Rosalie A. Evans / Anne-Grethe Hermansen mot Tromsø
Avisen Tromsø hadde 27. januar 1999 en nyhetsartikkel med tittelen » Manglende drenering ga store vannskader » og det het i ingressen:
» Erny Sætrum og Pål Sørensen stolte på salgsdokumentene og tok det for gitt at huset på Kvaløyveien hadde drenering i tråd med forskriftene. Men de ble fort klar over at situasjonen var en annen. »
Det framgikk at saken var brakt inn for herredsretten, basert på at Sætrum og Sørensen mente seg berettiget til 77 000 kr. til dekning av utvendig graving, innvendig renovering og tapte utleieinntekter.
Avisen siterte også fra retten: «- Når det i taksten står at ny drenering er lagt, går vi ut fra at det er tilfelle. Og selv om selger understreket at ny drenering bare omhandlet tre av sidene på huset, gikk vi ut fra at det lå rør rundt hele huset. Men vi fikk etter hvert smertelig erfare at så ikke var tilfelle, forklarte Erny Sætrum.»
I siste avsnitt skrev avisen dessuten:
» Tidligere eier av Kvaløyveien 305, Anne-Grethe Hermansen, understreket også at heller ikke hun var klar over at det manglet fullgod drenering rundt huset og at det førte til at vann kom gjennom grunnmuren. Hermansen avviste kravet fra kjøperne. »
Som illustrasjon brukte avisen et halvannen-spaltet bilde av det aktuelle huset.
19. mars omtalte Tromsø dommen i saken, under tittelen » Fikk prisavslag etter boligkjøp «. Av ingressen framgikk det at «Ekteparet Erny Sætrum og Pål Sørensen får tilbakebetalt deler av kjøpesummen etter at de for halvannet år siden fikk tilslag på en bolig på Kvaløyveien». Igjen brukte avisen bilde av «eneboligen i Kvaløyveien 305» og i et avsnitt het det:
» I salgsdokumentene og ved befaring opplyste selgeren Anne Grethe Hermansen at det var lagt ny drenering .»
26. mars brakte avisen en halvannen sides reportasje med hovedtittelen » – Huskjøpere overvurderer sine rettigheter » og undertittelen » Huskjøp havner oftere i retten «. I et avsnitt het det:
» Begrepet ?skjulte feil og mangler? går igjen i de fleste rettstvistene. Så sent som i forrige uke ble et ektepar – etter å ha kjøpt et bolighus i Kvaløyveien – tilkjent et prisavslag på grunn av manglende drenering rundt bygningen. Beløpet på vel 21 000 kroner må selger ut med. »
KLAGEN:
Klagerne er de tidligere eierne av det omtalte huset i Kvaløyveien. De tar utgangspunkt i starten av rettssaken 26. januar, og forteller: » Like før dommeren ankom rettssalen kom det en journalist, snakket med motparten, snakket ikke med oss. Journalisten forsvant fra rettssalen lenge før saken var ferdig. Journalisten var ikke tilstede under befaring. Journalisten snakket aldri med oss .»
Videre påpeker klagerne: «Avisartikkel av 27.01.99 er skrevet slik at folk tror at Anne-Grethe Hermansen er blitt intervjuet, og har uttalt det som står på trykk. Begge tingene er falske .»
Klagerne opplyser at de samme dag tok kontakt med Tromsøs desksjef, «som innrømte at dette ikke [var] riktig framgangsmåte», men «journalisten var ikke å få tak i». Vedlagt klagen følger kopi av klagebrev som 1. februar ble sendt avisens sjefredaktør. «Vi hørte ingenting mer fra journalisten eller avisa.»
Angående Tromsøs omtale av dommen 19. mars skriver klagerne: «Nå legger journalisten saken fram slik at det forstås at han selv var påbefaring, og han selv hørte Anne-Grethe Hermansen komme med utsagn. Begge disse tingene er falske, samt de utsagn han legger i munnen på Anne-Grethe Hermansen .»
Igjen kontaktet klagerne Tromsø, men redaktøren «kunne ikke se at det var noe å beklage om det som hadde vært i avisa eller journalistens framferd. Men, han ga klar beskjed om at vi skulle kontaktes før noe mer ble skrevet om oss .». «Den 26.03.99 kunne vi lese på nytt om oss i avisa, uten at noen hadde kontaktet oss på forhånd. Vi understreker at de som var intervjuet i forbindelse med denne nye reportasjen, ikke har noen forbindelse med oss. Vår sak hørte ikke naturlig inn her.»
Mot slutten av klagen heter det: «Det virker på oss som om avisa kan skrive hva den vil, uten å gi begge parter anledning til å bli hørt… Om man forsøker å ta opp en slik behandling så blir man utpekt til videre ensidig skriveri, og dette skriveriet kan fortsette så lenge avis/journalisten ønsker. For å rette opp på den belastning det har vært for oss (vi er begge kjent i Tromsø) vil vi at det trykkes i avisa Tromsø at journalisten har aldri snakket med oss, han var ikke tilstede under hele rettssaken, var ikke på befaring, og har kun presentert motpartens side. »
TILSVARSRUNDEN:
Tromsø skriver i sitt tilsvar: «Rosalie A. Evans og Anne-Grethe Hermansen har sendt en klage, fordi paret er misfornøyd med vår dekning av en tvist om huskjøp i Tromsø. Avisen dekket rettssaken og refererte fra begge parters innlegg i retten . Klagerne er også misfornøyd med at avisens journalist kun snakket med motparten under rettssaken. Det ble gjort fordi journalist-en måtte få personalia på saksøkerne .»
Avisen påpeker at klagerne «måtte møte i retten, fordi kjøperne ønsket erstatning for mangler de ikke var opplyst om da huset ble solgt.» «Deres sak var langt fra den første avisen dekket. I løpet av det siste året har ?Tromsø? dekket en rekke saker hvor kjøper og selger ikke har hatt annen utvei enn å la rettsvesenet avgjøre tvisten. Også i dette spesielle tilfellet har avisen dekket saken ut fra partsforklaringene under rettsforhandlingene .»
Om klagernes første henvendelse til Tromsø heter det i tilsvaret: «Samme dag som forhandlingene i retten var over, kontaktet Hermansen avisens vaktsjef og fikk beskjed om at han ikke ønsket å diskutere et rettsreferat. Sakens kjerne er at artikkelen var basert på hendelsene i retten. Avisen har aldri gitt inntrykk av at Anne-Grethe Hermansen er intervjuet – ei heller at ?Tromsø? har vært med på befaringen som fant sted i forbindelse med hovedforhandlingen. Sitatene i artikkelen er hentet fra partsforklaringene i retten. »
Når det gjelder Tromsøs omtale 19. mars av dommen i saken, påpeker avisen at artikkelen » inneholder sitater fra både kjøper og selger og fra premissene «. «Vær Varsom-plakatens formulering om samtidig kommentar er ivaretatt. Dekningen er nøktern og tittelen er ikke dratt lengre enn det er dekning for i teksten.» » Noen grunn til å trykke en tekst som forteller at avisen ikke har intervjuet klagerne eller har vært på befaring, er det ikke. Avisen har helt klart fortalt leserne at opplysningene er hentet fra rettssaken .»
Og videre i Tromsøs tilsvar: «Etter at dommen falt, kontaktet Hermansen avisens redaktør og klaget på at deres syn på saken ikke var kommet godt nok frem. Dekning av en rettssak er et tilfelle hvor det ikke er nødvendig å gjøre intervju med partene. Klageren fikk også opplyst at pressens kjøreregler sier at en angrepet part skal ha rett til å gi et samtidig svar i avisen. Men dette prinsippet gjelder ikke i dekning av rettssaker – og følgelig ikke i Hermansens sak. »
Selv om det i reportasjen 26. mars ble referert til klagernes rettstvist, kan ikke Tromsø se at det var «grunn for at avisen skulle bringe intervjuer verken med kjøper eller selger i dette tilfellet». » Slike saker kan føles vanskelig og belastende for personer som står midt oppe i den. Men hensynet til at allmennheten skal få opplysninger i en så viktig sak, veier tyngre. »
Klagerne tilbakeviser i sitt tilsvar avisens gjengivelse av hva Anne-Grethe Hermansen skal ha sagt i sin partsforklaring. «Om journalisten kun trengte personalia fra saksøkerne må det alt da ha vært avgjort hvordan han skulle vinkle reportasjen – han hadde ikke behov for mer informasjon om oss».
Som eksempel på hva klagerne mener «klart [er] avisens vinkling», vises det til formuleringen » kjøperne ønsket erstatning for mangler de ikke var opplyst om da huset ble solgt «. «Ikke at vi møtte i retten fordi vi var uenig, hvilket ville ha vært nøytralt, eller fordi kjøperne mente at vi hadde ikke opplyst». Klagerne mener avisen her ønsket å framstille dem som skyldige.
Og videre i tilsvaret: «Avisa Tromsø har ikke dekket saken ut fra partsforklaringene. Den har lagt ord i munn på Anne-Grethe. Videre har den unnlatt å fremme noe av det som vi hadde å si, for eksempel at kjøperne fikk en perm med alt av reparasjonsarbeid på huset fra den dagen vi kjøpte den til den ble solgt.»
Ifølge klagerne skal Tromsøs vaktsjef «umiddelbart» ha innrømmet «at avisa hadde begått en tabbe ved å legge ord i Anne-Grethes munn og ikke å ha opptrådt lik(t) ovenfor begge parter». Siden avisen ikke var med på befaringen, forstår ikke klagerne hvordan «de forsvarer at det skrives en såkalt sitat av Anne-Grethe fra under befaring, som de tydelig har fått fra motparten «.
Etter klagernes mening kan Tromsøs redaktør heller ikke ha lest dommen i saken, «fordi da vil han se at det er begått en kjempetabbe». Klagerne hevder her at «dommerfullmektigen har forvekslet sidene i huset og har lagt feil premisser i sin dom».
For øvrig spør klagerne om det er sant, slik redaktøren hevder i sitt tilsvar, at » dekning av en rettssak er et tilfelle hvor det ikke er nødvendig å gjøre intervju med partene «. » Det burde da stå på første side på alle aviser. Vi vanlig dødelige tror at avisene forsøker å skrive velbalansert og sant «.
Til slutt minner klagerne redaktøren om at han lovet dem at de, i tilknytning til rettssaken, ikke skulle omtales mer i avisen. «Han holdt ikke ord».
Tromsø s redaktør presiserer i sine siste kommentarer at «avisen har vært tilstede under rettsforhandlingene og har brukt sitt referatprivilegium. Dette valget er slik at partene ikke intervjues .» «Avisen har også laget en nyhetsartikkel basert på rettens dom. Begge artiklene er holdt i en nøktern tone, og er ikke slått stort opp. Det er avisens vurdering at det er god dekning for tittelvalg, og for det innholdet som er presentert «.
Avisen mener «klagen og svaret fra motparten klart forteller at paret er misfornøyd med dommen. Klagerne peker ikke på en eneste faktisk feil i avisens rettsreferat eller artikkelen hvor dommen publiseres. » «Ikke på noe tidspunkt ha klagerne kontaktet avisen for å be om spalteplass for et leserinnlegg eller for å få avisen til å gjøre et intervju».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder avisen Tromsøs omtale av et rettslig oppgjør mellom selgere og kjøpere av en enebolig, der det etter overdragelsen viste seg at huset manglet fullgod drenering. Selgerne påklager artiklene fordi de mener avisen har gitt en ensidig framstilling av saken, i kjøpernes favør, samtidig som den har skapt et feilaktig inntrykk av å ha snakket med begge parter og deltatt i befaring. Klagerne mener dessuten at avisen har begått et avtalebrudd ved på ny å omtale saken, til tross for løfte om ikke å gjøre det uten at klagerne ble kontaktet.
Tromsø anfører at avisen har referert begge parters innlegg i retten og for øvrig sitert fra dom-mens premisser. Etter avisens mening er det god dekning for titler og innhold. Avisen kan for øvrig ikke se at klagerne har påvist en eneste faktisk feil.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at avisen fullt ut identifiserer klagerne og dermed pålegger seg et særlig ansvar for at begge parters syn på saken kommer til uttrykk. Etter utvalgets mening kunne det med større tydelighet ha framgått av de påklagede artiklene at det dreide seg om partsforklaringer i retten og om gjengivelse av domspremisser. Selv om klagernes opplevelse av ubehag som følge av avisomtalen er forståelig, kan utvalget likevel ikke se at avisen har gjort seg skyldig i presseetiske overtramp i sin dekning av en offentlig rettssak og omtale av dommen.
Tromsø har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 22. juni 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen