Bjørnar Seppola mot Ruijan Kaiku
Ruijan Kaiku (månedsavis på kvensk og norsk) brakte i nr. 2/2005 en én-spaltet nyhetsartikkel med tittelen » Seppola om reiseregningene: – Osima har uriktige tall «. Her het det:
» TROMSØ: Tidligere leder i kvenforbundet, Bjørnar Seppola sier at styret i NKF ikke opererer med riktige tall når det gjelder hans reisegodtgjørelser.
– Henry Osima skriver i siste nummer av Ruijan Kaiku at jeg hadde brukt 150 000 kroner på reisegodtgjørelser våren 2004. Det riktige tallet er 53 202 kroner. Beløpet fordeler seg med 14 932 kroner som er godtgjøring for reiser foretatt våren 2004 og 38 270 kroner, som er etterbetaling for reiser i 2003, utbetalt i februar 2004, sier Seppola.
Under mellomtittelen » Ønsker ikke å diskutere i media » fortsatte avisen:
» Nestleder i Norske Kveners Forbund, Rune Sundelin ønsker ikke å kommentere saken nå.
– Norske Kveners Forbund / Ruijan Kveeniliitto ønsker ikke å diskutere saken videre med Bjørnar Seppola i media. Saken vil bli behandlet i Norske Kveners Forbund / Ruijan Kveeniliito organer der den hører hjemme. Vi vil igjen beklage at Seppola velger å kjøre saken i media, sier Sundelin til Ruijan Kaiku. »
KLAGEN:
Klager er Bjørnar Seppola, som skriver:
«Jeg sendte et leserinnlegg til avisa Ruijan Kaiku, nr 2/2005 som skulle komme ut 3. mars 2005. Leserinnlegget var et tilsvar på et angrep på meg i foregående nummer, nr 1/2005. Redaktøren nektet å trykke leserinnlegget under henvisning til at jeg hadde klaget til PFU, og hun ville avvente avgjørelsen fra dere før jeg eventuelt kunne få trykke noe mer i avisa.» (Sak 008/05; kopi vedlagt). «Men jeg har mistanke om at [redaktøren] ikke ville trykke tilsvaret, fordi hun er uenig med meg og støtter motpartens syn i saka.»
» I stedet for å trykke mitt leserinnlegg har så redaktøren lest gjennom leserinnlegget, plukket ut løsrevne utsagn fra innlegget og ?skaper? et ?intervju? med meg, uten å kontakte meg og uten å fortelle leserne at intervjuet er konstruert. (…) Det falske intervjuet er komponert på en måte som dekker redaktørens eget syn på saka, og som ikke tar hensyn til mitt syn. (…) Jeg forstår at hun ønsker å drøfte en side av saka, nemlig kroner og øre, mens jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot andre sider av saka. Jeg bør imidlertid ha full rett til å rette oppmerksomheten mot det jeg mener er viktig, uten at hun skal benytte sin posisjon som redaktør til å manipulere. »
«Jeg ber om en vurdering av om det er i samsvar med god presseskikk, først å nekte å trykke et tilsvar på angrep med begrunnelse som ovenfor, for deretter å ?konstruere? et ?falskt intervju? med støtte for sitt eget syn i saka?»
Som vedlegg følger kopi av det opprinnelige innlegget med tittelen » Respekter landsmøtets vedtak, Bjørnar Seppola! «, skrevet av leder Henry Osima og nestleder Rune Sundelin i Norske Kveners Forbund. Dette leserbrevet var et tilsvar til tidligere innlegg fra klageren, med kritikk av forbundets nye ledelse. (Kfr. PFU-sak 008/05). Vedlagt følger også kopi av manuset til det svarinnlegg klageren ikke har fått på trykk.
For øvrig viser klageren til at redaktøren tidligere har rettet på leserinnlegg før de trykkes. Som eksempel følger vedlagt kopi av et innlegg klageren fikk publisert i Ruijan Kaiku i desember 2004, sammenlignet med hans opprinnelige manus og hvordan dette innlegget uendret ble tatt inn i den norsk-samiske avisen Ságat.
Sekretariatet har meddelt partene at dette siste punktet i klagen faller utenfor PFU-vedtektenes klagefrist.
TILSVARSRUNDEN:
Ruijan Kaiku s redaktør skriver kort i sitt tilsvar:
» I en pågående debatt om reiseregningene hadde klageren et ønske om å komme med vesentlig og ny informasjon om størrelsen på regningene ? som avvek sterkt fra det som var tidligere opplyst. Den nye, oppsiktsvekkende informasjonen ble satt på redaksjonell plass. Tallene som klageren kom med, kan ikke sies å være redaktørens ?eget syn på saka? .»
Klageren svarer bl.a.:
«Siden redaktøren i sitt tilsvar hevder at undertegnede, i leserinnlegget som ikke ble trykket, framkom med ?vesentlig informasjon? om regningene, som avvek sterkt fra det som tidligere var opplyst, må det være betimelig å spørre: Vesentlig informasjon for hvem?»
Klageren hevder å stille spørsmålet fordi han «hele tiden har gitt uttrykk for at dette med reiseregninger er uvesentlig». «For saka dreier seg om en kamp om posisjoner i en organisasjon. Redaktøren er vel kjent med at jeg mener at reiseregningene er uvesentlig for saka. (…) Når redaktøren lager ?det falske intervjuet?, er hun således kjent med at hun formidler til leserne noe som er stikk i strid med det jeg står for i saka. Selve tittelen: SEPPOLA OM REISEREGNINGENE, gir inntrykk av at jeg har kontaktet henne for å uttale meg om regningene.»
«Har ikke de presseetiske reglene bestemmelser om at man skal opptre redelig, og gjengi folks meninger på en mest mulig riktig måte? Her blir jo redaktørens egen fokusering på hva som er viktig i saka tillagt meg ved å plukke et løsrevet sitat fra mitt leserinnlegg som altså ikke kom på trykk. »
I tilsvaret kommer klageren også med en redegjørelse for hva han mener er kjernen i striden mellom ham og det sittende styret i Norske Kveners Forbund. «For meg virker det som om avisens engasjement i saka springer ut av redaktørens personlige sympatier og antipatier. Det burde vært et krav før det offentlige støtter en liten avis med kun en ansatt, at det finnes et styre for avisa som kan vurdere avisas linje og integritet i denne type saker. Men det er det dessverre ikke. »
Ruijan Kaiku s redaktør har som siste kommentar:
«Alternativet var å redigere leserbrevet ned til 3-4 setninger. Bortsett fra den nye og vesentlige opplysningen var jo alt sagt før i debatten. Det fins jo en grense og et metningspunkt på hvor mange ganger samme argumenter kan repeteres i avisa. Ellers ingenting å tilføye.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder den norsk-kvensk-språklige månedsavisen Ruijan Kaiku, som omgjorde et debattinnlegg til en kort nyhetsartikkel. Klageren, tidligere leder Bjørnar Seppola i Norske Kveners Forbund (NKF), imøtegikk i sitt innlegg påstander framsatt av den nye NKF-ledelsen i den forutgående utgaven av avisen. Etter klagerens mening har redaktøren på uakseptabel måte plukket løsrevne og uviktige utsagn fra hans innlegg, for så i nyhetsartikkelen å skape inntrykk av å ha intervjuet ham.
Ruijan Kaikus redaktør viser til at det på forhånd var klageren selv som ønsket å komme med ny og vesentlig informasjon om størrelsen på sine omdiskuterte reiseregninger etter NKF-oppdrag. Redaktøren påpeker at det var denne informasjonen som kom med i nyhetsartikkelen, mens det refuserte innlegget for øvrig inneholdt samme argumenter som klageren tidligere hadde framført i avisen.
Pressens Faglige Utvalg vil generelt hevde at pressen bør ha stor takhøyde når det gjelder å publisere debattinnlegg som er resultat av at andre parter i en konflikt offentlig har kommet med nye anklager. Etter utvalgets mening må dette særlig gjelde når en publikasjon selv har vært sterkt medvirkende til at debatten i spaltene har oppstått.
På den annen side må en redaksjon også stå fritt til å vurdere hvor langt en løpende debatt skal gå, og hva som skal regnes som nye innspill og ikke gjentagelser. I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at klageren i høy grad bruker innlegget sitt til å repetere sitt syn på hva som ligger til grunn for konflikten med den sittende NKF-ledelsen. Ut fra dette anser utvalget at redaktøren måtte være i sin fulle rett til å foreta en nedredigering, endog i form av en nyhetsmelding, uten å være forpliktet til å varsle innsenderen.
Utvalget finner det imidlertid lite plausibelt at avisen foretok denne redigeringen uten samtidig å informere leserne om at klagerens utsagn var hentet fra et innlegg han hadde sendt avisen, og ikke resultat av et tilsynelatende intervju.
På dette punkt har Ruijan Kaiku opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 30. august 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller