NN mot Tvedestrandsposten

PFU-sak 078/08


SAMMENDRAG:

Tvedestrandsposten hadde lørdag 3. november 2007 en førstesidehenvisning med tittelen «Angrer ikke på bygdebok». Henvisningsteksten:

«Harald Langmyr mener at han ikke har krenket privatlivets fred med bygdeboken ”Nok innmark til ei ku”. Han angrer ikke på at han skrev det han kaller ”min historie”, men er ganske sjokkert over oppstyret saken har fått. Aust-Agder tingrett stoppet denne uka salget av bygdeboka.«

Inne i avisen var tittelen «-Angrer ikke på min historie», undertittel «Bygdebok stoppet av retten: Forfatteren sjokkert etter medieoppslag», og ingressen:
Publisert  05.11.2007 – 08:15
Tips en venn om denne saken
Skriv ut denne siden «- Jeg angrer ikke på at jeg har fortalt min historie, sier Harald Langmyr, forfatteren av bygdeboka «Nok innmark til ei ku». Han er imidlertid ganske sjokkert over den store oppmerksomheten saken har fått, etter at boka ble stoppet av tingretten denne uka.»
Videre første avsnitt i teksten:
«Aust-Agder Tingrett har i en kjennelse stoppet salget av denne bygdeboka, fordi den etter rettens mening inneholder opplysninger som krenker privatlivets fred.
Kjennelsen er gjort som en hastesak, en såkalt midlertidig forføyning, inntil en ordinær rettssak med hovedforhandling i tingretten kan finne sted. Harald Langmyr mener ikke noe av det han har skrevet i denne boka kan betegnes som krenkende.»
Av artikkelen framgår det ellers at det er solgt 400 eksemplarer av boka, og at det nå finnes et restoppslag på 80 bøker.Videre:
«Langmyr forteller i boka mye om sin egen eiendom ved Lundevann, om livet på gården fram til i dag. Det er noe av det Langmyr forteller om seg selv og forholdet til en annen person, som retten har reagert negativt på. Blant annet gjelder det et bilde som er brukt i boka uten at den avbildede er spurt om tillatelse.»

Torsdag 10. april 2008 hadde så avisen hovedoppslag på første side, med tittelen «Ønsket forlik», og følgende henvisningstekst:

«Mandag møtte forfatter Harald Langmyr sin ekskone i tingretten i striden om boken ”Nok innmark til ei ku”. – Denne saken havnet i retten fordi jeg ønsket å beholde to eksemplarer av boken, sier Harald Langmyr til Tvedestrandsposten.
– Dette er et spørsmål om prinsipper, kvitterer ekskonas prosessfullmektig, advokat Magne Olsen.»

Oppslaget var illustrert med et foto av forfatteren over tre spalter.

Inne i avisen var tittelen «Ønsket forlik i bygdeboksaken», og undertittel:

«Harald Langmyr: – Saken ble kjørt i retten fordi jeg ønsket å beholde to eksemplarer av boken jeg har skrevet, sier forfatteren.»
Ingressen
«Bygdebokforfatter Harald Langmyr fra Tvedestrand er oppgitt over at hans ekskone likevel valgte å gå rettens vei etter forliksforhandlinger. – I praksis ble det rettssak fordi jeg ønsket å beholde to eksemplarer av en bok det er solgt 430 av, sier forfatteren.»
Også denne artikkelen var illustrert med et større foto av forfatteren.

I en underartikkel uttaler ekskonas prosessfullmektig seg, og mener utleveringen av de to bøkene er et spørsmål om prinsipp. Til slutt i den korte underartikkelen heter det:

«Harald Langmyrs tidligere ektefelle ønsker heller ikke å komme med kommentarer til kravet om erstatning og oppreisning for krenkelse av privatlivets fred.»

Artiklene ble publisert på nett samme dag og er fortsatt tilgjengelig.

KLAGEN:

Klager er forfatterens tidligere ektefelle, omtalt som ekskona i den siste artikkelen. Det vises i klagen til at omtalen identifiserer henne og at nettomtalen inneholder lenke tilbake til den første artikkelen. Hun mener dette forsterker overtrampet. I klagen henvises det til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten.

Videre anføres det i klagen at opplysningen om at hun ikke ønsket å kommentere kravet om erstatning, ikke er korrekt. Hun opplyser at hun ikke er blitt spurt om dette.

TILSVARSRUNDEN:

Tvedestrandsposten mener å ikke ha opptrådt i strid med god presseskikk. «Vi har så langt det lar seg gjøre i et lokalsamfunn anonymisert klageren. I dette ligger det også at vi mener våre artikler er i samsvar med tingrettens kjennelse om anonymitet.» Avisen anfører at når klager velger å bringe saken inn for domstolen, må hun også være klar over at saken har offentlig interesse.

Med hensyn til klagepunket om at klageren ikke hadde blitt spurt om å kommentere kravet om erstatning, heter det i avisens tilsvar:

«Under arbeidet med saken spør Tvedestrandspostens journalist advokaten (klagerens prosessfullmektig; sekr. anm.) om han tror (klageren) ønsker å uttale seg. Det tror advokaten hun ønsker. Journalisten gir advokaten sitt mobilnummer, og de blir enige om at (klageren) skal ringe henne. (Klageren) ringer ikke. Journalisten konkluderer dermed med at klager ikke ønsker å uttale seg.»

Klageren skriver i sitt tilsvar:

«Jeg kan ikke forstå hvordan Tvedestrandposten kan hevde at de har anonymisert omtalen fordi navnet mitt ikke er nevnt. Harald Langmyrs navn og bilde gjengis og jeg blir omtalt som ekskona. Harald har kun vært gift med meg. Videre har jeg bodd på den avbildede gården i 8 år. (Bilde av gården var gjengitt i artikkelen publisert 3. november 2007, som det var lenke til på avisens nettside; sekr. anm.)

Tvedestrandsposten har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, som lå i en rettstvist med sin tidligere ektemann i forbindelse med innholdet i en bygdebok han hadde skrevet, mener Tvedestrandsposten brøt god presseskikk da avisen omtalte rettssaken. Klageren mener avisen urettmessig har identifisert henne, og anfører i tillegg at avisen feilaktig hevdet hun ikke ønsket å uttale seg om saken.

Tvedestrandsposten mener klageren ble anonymisert så godt det lot seg gjøre i et lokalsamfunn, og hevder å ha opptrådt i tråd med rettens pålegg. Det vises også til at hun som saksøker måtte vite at saken ville ha offentlig interesse. Med hensyn til klagepunktet om at klageren ikke ønsket å uttale seg, viser avisen til at kontakten med hennes prosessfullmektig ga et slikt inntrykk.

Pressens Faglige Utvalg viser på generelt grunnlag til at omtale av rettsprosesser er en naturlig og viktig del av pressens arbeidsområde. Utvalget mener videre at den omtalte saken hadde allmenn interesse og at Tvedestrandposten var på trygg presseetisk grunn da avisen omtalte den.

Klagens hovedpoeng er at klageren indirekte blir identifisert ved at hun blir omtalt som bygdebokforfatterens tidligere ektefelle og ved at gården de bodde på sammen, ble avbildet. Utvalget er enig med klageren i at det foreligger en slik identifikasjon, men kan ikke se at den påklagede artikkelen inneholder påstander eller opplysninger av en slik art at de skulle innebære en, i presseetisk forstand, uakseptabel belastning.

Med hensyn til klagepunktet knyttet til avisens påstand om at klageren ikke ønsket å uttale seg, kan ikke utvalget se at Tvedestrandsposten hadde dekning for å hevde dette. På dette punkt vil utvalget likevel legge vekt på at artikkelen ikke inneholdt påstander som strengt tatt krevde samtidig imøtegåelse, samt at hennes prosessfullmektig fikk mulighet til å avgi kommentar.

Tvedestrandsposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mai 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen