["5809"] mot Bergensavisen
SAMMENDRAG:
Bergensavisen (BA) brakte 7. mai 2002 et førstesideoppslag med tittelen «- PLANLA TRIPPEL-DRAP «. Reportasjen inne i avisen hadde hovedtittelen » Han ringte og truet med å drepe dem. Så satte han seg i bilen? «. Undertittelen var » Tiltalt for å ha planlagt trippeldrap «.
Reportasjen omhandlet innholdet i tiltalebeslutningen mot den palestinske gjernings-mannen. Faren til den drepte kvinnen uttalte til avisen at han er lettet over tiltalen og ser frem til at saken skal komme for retten. Advokaten til den tiltalte uttalte til avisen at han ikke var overrasket over at tiltalen ble lik politiets innstilling, men undret seg over grunnlaget.
Palestineren ble i oppslaget identifisert med navn, alder og bilde.
KLAGEN:
Klageren , advokat Odd A. Drevland på vegne av den omtalte mannen, mener avisens identifisering av palestineren strider mot god presseskikk.
Advokaten påpeker at da Bergensavisen publiserte den innklagede reportasjen, var den palestinske mannen blitt tiltalt for overlagt drap på sin samboer, samt forsøk på overlagt drap på sitt barn og den dreptes tante. Det understrekes at mannen ennå ikke er dømt. Klageren presiserer at det ikke er tvil om at palestineren har drept sin samboer, men at det strides om skyldgraden og hans bevissthetsnivå i gjerningsøyeblikket.
Klageren mener bladets identifikasjon av den omtalte mannen, på det tidspunkt som gjelder i denne sak, ikke er berettiget ut fra pressens informasjonsoppgave eller allmenne interesser. Det vises til at kravene til bruk av identifikasjonstegn er strengere presseetisk enn juridisk. » Her er det snakk om en person, en palestinsk mann som har vært bosatt i Norge i en årrekke, som i en gitt situasjon gjør noe som for øvrig synes helt uforståelig. En kan vanskelig se at offentligheten har noe behov for å vite vedkommendes identitet verken med navn eller bilde «, skriver klageren. Advokaten frykter også at Bergensavisen har lagt listen for identifisering lavere, fordi den omtalte mannen er » ikke-nordmann «.
TILSVARSRUNDEN:
Bergensavisen avviser klagen, og viser til at drapssaken » var spesiell og vakte stor oppsikt «. Likeledes vektlegger avisen at hendelsesforløpet var » fullstendig klarlagt » før tiltale forelå i saken. » Men hovedbegrunnelsen er å motvirke demonisering av kriminelle ved å vise dem frem som vanlige mennesker «, anfører avisen.
Bergensavisen understreker også at avisen ikke har behandlet denne saken på annen måte enn den » ville ha gjort dersom det var norsk gjerningsmann. »
Klageren opprettholder klagen, og mener avisens » edle hensikter ved å motvirke det han kaller demonisering av kriminelle, virker nokså patetisk. »
Bergensavisen har ingen ytterligere kommentar i tilsvarsrunden.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Bergensavisen (BA) om et samboerdrap og innholdet i tiltalebeslutningen mot gjerningsmannen. Mannen, som dagen før publiseringstidspunktet ble tiltalt for ugjerningen, ble i oppslaget identifisert med navn, alder og bilde. Klageren, den omtale gjerningsmannen via advokat, mener reportasjen bryter med god presseskikk, fordi identifiseringen på dette tidspunktet ikke var påkrevd for å tilfredsstille pressens informasjonsoppgave eller allmenne interesser. Det vises til at selv om det ikke er tvil om at advokatens klient har drept sin samboer, strides det om skyldgraden og bevissthetsnivået i gjerningsøyeblikket. Klageren legger til at han frykter at avisen har lagt listen for identifisering lavere, fordi hans klient er palestinsk.
Bergensavisen avviser klagen, og mener identifikasjonen av gjerningsmannen må sees i sammenheng med at drapssaken var spesiell og vakte stor oppsikt, og at det her ikke er tvil om sakens faktum. Likeledes vektlegger avisen at identifiseringen motvirker demonisering av kriminelle ved å vise dem frem som vanlige mennesker. Avisen avviser at mannens nasjonalitet har hatt betydning for vurderingen.
Pressens Faglige Utvalg mener Bergensavisen var i sin fulle rett til å sette søkelys på samboerdrapet. Når det gjelder spørsmålet om identifisering, vil utvalget generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det manes til varsomhet med identifisering i retts- og kriminalsaker, og der det dessuten heter: «Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.» Den enkelte redaksjon plikter på publiseringstidspunktet, uavhengig av andre mediers strategier, å foreta en skjønnsmessig avveining av hvilke aktverdige hensyn som taler for og imot identifisering i den enkelte sak.
I det påklagede tilfellet finner utvalget at identifiseringen er innenfor det pressetisk akseptable. Utvalget legger her avgjørende vekt på forbrytelsens alvor, på at mannen har erkjent ugjerningen og at sakens faktum er ubestridt.
Bergensavisen har ikke brutt god presseskikk.
Bergensavisen (BA) brakte 7. mai 2002 et førstesideoppslag med tittelen «- PLANLA TRIPPEL-DRAP «. Reportasjen inne i avisen hadde hovedtittelen » Han ringte og truet med å drepe dem. Så satte han seg i bilen? «. Undertittelen var » Tiltalt for å ha planlagt trippeldrap «.
Reportasjen omhandlet innholdet i tiltalebeslutningen mot den palestinske gjernings-mannen. Faren til den drepte kvinnen uttalte til avisen at han er lettet over tiltalen og ser frem til at saken skal komme for retten. Advokaten til den tiltalte uttalte til avisen at han ikke var overrasket over at tiltalen ble lik politiets innstilling, men undret seg over grunnlaget.
Palestineren ble i oppslaget identifisert med navn, alder og bilde.
KLAGEN:
Klageren , advokat Odd A. Drevland på vegne av den omtalte mannen, mener avisens identifisering av palestineren strider mot god presseskikk.
Advokaten påpeker at da Bergensavisen publiserte den innklagede reportasjen, var den palestinske mannen blitt tiltalt for overlagt drap på sin samboer, samt forsøk på overlagt drap på sitt barn og den dreptes tante. Det understrekes at mannen ennå ikke er dømt. Klageren presiserer at det ikke er tvil om at palestineren har drept sin samboer, men at det strides om skyldgraden og hans bevissthetsnivå i gjerningsøyeblikket.
Klageren mener bladets identifikasjon av den omtalte mannen, på det tidspunkt som gjelder i denne sak, ikke er berettiget ut fra pressens informasjonsoppgave eller allmenne interesser. Det vises til at kravene til bruk av identifikasjonstegn er strengere presseetisk enn juridisk. » Her er det snakk om en person, en palestinsk mann som har vært bosatt i Norge i en årrekke, som i en gitt situasjon gjør noe som for øvrig synes helt uforståelig. En kan vanskelig se at offentligheten har noe behov for å vite vedkommendes identitet verken med navn eller bilde «, skriver klageren. Advokaten frykter også at Bergensavisen har lagt listen for identifisering lavere, fordi den omtalte mannen er » ikke-nordmann «.
TILSVARSRUNDEN:
Bergensavisen avviser klagen, og viser til at drapssaken » var spesiell og vakte stor oppsikt «. Likeledes vektlegger avisen at hendelsesforløpet var » fullstendig klarlagt » før tiltale forelå i saken. » Men hovedbegrunnelsen er å motvirke demonisering av kriminelle ved å vise dem frem som vanlige mennesker «, anfører avisen.
Bergensavisen understreker også at avisen ikke har behandlet denne saken på annen måte enn den » ville ha gjort dersom det var norsk gjerningsmann. »
Klageren opprettholder klagen, og mener avisens » edle hensikter ved å motvirke det han kaller demonisering av kriminelle, virker nokså patetisk. »
Bergensavisen har ingen ytterligere kommentar i tilsvarsrunden.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Bergensavisen (BA) om et samboerdrap og innholdet i tiltalebeslutningen mot gjerningsmannen. Mannen, som dagen før publiseringstidspunktet ble tiltalt for ugjerningen, ble i oppslaget identifisert med navn, alder og bilde. Klageren, den omtale gjerningsmannen via advokat, mener reportasjen bryter med god presseskikk, fordi identifiseringen på dette tidspunktet ikke var påkrevd for å tilfredsstille pressens informasjonsoppgave eller allmenne interesser. Det vises til at selv om det ikke er tvil om at advokatens klient har drept sin samboer, strides det om skyldgraden og bevissthetsnivået i gjerningsøyeblikket. Klageren legger til at han frykter at avisen har lagt listen for identifisering lavere, fordi hans klient er palestinsk.
Bergensavisen avviser klagen, og mener identifikasjonen av gjerningsmannen må sees i sammenheng med at drapssaken var spesiell og vakte stor oppsikt, og at det her ikke er tvil om sakens faktum. Likeledes vektlegger avisen at identifiseringen motvirker demonisering av kriminelle ved å vise dem frem som vanlige mennesker. Avisen avviser at mannens nasjonalitet har hatt betydning for vurderingen.
Pressens Faglige Utvalg mener Bergensavisen var i sin fulle rett til å sette søkelys på samboerdrapet. Når det gjelder spørsmålet om identifisering, vil utvalget generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det manes til varsomhet med identifisering i retts- og kriminalsaker, og der det dessuten heter: «Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.» Den enkelte redaksjon plikter på publiseringstidspunktet, uavhengig av andre mediers strategier, å foreta en skjønnsmessig avveining av hvilke aktverdige hensyn som taler for og imot identifisering i den enkelte sak.
I det påklagede tilfellet finner utvalget at identifiseringen er innenfor det pressetisk akseptable. Utvalget legger her avgjørende vekt på forbrytelsens alvor, på at mannen har erkjent ugjerningen og at sakens faktum er ubestridt.
Bergensavisen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. august 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen