Reidar Borgersen mot Aftenposten
Aftenposten (papir og nett) brakte 21. februar 2007 en kommentarartikkel med tittelen «Krangel uten slutt», skrevet av sportsredaksjonens medarbeider Erlend Nesje. Kommentaren ble presentert slik:
«KONFLIKT: Skøyteløper Mari Hemmer skal via-via ha hørt at Peter Mueller kalte henne feit. Det få vet er at hennes svigerfar har kranglet med Mueller i tre år.»
I artikkelen het det bl.a.:
«I 2003 ble Mueller landslagssjef i Norge. På samme tid hadde Norge to lovende skøyteløpere i brødrene Odd og Reidar Borgersen (dobbelt norgesmester i desember 2002).
Reidar gikk dårlig den første sesongen under Mueller, og valgte sammen med broder Odd å bryte ut fra landslaget for heller å satse på det Geithus-baserte regionlaget Team Furumo sommeren 2004. Reidar (Mari Hemmers samboer), og pappa Arne Borgersen (klubbleder i Team Furumo), ga Mueller skylden for å ha ødelagt ham med sine knallharde treningsmetoder.
Det ble starten på en lang og knallhard konflikt mellom pappa Arne Borgersen og Peter Mueller, som i stor grad har gått på uttak til verdenscupløp og mesterskap. Foran allround-EM på Hamar i fjor var hele Team Furumo i harnisk da Odd
Borgersen ikke var blant de fire herreløperne ettersom han ble nummer tre sammenlagt i allround-NM.»
«Sist uke tok Mueller ut lagene til sist helgs verdenscup i Erfurt. Med unntak av Øystein Grødum og Odd Borgesen, som ville prøve seg på 10 000 meter, hadde han allerede sendt resten av landslaget på høydeleir i Park City med tanke på VM enkeltdistanser i Salt Lake City andre helgen i mars. Det var ledige plasser og Team Furumo-laget logret av reiselyst. 27 år gamle Reidar Borgersen, på en god dag blant de seks-syv beste 5000-meterløprene i Norge, ble vraket. Mueller ville heller matche fremtidens menn, de som kan bringe norsk skøytesport fremover om noen år Reaksjonene vet vi ettertid Reidar Borgersen mente Mueller burde vurdere sin stilling, og pappa Arne ropte trakassering og personforfølgelse.
To dager senere sto Arnes svigerdatter og Reidars samboer, Mari Hemmer, frem på TV 2 og sa at hun hadde hørt at Peter Mueller skal ha kalt henne feit.»
«Nå sitter Peter Mueller fortvilet og stresset på høydeleir i Park City, lei av konfrontasjoner med Team Furumo og funderende på om han gidder mer. Samtidig vet Aftenposten at det blir en oppvask av dimensjoner i skøyte-Norge så fort sesongen er over. I tillegg til Team Furumo er det fire regionlag i Norge. Samtlige mottar støtte fra Norges Skøyteforbund i sitt arbeid, og de fire andre regionlagenes tålmodighet med Team Furumo er i ferd med å ta slutt.
Kilder i skøytemiljøet hevder at flere personer, både i styret og apparatet rundt laget, kommer til å trekke seg dersom Mueller blir presset ut av illojale og motarbeidende personer i det beryktede Geithus-miljøet.»
KLAGEN:
Klager er Reidar Borgersen. Han anfører at han selv, faren og miljøet han representerer, reagerer sterkt på måten kommentaren presenterer dem på. Etter klagerens mening er artikkelen «svært ensidig og lite nyansert». «Den tar gjennom språkbruk og vinkling av fakta klart standpunkt i det som er en konflikt mellom to parter. Det at bakgrunnen for konflikten ikke er blitt presentert for Aftenpostens lesere tidligere, gjør den totale dekningen svært ubalansert. Det oppleves som om Aftenposten opererer som talerør for den ene parten, mens den andre ikke presenteres eller kommer til orde.»
«I tillegg skjemmes kommentaren indirekte av at det er en allmen oppfatning at Nesje er en del av Peter Muellers omgangskrets. I en slik situasjon mener jeg journalisten bør være ekstra nøye med å gi en balansert framstilling.»
Klageren tar detaljert for seg det han hevder er feilaktige påstander i artikkelen, og hva som dermed skaper et misvisende inntrykk. «I konklusjonen blir det generelt gitt et svært ensidig negativt bilde av Region Furumo, og sterke negative karakteristikker fra ikke navngitte kilder blir sående uimotsagt og framstilt som typiske, noe de etter alt å dømme ikke er.»
Og klageren skriver til slutt:
«Umiddelbart etter publiseringen av artikkelen tok jeg kontakt med Aftenpostens sportsredaktør (Bertil Valderhaug) for å uttrykke min misnøye med saken. Han befant seg på det tidspunktet i ski-VM i Japan, og skrev at han skulle se nærmere på saken da han kom hjem derfra. Jeg ba ham da ta det videre til de ansvarlige hjemme i Norge for hurtigere behandling, men har per i dag ikke fått noen tilbakemelding fra Aftenposten.»
TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten begrenser seg i et foreløpig tilsvar til å kommentere de punktene avisen antar er vesentlige for en realitetsvurdering av klagen. Det heter i tilsvaret:
«Erlend Nesje har jobbet som skøytereporter for Aftenposten de siste tre sesongene. I løpet av denne perioden har han lært skøytemiljøet å kjenne, og han har opparbeidet seg et nettverk av kilder. Påstanden om at Nesje skulle være en del av Muellers omgangskrets vil vi klart tilbakevise. Nesje ble skjelt ut av Mueller direkte på NRK under OL i Torino i fjor vinter, for noe han hadde skrevet i avisen. Siden da har Nesje og Mueller truffet hverandre én gang i august i fjor utenfor skøytearenaen. Det var da de i august i fjor møttes på restaurant for å skvære opp, noe som var naturlig ettersom Nesje skulle fortsette som skøytereporter den påfølgende sesong. Dette er snakk om vanlig kildepleie, og ikke annet.»
«Kommentaren er et resultat av solid bakgrunnskunnskap Nesje har ervervet seg i tiden som skøytereporter. Den tar utgangspunkt i et ensidig mediekjør mot landslagstreneren for en uttalelse han skal ha kommet med om Mari Hemmer trefire år tilbake i tid. Ingen medier tok fatt i den meget relevante saksopplysningen om at Hemmers svigerfamilie, Odd, Reidar og Arne Borgersen, har ligget i årelang konflikt med Mueller om treningsmetoder, landslagsboikott og krangel om uttak.»
«Vi beklager selvsagt at det ikke tidligere har vært mulig å gi en skikkelig respons på Borgersens anførsler. Aftenposten har imidlertid en hjemmeredaksjon også når sportssjefen er fraværende. ( ) Det er ikke kommet noe krav om rettelser fra klageren, heller ikke noe tilsvar.»
I et utfyllende tilleggsbrev viser Aftenposten igjen til uttalelsene fra Mari Hemmer, gitt i intervju med TV 2 i februar 2007 (utskrift vedlagt). Som vedlegg følger også utskrifter av en rekke nettartikler som, ifølge avisen, danner bakgrunn for journalistens beskrivelse av konflikten i skøytemiljøet.
«Aftenposten valgte å dekke konflikten med en kommentar. Dette er en måte å dekke en sak på som blir mer og mer vanlig i dagens mediesituasjon. Når en nyhetssak har surret og gått i etermediene og på nettet, velger vi å følge den opp med en bakgrunnskommentar, fremfor å lage en nyhetssak som blir en gjentagelse av det interesserte publikum allerede har fått med seg. Det kan ikke være noen betingelse for å kommentere en sak, at den skal være omtalt på reportasjeplass i samme avis.»
«Det er riktig at kommentaren tar standpunkt i saken, noe som er i kommentatorens fulle rett. Men vi mener samtidig at kommentaren er så omfattende og gir så mye faktisk
bakgrunn at den totalt sett ikke er ubalansert. Vi synes også at det var riktig overfor leserne, i den konfliktsituasjon som var oppstått mellom Mueller og Hemmer, å gi en beskrivelse av disse faktiske forhold, slik at de kunne vurdere den pågående konflikt i lys av dette. Når det i siste avsnitt refereres til kilder i skøytemiljøet som anser Geithus-miljøet som illojale og motarbeidende, burde det være god dekning for dette i de vedlagte utskrifter av reportasjer fra sportspressen.»
Klageren synes Aftenposten i begge tilsvarsbrev «har videreført tonen fra Nesjes artikkel». «Det stemmer at vi var uenige om treningsmetoder, men er uenighet det samme som konflikt? For meg er det ikke det. Jeg synes også det er feil å kalle det en landslagsboikott. ( ) Jeg synes også at Nesje og Aftenposten blander sammen konfliktene. Implisitt fremstilles min far Arne som drivkraften bak Hemmers reaksjon i media, noe som ikke stemmer med virkeligheten. ( ) Mediene har som kjent en tendens til å tilspisse situasjoner, og reportasjen på TV 2 fokuserte noe ensidig på uttalelsene om at hun var blitt kalt feit.»
Her viser klageren til vedlagt utskrift fra Nettavisen 15.02.07, der det refereres til innholdet i et åpent brev Mari Hemmer skrev til Norges Skøyteforbund (NSF). «Hemmers reaksjon var en reaksjon på forskjellsbehandling gjennom flere hendelser, som toppet seg da hun ikke fikk delta i verdenscupen i Erfurt.» Og klageren fortsetter:
«Påstandene som kommer frem om skjulte motiver i flere artikler i vedleggene fra Aftenposten stiller jeg meg derfor undrende til. ( ) Det er ikke overraskende at ledende personer i en organisasjon som er under kritikk, oppfatter kritikerne som illojale og motarbeidende. ( ) Hvor er kildene fra den andre siden av konflikten? ( ) Nesje kan umulig ha snakket med ledende personer i regionene, noe som burde være en forutsetning i en slik artikkel.»
«Aftenposten skriver at jeg ikke har ønsket å komme med noe tilsvar til saken, noe jeg heller ikke har fått noe tilbud om. Er det vanlig for privatpersoner å komme på trykk med et motsvar i saker der de føler seg feil framstilt? Jeg ønsket ikke å skrive et leserbrev, og valgte heller å ta det opp med redaksjonen direkte, som altså ga lite respons. ( ) Jeg håpet å komme til en slags enighet med Aftenposten som jeg oppfatter som en seriøs avis. Men da jeg opplever å ikke ha blitt tatt seriøst, mistet jeg tålmodigheten og ønsket at PFU skulle se på saken.»
Klageren mener avisen har forbrutt seg mot følgende punkter i Vær Varsom-plakaten: 1.2, 3.1, 3.2, 4.1 og 4.2.
Aftenposten anfører i siste tilsvar at det «nettopp [er] kommentatorens oppgave å gi uttrykk for personlige og gjerne subjektive vurderinger og meninger». «Artikkelen inneholder også faktaopplysninger, men innenfor kommentarens ramme.» Det vises igjen til journalistens bakgrunnskunnskaper om skøytemiljøet, og at hans kildegrunnlag derfor neppe kan diskuteres. «Geithus-miljøets synspunkter er også gjengitt.»
Avisen mener klageren bekrefter at det har vært konflikt med Peter Mueller og «flere runder med uttakskrangel». «Det må etter vår mening være dekning for å betegne dette som konflikt og landslagsboikott. Hvis PFU mener det er ønskelig, kan vi fremlegge erklæringer fra sentrale personer i Norges Skøyteforbund, som kan bekrefte at det har vært en mangeårig konflikt.»
Aftenposten kommer igjen inn på nyhetskommentarens økende betydning som et selvstendig journalistisk virkemiddel, idet «papiravisenes oppgave blir nettopp å analysere og kommentere som supplement til den nyhetskarusellen etermedier og nettet representerer».
Avslutningsvis understreker avisen imidlertid at «den som blir utsatt for angrep i en kommentar skal selvfølgelig ha muligheten til å komme med et tilsvar (VVP 4.15), men verken klageren eller noen i hans miljø har tatt initiativ til det.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en kommentarartikkel på Aftenpostens sportssider (og på nett), der det ble fokusert på stridigheter innen norsk skøytesport. Med utgangspunkt i at landslagssjef Peter Mueller skal ha betegnet skøyteløper Mari Hemmer som «feit», mente avisens kommentator å se utsagnet opp mot Muellers angivelig anstrengte forhold til regionlaget Team Furumo, der skøytefamilien Borgersen står sentralt.
Langdistanseløperen Reidar Borgersen, som er Marit Hemmers samboer, påklager kommentarens ubalanserte omtale av konflikten, uten at denne tidligere er presentert for avisens lesere. Etter klagerens mening opererer Aftenposten som talerør for den ene parten. Klageren hevder for øvrig at journalisten som skrev kommentaren, tilhører Peter Muellers omgangskrets.
Aftenposten tilbakeviser klagen på alle punkter, og kan ikke se at det skal være noen betingelse for å kommentere en sak at den tidligere er omtalt på reportasjeplass i samme presseorgan. Når journalisten tar standpunkt i saken, mener Aftenposten han er i sin fulle rett til å gjøre det i en kommentarartikkel. Avisen anfører dessuten at det i etterkant verken har kommet krav om rettelser eller ønske om å få spalteplass til tilsvar.
Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposten var i sin fulle rett til å kommentere opplysninger som var framkommet i andre medier, og sette disse inn en videre sammenheng. Utvalget finner det godtgjort gjennom tilsvarsrunden at journalisten som skrev kommentaren, også hadde et selvstendig kildegrunnlag som på tilstrekkelig måte underbygget hans synspunkter og konklusjoner. Uansett kan ikke utvalget se at det fra klagerens side er påvist forhold som skulle tilsi at det på en presseetisk uakseptabel måte har vært bindinger mellom journalisten og landslagssjefen.
For øvrig legger utvalget til grunn at kommentaren ga klageren og øvrige berørte i hans krets en åpenbar tilsvarsrett som man ikke har ønsket å benytte seg av.
Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 28. august 2007
Odd Isungset,
Sigrun Slapgard, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Henrik Syse