Advokat Kåre Jølberg pva klient mot Sandefjords Blad

Sandefjords Blad publiserte torsdag 3. mars 2012 en nyhetsartikkel med tittelen «Lurte eldre for store summer» og ingressen:

«Han har mye å svare for, sandefjordingen (22) som onsdag sto tiltalt i Sandefjord tingrett.»
Brødteksten startet slik:

«[NN; anonymisert av sekr.] (22) står tiltalt for seks tilfeller av bedrageri og underslag mot pensjonister på Øst- og Vestlandet. Et av tilfellene anses som grovt. I tingretten onsdag erkjente [NN] straffeskyld og erstatningsplikt for underslag i fem av tilfellene.»

Og videre:

«Gjennom enkeltmannsforetaket [NN] skal sandefjordingen ved gjentatte anledninger i 2010 og 2011 ha lurt til seg store pengesummer fra pensjonister i Stavanger, Porsgrunn og Bærum.»
«I tillegg til bedrageri- og underslagssakene, må unggutten svare for ett tilfelle av falsk forklaring, en voldsepisode i Sandefjord sentrum, skadeverk på en bil han i tillegg skal ha stjålet og tollunndragelse for en klokke.»
«Det er ikke første gangen [NN] står tiltalt for å ha lurt til seg penger fra eldre. I 2010 ble han dømt til fengsel i fem måneder for flere liknende saker, og han soner for tiden en dom på ett år og åtte måneder for forhold begått i Sverige.
En underartikkel hadde tittelen «Slik lurte han Eva (70) og andre eldre for hundretusener».

KLAGEN:

Klager er den omtalte [NN], via advokat. Klagen gjelder identifisering av klager med fullt navn, og det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7. Det opplyses at omtalen er svært belastende for klager og familien.

TILSVARSRUNDEN:

Sandefjords Blad (SB) viser innledningsvis til egne etiske retningslinjer og skriver at hovedregelen for avisens journalistikk er identifisering, hvor det må særlige grunner til for å anonymisere.
Slik Sandefjords Blad ser det, er den påklagede identifisering begrunnet ut fra Vær Varsom-plakatens punkt 4.7: «Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, […]» Avisen argumenterer slik:
a) «Overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer»: Tiltalte har gjort svindel av gamle og godtroende mennesker med et vedlikeholdsbehov i boligen nærmest til et levebrød, med stor grad av systematikk.
b) «Alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger»: Tiltalte har vært innblandet i flere liknende rettssaker tidligere, både i Norge og i Sverige, og det foreligger rettskraftige avgjørelser med straff for alvorlig kriminalitet.
c) Advare allmennheten: Dette er et viktig kriterium i kriminaljournalistikken. Sammen med lovgiver, påtalemyndighet og domstol har media et ansvar for å opplyse allmennheten om forhold de bør være kjent med, som kan true deres trygghet og verdier.
d) Tilståelse: Tiltalte har i denne saken erkjent straffbare handlinger. Dermed er det mer aktuelt å bruke fullt navn også før rettskraftig dom foreligger.
e) Verdienes størrelse: Det er til dels store summer, sett med enkeltmenneskers øyne, som er svindlet, eksempelvis i ett tilfelle ca. 200.000 kroner.
f) Økonomisk kriminalitet: I økonomisk kriminalitet, som denne saken dreier seg om, er det i norsk presse tradisjon for at det er lavere terskel for identifisering. Av den grunn har avisen gjennom alle år identifisert tiltalte i alvorlige saker, for eksempel Bachsaken (for mange år siden) og Brynhildsensaken (nyere tid).
g) Navneskifte: Tiltalte har byttet navn, antakelig i den hensikt å gjøre det vanskelige for omgivelsene å avdekke hans kriminelle adferd. Dette virker skjerpende i den presseetiske vurderingen, fordi forsettet blir enda tydeligere dokumentert.
Slik avisen ser det, har den foretatt de nødvendige presseetiske vurderingene og veid hensynet til allmennheten opp mot hensynet til personvernet/anonymitet.

Klageren hadde ikke mer å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Sandefjords Blad om en navngitt Sandefjord-mann, som står tiltalt for seks tilfeller av bedrageri og underslag mot pensjonister på Øst- og Vestlandet. Mannen har erkjent straffeskyld og erstatningsplikt for underslag i fem av tilfellene. Han er tidligere domfelt for liknende saker og soner for tiden en dom for forhold begått i Sverige.

Klager er den omtalte mannen som klager via advokat. Klagen gjelder identifiseringen, og det vises til at omtalen er belastende for klageren og hans familie.

Sandefjords Blad avviser klagen og begrunner identifiseringen ut fra et berettiget informasjonsbehov. Det vises til sakens alvor og omfang.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis minne om at Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 maner til forsiktighet når det gjelder identifisering av personer i sammenheng med klanderverdige eller straffbar forhold: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. […] Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov». Punktet oppfordrer samtidig til særlig varsomhet når identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson.

Den avgjørende presseetiske vurderingen i det påklagede tilfellet blir da om samfunnet har et berettiget behov for å kjenne klagerens identitet, og om dette behovet skal veie tyngre enn den belastning omtalen har for klageren og hans nærmeste. Utvalget er her enig med Sandefjords Blad i at identifiseringen er berettiget, og mener klagerens gjentatte kriminelle aktivitet over lang tid, og det store antallet berørte, gir tilstrekkelig presseetisk grunnlag for en slik identifisering. Det vises her til siste ledd av Vær Varsom-plakatetens punkt 4.7, der det også heter: «Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlig og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.»

Sandefjords Blad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. august 2012

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Håkon Borud, Øyvind Brigg,
Henrik Syse, Eva Sannum, Hadi Khosravi Lile