Oslo kommune, Bydelsadministrasjonen Sagene-Torshov v/ informasjons- og kommunikasjonssjef Leif Gjer mot Bedre Omsorg

Oppslaget inne i bladet hadde samme overskrift som på førstesiden, og ingressen var:

» PRO-sjef heter det i dagligtale, initialene står for Pleie, Rehabilitering, Omsorg. PRO-sjefen er kommunal byråkrat og uoppsigelig, med mindre hun er grovt inkompetent eller misbruker sin stilling.

PRO-sjefen er bydelens maktmenneske på omsorgssiden. En kontroversiell dame, stemmer Høyre, bosatt på Bekkelaget. Har fått kjøre seg de siste årene i den røde bydel Sagene-Torshov. »

Artikkelen var illustrert med et bilde av Hauland uten undertekst.

Innledningsvis sto følgende avsnitt å lese i oppslaget:

» Ingen tvil om at damen har makt. Se på kroppsspråket. Her er en dame som bestemmer over liv og død når det gjelder bydelens eldre. I hvert fall over ventelister til sykehjemmene. Hun bestemmer også at sykehjemsplasser skal stå tomme for å spare penger. Eller at stillingshjemler i hjemmetjenesten skal stå ubesatte. Hun
foreslo f eks at 38 stillingshjemler i eldreomsorgen skulle inndras i 2001. Det er ingen formildende omstendighet at også andre gjør det. Forrige år barberte hun en allerede snau hjemmeomsorg med to ? 2 ? millioner kroner. Taperne var bydelens eldre. I fjor var kuttet 4 millioner, og i inneværende år blir det totalt hele 13 millioner mindre til bydelens eldreomsorg. »

Artikkelen var trykt over halvannen side i bladet, og her ble kritikken mot Hauland utdypet. Det ble trukket frem eksempler på det bladet hevdet var kritikkverdig opptreden av henne, blant annet vedrørende driften av Sagene- og Bestumhjemmet.

KLAGEN:
Klageren , Oslo kommune, Bydelsadministrasjonen Sagene-Torshov ved informasjons- og kommunikasjonssjef Leif Gjerland, mener Bedre Omsorg har » opptrådt svært klanderverdig i sin framstilling » av saken. Det hevdes at oppslaget strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke, punkt 4.2, om å skille fakta og kommentar, punkt 4.3, om respekt for privatliv og personlige forhold, punkt 4.10, om bilder i ny sammenheng og punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse og punkt 4.15, om tilsvarsretten.

For det første mener klageren at den innklagede artikkelen fremstiller » en rekke uriktige, fargede og sterkt negativt ladede påstander som sannheter. »

For det andre trekkes det frem at bladet » blander personlige forhold om Jorunn Hauland med arbeidet i bydelen. »

For det tredje hevder klageren at bladet fremstiller » bydelsutvalgets budsjettendringer som om PRO-sjefen personlig var ansvarlig for dem «.

For det fjerde klages det på bildebruken i artikkelen, som ifølge klageren er et innkjøpt arkivbilde fra Verdens Gang eller Scanpix.

Til slutt vises det til kopi av et leserbrev, der den påklagede artikkelen korrigeres på en rekke punkter, men som bladet har nektet å innta.

TILSVARSRUNDEN:
Bedre Omsorg avviser klagen på alle punkter, og mener » [i]ntet i artikkelen er oppkonstruert, intet er «suget av eget bryst» «.

Bladet hevder at » [v]elger en å fungere i en utsatt posisjon, som en pleie- og omsorgssjefstilling er, og velger en å være kontroversiell, knallhard og heller ikke spesielt godt likt, verken av ansatte eller brukere, må en ikke forundres over tilbakemeldinger. »

Når det gjelder klagerens innsigelse mot bildebruken, viser bladet til at » [d]et er et kjøpt og betalt Scanpix-foto «, men beklager at » henvisningen til Scanpix var falt ut i korrekturen. »

Vedrørende leserinnlegget som ikke er inntatt, svarer bladet følgende: » Bydelsdirektør Knut Egger krevet inntatt leserbrev. Javel, men ikke et leserbrev uten anstrøk av humor, med mye pjatt og lite fakta, og altfor langt, – lengre enn selve artikkelen. Og vi vil ikke ha noe hale, forlangte han. »

Klageren opprettholder sitt krav om snarest mulig å få sitt tilsvar på trykk, og viser igjen til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet presiseres at tilsvaret ikke skal utstyres med redaksjonell polemisk replikk.

Bedre Omsorg kommer deretter med innspill til en minnelig ordning i saken. Redaktøren åpner opp for å ta inn bydelsadministrasjonens tilsvar i bladet under visse forutsetninger. Hun mener tilsvaret fra bydel Sagene-Torshov » ikke er forenlig med tall og fakta fra virkeligheten «, og understreker at bladet » ønsker ikke å formidle videre direkte feil informasjon. Rett opp dette, og forkort innlegget, så står vi gjerne til disposisjon. »

Klageren noterer med glede at bladet » nå har innsett den plikt en redaktør har når det gjelder å gi plass til svar «, men klageren ønsker ikke å rette seg etter redaktørens foreslåtte endringer, bortsett fra lengden på tilsvaret. Det ble ifølge klageren avtalt et møte mellom partene, men redaktøren skal ha avlyst dette.

Ifølge klageren mener redaktøren at hun har besvart klagens ønske med en leder publisert i Bedre Omsorg nr. 3/2001 . Følgende sto her å lese:

» Kynisk bruk av statistikk
Sagene-Torsov bydel legger stadig ned sykehjemsplasser med den tvilsomme begrunnelsen at eldrebefolkningen i bydelen er gått ned og behovet redusert. Selv skjermede enheter med senil demente står for fall. De er for dyre i drift!

Formelt sett stemmer det at eldrebefolkningen på Sagene-Torshov (de som kvalifiserer til sykehjemsplass) er i svak tilbakegang, men ikke reelt . Bydelen kjøper svært mange plasser i andre bydeler, blant annet 138 plasser på Lille Tøyen sykehjem, en del på Grünerløkka og andre steder. Til sammen utgjør disse ca 218 av bydelens ca 400 sykehjemsplasser.

Her finner vi årsaken til de «gode» tallene. Gamle som får sykehjemsplass utenfor bydelen , må melde flytting til Folkeregisteret. Det betyr at ? vips ? 218 gamle «forsvinner» fra Sagene-Torshov statistisk sett, og bydelen får en nedgang i eldrebefolkningen!

Altså, selv om gruppen over 90 år øker reelt, viser Statistisk årbok for Oslo 2000 det motsatte, noe Sagene-Torshov bydel bruker for hva det er verdt.

Sagenehjemmet, et av byens mest veldrevne sykehjem, skal nå tynes til det ytterste, til fordel for det nye kommunale Akerselva sykehjem som vil trenge penger, ansatte og beboere! Akerselva sykehjem er til overmål finansiert, dvs. subsidiert, av «eldre-milliarder». Pengesløseri!

Statistisk Sentralbyrås analyser av befolkningstilveksten i Norge har følgende dramatiske prognose: I perioden 1998-2020 vil antall eldre over 80 år øke betydelig. Andelen over 90 år vil øke med hele 50 prosent i samme periode.

Lille menneske, hva nå?

Kilde: Eldre i Norge, SSB 1999 »

Klageren mener lederen » på ingen måte » tilfredstiller deres krav til tilsvar, og opprettholder klagen på alle punkter.

Bladet Omsorg har overfor sekretariatet pr. telefon bekreftet at det ikke er aktuelt å bringe det tilsvaret bydelsadministrasjonen har ønsket på trykk i bladet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER :
Klagen gjelder en usignert artikkel i bladet Bedre Omsorg, der det ble rettet sterk kritikk mot PRO-sjefen i bydelen Sagene-Torshov i Oslo. Klageren, bydelsadministrasjonen Sagene-Torshov ved informasjons- og kommunikasjonssjefen, mener bladet har opptrådt svært klanderverdig i sin fremstilling av saken. Det påpekes at artikkelen er en sammenblanding av kommentar og fakta. I klagen inngår også at bladet har nektet retten til samtidig imøtegåelse og tilsvar.

Bladet tilbakeviser klagen på alle punkter, og mener intet i artikkelen er oppkonstruert. Etter redaktørens mening må PRO-sjefen tåle bladets kritikk av henne.

Pressens Faglige Utvalg registerer at partene er uenige når det gjelder riktigheten av de faktiske opplysningene i den sterkt konstaterende og anklagende artikkelen, men vil vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.2, som understreker det viktige presseetiske prinsipp om å skille klart mellom hva som er fakta og hva som er kommentar. For publikum må det klart framstå hva som er mediets egne meninger og hva som er faktiske, dokumenterbare opplysninger.

Videre viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Utvalget vil i denne sammenheng presisere at en slik samtidig imøtegåelse er ekstra viktig når angrepet er så kraftig som i dette tilfellet.

Utvalget mener det presseetiske bruddet forsterkes ved at bydelsadministrasjonen ikke senere fikk adgang til å få sitt motinnlegg på trykk, og viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, om tilsvarsretten.

Bedre Omsorg har brutt god presseskikk.

Oslo, 19. mars 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth