Agnete Strøm v/advokat Tor Lars Onarheim mot Bergensavisen

PFU-sak 083/11


SAMMENDRAG:

Bergensavisen hadde mandag 13. desember 2011 en nyhetsartikkel med tittelen ”Betalte for sex-angiver” og en lederartikkel med tittelen ”Uklok fremferd”, som begge dreide seg om forhold knyttet til en aksjonsgruppe og en strippeklubb i Bergen. Ifølge ingressen i nyhetsartikkelen er det sterke bånd mellom aksjonsgruppen og en amerikaner som har besøkt strippeklubben:

”Frontfigur i kampen mot Dreams Showbar finansierte reise og opphold for amerikaneren som påstår at han fikk tilbud om å kjøpe sex på strippeklubben.”

Av brødteksten går det frem strippeklubben og organisasjonen ”Kvinnefronten” har vært tema for flere artikler, og at det også har vært en artikkel om at amerikaneren har hevdet at han ble tilbudt å kjøpe sex på strippeklubben, noe strippeklubben avviser:

”Daglig leder Geir Carlsen i Dreams Showbar går langt i å antyde at beskyldningene er et bestillingsverk…”

Dette er imidlertid noe Kvinnefronten ikke er enig i:

”…men Strøm nekter for at Cohen jobbet på oppdrag for Kvinnefronten da han oppsøkte strippeklubben.”

Ifølge artikkelen har Cohens besøk ført til ytterligere engasjement fra Kvinnefronten:

”Etter at Cohen gikk undercover og angivelig ble tilbudt å kjøpe sex under besøket på Dreams, forlanger Strøm at politiet og kommunale myndigheter agerer.”

I lederartikkelen konstateres det i ingressen at:

”’Slavejegeren’ som hevdet å ha avdekket prostitusjon på strippeklubben i Bergen var hentet hit av Kvinnefronten.”

Det går frem at avisen i det siste har satt søkelyset på strippeklubben og at besøket fra amerikaneren har gitt ”motstanderne av virksomheten bensin på bålet.” Videre står det:

”Bergensavisen kan i dag avsløre at Cohens reise og opphold ble betalt av Kvinnefronten. Pengene kom i form av støtte fra kompetansesenteret Fokus (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål).”

Det refereres kort fra artikkelen foran i avisen før avisen konkluderer:

”Det faktum at han ikke valgte å fortelle hvem som hentet ham til Norge, og betalte reise og opphold da han kom med sine påstander, bidrar til å svekke hans troverdighet. Det er betimelig å sette spørsmålstegn ved hvorvidt hele ’avsløringen’ var et bestillingsverk fra Kvinnefronten.”

Videre står det at det nok kan stilles spørsmål ved virksomheten i strippeklubben, men avisen mener at motstanderne av klubben har opptrådt uklokt:

”Nettopp derfor er det uklokt av motstanderne å opptre som de gjør. De har tidligere tydd til hærverk og andre ulovligheter. Nå later det til at de har forsøkt å skjule sin forbindelse til ’slavejegeren’.”

KLAGEN:

Klageren er den omtalte representanten for Kvinnefronten, som klager via sin advokat.

Når det gjelder nyhetsartikkelen, mener klageren for det første at tittelen ikke er korrekt: ”Tittelen…er en påstand uten grunnlag i faktiske opplysninger som fremkommer i oppslaget.”

Klageren viser til at det tidligere var opplyst om forholdene rundt Cohens reise til Norge og at også BA hadde omtalt besøket i tidligere oppslag og at Kvinnefrontens rolle var avklart. Klageren mener at avisen i den siste og påklagede artikkelen gjør ”direkte og uforsvarlige koblinger mellom Agnete Strøm og Cohens besøk på Dreams.” Klageren påpeker at Cohens besøk på strippeklubben ikke var avtalt med Kvinnefronten.

Videre mener klageren at det skapes et bilde av at leserne ikke kan legge til grunn det Agnete Strøm sier, blant annet fordi avisen skriver at ”de kan ’avsløre’ at reise og opphold er betalt av Agnete Strøm”.

