Good Shape Trading AS (GST) v. dir. Gudveig Dalbakk mot Forbruker-rapporten

Forbruker-rapporten publiserte i nr. 3/2001 et leserinnlegg med tittelen « Ufine metoder – av hvem? ». Innlegget var et tilsvar fra direktør Gudveig Dalbakk i Aloe Vera-firmaet Good Shape Trading AS (GST) til en redaksjonell artikkel i Forbruker-rapporten nr. 1/2001. Dalbakks tilsvar ble innledet slik:
« Forbruker-rapporten slår i tittelen ?Ufine metoder? i nr. 01/2001 fast at jeg driver forretning med ufine metoder. Hele grunnlaget er en anonym kilde som ikke bare hevder at jeg skal ha løyet om Aloe Vera-testen, men også ha forsøkt å lure mine forhandlere til å kjøpe aksjer til overkurs i et av mine selskaper. Deretter skal jeg ha sørget for å holde resultatet på et nivå som ikke gir utbytte, ved å kanalisere overskuddet til et annet selskap. »
Og i et senere avsnitt:
« Jeg har aldri lagt skjul på – verken overfor våre forhandlere eller andre – at virksomheten vår består av to selskaper, og at tilbudet om aksjekjøp kun gjaldt det ene selskapet, altså GST som forhandlerne er tilknyttet. »
Dalbakk avsluttet slik: « Jeg synes det er betimelig å returnere spørsmålet: Hvem benytter seg av ufine metoder? Er det jeg eller Forbruker-rapporten? »
Som en redaksjonell «hale» til tilsvaret het det:
« Da folk kjøpte seg aksjer i Good Shape Trading, visste de ikke at import-retten til Aloe Vera-produktet kom til å bli overført til et annet firma som Dalbakk selv eier. Utsagnene til den anonyme kilden som er blitt sitert i saken, støttes for øvrig av en rekke andre kilder vi har vært i kontakt med. »

KLAGEN:
Klager er Good Shape Trading AS ved direktør Gudveig Dalbakk. Hun skriver i klagen:
«Jeg innklager med dette Forbruker-rapporten til Pressens Faglige Utvalg for to nye brudd på god presseskikk …». «Bakgrunnen for den forrige klagen tør allerede være kjent for utvalget gjennom brev av 17. januar 2001 og PFUs avgjørelse av 27. mars 2001, sak nr. 020/01 der det fastslås at Forbrukerrappoten har brutt god presseskikk på tre punkter, Vær Varsom-plakatens punkter 3.2, 4.4 og 4.14.»
«I forbindelse med min forrige klage fikk jeg tilbud fra Forbruker-rapporten om å komme med et tilsvar til artikkelen som sto på trykk i bladets nr. 01/2001. Tilbudet ble først framsatt som et forsøk på å forlike saken, uten behandling i PFU. Jeg aksepterte ikke tilbudet som et forlik, men tok imot det som en hver i min situasjon har rett til i henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15…».
«Jeg skrev først et utkast til innlegg som redaksjonen mente var for langt, og ble bedt om å kutte ned på omfanget. Det var greit nok, og jeg skrev et nytt og kortere innlegg som jeg ble lovet at skulle komme på trykk i neste nummer. Det gjorde det også, men med en kommentar til slutt fra redaksjonens side som igjen forsøker å så tvil om min troverdighet. Denne kommentaren er etter min oppfatning et nytt brudd på god presseskikk fra Forbruker-rapporten s side. »
Klageren viser til VV-punkt 4.15, og tilføyer: «Slik ?replikken? er formulert, er den etter min oppfatning polemisk ved at den framsetter to feilaktige påstander som jeg nettopp forsøkte å tilbakevise i innlegget mitt. »
«Bedre blir det ikke av at Forbruker-rapporten i sitt tilsvar til PFU (i sak 020/01; sekr. anm.) skriver noe helt annet om hvordan de har tenkt å tilby meg muligheten for et tilsvar:
? Da vi oppdaget glippet, har vi tilbudt Dalbakk å trykke et innlegg fra henne i førstkommende nummer av Forbruker-rapporten . Ved innlegget skal det stå en redaksjonell hale der vi beklager at avsnittet med hennes kommentar har falt ut. Dalbakk har akseptert dette tilbudet, og vi føler derfor at vi har gjort det vi kunne for å rette opp et ikke tilsiktet glipp. ?
« Jeg kan ikke se at kommentaren til mitt innlegg inneholder noe av det som blir lovet i dette tilbudet, snarere tvert i mot. Jeg ber derfor om at PFU også vurderer om Forbruker-rapporten har utøvd enda et brudd på god presseskikk, nemlig Vær Varsom-plakatens punkt 3.3: ? Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter .»
« Slik jeg vurderte det var tilbudet om en beklagelse en av de viktigste premissene for at jeg skulle akseptere tilbudet om et tilsvar som et forlik. Når det stikk motsatte skjer, nemlig at innlegget i stedet blir utstyrt med en påstand om at redaksjonen mener den har rett allikevel, er ikke bare den viktigste premissen for forlikstilbudet borte, men faktisk snudd til noe som er enda verre for meg: fortsatte angrep på min troverdighet. »

