Foresatte ved Tønsberg Montessori mot Tønsbergs Blad

 Tønsbergs Blad (TB) publiserte tirsdag 7. mars 2017 en artikkel om at en ansatt skal ha behandlet et barn hardhendt ved Tønsberg Montessori, og at saken førte til at styreleder trakk seg. Saken var hovedoppslag med eksteriørbilde av Tønsberg Montessori. I bildet var det lagt inn følgende to punkttitler: «▪Ansatt skal ha behandlet et barn hardhendt og fått skriftlig advarsel» og «▪ Saken førte til at styreleder trakk seg». Hovedtittelen var et sitat:

«– De ville legge lokk på saken». I henvisningsteksten sto det:

«STRID: Tidligere styreleder Even Zimmer opplever at grupperinger ved Tønsberg Montessori skal ha forsøkt å legge lokk på saken der en ansatt skal ha behandlet et barn hardhendt. – Det som skuffer meg er at det ikke innrømmes at det har vært en sak, sier han.»

I selve artikkelen om saken refererte og gjenga TB et brev den tidligere styrelederen skal ha sendt foreldre på skolen og i barnehagen. TB skrev:

«I brevet henviser han til ‘saken’, som han karakteriserer som krevende for de involverte. (…) Tønsbergs Blad kjenner til at saken det henvises til gjelder en episode i høst der et barn skal ha blitt hardhendt behandlet av en ansatt. Episoden ble senere politianmeldt av foreldrene. Politianmeldelsen ble henlagt på bevisets stilling.»

Det fremgikk at TB har fått tilgang til brevet fra en anonym kilde, og at det ble fremmet mistillitsforslag mot den tidligere styrelederen før han trakk seg. Den tidligere styrelederen uttalte:

«– (…) Styrets behandling av mistillitsforslaget (…) minner lite om hvordan styrearbeid skal foregå. Jeg kan ikke være en del av et styre som opererer på denne måten, og valgte heller å trekke meg etter det, sier Zimmer.»

 Videre ble det også sitert i brødteksten fra hva han skrev om mistillitsforslaget i brevet (brevet var gjengitt i sin helhet som illustrasjon i saken):

«Begrunnelsen ligger i min håndtering av saken i Barnas hus, og at de ansatte ikke er trygge på at jeg er den riktige styreleder fremover. Min mening er at det er enkelte som ikke klarer å akseptere at det har vært en sak, og at det i tillegg foregår et tildekket maktspill som drives av noen veldig få.»

 Den tidligere styrelederen kommenterte også advarselen den ansatte skal ha fått:

«- Noen mener at den reaksjonen var for sterk. Og andre mener at den var for mild.

Det som skuffer meg mest, er at det fremdeles ikke innrømmes at det faktisk har vært en sak hvor det er reagert på at det ble gjort urett mot et barn, sier Zimmer.»

I artikkelen opplyste TB at redaksjonen hadde forsøkt å få kontakt med flere styremedlemmer, rektor ved skolen, leder i barnehagen samt den ansatte. TB skrev:

«Ingen av dem ønsker å kommentere saken. Den ansatte som blir beskyldt for den    hardhendte behandlingen, ønsker ikke å kommentere, og henviser til nåværende styreleder.»

TB refererte videre fra en epost den nye styrelederen hadde sendt avisen. I denne sammenheng het det blant annet:

«Ny styreleder Brede Sukke svarer på epost at utsagnene i brevet er Zimmers vurderinger. ‘Det sittende styre er fokusert på å se fremover. I en slik prosess er vi opptatt av at ulike meninger, synspunkter og innfallsvinkler skal komme til uttrykk. Da får man sett saken fra flere hold før beslutninger blir fattet (…)»

Dagen etter, onsdag 8. mars 2017, fulgte TB opp med et nytt førstesideoppslag om saken: «Flere forteller om hardhendt behandling: Skal ha pågått over lengre tid». I henvisningsteksten sto det:

«FLERE HAR REAGERT: Flere foreldre ved Tønsberg Montessori barnehage har over tid reagert på det de opplever som hardhendt behandling av barn fra en av de ansatte i barnehagen. I høst ble den ansatte politianmeldt for en episode.»

 Titlene i selve artikkelen var: «Hardhendt behandling skal ha pågått over tid i Montessori-barnehagen. ‘Strengere og sintere’ enn de andre». I brødteksten sto det:

«Uenighet omkring håndtering av den ansatte som skal ha vært hardhendt, er noe av bakgrunnen for at Even Zimmer til slutt valgte å gå av som styreleder i Montessori. Tønsbergs Blad har snakket med flere foreldre som har eller har hatt barn i Montessori-barnehagen, som beskriver en ansatt i barnehagen som oppleves som strengere eller sintere enn de andre. Den ansatte skal blant annet ha klemt eller holdt hardt i armen, og benyttet metoder som ‘den røde stolen’, en slags skammekrok. Noen barn har i perioder vært motvillige til å gå i barnehagen, og foreldrene ser dette i sammenheng med den hardhendte og strenge ansatte.»

Det ble opplyst at den ansatte ble politianmeldt av ett foreldrepar, etter at barnet hadde fortalt at «det var blitt kløpet hardt i armen av den ansatte», og foreldreparet oppdaget «en blodutredelse på armen til barnet». TB skrev:

«Saken ble av politiet henlagt etter bevisets stilling. Den ansatte jobber fortsatt i Tønsberg Montessori. I et notat fra FAU fra 2013 står det også beskrevet at foreldre reagerer på oppførselen til den samme ansatte.»

 TB fremgikk at avisen hadde har vært i kontakt med styreleder, som ikke kjente til FAUs notat, og derfor ikke ville kommentere det. Videre refererte TB at avisen hadde vært i kontakt med flere foreldre som er kritiske til hvordan hendelsen er håndtert av ledelsen. Styreleder uttalte blant annet:

«– Vi har et system som fungerer, og dette har blitt gjennomgått i høst i forbindelse med årlig revisjon. Hvis foreldre har opplevd dårlig håndtering fra ledelsens side ved tidligere tilfeller, så er dette beklagelig. (…)»

Under mellomtittelen «Fant ingen avvik», ble det også opplyst at TB hadde vært i kontakt med rådgiver i fagenhet oppvekst i Tønsberg kommune, som ikke ville kommentere konkrete påstander. Det fremkom imidlertid at kommunen ikke fant noen avvik etter et tilsyn som så på rutiner og planer i virksomheten Tønsberg Montessori barnehage.

Videre ble det opplyst at TB igjen hadde vært i kontakt med rektor og leder ved Tønsberg Montessori, samt FAU-leder, men at ingen av dem ville kommentere saken. TB skrev til slutt:

«Vi har også forsøkt flere ganger å få kontakt med den ansatte som skal ha vært hardhendt mot barn, uten å lykkes.»

 Artikkelen var illustrert med eksteriørbilde av Tønsberg Montessori, og i bildeteksten sto det:

«FLERE FORTELLER: Flere foreldre forteller om episoder der barn skal ha blitt hardhendt behandlet av en ansatt i Tønsberg Montessori barnehage. I høst ble en ansatt anmeldt for hardhendt behandling av et barn.»

En drøy uke senere, fredag 17. mars 2017, publiserte TB en artikkel med tittelen «Mer uro i Montessori-barnehagen: Styrer har sagt opp». I ingressen sto det:

«Styrer i Montessori-barnehagen har sagt opp. Flere foreldre valgte torsdag å holde barna sine hjemme.»

 Videre:

 «Det får Tønsbergs Blad bekreftet. Etter det Tønsbergs Blad erfarer, ble flere barn i barnehagen og på skolen holdt hjemme torsdag.

  Tønsbergs Blad har i to tidligere artikler beskrevet stor uro ved Tønsberg Montessori på Jareteigen.

  På nyåret trakk Even Zimmer seg som styreleder, etter uenighet om håndtering av en episode i høst der et barn skal ha blitt hardhendt behandlet av en ansatt.»

TB viste videre kort til anmeldelsen som ble henlagt og påstandene fra flere foreldre, omtalt i de tidligere publiseringene, før den refererte at den tidligere styrelederen synes det er trist at styrer nå har sagt opp. Under mellomtittelen «- Ingen kommentar» het det:

«Barnehagens styrer Johanna Petersen har tidligere ikke ønsket å kommentere påstandene om den ansatte. Tønsbergs Blad har forsøkt å komme i kontakt med Petersen i dag, uten å lykkes. Styreleder Brede Sukke ønsker ikke å kommentere saken i dag.»

 Også denne artikkelen var illustrert med bilde av Tønsberg Montessori. I bildeteksten her sto det:

«TREKKER SEG: Flere foreldre har fortalt om episoder der barn skal ha blitt hardhendt behandlet av en ansatt i Tønsberg Montessori barnehage. Nå har barnehageleder sagt opp sin stilling.»

 Saken ble for øvrig også omtalt i TBs nettutgave.

KLAGEN:

Klager er foresatte ved Tønsberg Montessori (skole og barnehage). Det klages med samtykke fra skoleledelse og den omtalte ansatte.

Slik klager ser det, har TB brutt flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Det vises til punktene 3.2 om kildekritikk, 4.1 om saklighet og omtale, 4.4 om tittelbruk etc., 4.5 om forhåndsdømming, og 4.8 om omtale av barn.

Slik klager ser det, skulle TB vært mer kritisk til kildene og stilt flere spørsmål til de anonyme kildene, og også kontaktet flere foreldre, for å få bedre innsikt i forholdene. Klager skriver: «Det kan virke som om TB for fort bestemmer seg for hva som skal være ‘sannheten’ i den saken de skriver om.» «TB baserer hele oppslaget sitt på påstander fremsatt av en liten gruppe.» «I avisen blir det påstått at ‘[h]ardhendt behandling skal ha pågått over tid’. Det foreligger imidlertid ingen beviser for at dette er fakta.»

Klager kommenterer også TBs presentasjonsform – layout og bildebruk (klager mener Montessori-bygningen er avbildet i «dyster belysning») – og reagerer på gjentakelsen av ordet «hardhendt» i publiseringene.

Klager skriver: «Til tross for at det ikke foreligger beviser for at [den ansatte] har vært ‘hardhendt’, blir [vedkommende] omtalt som det hele syv ganger 7. mars. (…) [og 21 ganger totalt i de påklagede publiseringene, ifølge klagers opptelling, sekr. anm.] I overskriften konstrueres en narrativ som går ut på at styreleder Even Zimmer har trukket seg som en direkte konsekvens av dårlig behandling av et barn (…) Av selve brødteksten fremgår det at det ble fremmet mistillitsforslag mot styrelederen 15. desember. Fakta er at Zimmer gikk av som en direkte følge av dette mistillitsforslaget. TB underslår dette når de konstruerer en fiktiv sammenheng mellom ‘hardhendt’ behandling av et barn og styrelederens avgang. Zimmer gikk av fordi han ikke lenger hadde den nødvendige tilliten til å kunne fortsette i ledervervet. Blant annet ble det ment at han hadde habilitetsproblemer. Det kan virke som TB bevisst forsøker å villede sine lesere når de konstruerer en ganske annen årsakssammenheng på avisens forside og i overskriften på side 6 og 7.»

Etter klagers mening fortsetter TB dessuten med å konstruere «en årsakssammenheng som ikke har rot i virkeligheten», i oppfølgende omtale av saken. I artikkelen publisert 16.-17. mars 2017, mener klager at TB i ingressen skaper inntrykk av at barnehagen ikke er trygg. Klager kommenterer opplysningen om at flere foreldre skal ha valgt å holde barna sine hjemme: «TB unnlater å opplyse om at det kun var to foreldrepar som valgte denne strategien. (…) Det hører med til historien at barnehagelederen kom tilbake i stillingen etter kun én dag. Det virker absurd å bruke dette opptrinnet som påskudd for å nok en gang henge ut en enkeltperson (…).»

Slik klager ser det, vil også mange som leser artiklene på nett bli villedet av titlene fordi artiklene ligger bak betalingssperre: «Når situasjonen er slik, blir det spesielt viktig at overskriftene ikke er egnet til å villede leserne.»

Klager reagerer på at det ikke opplyses om henleggelsen av politianmeldelsen på TBs førsteside. Klager påpeker at den som leser selve artikkelen, blir opplyst om at saken faktisk er henlagt. Men etter klagers mening går TBs langt i å antyde at den ansatte «nok må ha forbrutt seg, til tross for at politiet har konkludert med at det ikke er grunnlag for å hevde det». Etter klagers mening er TBs omtale altså forhåndsdømmende.

Klager skriver: «Even Zimmer påstår i intervjuet med Tønsbergs Blad at noen har ønsket å legge lokk på en sak. Hvis TB hadde satt seg bedre inn i saken, ville de visst at det har vært avholdt en rekke møter vedrørende de beskyldningene som ble rettet mot [den ansatte]. I tillegg har alle foreldre fått mye skriftlig informasjon. Hvis man kjenner til fakta, ser man at TBs artikkel mangler den nødvendige logosappellen. Argumentasjonen henger ikke helt på greip. TB kompenserer for dette med en overdreven bruk av patos. Styrelederen blir tildelt rollen som barnas beskytter. Det at han trekker seg fra et relativt prestisjetungt verv av samvittighetsgrunner er selvsagt egnet til å vekke følelser hos lesere. TB fordreier fakta i et forsøk på å skape dramatikk. Det blir ikke vist noen som helst omtanke for den [ansatte] som henges ut.» Etter klagers mening innebærer dette et brudd på saklighets- og omtankekravet i VVP 4.1.

Videre mener klager at omtalen ikke bare setter omtalte i et dårlig lys, men også Tønsberg Montessori som sådan, og at det kan ha konsekvenser for barna: «For noen barn kan dette føre til angst og uro. (…) TB har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til barn ved Tønsberg Montessori i sin unøyaktige og partiske omtale av saken.»

Hva gjelder hvem TB har vært i kontakt med for kommentarer, mener klager at man kan argumentere for at pressen må være «varsom når den ‘andre’ siden er avskåret fra å gi korrekt informasjon». Klager skriver: «Rektor, styrer i barnehagen og [den ansatte] har taushetsplikt. De kan ikke gi den informasjonen som publikum trenger for å få et mer balansert syn på saken, og dette må avisen være klar over.» Slik klager ser det, er helhetsinntrykket derfor at publiseringen «blir for skandalepreget og negativt uten at det er saklig grunnlag for det».

Oppsummert mener klager at «TB har skrevet om situasjonen ved Tønsberg Montessori på en måte som har vært for partisk og for spekulativ». Klager skriver: «Ved hjelp av ulike former for argumentasjon (mye skjult argumentasjonen, hvor man gjemmer seg bak en slags falsk etterrettelighet) har TB skapt et bilde av at det over tid har foregått lyssky aktivitet ved Tønsberg Montessori. Ved å gjenta udokumenterte påstander på en insisterende måte, skapes det et inntrykk av at det som har blitt påstått meget mulig kan ha skjedd. (…) Lesere av avisen kan lett bli forledet til å tro at [den ansatte] faktisk har forbrutt seg, selv om det ikke finnes beviser for det. TB opplyser om at saken er henlagt, men dette underkommuniseres og kan lett forsvinne for leseren i støyen fra de grove beskyldningene som gjentas på nytt og på nytt. (…) Vi mener TB misbruker både ord og bilder i sine oppslag.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

 Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Tønsbergs Blad (TB) mener den omtalte saken har «stor offentlig interesse», og forklarer at den «har sitt utspring i påstander om at en ansatt ved Tønsberg Montessori skal ha behandlet en elev hardhendt».

TB skriver: «Ulike stridigheter rundt dette ble brakt ut i det offentlige rom av involverte parter, og Tønsbergs Blad har derfor behandlet saken i sin fulle bredde på vanlige journalistiske premisser og bygget på et mangfold av kilder. Når styreleder ved Tønsberg Montessori trekker seg med bakgrunn i en omstridt episode, når styrer i barnehagen trekker seg og så trer inn igjen, når foreldre holder barn hjemme fra skolen og fortvilede foreldre henvender seg til oss, har dette en betydelig offentlig interesse.»

Slik TB ser det, har avisen utført sitt samfunnsoppdrag gjennom dekningen av denne saken, og derfor jobbet i tråd med hele kapittel 1 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Videre avvises alle påstander om brudd på god presseskikk, og TB skriver: «Tønsbergs Blad vil også innledningsvis påpeke at klagen framstår som tendensiøs i sitt utvalg av artikler det klages på. Saken er omtalt i flere artikler som bidrar til å gi saken en balanse og solid bred framstilling. Klager har blant annet glemt å nevne artikkelen om Tønsberg Montessori, som Tønsbergs Blad publisert på nett og papir 23. mars. Under overskriften ‘Barna våre har det godt på Montessori’ står fire av foreldrene som er fornøyd med situasjonen ved skolen og barnehagen frem. To av foreldrene i denne saken er for øvrig identisk med to av de fire som har underskrevet denne klagen.»

Videre avviser TB at avisen har spilt på lag med aktører med en spesiell agenda. TB forklarer om hvordan det startet: «[V]i fikk kjennskap til styreleder Even Zimmers avgang og oppsiktsvekkende avskjedsbrev. I brevet, som ble sendt til et stort antall berørte, blir det redegjort for striden ved skolen, for mistillitsforslag mot ham som styreleder, om oppbyggingen av fløyer og allianser blant ansatte og foreldre. Styreleder beskriver en opptreden som er i strid med stiftelsesloven, og at det foregår et ‘tildekket maktspill’.

Dette var selvsagt en viktig sak for Tønsbergs Blad, fordi det er en viktig sak for mange av våre lesere. Tønsberg Montessori er en betydelig institusjon i Tønsberg.»

TB erkjenner at det har vært «en krevende sak for Tønsbergs Blad som påkalte nødvendig varsomhet og journalistisk aktpågivenhet, på grunn av sterke følelser og en lukket kultur der få ønsker å stå frem offentlig, samt sakens karakter».

Ifølge TB har redaksjonen «jobbet systematisk med kildegrunnlaget, for å sikre dette en nødvendig bredde, balanse og at kvaliteten på det (…) publiserte skulle ha hold i virkeligheten». TB opplyser: «Det var ikke enkelt å få kommentarer fra lærere eller styremedlemmer ved Tønsberg Montessori. Vi var i kontakt med ansattes representant i styret, FAU-representanter, rektor ved skolen og styrer i barnehagen. Ingen ønsket å uttale seg, men henviste til styreleder. Den nye styrelederen Brede Sukke kommenterer forholdsvis omfattende, og gir også et klart svar om at foreldre og barn ikke har noen grunn til å være bekymret.»

Videre avviser TB klagers påstand om at avisen har konstruert en fiktiv sammenheng: «Den konkrete sammenhengen blir detaljert forklart og redegjort for av styrelederen selv, både i hans brev til kolleger og foresatte, og i intervjuet med Tønsbergs Blad. Her er ingenting fiktivt eller konstruert.»

For øvrig mener TB at den valgte presentasjonsformen er «helt ordinær», også bildet: «Vi valgte bevisst å ta bildet etter skoletid, uten barn i skolegården, nettopp for å være varsomme. Dette viser at vi fra første stund har vært bestemmelsene i VVP 4.1 og 4.8 bevisst.»

TB viser også til flere kilder i oppfølgingsartiklene og avviser klagers påstand om kildebruken og at omtalen er ubalansert. Etter TBs mening er det også vanskelig «å se at en taushetsplikt skal gjøre det umulig å kommentere generelle prosesser», og TB skriver: «Tønsbergs Blad har gitt saken en balansert framstilling, ved å slippe alle parter til, med ulike synspunkter, og stiller seg uforstående til anklagen om å ha brutt god presseskikk.»

Hva gjelder artikkelen om at barnehagestyreren slutter, finner TB det «vanskelig å tro at klagerne virkelig mener a) at det er klanderverdig at Tønsbergs Blad omtaler at barnehagelederen sier opp, og b) at det ikke er noen årsakssammenheng mellom konfliktene vi har omtalt og barnehagelederens oppsigelse». TB skriver: «Det er også vanskelig å tro at noen leverer en klage til PFU på dette oppslaget, og får seg til å skrive ‘det hører med til historien at barnehagelederen kom tilbake i stillingen etter kun en dag’. Uten å nevne at det selvfølgelig straks ble grundig omtalt i Tønsbergs Blad. (…) Dette føyer seg inn i et bilde der klagerne plukker ut de delene av vår balanserte dekning de ikke liker.»

Etter TBs mening har avisen heller ikke hengt ut noen enkeltpersoner i omtalen, «heller ikke [den ansatte] på Tønsberg Montessori. (…) Omtalen i Tønsbergs Blad har ikke medført at kretsen som kjenner til hvem det gjelder er utvidet. [Den ansatte] er ikke identifisert». For øvrig er avisen også uenig i at den har underkommunisert at politianmeldelsen ble henlagt: «[D]et er nevnt hver gang anmeldelsen er omtalt. Gjennom vår balanserte dekning har vi ikke skapt noe bilde av ‘lyssky aktivitet’, men av et miljø preget av to fløyer og mye uro.»

Klager fastholder sitt syn fremlagt i klagen, og stiller spørsmål ved TBs påstand om at avisen har jobbet i tråd med sitt samfunnsoppdrag: «Det er uklart for oss hvilke ‘kritikkverdige forhold’ avisen egentlig har avdekket. Består det kritikkverdige i at det har vært en konflikt ved skolen?»

Klager står også fast på at TB ikke har dekket saken på en balansert måte: «[D]et mange lesere vil sitte igjen med er at en [ansatt] kan ha vært ‘hardhendt’. TB banker det inn når de 21 ganger bruker dette ordet om [den ansatte].» Klager påpeker at politiet hadde sett på og henlagt saken, og at det ikke fantes dokumentasjon for påstanden. Klager skriver: «Avisen hadde selv ikke anstrengt seg for å drive kritisk eller granskende journalistikk for eventuelt på egenhånd å skaffe seg slik dokumentasjon. Ingen navngitte vitner kunne gi støtte til spekulasjonen. (…) Det må i en slik sak stilles de strengeste krav til dokumentasjon og kildekvalitet fra presseorganets side. Dette dreier seg tross alt om alvorlige lovbrudd. I vår sak har TB satt alle slike hensyn til side. TB mener at de har vært kritiske til kildene. Hvis journalistene virkelig hadde vært kritiske, ville de stilt kritiske spørsmål. Hvorfor blir ikke de ‘fortvilte foreldrene’ spurt om hvorfor de velger å fortsatt ha barna sine ved Tønsberg Montessori?»

Når det gjelder utvalget artikler som er påklaget, skriver klager: «Vi valgte å skrive om de tre oppslagene og artiklene hvor vi mener god presseskikk ble brutt. (…) Det er ikke relevant å trekke inn artikler hvor prinsipper om god presseskikk ikke blir brutt.» Klager bemerker likevel at den ene artikkelen TB har vist til, ble til etter at en av klagerne kontaktet TBs journalist: «Journalisten viste motvilje mot å skrive om foreldre som var fornøyde hvis disse kom alene. Hun stilte krav om at [klager] skulle samle en hel gruppe. Vi registrerte at anonyme klagere kunne få førstesideoppslag, mens foresatte som stod fram med navn og lot seg avbilde ikke kunne få det. Dekningen ble mye mer beskjeden (og mange detaljer ble utelatt) da foreldre som var positive til skolen ble intervjuet. Vi valgte å ikke klage på dette. Vi hadde ikke noe å utsette på selve artikkelen, men registrerte bare at den ikke ble så synlig som de mer negativt ladede sakene.»

For øvrig skriver klager: «Under intervjuet kom det fram at journalisten ikke hadde undersøkt hvor mange som faktisk har tatt barna sine ut av Tønsberg Montessori som en følge av den påståtte hardhendte behandlingen. Hun visste ikke at tallet var null.»

Slik klager ser det, stemmer det heller ikke at det er en «lukket kultur» ved Tønsberg Montessori, selv om flere ikke har ønsket å uttale seg. Klager skriver: «Foreldre ved skolen, og også foreldre utenfra som lurer på om Montessori kan være noe for deres barn, er velkomne inn i klasserommet. Der kan man sitte og observere hele dagen, om man har lyst. Det er også slik at Tønsberg Montessori samarbeider med andre skoler og utdanningsinstitusjoner. Stadig er det folk på besøk. (…) Det er åpent hus.»

Videre stiller klager spørsmål ved artikkelen om styrers avgang, hva denne hadde med den omtalte ansatte å gjøre. Etter klagers mening fikk TB «styrerens avgang til å handle om [den ansatte], noe som er helt urimelig og langt fra sannheten». Klager poengterer: «Det er dette vi reagerer på, og ikke det at avisen omtaler at hun først trekker seg og så kommer tilbake i stillingen igjen.»

Når det gjelder omtalen og hensynet til barn, skriver klager også at «pressedekningen har fått alvorlige konsekvenser for flere». Klager opplyser: «Barn har fått kommentarer slengt etter seg som en direkte følge av den massive pressedekningen. Avisens negativt ladede forsider har blitt avfotografert og delt gjennom sosiale medier som Snapchat, noe som har ført til uro og forvirring. (…) Vi som har barn ved skolen opplever nå at flere utenforstående stiller seg kritiske til vårt valg om å ha barna våre ved Tønsberg Montessori. Disse har ikke selv besøkt skolen, men de har lest Tønsbergs Blad og et negativt inntrykk har festet seg. Den lille artikkelen hvor fire navngitte foreldre (endelig) fikk slippe litt til orde har ikke festet seg i folks bevissthet på samme måte. Det er stigmatiserende for våre barn at de er elever ved en skole som blir fremstilt på en negativ måte i lokalavisa.»

Tønsbergs Blad (TB) minner om hva saken «egentlig handler om» og «at den berører vesentlige og viktige samfunnsspørsmål – og faller inn under den type Vær Varsom-plakaten kapittel 1 fremholder at pressen skal ha en særskilt oppgave knyttet til». Videre: «Det er følgelig ingen grunn til å kritisere TB for å gi saken en bred dekning (…) Tønsbergs Blad har dekket konfliktene ved skolen som en nødvendig del av vårt samfunnsoppdrag, og gjort det på en balansert måte, med en rekke kilder. Helt i tråd med VVPs 1.1, 1.3, og 1.4. Klagerne ser ut til å mene at saker ikke bør omtales hvis ikke noen blir tiltalt av politiet.»

TB er videre «dypt uenig med klagerne» om at det irrelevant å trekke inn andre artikler når man skal se på og vurdere dekningen av denne saken. Avisen skriver: «[D]et er selvsagt vår helhetlige dekning leserne forholder seg til. Siden saken ikke er av en slik karakter at den umiddelbart påkaller ‘samtidig imøtegåelse’, er det viktig å se artiklene i sammenheng for å danne seg et klart bilde av hvem som har kommet til orde, med hva, da dette bidrar til å gi saken en nødvendig og god balanse.»

Hva gjelder bruken av anonyme kilder, mener TB at kildenes frykt for å stå frem med navn, bekrefter «at det er blitt etablert en lukkethetskultur rundt Tønsberg Montessori». TB opplyser at den ønsker mest mulig åpne kilder, men at dette altså var vanskelig her.

For øvrig avviser TB at omtalen er identifiserende: «Vi har ikke bidratt på noen måte til å identifisere vedkommende utover som ‘en ansatt på skolen’. Konflikten rundt denne (…) har vært kjent i og rundt skolen og blitt omtalt muntlig og skriftlig i Tønsberg Montessori siden 2013, og alle i kretsen rundt vet hvem dette gjelder. Å omtale denne konflikten i tilknytning til de stridigheter som er oppstått, er både nødvendig og fullt ut etisk forsvarlig, uavhengig av hvordan saken er blitt håndtert av politi og andre. Vi kan vanskelig se at Tønsbergs Blads omtale av saken har ført til vedkommende er blitt ytterligere identifisert utover den store kretsen som allerede kjente saken.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere artikler i Tønsbergs Blad (TB) om at en ansatt skal ha behandlet et barn hardhendt ved Tønsberg Montessori, at saken førte til at styreleder trakk seg, og at styreleder opplevde at grupperinger forsøkte å legge lokk på saken. Det fremgikk av omtalen at den ansatte ble politianmeldt, og at politiet henla saken etter bevisets stilling.

Klager er foresatte ved Tønsberg Montessori. Det klages med samtykke fra den ansatte og skolens ledelse. Slik klager ser det, har TB ukritisk formidlet udokumenterte påstander fra en liten gruppe og på urettmessig vis satt både den ansatte og skolen i et dårlig lys. Klager mener omtalen er partisk, spekulativ, forhåndsdømmende, identifiserende og uten omtanke, også for hvilke konsekvenser omtalen kan få for barn. Klager reagerer på at TB benyttet ordet «hardhendt» gjentatte ganger, når det ikke er bevist at den ansatte har handlet slik. Klager mener TB har fordreid fakta og konstruert en sammenheng mellom påstanden om dårlig behandling og årsaken til at styrelederen trakk seg. Klager skriver at styreleders avskjed skyldtes et mistillitsforslag. For øvrig mener klager at TBs titler og henvisninger er egnet til å villede publikum, særlig på nett der artiklene lå bak betalingssperre.

Tønsbergs Blad (TB) mener å ha handlet i tråd med pressens samfunnsoppdrag og omtalt en sak av betydelig offentlig interesse. TB opplyser at saken dessuten er omtalt i flere artikler enn dem klager har vist til. Slik avisen ser det, er dekningen balansert og bredt fremstilt, basert på et mangfold av kilder, der alle parter har sluppet til. TB avviser at den ikke har vært kildekritisk, men erkjenner at det har vært en vanskelig sak fordi mange ikke ønsket å stå frem åpent eller uttale seg. Avisen mener å ha dekning for det publiserte. Etter TBs mening har avisen tatt hensyn, også til barn ved Tønsberg Montessori. Avisen kan ikke se at den har hengt ut noen eller identifisert den ansatte utover den krets som kjenner til saken. For øvrig påpeker TB at politiets henleggelse av anmeldelsen mot den ansatte er omtalt hver gang denne er nevnt.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil først presisere at det kun er de tre påklagede artiklene som her blir vurdert, selv om TB mener andre publiseringer er relevante, og utvalget også registrerer at saken er omtalt bredere enn de påklagede artiklene illustrerer. Videre avviser utvalget at TB har brutt punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten (VVP), som gir barn et spesielt vern. Selv om de påklagede artiklene omtaler barns skole og barnehage, handler dette ikke først og fremst om barna.

Slik utvalget ser det, er det kildebruken og hvordan opplysningene og saken er presentert, som er det sentrale å vurdere her. I VVP 3.2 står det: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder (…).»

Utvalget merker seg at TB i utgangspunktet har søkt et bredt utvalg av kilder, men at det kun er et fåtall som har uttalt seg, og enda færre som står åpent frem. Med andre ord er omtalen delvis basert på anonyme kilder, noe som krever spesiell aktsomhet. Hovedregelen er at kilden skal identifiseres, blant annet for at man skal kunne vurdere informasjonens troverdighet. Når pressen mangler dokumentasjon, og kilder ikke vil stå frem eller uttale seg, som her, må pressen ta forbehold.

Utvalget noterer seg at TB bruker formuleringer som «skal ha» og «opplever», nettopp i den hensikt å ta forbehold. Teknisk sett formidler TB at det handler om påstander, ikke dokumenterte fakta. I praksis mener utvalget at det likevel vil være mange som sitter igjen med forståelsen av at TB har formidlet fakta, at det påståtte har skjedd.

En årsak til at dette misforholdet oppstår, skyldes ensidigheten i vinklingen og i kildene. Dette gjelder særlig den første artikkelen. Omtalen inneholder alvorlige anklager, men de som rammes, har ikke uttalt seg. Selv om TB har gjengitt en kommentar fra den nye styrelederen, og utvalget forstår at det har vært vanskelig for redaksjonen å få motparten i tale, mener PFU at avisen skulle anstrengt seg ytterligere for å få flere kilder i tale før første artikkel ble publisert, jf. VVP 3.2 om kildekritikk og kildebredde. Etter utvalgets mening kunne TB også synliggjort kritiske spørsmål til hovedkilden, for å bøte på noe av ubalansen som oppsto gjennom fraværet av motstemmene.

Videre mener utvalget at TB er upresis i førstesidehenvisningene, og at avisen her har utelatt relevante opplysninger som også kunne bidratt til økt balanse i presentasjonen. I den første henvisningen opplyses det ikke at det ble fremmet mistillitsforslag mot styrelederen før han trakk seg. I den andre fremkommer det ikke at anmeldelsen mot den ansatte ble henlagt av politiet.

På generelt grunnlag vil utvalget minne om viktigheten av å vurdere hvilke opplysninger som presenteres på førstesidene. Når det handler om alvorlige anklager, kan det være et poeng å få frem at anklagene bestrides i artikkelen. Slik kan man hindre at de som ikke har abonnement eller betaler for å lese mer, ikke sitter igjen med et unødig misvisende inntrykk av sakens fakta og av de som er omtalt.

Selv om utvalget i dette påklagede tilfellet ikke kan se at henvisningene inneholder konkrete feil (jf. VVP 3.2 og VVP 4.4), eller at det er snakk om noen forhåndsdom i presseetisk forstand (jf. VVP 4.5), mener utvalget at fraværet av opplysninger på førstesidene bidrar til å skape et misvisende bilde av fakta. Utvalget viser her til VVP 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Tønsbergs Blad har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.1 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 20. juni 2017

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,
Nina Fjeldheim, Reidun Førde, Eva Sannum