rimelig, mens andre mener det ikke er tillatt. [?]
Det er åpenbart at avisen bare tenker på leieboerne, men det må jo gå en grense for hva selv en avis kan skrive. Bergensavisen driver direkte personforfølgelse av meg og min familie. [?]
Jeg skal ikke bruke mange ord på avisens påstander om at leieboere er redde for meg og frykter represalier. Jeg har aldri truet noen, og å kaste ut leieboere etter vår meget leieboervennlige husleielov er ikke noen lett sak. Hvis det er noen som ikke har fått leiekontrakt, skyldes det at de ikke har vært på mitt kontor og skrevet under. »
Det gikk avslutningsvis frem at innlegget var noe forkortet.
Tirsdag 3. april 2001 hadde leieboere i Krohnengsgaten et leserinnlegg om saken, med overskriften: » Når advokater bedriver vinkelskriveri «. Her sto bl.a. følgende å lese:
» Nå er imidlertid husleieloven 1.1.-2000 enestående klar når det gjelder å kreve pengeytelser utover vanlig husleie. Slike gebyrer er ulovlige, jamfør § 3-1 og § 3-7, selv om advokat Langlo påstår det motsatte. [?]
Det foregår for tiden også en husleietvist i Krohnengsgaten. Dette på grunn av en husleieøkning på over 200 prosent, uten at fasilitetene var særlig forbedret. [?]
Det foregår en legitim husleietvist, og dette vil ikke advokat Langlo forholde seg til. I stedet svarer advokaten med krav om utkastelse. Når Langlo bedyrer sin sosiale boligformidling, så viser han her tydelig det stikk motsatte. »
Torsdag 5. april 2001 fulgte broren til Einar Langlo, Rolf B. Langlo, opp saken med et nytt leserinnlegg i avisen. Overskriften var » Når leieboere bedriver humbug «, og her var bl.a. teksten:
» Dette er helt tydelig folk som bare er ute etter å lage bråk, og ingen blir lei seg om disse personene flytter så langt vekk fra denne byen det overhodet er mulig å komme. Så hvorfor gjør de da ikke dette, så misfornøyd som de ser ut til å være?
At en husleieøkning på 200 prosent høres horribel ut skjønner jo alle, men aldri gidder de å nevne at de før denne økningen betalte en latterlig lav leie på 1000-1100 kroner måneden. Tenk det! For leiligheter på 30-40 kvadratmeter! Midt i byen! Ny-rehabilitert for flere titalls millioner! De kan jo overhode ikke ha begrep om hvordan man driver forretning eller hvordan markedet ligger an i våre dager. Og så nekter de å betale den fastsatte leien på 3300-3500 kroner i måneden, «som en protest? »

KLAGEN:
Klageren , advokat Einar Langlo, mener dekningen i avisen strider mot Vær Varsom-plakatens punktene 4.1, om saklighet og omtanke, 4.4, om dekning for overskrifter og 4.15, om tilsvarsretten.
Advokaten føler seg » trakassert og uthengt «. Han mener fremstillingen i avisen » er egnet til å gi inntrykk av at jeg er en kriminell person «, og at avisen » har unnlatt å undersøke saken på en forsvarlig måte, og har ensidig støttet den ene parts syn og ukritisk gått dennes ærend i iver efter å sverte meg og min familie. »
Klageren viser også til at hans motinnlegg ikke kom på trykk før syv dager etter at innlegget var mottatt av avisen. » Her har man tydeligvis neglisjert retten til å imøtegå urimelige påstander og angrep «, understreker klageren.