Klageren konkluderer slik: ”BA’s overskrift om at Agnete Strøm ’betalte for ’sex-angiver’” sammen med artikkelens tekst og bilder setter Agnete Strøm og Kvinnefronten i et uriktig og krenkende lys. Agnete Strøm blir mistenkeliggjort og artikkelen er egnet til å skade hennes omdømme.”

Om lederartikkelen mener klageren at ”Konstateringen om at ’De’ har utøvd hærverk og andre ulovligheter i tilknytning til baren er uten grunnlag i noe dokumentert forhold”.

I tillegg peker klageren på at avisen ikke har ”avslørt” noe, men at alt som står i avisen, er informasjon som har vært åpent tilgjengelig og henviser blant annet til pressemelding som ble sendt ut og debattmøtet som ble avholdt.

Klageren konkluderer slik: ”Samlet sett fremstiller avisen Agnete Strøm som en som har tydd til hærverk og ulovligheter og hun mistenkeliggjøres gjennom avisens påstand om at hun har forsøkt å skjule forbindelsen til Aaron Cohen – noe som er i strid med foreliggende faktiske opplysninger som BA hadde.”

TILSVARSRUNDEN:

Bergensavisen avviser klagen og mener at tittelen i den påklagede artikkelen er dekkende for det som fremkommer i artikkelen: ”Bergensavisen kan ikke se at tittelen er feilaktig eller er en påstand uten grunnlag i faktiske opplysninger som fremkommer i oppslaget. Tvert om, av saken fremkommer det at det var Kvinnefronten, der Agnete Strøm er internasjonalt ansvarlig, som betalte for Cohens norgesopphold”. Avisen påpeker at dette heller ikke blir tilbakevist av Strøm i artikkelen. Ifølge avisen har hun også hatt anledning til sitatsjekk før publisering.

Avisen mener at det var i offentlighetens interesse å vite at mannen som kom med påstanden om sex-kjøp på strippeklubben, var finansiert av motstanderne av den samme klubben.

Videre er avisen enig i at ordet ”avsløre” ikke burde vært benyttet, men at ordet ”opplyse” heller kunne vært brukt. Avisen påpeker imidlertid at mange som hadde fått med seg mannens uttalelser, ikke var til stede på møtet der finansieringen av reisen til Norge også var et tema.

Når det gjelder anførselen om at klageren blir beskyldt for hærverk og ulovligheter i lederartikkelen, mener avisen at dette er misforstått: ”Lederartikkelens siste avsnitt tar for seg motstanderne av Dreams Showbar som samlet gruppe.”

Avisen avviser også at den har ”konstatert” at arrangørene av Cohens besøk ga ham i oppdrag å besøke strippeklubben: ”…noe slikt konstateres ikke i lederartikkelen. Derimot står det at det er betimelig å sette spørsmålstegn ved hvorvidt Cohens angivelige avdekking av sexsalg er et bestillingsverk fra Kvinnefronten.” Avisen understreker at klageren i artikkelen benektet at dette var tilfellet.

Avslutningsvis kommenterer avisen at klageren har fått et tilsvar på trykk gjennom et leserbrev. Ifølge avisen har klageren ikke uttrykt ønske om dementi eller rettelse av opplysninger, og avisen oppfatter dermed at klagerens ønske er imøtekommet. BA skriver også: ”Ut fra innholdet i leserbrevet kan vi heller ikke oppfatte at Strøm ønsker ytterligere dialog med avisen eller mente at avisen hadde publisert feilaktige eller misvisende opplysninger.”

Klageren opprettholder sin klage og presiserer at det tidlig var gjort klart hvem som finansierte turen og i hvilken forbindelse Cohen besøkte Norge. Klageren påpeker også at sitatsjekken ikke omfattet ingress og bruk av bilde.

Videre kommenterer klageren at bruken av ordet ”angiver” i tittelen sammen med store typer, gir et feil inntrykk: ”Samlet sett presenteres Agnete Strøm som den som skulle ha betalt for at Cohen skulle oppsøke Dreams og at hun har forsøkt å holde dette skjult.”Ifølge klageren er det ”ikke noen allmenn interesse som tilsier et slikt oppslag”.

Klageren understreker: ”Det er lederartikkelens påstander om ulovligheter og hærverk som er mest alvorlig”, og kommenterer videre: ”Vi viser til at det i lederen kun er Agnete Strøm og Kvinnefronten som er presentert som ’motstandere’. Ingen andre. Man kan da ikke rettferdiggjøre beskyldningene som fremsettes ved å hevde at motstanderne’ brukt i siste avsnitt da omfatter andre…”

Avslutningsvis mener klageren at det ville vært naturlig at det var avisen som kontaktet klageren for å finne en minnelig løsning, og ikke omvendt.

Avisen skriver i sitt siste tilsvar at: ”Størrelse på overskrift og bilde som det henvises til fra klager ligger i våre standard sidemaler. Vi har ikke brukt større overskrift eller bilde enn det som er normalt i enhver artikkel i Bergensavisen.”

Videre gjentar avisen at den mente det var nødvendig å opplyse også de som ikke deltok på møtet om hvem som hadde finansiert turen og oppholdet til Cohen.

Avslutningsvis skriver avisen: ”All den tid Cohens opphold ble finansiert av uttalte motstandere av dette etablissementet, mener vi fremdeles at det var betimelig å spørre om hans ’avsløring’ var et bestillingsverk. Dette spørsmålet har Kvinnefronten fått svare på.”

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel og en lederartikkel om forholdene rundt et besøk av en amerikaner som skulle delta på et arrangement i regi av en forening i Bergen. Mens han var i Norge besøkte han også en strippeklubb der han senere hevdet at han hadde blitt tilbudt å kjøpe sex.

Klageren er en av dem som er aktiv i foreningen og som dermed var med å invitere amerikaneren til Norge. Hun klager over at det blir fremstilt som at foreningen har forsøkt å skjule eller holde tilbake informasjon om hvordan turen ble finansiert, og at det skapes et inntrykk av at foreningen hadde andre hensikter med invitasjonen enn det som kom frem, blant annet gjennom bruk av tittel og bilde. Hun mener også at lederartikkelen retter anklager mot henne og foreningen som er usanne og ubegrunnede.

Bergensavisen avviser klagen og mener at tittelen som er brukt er dekkende for innholdet i artikkelen. Avisen skriver også at klageren fikk anledning til å uttale seg i artikkelen og at hun har fått publisert et leserbrev i etterkant av artiklene. Avisen er enig i at enkelte ord i artikkelen kunne vært erstattet med mindre ladede ord, men mener det ikke utgjør et presseetisk brudd.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at forholdene rundt strippeklubben og besøket av amerikaneren i regi av klagerens forening, har vært omtalt en rekke ganger i avisen, og at det dermed må legges til grunn at temaet og eventuelle konflikter må være kjent for avisens lesere.

Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 om at titler og ingresser ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet. Så vidt utvalget kan skjønne, er det ingen uenighet om at det var den omtalte foreningen som stod for den omtalte finansieringen. Slik utvalget leser artikkelen, kommer det også frem hvordan finansieringen har skjedd og hvilket ansvar de ulike involverte hadde i forbindelse med besøket.

Videre viser utvalget generelt til punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten der det blant annet heter: ”De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger”. Utvalget konstaterer at klageren har fått komme til orde i artikkelen, og at hun tilbakeviser påstandene som kommer frem. Klageren har imidlertid ikke fått anledning til samtidig å imøtegå påstandene som fremsettes i lederartikkelen. Noen av påstandene som fremkommer der er slik at det kunne utløst et slikt krav. Selv om utvalget mener at påstandene er av en for konstaterende art, og at det ikke er presist nok hvem påstandene er ment å ramme, ser utvalget det likevel slik at det vises til forhold som tidligere er omtalt i avisen og som leserne må kunne antas å kjenne til i en større referanseramme.

Bergensavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 21. juni 2011

Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad.
Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes, Reidun Førde