TILSVARSRUNDEN:
Forbruker-rapporten understreker at tilsvaret klageren fikk på trykk i nr. 3/2001, ikke var resultat av et forlik. Redaktøren skriver:
«Dalbakk hadde først fått tilbud om et forlik, slik at behandling av saken i PFU ville bli unødvendig, men hun ville ha både et innlegg i vår neste utgave pluss likevel en behandling av saken i PFU . Vi har ikke godtatt en slik pose-og sekk løsning, og i og med at forutsetningene for et forlik ikke lenger var tilstede betraktet vi innlegget i 3/2001 som et rent partsinnlegg som att på til munnet ut i et spørsmål til redaksjonen… som vi mener at vi var i vår fulle rett til å besvare. »
«Vi vil hevde at ?halen? etter innlegget ikke var en redaksjonell replikk med sterk polemisk karakter, men at den besto av to saksopplysninger som leseren hadde krav på å få vite om. »
«Forbruker-rapporten er forundret over at PFU i behandlingen av den første klagesaken mener å kunne konstatere at bladet ikke ? har synliggjort kontakt med andre kilder enn den anonyme som uttaler seg i artikkelen ?. Hvis dette innebærer at vi ikke har klart å overbevise PFU om at vi faktisk har snakket med andre kilder som kunne bekrefte artikkelens innhold, har vi åpenbart ikke gjort en god nok jobb da vi skrev tilsvaret til PFU.»
Bladet viser her til to navngitte personer som også skal ha vært kilder til den opprinnelige artikkelen om klagerens firma. «I tillegg har vi navn på ytterligere 4 kilder med tilknytning til GST som skal kunne bekrefte vår versjon.»
« Vi mener at vi har en plikt til å gjøre våre lesere oppmerksom på dette etter et innlegg som insinuerer at Forbruker-rapporten driver med ren løgn. En ensidig beklagelse etter hennes innlegg ville ha gitt leserne det fullstendig feilaktige inntrykket at Gudveig Dalbakk har sitt på det rene, mens Forbruker-rapporten skulle ha drevet med fanteri. »
Som vedlegg følger kopi av klagerens ALOE-nytt, «der PFUs uttalelse blir tatt til inntekt for GSTs virksomhet».

Klageren kan ikke se at tilsvarsretten skulle være knyttet til noen betingelser om forlik. «Dersom bladet skulle fulgt god presseskikk var Forbruker-rapporten etter min oppfatning derfor pliktig til å ta inn mitt innlegg uavhengig av tilbudet om forlik . Spørsmålet avslutningsvis i innlegget var selvsagt ingen invitt til redaksjonen om å henge på en hale, men mer et forsøk på å spørre leserne hva de synes .»
«Dersom Forbruker-rapporten har en plikt til å gjøre leserne oppmerksom på sin angivelige grundige kryssjekking og kildekritikk, hva ville da skjedd dersom jeg hadde akseptert forliket uten å klage til PFU? Hvorfor var Forbruker-rapporten villig til å beklage min manglende mulighet til samtidig imøtegåelse dersom jeg aksepterte forliket, mens de nå skriver at ? En ensidig beklagelse etter hennes innlegg ville ha gitt leserne det fullstendig feilaktige inntrykket at Gudveig Dalbakk har sitt på det rene, mens Forbruker-rapporten skulle ha drevet med fanteri? ?»
«Jeg synes Forbruker-rapportens tilsvar bærer preg av at bladet nok en gang forsøker å vri seg unna at det har drevet slett journalistikk og kildekritikk.» «Kildene Forbruker-rapporten navngir tilhører alle samme gruppering utbrytere fra GST… Hvem de ?ytterligere 4 kilder ? er har jeg av forståelige grunner ingen formening om…».

Forbruker-rapporten anfører at bladet «både muntlig og skriftlig [har] beklaget overfor motparten at hennes kommentar til saken ? Ufine metoder ? ikke kom med i den endelige versjonen». «Vi aksepterer selvfølgelig at PFU på dette grunnlaget mener at vi har brutt god presseskikk. PFUs dom er publisert i 5/01. Vi har trykt motpartens innlegg i 3/01. Her får hun forklare seg om de påstandene i vår framstilling som motparten er uenig i.»
«Motpartens innlegg munner ut i et spørsmål. Vi har besvart dette spørsmålet med et redaksjonelt svar som ikke er spesielt polemisk, men som fastslår at vi fortsatt holder fast ved påstandene i vår opprinnelige artikkel. Disse påstandene mener vi at vi har bra belegg for, og vi har overfor PFU underbygd dette videre i vårt siste tilsvar.»
«Vi tar ellers sterkt avstand fra at Forbruker-rapporten skal ha drevet slett journalistikk og kildekritikk. Etter vår mening bygger en slik påstand på den feilaktige slutningen at PFUs dom innebærer at påstandene i artikkelen er usanne. »

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder det forhold at Forbruker-rapporten utstyrte et tilsvar fra en tidligere PFU-klager med en redaksjonell «hale». Klageren oppfatter «halen» som en polemisk replikk, og dermed i strid med Vær Varsom-plakatens påbud om ikke å utstyre tilsvar på denne måten. For øvrig hevder klageren at bladet samtidig har brutt sitt løfte om å trykke en beklagelse i tilknytning til hennes tilsvar.
Forbruker-rapporten bestrider at «halen» er å regne som en polemisk replikk, siden den besto av to saksopplysninger som bladet mente leserne hadde krav på å få vite om. Den utelatte beklagelsen forklarer bladet med at den var en del av tilbudet knyttet til forsøk på å løse den forrige klagesaken i minnelighet.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at partene har ulike oppfatninger av hva som skulle ligge til grunn for å bringe en redaksjonell beklagelse i tilknytning til klagerens tilsvar.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter: «Tilsvar skal ikke utstyres med redaksjonell polemisk replikk».
Etter utvalgets mening kan den påklagede «halen» framstå som polemisk, på bakgrunn av at klagerens tilsvar nettopp omhandlet uenighet om hva som var fakta i saken. Selv om bladet utkommer med ukers mellomrom, kunne redaksjonen med fordel ha avstått fra å bringe sine tilleggskommentarer sammen med klagerens tilsvar.

Forbruker-rapporten har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 21. juni 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Trygve Wyller