TILSVARSRUNDEN:
Bergensavisen (BA) avviser klagen på alle punkter, og mener alle hovedsynspunkter i saken har kommet frem og at » alle parter har sluppet til med sin mening. »
Avisen understreker innledningsvis at » [d]et er riktig at advokat Einar Langlo er kritisert med bilde og tekst i BAs utgave lørdag 10, søndag 11 og mandag 12 mars. Kritikken er legitim og sannferdig, framsatt både av åpne og anonyme kilder. » Avisen forsvarer dette med at det er pressens oppgave å formidle slik kritikk, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, om pressens samfunnsrolle.
Avisen er enig i at det klart fremgår i BAs oppslag at den tror på Langlos kritikere, men avviser at fremstillingen er egnet til å gi publikum inntrykk av at Langlo er en kriminell person. » Begge syn ble gjengitt i BAs første reportasje. Når det gjelder Langlos klage over at han ikke har fått adgang til å svare på kritikken, vises det til intervju med Langlo på side 6 i BA lørdag 10 mars, gjengitt samtidig med at vi første gang publiserte kritikken mot Langlo. »
BA tar også til motmæle mot klagerens innsigelse mot tidspunktet for publisering av hans leserinnlegg. Avisens redaktør svarer følgende på dette: » Einar, Rolf Bastian og Gunnar Langlo sendte noenlunde likelydende leserbrev til meg, som jeg fikk da jeg kom tilbake fra utlandet. Jeg tilbød Einar Langlo å trykke ett av disse, men fikk aldri svar fra Einar Langlo om hvilket han ville prioritere. Jeg gjorde oppmerksom på at svaret måtte redigeres noe. Heller ikke dette ble besvart fra Langlos side. Vi redigerte likevel innlegget noe ned, slik at det fikk plass på vår leserbrevside 20. mars. Einar Langlo bidro selv til at det gikk flere dager fra siste reportasje i BA, til hans leserbrev kom på trykk. Siden han ikke klager over redigeringen, forutsetter jeg at det innlegget som kom på trykk i BA var dekkende for hans syn. »
Klageren mener det er «åpenbart urimelig og presseetisk uforsvarlig å bli hengt ut slik som avisen har gjort med svære bilder og navns nevnelse i tendensiøs og sjikanøs omtale. [?] At «alle parter har sluppet til med sin mening» er nok ikke riktig, all den stund min bror og nevøs innlegg ble nektet tatt inn. Om hovedsynspunktene skulle ha kommet til uttrykk, så er det jo selve måten avisen har slått saken opp på, vinklingen, uthengningen og trakasseringen, som er graverende.»
Vedrørende leserinnlegget, uttaler klageren følgende om BAs tilsvar: Avisen » forsøker i sitt tilsvar til PFU å legge skylden på undertegnede for at mitt innlegg først ble publisert ? i noe amputert og sensurert form ? den 20. mars. Slik redaktøren la opp til i sine to e-poster var det tydelig at han ønsket å begrense ytringsfriheten og trenere å ta inn motinnlegg. Under redaktørens suverene adgang til å bestemme hva som skulle komme på trykk og når, var det fåfengt å komme med ytterligere kommentar. Vi har allerede klart gitt uttrykk for vår oppfatning av å kunne ta til motmæle. [?] Redaktøren forutsetter nokså arrogant at det som ble tatt inn den 20. mars var dekkende for mitt syn. I hovedsak kanskje, men flere avsnitt med motargumenter og faktiske opplysninger ble ganske enkelt sensurert bort, kfr. klagen, manuskript og publisert innlegg. »

Bergensavisen viser i sitt siste tilsvar til at klageren fikk anledning til å svare på kritikken allerede i det første oppslaget av saken. For det andre trekker avisen frem at den ventet med å trykke leserinnlegget, som » et forsøk på å innrømme klageren en innflytelse på hvordan hans syn skulle komme til uttrykk i avisen. «.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en rekke nyhetsoppslag i Bergensavisen, der det ble satt et kritisk søkelys på advokat Einar Langlos påståtte ulovlige gebyrer ved inngåelse av husleie-kontrakter. Klageren, den omtalte advokaten, mener oppslagene strider mot Vær Varsom-plakaten, og føler seg trakassert og uthengt. Han påpeker også at hans motinnlegg ble publisert for sent av avisen.
Bergensavisen tilbakeviser klagen på alle punkter, og viser til pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet. Avisen understreker også at alle involverte parter har fått uttale seg i saken, og at klageren selv har skyld i at det tok flere dager før leserinnlegget kom på trykk.
Pressens Faglige Utvalg mener Bergensavisen var i sin fulle rett til å sette søkelys på kontraktsinngåelsen. Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.» I det påklagede tilfellet mener utvalget at oppslagenes form og vinkling ikke bryter med de presseetiske normene.
Utvalget konstaterer at påstand står mot påstand når det gjelder begrunnelsen for at det tok flere dager før leserinnlegget kom på trykk, men mener likevel avisen ikke kan kritiseres. Utvalget legger her vekt på at klageren selv fikk komme samtidig til orde i den opprinnelige reportasjen.

Bergensavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 21. juni 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller