Porsgrunds Porselænsfabrik AS og Atle Brynestad, representert ved advokat Cato Schiøtz. mot NRK

SAMMENDRAG:
NRK Brennpunkt sendte 27. januar 2004 en dokumentar om Porsgrunds Porselænsfabrik (PP) med tittelen ? Porselensbløffen? . I dokumentaren etter redaksjonen et kritisk søkelys på enkelte av Porsgrunds Porselæns produkter, og på hvor disse produseres. Blant annet vises det til at flere produkter er designet og produsert i Bangladesh, uten at forbrukerne blir opplyst om dette. Videre kommer det fram at dagarbeiderne tjener under minstelønnssatsen.

Dagen etter følges saken opp i NRKs debattprogram, RedaksjonEN. Her diskuterer kringkastingssjef John G. Bernander og direktør i Porsgrunds Porselæn AS, Atle Brynestad, påstandene som kommer fram i Brennpunkt-dokumentaren. Saken følges også opp på NRKs nettsider.

KLAGEN:
Klageren, Porsgrunds Porselænsfabrik AS og Atle Brynestad, representert ved advokat Cato Schiøtz, mener Brennpunkt-programmet gir «en fremstilling av Porsgrunds Porselænsfabrik AS og selskapets produkter og produksjonsmåter som ikke stemmer overens med de virkelige forhold.»

Etter klagerens mening gis det et inntrykk av at «store deler av de serviser som Porsgrunds
Porselænsfabrik AS selger i all hemmelighet produseres i Bangladesh på fabrikker som utbytter sine arbeidere, og at dette avsløres av Brennpunkt. Sannheten er at Porsgrunds Porselænsfabrik AS kun produserer en mindre del av sitt porselen i utlandet. Benporselens servisene ?TID? og ?Märtha? produseres i Bangladesh, da det ikke kan produseres benporselen i Norge». Videre påpekes det at Atle Brynestad forklarte dette under et intervju, men at det ble klippet bort.

Klageren viser til at fabrikken i Bangladesh er Veritas-sertifisert og har gode arbeidsforhold.
«Grunnet forventet vekst rekrutteres fagarbeidere gjennom engasjement av dagarbeidere (trainees).»

Når det gjelder lønnsspørsmålet i Bangladesh , viser klageren til at landet har «etablert minstelønner i 38 sektorer hvor keramikk/porselen ikke er representert. Til tross for prinsippet om sektorvis minstelønn fastsatte og publiserte regjeringen den 8. juli 2001 at nasjonal minstelønn for industriarbeidere skulle utgjøre 1.350 taka pr. mnd. eller 54 taka pr. dag. Dette er dokumentert i offentlig lysningsblad datert 8. juli 2001. Referansen som NRK har benyttet er hentet fra offentlig lysningsblad, men knytter seg kun til offentlig sektor og ansatte i offentlig administrasjon og er fra 18. november 1997. Lønnssammensetning i Bangladesh er en kompleks problemstilling det ikke er lett å finne frem i, men det må forventes at NRK kvalitetssikrer påstander knyttet til lovbrudd på en adekvat måte selv om det fordrer merarbeid og direkte engasjement.»

Videre opplyser klageren at for de 1.892 permanente ansatte betaler fabrikken en gjennomsnittlig lønn på 96 taka pr. dag. Dagarbeiderne får 70 taka pr. dag. «I tillegg får dagarbeiderne også tillegg for skiftarbeide, og for ubekvem arbeidsplass for dem som arbeider tettest mot ovnene ( night and heat allowance ). Videre blir det utbetalt bonuser 2 ganger i året i forbindelse med offentlige feiringer. Fabrikken tilbyr også bedriftshelse­ordninger (har egen sykestue), gratis transport til fabrikkområdet, subsidiert mat i kantinen og barnepassordninger». Arbeideren skal også ha kollektive forsikringsordninger og barselspermisjons-ordninger.

Klageren kan ikke se at NRK har dokumentert sine påstander om at arbeiderne blir grovt utnyttet.

Når det gjelder de faktiske forhold rundt serviset ?TID ? , påpeker klageren at «det er serviset TID som helhet som har fått designprisen. Av servisets 21 deler er 8 nyutviklet av Porsgrunds Porselænsfabrik AS. Dekoren og strukturen i serviset er designet og nyutviklet for TID. Den koppen som vises frem er en av 21 deler i serviset». Videre hevder klageren at Porsgrunds designteam fikk i oppgave å skape nye serviser, og at designteamet fant at porselenet måtte være av benporselen. «Valget falt lett på Shinepukur Ceramics Ltd. i Bangladesh, ?SCL?.»

Videre opplyses følgende: » Etter valg av fabrikk og gjennomgang av deres sortiment så Porsgrunds Porselæn ingen grunn til å bruke ressurser på å lage nye former for de klassiske gjenstandene representert i de fleste finserviser verden over . Det kan ikke anses som design å tegne (kopiere) enda en klassisk rund tallerken med enkel flat fane eller en klassisk stettkopp». Klageren viser også til at tildelingen av utmerkelsen til ?TID? enstemmig
er blitt » opprettholdt av Designrådet.»

Når det gjelder intervjusituasjonen , har klageren følgende merknader:
«-Da Brennpunkt henvendte seg til Atle Brynestad for intervju i forbindelse med Brennpunkt-programmet, ble det opplyste at det var » generelle forhold man ville ta opp og at de spesifikke spørsmålene ville bli sendt over i forkant av intervjuet… Spørsmålene ble oversendt skriftlig den 13. januar 2004, og intervjuet ble gjennomført 15. januar 2004.» Klageren bemerker imidlertid at «påstandene om at TID var designet av fabrikken i Bangladesh, og at arbeiderne blir betalt under minstelønn» ikke var klargjort på forhånd.»

På den bakgrunn ville klageren trekke intervjuet, men «han opplyste imidlertid at han kunne stille til nytt intervju og/eller at Magnar Brekka administrerende direktør ved Porsgrunds Porselænsfabrik kunne stille til intervju med Brennpunkt». NRK skal ikke ha akseptert dette. Atle Brynestad skal også ha blitt nektet å få se programmet før det ble sendt.
«Brynestad fikk først mulighet til å kommentere Brennpunktprogrammet etter at dette var sendt. Dette skjedde i RedaksjonEN 28. januar i en diskusjon med kringkastningssjef John G. Bernander. Mange av de nedenfor omtalte bruddene på Vær Varsom plakaten ble nevnt uten at Bernander innrømmet eller beklaget noen av disse på vegne av NRK. Bruddene ble snarere gjentatt. I tillegg til at Bernander uttalte at hvis Brynestad hadde bedt om å få se programmet, «gitt det som vi gjorde at det også var en forhåndsvisning for andre medier, så ville Brynestad ha fått se det programmet.»

Avslutningsvis hevder klageren at NRK har vært lite kildekritiske og balanserte i sine valg, og mener programmet blander hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer . Klageren kan heller ikke se at Atle Brynestads bakgrunn, kontakter, formue og inntekt har noen relevans i forhold til temaet, og viser til at Brynestad kun har møtt Kongen én gang.

«I programmet blir det fremstilt som et ubestridt faktum at serviset TID er designet i Bangladesh. Hovedbudskapet i programmet er at Bangladeshisk design selges som norsk design, og i tillegg har blitt tildelt Merket for god design. NRK skulle poengtert at det er med den forståelse kanalen har av hva som er design ? til tross for de opplysninger de satt inne med ? at serviset er designet i Norge? NRK har altså ved sin uvitenhet vedrørende hva som regnes som design, skadet Porsgrunds Porselænsfabriks renommé og rykte. Det er på det rene at NRK har tolket begrepet «Design» for snevert. Til tross for at dette var påpekt ovenfor NRK før programmet ble sendt, ble det ikke tatt til etterretning.

Klageren mener også at NRK har gått for langt i sine «teasere» forut for programmet, og at forhåndsannonseringen har gått lengre enn det er dekning for i stoffet.

TILSVARSRUNDEN:
NRK Brennpunkt mener klageren framsetter en rekke «påstander og vurderinger omkring fakta og fremstilling som ikke omhandler det som faktisk ble publisert av NRK». Etter NRKs syn er alle påstander i programmet ?Porselensbløffen? sannferdige og i overensstemmelse
med de faktiske forhold. «I den grad redaksjonen har fortolket og beskrevet de ulike elementene som fremkommer i presentasjonen, har dette skjedd innenfor rammene av PFUs
regelverk.»

NRK mener det var relevant å fokusere også på personen Brynestad. «Gjennom hans direkte heleide selskaper og sin aktive innflytelse gjennom styrelederrollen og/eller posisjonen som adm. direktør,» kontrollerer han nær 2000 arbeidsplasser i Norge og i utlandet. «Dette utgjør i sum en uvanlig sterk innflytelse ? Brennpunkts film «Porselensbløffen» omtaler kun et lite antall virksomheter som Atle Brynestad er involvert i, med et klart hovedfokus på virksomheten til Porsgrunds Porselænsfabrik (heretter omtalt PP).»

Videre påpeker NRK at Brynestads selskap har mottatt «en betydelig grad av offentlig støtte» , og at o mstillingen i PP har ført til en betydelig reduksjon av ansatte på fabrikken. NRK viser til at styret har vedtatt «at all produksjon av porselen til privatkunder skulle flagges ut til Bangladesh, Tsjekkia og Tyskland innen 2007. Bare to håndmalte servicer (stråmønster og Porsgrunn) skal fortsatt produseres på fabrikken. » Årsaken skal ifølge NRK være lønnskostnadene i Norge.

NRK viser til at dokumentaren også trekker fram en annen side ved PP. «Det handler om hvordan produktene markedsføres, hvem som har designet dem, hvor de faktisk produseres og hva publikum og kunder får opplyst når de kjøper varene fra PP ? Ikke i noen del av PP eller CG Holdings markesføringsmateriale blir det opplyst at servisene er produsert og delvis formgitt i Bangladesh. I PPs varekatalog nevnes ikke dette med ett eneste ord. Brennpunkts program om PP er således en beretning om det som ikke nevnes, men som absolutt burde vært nevnt i bedriftens varekatalog.»

NRK viser til at Norsk Designråd, ved sin designutmerkelse til serviset «Tid», ikke var klar over den informasjonen som fremkom i Brennpunkts program . «Disse opplysningene var nok til at designrådet bestemte seg for at «Tid» måtte juryeres på nytt ?Det ble også konkludert med at det nå var nødvendig å vurdere en revisjon av tildelingskriteriene.»

Opptaken fra Shinepukur-fabrikken:
NRK mener opptakene dokumenterer at «produkter fra Porsgrunds Porselænsfabrik AS er produsert og formgitt på fabrikken, og påpeker at «NRK Brennpunkt valgte å benytte en av Asias mest erfarne og respekterte frittstående TV-journalister i forbindelse med disse opptakene.» NRK hevder journalisten ble utsatt for et utilbørlig press fra Brynestad-selskapene under dette arbeidet, og viser til at klageren sendte en delegasjon til Bangladesh for blant annet å presse journalisten til å ta avstand fra flere av opplysningene i dokumentaren og at han ble forelagt et diktat som han ble bedt om å undertegne.»
NRK hevder redaksjonen rådet ham til å signere diktatet (jfr. vedlegg 4), og opp gir følgende som bakgrunn for denne avgjørelsen:

«Vi finner grunn til å understreke at arbeidsforholdene for journalister i Bangladesh, og særlig journalister som opptrer kritisk overfor offentlige og private maktinstitusjoner, er vesentlig mer risikobetont enn i vesten. Det er et faktum at journalister i Bangladesh både blir forfulgt og drept.»

Videre anfører NRK at kanalen aldri har benyttet begrepet «utbytter» om arbeiderne ved fabrikken i Bangladesh. «Vi har snarere formidlet de faktiske forhold rundt lønns- og
arbeidsbetingelser. Gjennom en rekke intervjuer med arbeiderne og kryssjekking med andre kilder, fremgår det at en del av arbeidsstokken får utbetalt under minstelønn, og heller ikke får overtidsbetalt. Vi er også presise når vi om dagarbeiderne ved fabrikken i dokumentaren
hevder at de ?blir grovt utnyttet, i hvert fall sett med norske øyne?.»

NRK viser til sitt vedlegg nr. 22, hvor det framgår at den amerikanske gravejournalisten Greg Palast har avdekket at «Shinepukurs eier, industrikonsernet Beximco, underbetalte tenåringsarbeidere ved sine tekstilfabrikker. Artikkelen ble publisert i en av Europas ledende aviser?Mye kan tyde på at lønnspolicyen ikke er vesentlig endret i Beximco-konsernet siden den gang. Dette har Brennpunkt dokumentert gjennom våre intervjuer med arbeidere ved Shinepukur Ceramics. De forteller at dagarbeiderne ved fabrikken får betalt 70 taka per dag? Dagarbeiderne ved Shinepukur har ingen kontrakt ? de har med andre ord ingen rettigheter, og kan sies opp på dagen. Ifølge våre opplysninger så skal det være så mange som 200-300 dagarbeidere ved Shinepukur, et forhold som dermed fører til vesentlig lavere lønnskostnader for fabrikken .»

NRK viser i sitt vedlegg nr. 23 hvordan redaksjonen har kommet fram til at 70 taka er under lovfestet minstelønn. Her understrekes det at partene i klagesaken ikke er uenige om at dagarbeiderne tjener 70 taka om dagen, men uenige om dette er minstelønnen.
Ifølge Bangladesh Law Book Center, «som er det offisielle dokumentasjonssenteret for regjerningen i Bangladesh», framgår det at tallene, som er fra 1997, er «de nyeste for total minstelønn for industriarbeidere.» Det vises til at minstelønn er 2,830 taka i måneden, og at en dagslønn da vil være 94 taka med en 30 dagers arbeidsmåned. Etter NRKs syn er det riktig å forholdet seg til industrisektorens tall i denne sammenhengen.

NRK viser også til det amerikanske utenriksdepartementet, og en rapport som hevder at minstelønnen er 2,650 taka pr. mnd. «Med 6 dagers arbeidsuke tilsvarer dette en dagslønn på 100 taka…I tillegg er det uansett slik at arbeiderne ved fabrikken må betales minst to ganger mer enn det de får i lønn i dag for å unngå et liv i slummen, ifølge organisasjonen Nor Watch.»

NRK viser også til vedlegg 25, (jfr. side tre, sekr. anm.), hvor det framgår at forskere bekrefter at en lønn på 70 taka er under minstestandarden.

Vedr. design, formgivning og dekor:
NRK anfører at Brennpunkts mål har vært å klargjøre i hvilken grad «servisene ?Märtha? og ?Tid? kan sies å være egenutviklede produkter, formgitt, designet og produsert hos PP, slik en vanlig kunde må tro ut fra det markedsføringsmateriale og den informasjon som gis om disse produktene.»

Brennpunktsredaksjonen anfører at det har vært vesentlig å fastslå at hele produksjonen og elementer av dekor og design har foregått i Bangladesh. «Atle Brynestad har i programmet behørig fått gi sin versjon av hva han oppfatter som forskjellen på design og formgiving.»

NRK påpeker at «PP legger stor vekt på at dekoren er helt og holdent norsk.
Å se bort fra at servisene er identiske grunnmodeller fra én og samme fabrikk i Bangladesh og i stedet fremheve den unike hjemlige dekorens betydning for et eksklusivt porselensdesign, er en grov forenkling? Designet til ?Tid? var ifølge PP utført av ?Porsgrund designteam?. Rustam Alis medvirkning var inntil Brennpunkts film ble
publisert en vesentlig – men fortiet – opplysning vis a vis Designrådet og norske porselenskunder. Det er ingen tvil om at Brennpunkts opplysninger bryter med PPs norske merkevareidentitet og ditto prising.»

Videre anfører NRK at Brynestad selv får vist fram «årringe-motivet som er brukt som grunndekorelement. Vi gjør intet forsøk på å skjule dette. Tvert imot – på Atle Brynestads
anmodning ventet Brennpunkt en time i CG Holdings lokaler før vi satte i gang det forhåndsavtalte intervjuet. Grunnen var at Brynestad ventet på en budbil fra Porsgrunn som skulle levere en dekor-mal i tre som Brynestad ønsket å vise frem på TV. Dette ville han gjøre for å understreke at ?Porsgrund Designteam? ved PP i Norge hadde ?lagt ned et
betydelig arbeid? i designet av serviset ?Tid?.»

Dessuten påpeker Brennpunkt at Atle Brynestad får kommentere forskjellene mellom «Märtha» og «Cathrine» og prisforskjellen mellom disse. «Her forteller han at han kjenner hvilke kalkyler som ligger til grunn for PPs priser.»
Når det gjelder intervjuet med Brynestad, viser NRK til at han ble orientert om saken i forkant av intervjuet, og at Brennpunktredaksjonen «oversendte en liste over de temaene vi ville ta opp i intervjuet noen dager i forveien.» Brennpunktredaksjonen viser også til at den tok hensyn til faktainformasjonen som ble sendt dem senere. «Vi justerte manus fortløpende og tilpasset oss den nye informasjonen. Dette ble også Brynestad informert om i forkant.» NRK avviser at Brynestad eller Schiøtz har spurt om å få se filmen i forkant av sendingen.

Klageren avviser at journalisten ble presset «fra CG Holdings side. Representanter for selskapet hadde et møte med Alam, der de forklarte situasjonen og viste Brennpunktprogrammet i engelsk oversettelse ?Som det også fremgår av Alams statement fremlagt som vedlegg 4 til tilsvaret, var det en rekke fordelaktige ting om fabrikken som var utelatt. Alam hadde intet ønske om å fremstille SCL slik NRK gjorde, han ga tvert i mot inntrykk av å være imponert over forholdene på bedriften.» Klageren anfører at programmet ikke ga et representativt bilde av fabrikken. Etter klagerens syn bryter «den manglende overensstemmelse mellom det råmateriale Alam sendte, og det sluttprodukt Brennpunkt presenterte» med flere punkter i Vær Varsom-plakaten. Klageren viser til 3.3, 4.1 og 4.11.

Når det gjelder lønnsforholdene , står klageren fast på at NRKs lønnsopplysningene er feilaktige. «De (NRK, sekr. anm.) hevder at de opererer med de senest tilgjengelige tall. Det fremgår imidlertid av den såkalte «legal gazette» ? som tilsvarer Norsk Lysningsblad/ Lovtidende, at nye minstelønnssatser er vedtatt den 8. juli 2001? Etter bestemmelsene i denne publikasjonen er minstelønnssatsene for industriarbeidere i bedrifter med mer enn 50 ansatte ? til forskjell fra det NRK hevder ( 2,830/2,650 taka i måneden, sekr. anm.) ? på 1350 taka. NRK argumenterer for at 70 taka per dag er under lovfestet minstelønn. Med 6 dagers arbeidsuke, utgjør dette imidlertid en basislønn på 1680 taka i måneden.

» Fabrikken SCL forholder seg til bestemmelsene fra 2001. Ledelsen anser det derfor som ukontroversielt og helt naturlig når arbeidere ved fabrikken uttaler at de tjener 70 taka per dag?Disse forholdene hopper NRK bare over?Den satsen NRK utleder fra rapporten, gjelder altså ikke for offentlig industriansatte slik NRK hevder.»

Videre anfører klageren følgende:
«De delene av intervjuer med arbeidere som ble publisert inneholder imidlertid ingen kontroversielle opplysninger. Tvert i mot stemmer de utsagn som her fremkommer med det ledelsen ved fabrikken selv opplyser, og er også i overensstemmelse med de
minstelønnssatser fabrikken forholder seg til, jf bilag 3 over.»

Når det gjelder «design», hevder klageren at NRK gjennom sitt tilsvar bekrefter redaksjonens manglende forståelse for betydningen av design, og avviser at ?Tid? var oppe til noen ny juryering. «Styret i Designrådet ba fagjuryen tre sammen for å vurdere om det var nødvendig med en ny juryering. De konkluderte med at dette ikke var nødvendig da
forutsetningen for å søke prisen ikke var brutt? Det er altså slik at godt design ? og et servises identitet og særpreg ? enten kan gjelde form eller dekor . Som påvist i klagen, er serviset «Tid» kjennetegnet ved sin dekor . Det er betegnende for NRKs manglende grundighet og/eller forståelse av dette punkt, at de trekker frem Grete Rønnings servise «Saturn» for å illustrere sitt poeng. Saturn er til forskjell fra «Tid» nettopp særpreget ved sin form ?. «Ut fra klargjøringene om designet og designprisen, går tittelen på NRKs program ? » Porselensbløffen » ? lenger enn det man har dekning for i faktum. Dette bryter med Vær Varsom-plakaten pkt 4.4.»

Videre avviser klageren at PP har en plan om å flytte » all produksjon av porselen til privatkunder (?) ut til Bangladesh, Tsjekkia og Tyskland innen 2007″ . » Vekst i Grenlands rapport er bygget på et galt faktum, og dens innhold og konklusjoner er senere dementert av de tillitsvalgte i PP som bidro med informasjon til den i forkant. Rapporten er aldri godkjent verken av PP, selskapets ansatte eller av CG Holding. Utformingen og konklusjonene er påklaget til Vekst i Grenland, og Vekst i Grenland har lagt seg flate for de kritiske innspill Porsgrunn Porselen er kommet med? Den ukritiske bruk av denne rapporten innebærer et brudd på Vær Varsom-plakaten pkt 3.2

Klageren hevder fortsatt at premissene for intervjuet ikke var klargjort, og at Brynestad ble nektet å se dokumentaren. «Brynestad ble også ? flere ganger ? forsikret av Brennpunkts Morten Møller Warmedal i en telefonsamtale i forkant av programmet om at det ikke var ham som person de var interessert i.»

«Vi mener fremdeles at fokuset på Brynestads person og personlige forhold var saken om PP helt uvedkommende. Det innebærer dermed et brudd på Vær Varsom-plakaten pkt 4.3.»

NRK anfører at klagen «omfatter etter hvert nær sagt alt som er kringkastet/publisert om temaet i NRK ? i tillegg til forhold som ikke er kringkastet/publisert i NRK. Essensen i klagen er imidlertid at NRKs behandling av 1) opprinnelsen til de vesentligste elementene i serviset «Tid» og 2) arbeidsforholdene ved fabrikken i Bangladesh, der serviset blir produsert, gir et bevisst feilaktig bilde av virkeligheten.»

Når det gjelder minstelønnsproblematikken , oppsummerer Brennpunkt følgende:
«Brennpunkts påstander om minstelønnsnivået er bekreftet av minst fem gjensidig uavhengige og pålitlige kilder ? herunder offisielle, bangladeshiske kilder og offisielle, amerikanske kilder. Det fantes ikke på kringkastings-/publiseringstidspunktet én eneste kilde som tilsa noe annet, bortsett fra ambassaderåd Melbys ikke-kildebelagte e-post ? som han i en senere e-post dementerte overfor Brennpunkt? Mens klager tidligere har hevdet at det overhodet ikke
gjelder noe minstelønnsnivå for vedkommende arbeidere, hevdes det nå at det nivået som Brennpunkt har forholdt seg til, er «foreldet» og erstattet av et nytt nivå, vedtatt 08.07.01. Brennpunkt var godt kjent med dette vedtaket fra 2001, men visste også at det hadde blitt underkjent av Høyesterett i Bangladesh ? noe som klager unnlater å
kommentere, men som også fremgår av vedlegg til klagers siste innlegg.» (Bilag 3, side 2, sekr. anm.)

NRK påpeker at det også er en rekke andre forhold «omkring dagarbeidernes arbeidsvilkår og kompensasjonsordninger som ikke samsvarer med den offisielle versjonen som SCL og dets eiere ønsker å selge til det europeiske markedet, herunder norske myndigheter og
bistandsorganisasjoner.» (Se NRKs andre tilsvar, punkt 4, sekr. anm.)

NRK kan også opplyse at en representant fra fabrikkledelsen, eller en «chaperon» som Alam kalte ham, flere ganger brøt direkte inn og stoppet intervjuet når spørsmålene kom inn på temaer som kunne stille Shinepukur i et uheldig lys. Av den grunn ble tre arbeidere bedt om å komme til et intervju utenfor arbeidstid og uten chaperon. «Det er dette intervjuet vi har brukt i programmet. Arbeiderne sa i intervjuet at de kunne få sparken hvis de kritiserte sin bedrift.» NRK hevder også at det under intervjuene kom frem en lang rekke kritikkverdige forhold som manglende arbeidsavtaler og pensjonsordninger, uregelmessige lønnsutbetalinger, manglende transportstøtte med mer. Dette ble ikke benyttet, ifølge NRK, grunnet manglende bekreftelse på programtidspunktet. (Se utskrift i NRKs andre tilsvar, pkt 4, om arbeidsforholdene ved SCL. Sekr. anm.)

Når det gjelder design, viser NRK til at «Norsk designråd skal påvirke forbrukere til kjøpe norskprodusert design. Rådet skal også påvirke politikere og norsk industri til å tenke design for å skape vekst i norsk industri. «Klager slår fast at juryen tildelte sin utmerkelse til serviset «Tid» utelukkende på bakgrunn av PPs utvikling av servisets dekor. Juryens begrunnelse fra 2002 er imidlertid også unntatt fra offentlighet. Under følger et utdrag fra en sak som ble ble publisert i DN 04.02.04 – altså etter vår sending og før juryen trådte sammen på nytt:
«Daglig leder Leif Isachsen i Kode Design satt i fagjuryen for industridesign i 2002. Han sier at han ikke kjente til formlikheten med andre serviser, og avviser at juryen bare vurderte mønsteret. – Merket for God Design er basert på en helhetsvurdering, og da holder det ikke med ny overflatefinish på standard kopper og kar.Jeg kan ikke tenke meg at vi ville ha gitt Merket for God Design for et mønster, sier Isachsen. «Vurderte helheten» Industridesigner Espen Thorup i Designkontoret var juryens kategorileder i industridesign i 2002. Også Thorup avviser at det bare var mønsteret som ble hedret. – Det var det garantert ikke. Merket er gitt til hele produktet, og hele produktet er vurdert. Grunnen til at serviset fikk merket, er kombinasjonen av pen, relativt funksjonell form på serviset og dekoren som er valgt, sier Thorup.»

NRK hevder premissene for intervjuet ble klargjort, og påpeker at Brynestad aldri ba om å få se det ferdige programmet. «Da intervjuet var gjennomført forlangte Brynestad å få se intervjuene med arbeiderne i Bangladesh. Dette ble selvsagt avvist.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en NRK Brennpunkt-dokumentar hvor lønns- og arbeidsforholdene rundt Porsgrunds Porselænsfabriks produksjon i Bangladesh underkastes et kritisk søkelys. Programmet følges opp i RedaksjonEN og på NRKs nettsider. Klageren, Porsgrunds Porselænsfabrik AS (PP) og Atle Brynestad, representert ved advokat, mener Brennpunkt-programmet gir et feilaktig inntrykk av at fabrikken i Bangladesh utbytter sine arbeidere. Klageren avviser at arbeiderne blir betalt under minstelønn, og viser til at den norske ambassaden har bekreftet dette. Videre påpeker klageren at serviset ?TID? er designet i Norge, men at NRK framstiller det som at PP selger bangladeshisk design som norsk design. Etter klagerens syn har ikke NRK tatt hensyn til at serviset ?TID? består av 21 deler og at det er hele serviset som har fått designprisen. Klageren mener at premissene for intervjuet ikke var klargjort på forhånd, og at omtalen av hans person bryter med god presseskikk.

NRK Brennpunkt hevder at alle påstander i programmet ?Porselensbløffen? er sannferdige og i overensstemmelse med de faktiske forhold. NRK viser til at en rekke kilder dokumenterer at dagarbeiderne tjener under minstelønnssatsen, og kan ikke se at ambassadens skriv endrer dette. Etter NRKs mening har PP holdt tilbake opplysninger til forbrukerne om hvor produktene produseres og hvem som har designet dem. NRK viser til at hele produksjonen, og elementer av dekor og design av servisene ?Märtha? og ?Tid?, har foregått i Bangladesh. NRK avviser at premissene for intervjuet ikke var klargjort, og mener opplysningene om Brynestads relasjoner til de kongelige var relevante.

Pressens Faglige Utvalg mener NRK Brennpunkt var i sin fulle rett til å sette søkelyset på Porsgrunds Porselænsfabriks produksjoner i Bangladesh, samt hvilke lønns- og arbeidsforhold arbeiderne der lever under.

Når det gjelder NRKs påstand om at enkelte arbeidere ved fabrikken i Bangladesh tjener under minstelønnssatsen, konstaterer utvalget, som partene, at lønnssammensetningen i Bangladesh er kompleks og uoversiktlig. Ut fra den foreliggende dokumentasjon kan ikke utvalget ta stilling til hva som er den reelle minstelønnssatsen for denne sektoren. Uvalget merker seg imidlertid at NRK har kontrollert og fått støtte for sine lønnsopplysninger av flere uavhengige, offisielle kilder. Etter utvalgets mening kan NRK vanskelig klandres for å holde fast på disse opplysningene ettersom klagerens dokumentasjon fra ambassaden ikke avkrefter NRKs påstand.

Utvalget har tidligere uttalt at redaksjonelle vurderinger av varer og tjenester er en naturlig og viktig del av pressens oppgave. I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at flere produkter fra Porsgrunds Porselænsfabrik AS er produsert og til dels formgitt på fabrikken i Bangladesh, uten at kundene opplyses om dette. Sett i lys av ovennevnte mener utvalget at NRK hadde et rimelig grunnlag for å stille kritiske spørsmål vedrørende servisets design og PPs designpris. Utvalget merker seg at klageren får komme med sin versjon av hva de oppfatter som design, og at det klart framgår hva PP har bidratt med av uttrykk på serviset. Etter utvalgets syn er premissene for intervjuet tilstrekkelig klargjort overfor klageren. Utvalget kan ikke se at omtalen av Brynestads forbindelser er i strid med de presseetiske normer. Utvalget merker seg også at klageren blir gitt rikelig anledning til å utdype sitt syn i RedaksjonEN. I lys av ovennevnte kan utvalget heller ikke se at omtalen og diskusjonen i henholdsvis RedaksjonEN og på NRKs nettsider faller utenfor de presseetiske normer.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. august 2004
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller