Kjell Inge Røkke mot Se og Hør

SAMMENDRAG:
Se og Hør brakte i sin påskeutgave , nr. 27 2.-13 2004, en førstesidehenvisning med tittelen «Røkkes hytte-palass». Oppslaget er illustrert med et mindre eksteriørt totalbilde av hyttekomplekset. Inne i bladet er tittelen «Røkkes eventyrslott», med stikktittelen «Finanskongen selger unna, men beholder giganthytta.»

Reportasjen er viet fem sider, og består av en rekke bilder fra stue, soverom, baderom og toalett.

KLAGEN:
Klageren, Kjell Inge Røkke, reagerer på Se og Hørs publisering av bilder fra hans private hytte, og gjør «oppmerksom på at bildene er tatt, solgt og publisert uten mitt samtykke…Bakgrunnen for klagen er først og fremst min egen reaksjon på publiseringen, som jeg blant annet mener er et klart presseetisk og moralsk overtramp.» Klageren viser til at Se og Hør kontaktet pressetalsmann Rolf Nereng. «Han ble fortalt at bladet ville publisere en artikkel om ?livet på hytta på Oppdal? og et intervju med ordføreren i Oppdal. Bildeserien ble ikke nevnt. Det ble da heller ikke gjort noe forsøk på å innhente tillatelse til å benytte bildene.»

Klageren aksepterer at han som en offentlig person må tåle mye omtale, «men det må både for meg og for alle andre mennesker være mulig å trekke seg tilbale til en privatsfære, hvor det offentlige ikke har noe krav på innsyn. Min private hytte på Oppdal, som min familie og jeg nå har bebodd i stort omfang siden 2002, må åpenbart være et slikt sted.» Klageren understreker at han aldri har åpnet hytten for offentligheten, og opplever bildene som et overgrep mot ham selv og hans nærmeste familie. Klageren kan ikke se at hans omorganiseringer av selskaper for å bedre likviditeten i disse, kan rettferdiggjøre bildebruken.

TILSVARSRUNDEN:
Se og Hør beklager at Kjell Inge Røkke føler seg støtt etter reportasjen fra hytteanlegget på Oppdal, men kan ikke se at det er et presseetisk overtramp å publisere bilder fra hytteanlegget. Se og Hør bekrefter at bladet ikke ba om noen forhåndsgodkjenning av bildebruken, men hevder at bladet gjorde «et nennsomt utvalg av bilder vi har fått tilgang til. Ingen av bildene viser noe av intimsfæren til Røkke. Ingen personlige eiendeler eller lignende vises på bildene?Bildebruken fremstår som steril og ?upersonlig? og minner om bildene som ble publisert i VG av Røkkes luksusyacht.» Videre påpeker bladet at den kun viser ett av 18 soverom, og ett av hyttas 32 toaletter.

Videre mener Se og Hør at bildene er tatt med lovlig adgang til anlegget, men vil på grunn av kildevernet ikke oppgi hvem som har tatt bildene. «I reportasjen dokumenteres det hvor innredningen kommer fra, og hvilke enorme håndverksressurser som er lagt ned i anlegget. Se og Hør har i reportasjen satt pengebruken som gjelder hytta i sammenheng med Røkkes øvrige bruk av midler. Se og Hør ser det som sin oppgave å illustrere og kommentere både hvordan de helt rike og de helt fattige i Norge lever.»

Se og Hør stiller også spørsmålet om hytten kan kalles en hytte, og viser til at komplekset benyttes til representasjon og forretningsmøter. «Anlegget er ikke bare eid av Røkke som privatperson, men av selskapene Våningshuset AS, Blåørret AS, Masstu AS, Kvennhuset AS, Sissihø AS, Storhø AS, Orkelhø AS og Vora AS. Se og Hør har i en lengre periode overvåket eierforholdene knyttet til anlegget, og vi har notert oss at eierformen har variert. Vi vil anta at denne kompliserte eierstrukturen delvis er motivert ut fra Røkkes finansielle situasjon.»

Videre påpeker Se og Hør at hyttekomplekset har offentlig interesse. «Adresseavisen har publisert en rekke reportasjer fra det de omtaler som ?bygningskomplekset?. Ifølge avisen er det på anlegget ikke mindre enn fire fast ansatte som jobber fulltid, 16 peiser, trimrom, basseng, boblebad og en innendørs fjellbekk. Det interessante er at avisen også har valgt å illustrere reportasjene med flere bilder innenfra anlegget for å dokumentere den overdådige luksusen.»

Se og Hør viser også til at Røkke tapte en rettssak han anla mot VG, der det ble offentliggjort interiørbilder fra yachten «Reverie». Bladet viser til en uttalelse fra dommen, der det står:

«Han er en representant for en ny type rikfolk i Norge som har skapt debatt i media omkring rikdom og pengeforbruk. Derfor er det ikke helt uinteressant for offentligheten å få vite hvordan han har innredet sin yacht som et eksempel på hvordan en rik person bruker sine penger.»

Se og Hør kan ikke se at det forskjell på bildene fra yachten og hyttekomplekset. Etter bladets syn er det i denne saken snakk om en avveining mellom ytringsfrihet og privatlivets fred. «Røkke stiller selv det prinsipielle spørsmålet om man er tjent med en utvikling der pressen publiserer slike bilder. På dette punktet er vi langt på vei enig med ham. La oss derfor gjøre det aldeles klart: Se og Hør ønsker ikke å endre praksis ved å publisere bilder innenfra rikingers hjem uten samtykke fra eierne. Det er kun i noen få eksepsjonelle tilfeller det kan forsvares. I forkant av publiseringen kom vi frem til at det i Norge finnes kun to ? kanskje tre ? unntak fra regelen. Røkkes anlegg på Oppdal er ett av dem.»

Klageren viser til at alt som er avbildet på de seks sidene i Se og Hør er personlige eiendeler. «Når bladet mener at private bilder av seng, toalett, bad, stuer, kjøkken osv. fremstår som ?steril og upersonlig ?billedbruk, blir det for meg et helt meningsløst argument.»

Klageren viser til Se og Hørs utsagn, om at bladet ikke har grunn til «å tro at fotografen har tatt bildene uten å ha hatt lovlig tilgang på anlegget. Selv om vi skulle anta at Se og Hørs påstand er riktig er jeg fristet til å illustrere med følgende ?bilde?: En bankkunde har alltid lovlig adgang til bankes lokaler i åpningstiden, men ikke til å rane den.»
Se og Hør fastholder at det var legitimt å belyse Røkkes private og forretningsmessige disposisjoner, og viser til den forvirring det er i blant annet eierstrukturen på hytteanlegget på Oppdal. «At det kan ha oppstått uklarheter i forbindelse med reportasjen fra hytteanlegget, må Røkke bære ansvaret for selv. Det er på det rene at vi i forkant ba om kommentarer, noe verken Nereng eller Røkke ville gi.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en seks siders bildereportasje i Se og Hør fra Kjell Inge Røkkes hytteanlegg på Oppdal. Klageren, Kjell Inge Røkke, reagerer på bladets publisering av interiørbilder fra hans private hytte, og påpeker at bildene er tatt, solgt og publisert uten hans samtykke. Klageren aksepterer at han som en offentlig person må tåle mye omtale, men mener at hans private hytte på Oppdal må være et sted hvor offentligheten ikke har rett på innsyn. Klageren opplever bildene som et overgrep mot ham og hans nærmest familie, og kan ikke se at hans omorganiseringer av selskaper kan rettferdiggjøre bildebruken.

Se og Hør bekrefter at bladet ikke ba om noen forhåndsgodkjenning av bildebruken, men hevder at bildene ikke viser noe av intimsfæren til Røkke. Videre påpeker Se og Hør at anlegget benyttes til representasjon og forretningsmøter, og at hytta er eid av en rekke selskaper i tillegg til Røkke. Etter Se og Hørs mening har det ?offentlig interesse? å få vite hvordan ekstremt rike personer bruker sine penger, og at bladet i reportasjen har satt fokus på nettopp dette. Se og Hør påpeker at Adresseavisen tidligere har publisert bilder inne fra hytta, og at VG tidligere har offentliggjort interiørbilder fra klagerens yacht. Etter bladets syn er det i denne saken snakk om en avveining mellom ytringsfrihet og privatlivets fred, og redaktøren mener Røkkes hytte er ett av svært få unntakstilfeller hvor en slik publisering kan forsvares.

Pressens Faglige Utvalg mener Se og Hør sto fritt til å sette søkelyset på klagerens rikdom og bruk av denne, men understreker at selv om kjente personer må tåle en mer nærgående oppmerksomhet enn andre, har også disse og deres familiemedlemmer rett til et privatliv som bare er deres.

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at Se og Hør har publisert en rekke interiørbilder fra klagerens private hytte, og at dette er gjort uten samtykke fra eieren. Selv om det i enkelte tilfeller kan være rett å publisere bilder som er tatt i den private sfære, uten de berørtes samtykke, har utvalget tidligere påpekt at forutsetningen for slik publisering må være at bildet dokumenterer forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. I dette tilfellet er ikke denne forutsetningen oppfylt. Etter utvalgets syn var det helt uproblematisk for Se og Hør å sette søkelyset på klagerens rikdom og hans private disposisjoner uten å ta seg ubedt inn i hans private rom. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om å vise respekt for menneskers privatliv.

Se og Hør har brutt god presseskikk.

Oslo, 22. juni 2004
Thor Woje,
Kathrine Aspaas, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse