["550"] mot Adresseavisen

Adresseavisen hadde mandag 19. mars 2001 som hovedoppslag på førstesiden: «Døde av sex». Henvisningsteksten lød:

«En 40 år gammel kvinne som lørdag kveld ble funnet død i sitt hjem i (stedsnavn) på (stedsnavn), døde sannsynligvis som følge av skader påført ved seksuell aktivitet. I dag fremstilles den 42 år gamle ektemannen for varetektsfengsling, siktet for legems-beskadigelse.

– Det ser ut som om skadene kan være påført kvinnen i forbindelse med seksuell aktivitet, men vi kjenner ikke til om disse skadene er dødsårsaken, sier fungerende politimester Kjell Erik Waclawczyk ved Uttrøndelag politidistrikt. Det var en nabo av paret som fant kvinnen død. Ekteparet har et barn på fem år.»

Oppslaget var illustrert med et femspaltet fargebilde som viste en frittliggende enebolig og terrenget rundt. I bildeteksten het det:

«I dette huset ble den 40 år gamle barnemoren funnet død lørdag kveld. Ifølge politiet kan hun være død som følge av seksuell aktivitet.»

På side 2, under tittelen «Kvinne funnet død – ektemann siktet», ble fungerende politi-mester igjen sitert, og han sier at «dødsårsaken like gjerne kunne være hjertesvikt som skadene hun ble påført under den seksuelle aktiviteten». «Det er funn på åstedet og på kvinnens kropp som har fått politiet til å sette dødsfallet i forbindelse med seksuell aktivitet.» «Kvinnen ble i går transportert til Regionsykehuset i Trondheim for obduksjon.»

I artikkelen opplyses det for øvrig om ekteparets felles arbeidssted, og det gis en detaljert beskrivelse av boligens beliggenhet. Reportasjen var illustrert med et seksspaltet bilde av den politisperrede oppkjørselen til eneboligen. Et tospaltet kart viste (stedsnavn)s beliggenhet på (stedsnavn).

Tirsdag 20. mars (neste dag) fulgte Adresseavisen opp saken over en hel nyhetsside, under hovedtittelen «Rystet etter to grufulle døgn». Ingressen lød:

«Lørdag ettermiddag ble hans kone funnet død i huset deres på (stedsnavn). Samme kveld ble han pågrepet av politiet og satt i varetektscelle, mistenkt for seksuell vold. I går gjorde politiet full retrett og løslot 43-åringen.»

I reportasjen uttaler mannen seg anonymt til Adresseavisen. «Han husker ikke hva som skjedde da kona døde. Han vet bare at de siste dagene har vært de verste i hans liv.» Et femspaltet bilde tatt utenfor Trondheim Tinghus viste mannen med ryggen til, sammen med sin forsvarer og sin bror.

I hovedartikkelen het det videre:

«Ikke bare er hans kone og mor til hans barn død. Selv føler han seg uthengt. Hele hans familie på det vesle stedet på (stedsnavnbeskrivelse) er rystet etter den massive omtalen av saken. Både 43-åringen og hans bror retter nå hard kritikk mot Uttrøndelag politidistrikt generelt, og fungerende politimester Kjell Erik Waclawczyk spesielt.

– Han burde aldri ha gått ut med så mange opplysninger før man visste resultatet fra obduksjonen, sier brødrene. Nå vil 43-åringen og hans advokat vurdere om saken skal få et etterspill.»

Mot slutten av artikkelen opplyste avisen om det foreløpige resultatet fra obduksjonen av kvinnen, og som viste at hun var kvalt av sitt eget oppkast.

I en underartikkel på samme side framgikk det at politiinspektør Kjell Erik Waclawczyk ikke ønsket å beklage pågripelsen av 43-åringen.

Adresseavisen tok i 2. opplag av samme avisutgave inn ytterligere en underartikkel i reportasjen. Under den trespaltede tittelen «- Vi gikk for langt», uttaler sjefredaktør Gunnar Flikke at «- Adresseavisens oppslag på mandag var et brudd med våre etiske regler. Våre interne kontrollrutiner fungerte ikke. Slikt skal ikke skje.»

KLAGEN:

Klager er Norsk Presseforbunds generalsekretær, som i henhold til PFU-vedtektene bruker sin initiativrett. Det er innhentet samtykke fra den døde kvinnens pårørende.

Generalsekretæren konstaterer at Adresseavisens sjefredaktør på trykk har beklaget oppslaget 19. mars. «Adresseavisen fortjener honnør for så raskt og tydelig å ha beklaget sine overtramp… samtidig med meldingen om full retrett fra politiet og løslatelse av den mistenkte ektemannen.»

«Avisens beklagelse i etterkant er godt for alle, både for de impliserte, for de pårørende og for avisen. Beklagelsen er både prisverdig og formildende. Men en beklagelse opphever ikke det opprinnelige overtramp – i pressen like lite som ellers i samfunnet.»

«Oppslaget berører i virkeligheten en rekke av Vær Varsom-plakatens punkter, om saklighet og omtanke, om respekt for privatliv, om overskrifter som går lengre enn det er dekning for i stoffet (1.-sideoppslaget), om omtanke for pårørende (‘Ekteparet har et barn på fem år’, som det heter i ingressen på førstesiden), om kildekritikk, og om unødig og uakseptabel identifisering. Men fremfor alt, på det prinsipielle plan, handler det om medienes selvstendige publisistiske ansvar, noe Adresseavisen i dette tilfellet ikke har utvist.»

Generalsekretæren påpeker spesielt reportasjens identifiserende opplysninger, som han mener «rammer ekstra hardt». Han viser til avisens beskrivelse av den aktuelle boligens beliggenhet og omtalen av ekteparets navngitte arbeidssted.

«Dette, sammen med et raskt blikk på avisens førstesidebilde, viser samtidig hvorfor det i Vær Varsom-plakatens pkt. 4.7 ikke bare advares mot bruk av navn, men også mot bruk av bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje. Adresseavisens førsteside er antakelig mer identifiserende enn bruk av navn ville ha vært.»

For øvrig håper klageren at PFU også vil uttale seg om medienes selvstendige ansvar. «Opplysninger fra politiet skal behandles som påstander, ikke som kjensgjerninger. Både politi og forsvarsadvokater er parter i en sak. (…) Politiets opplysninger kan ikke unndras kildekritikk og kildekontroll. Det er ikke politimestere og forsvarsadvokater som skal styre redaksjonene. Det er redaktørene.»

«Pressens har et informasjonsansvar, men ingen informasjonsplikt. Informasjonsansvaret pålegger oss ikke å videreformidle alt det vi vet eller tror vi vet, uten refleksjon, uten omtanke og uten ansvar. Jeg mener dette særlig må gjelde på et så tidlig stadium i en etterforskning som her, hvor elementene i saken er så private og hvor omstendighetene er så uklare.»

«Kriminalitet, eller mulig kriminalitet, er ingen privatsak, men ikke alle detaljer fra slike saker har krav på offentlig oppmerksomhet. Mediene må ofte sky detaljene, noen ganger fordi de i høyeste grad tilhører privatsfæren, andre ganger fordi de i hvert fall ikke har noe i det offentlige rom å gjøre. Men verst er det naturligvis når mediene – med eller uten medvirkning fra politiet – kriminaliserer uskyldige.»

TILSVARSRUNDEN:

Adresseavisen anfører at de første opplysningene politiet ga til avisens medarbeidere, også ble gitt til andre medier. «Nettavisen var først ute med en melding om det mistenkelige dødsfallet. Kort tid etterpå fulgte tilsvarende meldinger i vår egen og andre avisers nettutgaver. Også radio-nyhetene og TV-nyhetene utover søndagen hadde innslag om saken fra (stedsnavn).» Her viser Adresseavisen til vedlagt NTB-melding.

«Våre egne undersøkelser og oppslag i andre medier søndag 18. mars tegnet bildet av en meget spesiell kriminalsak. Selv om mange detaljer var uklare og usikre, er det høyst uvanlig at politiet begrunner en siktelse og varetektsfengsling på denne måten. Det var derfor naturlig at saken ble hovedoppslag i Adresseavisen mandag 19. mars. Det var også naturlig for oss i en slik sak å benytte bilde fra åstedet.»

«Selv om formuleringene og detaljene kan være noe forskjellige i de ulike aviser som dekket saken, er det vår vurdering at hovedinnholdet er det samme og at de essensielle opplysningene i saken er politiet kilde for.»

Videre anfører avisen at «det samlede oppslaget i Adresseavisen må oppleves som uvanlig sterkt, og det ble derfor underlagt en særskilt vurdering i redaktørkollegiet ved arbeids-dagens start mandag morgen. På dette møtet konkluderte redaksjonsledelsen med at oppslaget etter vår vurdering brøt med flere prinsipper i Vær Varsom-plakaten og at oppslaget også var i strid med våre interne etiske retningslinjer.»

Tilsvaret viser her til beklagelse som ble gitt utad via egen avis og nettsider, og via andre medier. Parallelt ble en intern prosess igangsatt, med «gjennomgang av rutiner og praksis i forbindelse med denne typen saker og vurderinger. Denne gjennomgangen er avsluttet og tiltak iverksatt.»

Adresseavisen konstaterer selv at det ikke var dekning for tittelen «Døde etter sex». «Selv om politiet arbeider etter en teori om at skader påført etter seksuell aktivitet kunne være årsaken til dødsfallet, tok politiet foreløpig forbehold om dødsårsaken og sa at dødsårsaken like gjerne kunne være hjertesvikt. Det ble også ukorrekt av oss for egen regning å si at dødsårsaken ‘sannsynligvis’ skyldes slike skader.»

«Det tidlige stadiet av etterforskningen, uklarhetene om fakta og en avveining av hvilke intime detaljer som er nødvendig å publisere, tilsa stor grad av varsomhet. I vår dekning av saken ble det lagt altfor stor vekt på gjentagelser av den mulige dødsårsaken – to ganger på side en og seks ganger i selve oppslaget.»

«I denne saken er ikke bildebruken i seg selv problematisk, men kombinert med tittelvalg og detaljgrad i saken, bidrar bildeoppslaget til å forsterke identifiseringen og gi det spekulative preget saken har fått i vår avis.»

Til slutt i tilsvaret finner Adresseavisen det «unaturlig» at generalsekretæren bruker sin initiativrett på den alene, og ikke på flere medier som også omtalte (stedsnavn)-saken på basis av politiets opplysninger. Som vedlegg følger pressklipp og utskrifter.

Klageren uttrykker i sitt tilsvar «forståelse for avisens ønske om en bredere gjennomgang av mediedekningen i forbindelse med denne saken», men mener «PFU neppe [er] rette forum for en slik gjennomgang».

«At det er Adresseavisen – og Adresseavisen alene – som er innklaget, er dessuten ikke tilfeldig. Det er helheten, kombinasjonen av overskrifter, detaljer og identifiserende fotos, som gjør Adresseavisens oppslag annerledes enn de eksempler avisen viser til når det gjelder andre mediers dekning av saken.»

«Det er riktig at også flere andre aviser brukte bilder fra boligen, men utsnittet i de andre mediene var stort sett slik at bildene kunne ha vært fra nesten hvilken som helst bolig i dette land. Det vil også være presseetisk relevant i forhold til detaljgrad og eventuelle faktafeil hvorvidt et medium anonymiserer eller identifiserer.»

«Jeg registrerer da også av tilsvaret at redaktør Flikke selv innrømmer at det var det samlede inntrykk av Adresseavisens oppslag som gjør at oppslaget i hans avis ‘må oppleves som uvanlig sterkt’»

På den annen side vil ikke generalsekretæren finne det unaturlig om PFU i sin uttalelse «roser avisen ikke bare for å ha beklaget oppslaget den 19. mars, men også for å ha gjennomført det den kaller ‘en intern gjennomgang av rutiner og praksis i forbindelse med denne typen saker og vurderinger’».

Adresseavisen skriver i sine siste kommentarer:

«Det er fortsatt vår mening at en bredest mulig vurdering av medienes dekning av (stedsnavn)-saken rimer best med PFUs oppgave. (…) For øvrig har vi ikke noe å tilføye.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Norsk Presseforbunds generalsekretær benytter sin initiativrett og ber Pressens Faglige Utvalg vurdere et førstesideoppslag i Adresseavisen, med tittelen ”Døde av sex”, og den tilhørende reportasjen. Klageren mener oppslaget, med bilde av den omtalte familiens bolig og andre identifiserende opplysninger i reportasjen, berører en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten. Men framfor alt mener klageren at det prinsipielt handler om medienes selvstendige publisistiske ansvar. Klageren understreker at opplysninger fra politiet skal behandles som påstander, ikke som kjensgjerninger, særlig på et tidlig stadium av en etterforskning. Avisen får imidlertid ros for i etterkant å ha beklaget oppslaget.

Adresseavisen medgir berettigelsen av klagen, men mener generalsekretæren burde ha bedt PFU om å vurdere hele pressedekningen av denne saken. Avisen påpeker imidlertid det spesielle ved sakens omstendigheter, ut fra politiets første opplysninger og begrunnelse for siktelse. Etter avisens mening er det ikke bildebruken i seg selv som er problematisk, men kombinert med tittelvalg og detaljgrad, bidrar bildeoppslaget til å forsterke identifiseringen og å gi oppslaget et spekulativt preg. Adresseavisen opplyser at saken har ført til endring av interne rutiner.

Pressens Faglige Utvalg vil minne om nødvendigheten av å innta en kildekritisk holdning også til opplysninger fra politiet. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: ”Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte”.

Utvalget viser videre til punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, til punkt 4.3, om å vise respekt for menneskers privatliv, og til punkt 4.4, om å sørge for at overskrifter, henvisninger og ingresser ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet. Dessuten viser utvalget til punkt 4.7, der det blant annet heter: ”Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning.”

Slik utvalget ser det, har avisen på en helt uakseptabel måte viderebrakt og forsterket spekulative opplysninger fra politiet, på et meget tidlig stadium av etterforskningen. Dette sett i sammenheng med den identifiserende bildebruken og de detaljerte opplysninger om familiens private forhold, gjør at avisen har påført de direkte berørte i saken en alvorlig tilleggsbelastning. Utvalget konstaterer avisens uforbeholdne beklagelse, men vil understreke at dette ikke kan oppveie arten og graden av det opprinnelige overtrampet.

Adresseavisen har brutt god presseskikk.

Oslo, 21. juni 2001

Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller