NNx mot Adresseavisen

Adresseavisen brakte fredag 23. mars 2007 en innsideartikkel med tittelen: «38-åring innrømmer befatning med legedrapet». Ingressen:

«OSLO: (NN) (38) fra Trondheim, som er siktet for drapet på den spanske patologen Joaquin Leal Bermundez (49 bildet), har i avhør knyttet seg til selve drapshandlingen.»

Videre i artikkelen framgår det at siktede innrømmer å ha begått handlinger som førte til legens død, men at han ikke nødvendigvis erkjenner straffskyld for forsettlig drap. Det framgår at det dreier seg om en NTB-artikkel.

KLAGEN:

Klagerne er nære pårørende av den omtalte siktede. De klager med skriftlig samtykke fra siktede selv. I klagebrevet heter det at artikkelen «er svært krenkende for nære pårørende, og for alle som kjenner den siktede, og ikke minst for siktede selv.»

Klagerne spør hvordan man i ytringsfrihetens, trykkefrihetens og informasjonsfrihetens navn kan tillate seg noe slikt, og spør også hva hensikten er og hva avisen vil oppnå. I klagebrevet vises det til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, som oppfordrer mediene til å være varsom med identifisering i kriminalsaker. «Dette er i utgangspunktet en sorg så stor, at bare de nærmeste kan begripe den. Denne ”gapestokkmetoden” har gjort det mange, mange ganger verre.»

Klagerne anklager Adresseavisen for å ha vært med på å presse nære pårørende ut av byen (Trondheim; sekr. anm.), og de mener avisen har brukt sin ”mediamakt” på en avskyelig måte ved å identifisere den siktede.

TILSVARSRUNDEN:

Adresseavisen viser i sitt tilsvar til at avisen generelt er svært varsom med å identifisere mistenkte og siktede i kriminalsaker, og anfører at når man gjør unntak fra dette, er det alltid i saker der det foreligger spesielle grunner. Det vises til at den foreliggende saken hadde fått stor nasjonal oppmerksomhet, og at VG hadde hovedoppslag med navn og bilde to dager tidligere. Avisen begrunner navngivingen av siktede slik:

* Han var siktet i en svært alvorlig kriminalsak.
* Han hadde i politiavhør knyttet seg til saken
* Hans identitet var kjent gjennom andre medier
* Det forelå DNA-funn som knyttet siktede til flere alvorlige voldtektssaker i Trondheim.
* Man hindret mulig forveksling med andre som kunne knyttes til voldtektssakene.

Klagerne opprettholder klagen og knytter sine kommentarer til Adresseavisens begrunnelser for navngivingen av siktede. Det vises til at det er domstolens oppgave å avgjøre om det er en alvorlig kriminalsak, og om den er stor eller liten. Videre mener klagerne at avisen forsøker å rettferdiggjøre navngiviningen med at andre medier også hadde identifisert ham. Klagerne ser videre på avisens navngivning, også i påfølgende artikler, som en forhåndsdømming. De mener avisen burde ha ventet til det korrekte kommer fram i retten. Tilsvaret avsluttes slik:

«Vi bagatelliserer slett ikke saken, og tar avstand fra vold og overgrep. Men dere (Adresseavisen; sekr. anm.) har vært med på å ødelegge, såre, krenke og presse en uskyldig tredjepart fra byen.»

Adresseavisen har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Adresseavisens navngiving av den siktede for drapet på den spanske patologen Joaquin Leal Bermundez. Klagerne, siktedes nære pårørende, opplever avisens identifisering som svært krenkende både for dem, for alle som kjenner siktede, og ikke minst for ham selv. Klagerne viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, som oppfordrer mediene til å være varsom med identifisering i kriminalsaker. Klagerne anfører at artikkelen har gjort sorgen mange ganger større.

Adresseavisen avviser klagen, idet avisen mener den må ses i lys av forbrytelsens karakter, og at siktede selv i politiavhør hadde knyttet seg til saken. Det anføres i tillegg at siktedes identitiet allerede var kjent gjennom andre medier. Det vises videre til at DNA-funn knyttet siktede til flere alvorlige voldtektssaker i Trondheim. Endelig begrunnes identifiseringen med at man hindret mulig forsveksling med andre i disse voldtektssakene.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium i etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føree til urimelig belastning for tredjeperson.»

I det påklagede tilfellet har utvalget forståelse for den belastning Adresseavisens artikkel har påført de pårørende. Samtidig konstaterer utvalget at avisen valgte å navngi den siktede etter at han hadde vært fengslet i to måneder, og etter at han hadde bekreftet sin befatning med drapet. Utvalget legger også til grunn at drapet på Bermundez hadde vært gjenstand for bred offentlig oppmerksomhet etter lengre tids etterforskning. Ut fra dette anser utvalget at det forelå et berettiget informasjonsbehov knyttet til hvem som var siktet i saken. Etter utvalgets mening var navngivningen derfor akseptabel, også sett på bakgrunn av sakens alvorlige realiteter.

Adresseavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 19. juni 2007

Hilde Haugsgjerd,
Sigrun Slapgard, Marit Rein
Ingeborg Moræus Hanssen, Trygve Wyller, Henrik Syse

2

Sak nr. 081/07