Ole Jacob Huus mot Firdaposten

Firdaposten brakte tirsdag 20. april 2010 et leserinnlegg med tittelen «Firda og norsk havbruksnæring». Innlegget var skrevet av Odd Johannessen, daglig leder i Havdyrkerne, som et svar på, eller kommentar til, en artikkelserie i avisen Firda. Havdyrkerne er et nettverk av oppdrettsbedrifter. Innlegget hadde slik innledning:

«Firda og journalist Ole Jacob Huus har i flere artikler fortalt en rekke usannheter og gitt misvisende informasjon til sine lesere. At Ole Jacob Huus har en lite skjult agenda i denne saken overrasker oss ikke, men at redaktør Jan Atle Stang tillater at Firda blir gjort til oppdrettshaternes nyttige idiot forundrer oss.»

Til slutt i innlegget heter det:

«Norsk havbruksnæring har flere utfordringer. Disse skal vi gjøre noe med. Vi forventer imidlertid at når journalister retter et kritisk søkelys på vår aktivitet så gjøres det for å avdekke kritikkverdige forhold. I dette tilfellet får Ole Jacob Huus lov til å bruke sin stilling til å formidle egne synspunkter på en næring han er sterkt imot. I følge informasjon vi har mottatt har Ole Jacob Huus tidligere blitt sagt opp fra stilling som journalist fordi han også da fortalte usannheter om næringen og dens representanter. I tillegg var han nylig tiltenkt en stilling som informasjonsmedarbeider i Miljøvernforbundet til Kurt Oddekalv. Dette bør leserne få vite.»

Det var også en henvisning til leserinnlegget på første side. Der het det (som i ingressen): «Firda og journalist Ole Jacob Huus har i flere artikler fortalt en rekke usannheter og gitt misvisende informasjon til sine lesere. At Ole Jacob Huus har en lite skjult agenda i denne saken overrasker oss ikke»

Innlegget ble også publisert i Firda samme dag, men formuleringene om oppsigelse og jobbtilbud hos Oddekalv var ikke med.

KLAGEN:

Klager er den omtalte og navngitte journalisten. Han reagerer på at avisen viderebringer et personangrep mot ham når han setter et kritisk søkelys «på det som kan være alvorlige samfunnsmessige og miljøskadelige forhold».

Klageren anfører at det ikke er korrekt at han ble oppsagt i Firdaposten og at det ikke er korrekt at han var tiltenkt en stilling som informasjonsmedarbeider i Norges Miljøvernforbund.

Dagens redaktør i Firda var redaktør i Firdaposten på det tidspunkt da oppsigelsen skal ha funnet sted.

I klagebrevet heter det: «Jeg ble tilbudt en stilling i Norges Miljøvernforbund (NMF) i november/desember 08, og skulle tiltre januar 09. I og med at stillingen ville innebære at jeg måtte bo i Bergen, leide jeg en leilighet. Like før jul (eller i romjulen) fikk jeg beskjed fra Oddekalv om at han likevel ikke ville gi meg stillingen.» Klageren anfører at den omtalte artikkelserien er tilkommet til tross for NMF og Kurt Oddekalv, og ikke på grunn av Oddekalv.

Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkter 1.5, om beskyttelse av enkeltmennesker, 4.1, om saklighet og omtanke, 4.3, om respekt for mennesker, 4.13, om rettelse og beklagelse og 4.14, om rett til samtidig imøtegåelse.

TILSVARSRUNDEN:

Om påstanden om oppsigelsen anføres det i tilsvaret fra Firdaposten at det var en direkte sammenheng mellom en alvorlig feil fra klagerens side som vaktsjef, og at han sluttet i avisen i 1997. Avisen viser til tre navngitte kilder som hevder at klageren definitivt ble fjernet fra redaksjonen. Videre vises det til at han ble fjernet som vaktsjef etter press fra eieren av et lokalt lakseslakteri. Grunnen var at avisen hadde feilbedømt et forhold knyttet til bedriften, som deretter gikk konkurs. Eieren av bedriften hadde vært tydelig på at om klageren ikke ble fjernet, ville bedriften gå rettens vei. Det opplyses at denne eieren er en av oppdretterne som klagerens artikkelserie satte et kritisk søkelys på.

«Tildragingane rundt denne saka har vore velkjend i lokalmiljøet i Florø, langt ut over medie- og oppdrettskretsar. Vi meiner difor at Johannessens faktaopplysning A (om oppsigelsen; sekr. anm.) er ein relevant opplysning til avislesarane i debatten i etterkant av artikkelserien.»

Avisen mener videre at «når ein journalist søkjer seg nye utfordringar, og meiner ein jobb i Norges Miljøvernforbund er eit naturleg val, så har det visse følgjer for kva ein kan og bør praktisere av journalistikk i etterkant.» Avisen har forståelse for at oppdrettsnæringen har behov for å informere allmennheten om at journalisten i Firda for kort tid siden ønsket å arbeide for Oddekalv og NMF, og dermed mot oppdrettsnæringen.

Avisen kan vanskelig se at det påklagede leserbrevet utløser noen rett til samtidig imøtegåelse. «Johannessen kjem korkje med karakteristikkar eller påstandar om Huus, men to verifiserbare faktaopplysningar som er relevante for lesarens forståing av sakskomplekset og debatten i etterkant. (…) Spørsmålet kokar ned til om det faktisk er noko ein gravande og kritisk journalist må leve med, og særleg med Huus si forhistorie. Vi meiner at svaret er ja, fordi de to aktuelle opplysningande i høgste grad er relevante.»

Firdaposten har vedlagt førstesideoppslaget fra juli 1987, med tittelen «Sund konkurs», som skulle ha medført at klageren sluttet i avisen, samt avisens dementi «Konkurs-sak var totalt feil» noen dager senere. Av denne framgår det at man har gjort interne endringer i redaksjonen for å «sikre oss betre mot liknande fadesar i framtida».

Klageren bekrefter at han gjorde en «kjempetabbe» som vaktsjef i Firdaposten i 1997, men at det var helt tilfeldig at dette dreide seg om oppdrettsbransjen. «Som følge av dette ble Firdaposten truet med søksmål. Jeg fikk da tilbud om å gå tilbake som journalist i avisen. Det ønsket jeg ikke.» Klageren mener det er en rekke logiske brister i Firdapostens argumentasjon og at kjernen i saken er at han sluttet på eget initiativ, fordi han ikke ønsker å gå over i en journaliststilling i avisen. Videre gjentar han argumentasjonen fra klagebrevet med hensyn til jobbtilbudet i Norges Miljøvernforbund.

Firdaposten gjentar at de to påklagede påstandene i leserinnlegget fra Havdyrkerne, om oppsigelse og jobb hos NMF, «er dokumenterte faktaopplysningar med høg relevans for saka». Avisen har vedlagt kopi av brev sendt fra avisen til klageren datert 30. juli 1997 der det tydelig framgår at han ble oppsagt, alternativt avskjediget. Dette brevet var signert daværende redaktør i avisen, nåværende redaktør i Firda. I tilsvaret heter det:

«Eg (nåværende redaktør i Firdaposten; sekr. anm.) har i etterkant funne fram til den skriftlege dokumentasjonen på at Ole Jacob Huus (klageren; sekr. anm.) fekk avskjed frå stillinga si i Firdaposten, som ei direkte følgje av Sund-Fisk-saka. Saka blei i tillegg handsama som eiga styresak i Firdaposten onsdag 3. desember 1997.» Avisen mener det er kritikkverdig både av klageren og av Firdas ansvarlige redaktør å forsøke å underslå disse faktaopplysningene.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to påstander framsatt i et leserbrev i Firdaposten. Innlegget var skrevet av lederen for firmaet Havdyrkerne som et svar på en artikkelserie i avisen Firda der oppdrettsbransjen ble kritisert. I innlegget ble det rettet angrep på journalisten som hadde laget artikkelserien. Det ble påstått at han tidligere var blitt oppsagt i Firdaposten fordi han hadde fortalt usannheter om oppdrettsnæringen, samt at han nylig hadde vært tiltenkt jobb som informasjonsmedarbeider i Norges Miljøvernforbund.

Klageren anfører at begge påstandene er ukorrekte og at de er ærekrenkende og personforfølgende. Klageren mener han burde fått mulighet til samtidig imøtegåelse. Det vises til at innlegget også ble publisert i Firda, men at de påklagede påstandene der var redigert bort.

Firdaposten avviser klagen, vesentlig med begrunnelse i at påstandene er korrekte og at de er relevante i forhold til leserbrevets innhold. Som dokumentasjon har avisen vedlagt et brev der det framgår at klageren ble oppsagt og hvor det videre antydes at han kan bli avskjediget.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til den hevdvunne praksisen med stort spillerom for meningsytringer i norsk presse. I det påklagede tilfellet handler klagen om et leserinnlegg, altså en meningsytring i en offentlig debatt, men påstandene som framsettes, og som det klages over, er av helt konkret art. I og med at det ikke er normalt med samtidig imøtegåelse knyttet til leserinnlegg, blir spørsmålet etter utvalgets mening om Firdaposten i det hele tatt skulle tatt med påstandene, men heller gjort som Firda, redigert dem bort.

Etter utvalgets mening, og i tråd med Firdapostens anførsel, er begge opplysningene relevante i forhold til leserinnleggets øvrige innhold. Når det gjelder påstanden om at klageren var aktuell som medarbeider hos Norges Miljøvernforbund, mener utvalget klageren selv har bekreftet dette. Opplysningen kan heller ikke sies å være krenkende på noen måte.

Påstanden om at klageren ble oppsagt fra Firdaposten for tretten år siden, er også dokumentert fra avisens side, og utvalget baserer seg på at dette er korrekt. Spørsmålet blir da om det var presseetisk akseptabelt å viderebringe denne. Utvalget kan vanskelig se at det var akseptabelt, både fordi det har gått lang tid, og dessuten fordi grunnlaget for oppsigelsen, en tabbe i forbindelse med en omtale av en oppdrettsbedrift, kunne være en tilfeldighet. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

Firdaposten har brutt god presseskikk.

Oslo, 22. juni 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Ingeborg Moræus Hanssen