NN og XX mot Vi Menn
Vi Menn hadde i nummer 13/2005, med utgivelsesdato 29.mars 2005, en henvisning på første side med tittelen «Son-drapet. Derekas familie raser DRAPSDØMT STÅR FRAM ? vil ha ny rettssak». Henvisningen var illustrert med et mindre foto av den drapsdømte, med navnet hans under bildet.
Inne i bladet gikk reportasjen over fire sider, med inngangstittelen «Justismord sier Derekas drapsmann. ? JEG HAR STOR TRO PÅ NY SAK.» Ingressen:
«Drapsdømte (NN) langer ut mot «politistaten Norge», og ber justiskommisjonen gjenoppta Son-saken. Erstatningssummen på 800 000 nekter han å betale. Vi Menn møtte ham i Ila fengsel.»
Reportasjen er i hovedsak et intervju med den navngitt drapsdømte 22-åringen. Han forteller hvordan han har det i fengselet, og om håpet om å få saken tatt opp igjen. Reportasjen inneholder bilder fra drapsstedet og bilder av den navngitte 22-åringen.
I tillegg til intervjuet med 22-åringen er det også en såkalt faktaramme, med tittelen «Dereka-drapet», samt kommentarer fra Derekas far, som reagerer kraftig på ønsket om å få saken gjenopptatt.
KLAGEN:
Klagerne er den navngitte 22-åringen (NN) og hans mor (XX). Det opplyses i klagebrevet at initiativet til reportasjen kom i form at et brev til 22-åringen i fengslet, og at det ble gjort en avtale i forbindelse med intervjuet om at både sønn og mor skulle få lese, rette og godkjenne det som ble skrevet «før noe kunne trykkes». Moren, som er den som har skrevet klagen, opplyser at hun opptrer på vegne av sønnen, som også har gitt sitt skriftlige samtykke til klagebehandlingen i PFU.
Det heter i klagebrevet:
«Jeg hadde en god dialog med Olav Rønneberg (Vi Menns journalist; sekr. anm.), og det ble en del korrepondanse før vi ble enige, dog uten problemer av noe slag. Jeg følte at vi hadde et godt samarbeid og var trygg på at de rettelser vi hadde gjort avtale om ville bli fulgt, noe jeg også presiserte i den siste mail når jeg sier det er greit og takker for samarbeidet. Det viktigste for oss var at etternavnet ikke skulle framgå, slik at familien i størst mulig grad ble skjermet. Dette gjelder spesielt søsken som allerede har vært utsatt for stor belastning i forbindelse med saken. Sjokket var derfor stort når bladet kom for salg og min sønn sitt navn lyste mot oss fra forsiden.» (?) Det at vi misliker vinkling og oppslaget er vi nødt til å leve med. Imidlertid er det viktig for oss å understreke at det foreligger et avtalebrudd og unødvendig bruk av personnavn.» Det vises i klagen til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner.
Klagerne viser dessuten til punkt 4.7, om å avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav. Det anføres at 22-åringen er en ung lovovertreder. «Selv om navnet framkom ved enkelte anledninger den gang saken sto for retten, kan ikke dette medføre adgang til å fragå avtale om å unnlate å nytte navnet i dag», heter det i klagebrevet.
Klagerne oversendte i etterkant av klagen kopi av et leserbrev i Vi Menn, med reaksjoner på den påklagede reportasjen. Også i dette leserbrevet er 22-åringen omtalt med fullt navn. Klagerne opplyser at de fra Vi Menn har fått opplyst at dette nummer av bladet ble trykket før Vi Menn mottok klagen.
FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Vi Menn tok, etter vanlig oppfordring fra sekretariatet, initiativ til en minnelig ordning. Bladets sjefredaktør sendte moren et e-brev der han uttrykte stor forståelse for at hun «reagerer på avtalebrudd i forbindelse med navneomtalen, og beklager at avtalen ikke ble overholdt.» Det opplyses i brevet at selv om journalisten som laget reportasjen arbeider frilans, er det sjefredaktøren som er ansvarlig for alt innhold i bladet. Han ba i brevet klageren (moren) om kontakt om hvorvidt og hvordan saken kan løses i minnelighet.
I et brev noen dager senere beklaget han nok en gang, og opplyste også at det i Vi Menns elektroniske stoffarkiv var lagt inn en anmerkning om at etternavnet i saken er brukt i strid med avtale med intervjuobjektet.
Til slutt i brevet til klageren legger sjefredaktøren til at «Vi Menn ut fra en ren presseetisk vurdering mener det er riktig å identifisere hovedaktører i slike saker».
Klagerne kom etter dette tilbake til sekretariatet med beskjed om at de ønsket klagen opprettholdt.
TILSVARSRUNDEN:
Vi Menn bekrefter i sitt tilsvar at journalisten hadde inngått en avtale om at 22-åringens etternavn ikke skulle brukes. Det anføres fra bladets side at det foreligger en misforståelse i forbindelse med dette, men at det i alle fall er Vi Menns ansvar at etternavnet ble brukt, på tross av at annet var avtalt. Det anføres videre at dette har man beklaget overfor klagerne, og det heter i tilsvaret:
«Vi mener vi gjennom beklagelsen og de interne tiltak har gitt saken en rask og rimelig behandling i tråd med god presseskikk.»
Når det gjelder klagepunktet om identifisering i kriminalsaker, uttrykker Vi Menn grunnleggende uenighet med klagerne, «og mener vi i denne saken har tilfredsstilt berettigede informasjonskrav». Det anføres fra bladet at identifisering var riktig, ut fra sakens alvorlige karakter og at skyldsspørsmålet var avklart gjennom rettskraftig dom. Det avvises også at 22-åringen faller under betegnelsen «ung lovovertreder», slik den er brukt i Vær Varsom-plakaten.
Klageren uttrykker tilfredshet over beklagelsen fra Vi Menns side, men mener det «ikke er verd papiret det er skrevet på». Hun mener «det er begått et avtalebrudd som mange får lide for, det kunne vært på sin plass med en oppreisning for dette».
Når det gjelder klagepunktet om identifisering, sier klageren seg helt uenig med Vi Menns sjefredaktør. Hun viser til at straffskyld avgjøres i domstolen og at det burde være et prinsipp at mediedekningen tilstreber full anonymitet som utgangspunkt i alle slike saker. Hun viser også til at tiltaltes pårørende er berørt i minst like stor grad som offerets pårørende.
Vi Menn stiller i siste tilsvar seg undrende til at klageren ikke ønsker å vektlegge beklagelsen fra bladet. Når det gjelder identifisering av drapsdømte generelt, mener Vi Menn dette ligger innenfor de etiske rammer PFU tidligere har satt gjennom sine uttalelser.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, en mor på vegne av sønnen som i 2004 ble dømt for et drap i Son, mener Vi Menn brøt god presseskikk da bladet identifiserte ham med navn og bilde. Klageren viser til at det forelå en avtale om anonymitet mellom journalisten og sønnen. Klageren hevder også et generelt presseetisk prinsipp om ikke å identifisere unge lovbrytere i kriminalsaker.
Vi Menn beklager at klagerens sønn ble identifisert, og anfører at dette skjedde på grunn av manglende kommunikasjon mellom journalisten og redaksjonen. Bladet viser ellers til at det ikke er noen generell presseetisk praksis når det gjelder identifisering av dømte i alvorlige kriminalsaker, og at PFU gjennom tidligere uttalelser har skapt et rammeverk som gir rom for slik identifisering.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, som maner til varsomhet med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje. I det påklagede tilfellet mener imidlertid utvalget at bladet befant seg innenfor det presseetisk akseptable da man valgte å identifisere den drapsdømte mannen, som var dømt til lang fengselsstraff for en svært alvorlig forbrytelse.
Imidlertid forelå det åpenbart en helt klar avtale mellom journalisten som hadde laget reportasjen, og klageren og klagerens sønn, om at sønnen ikke skulle identifiseres. Denne avtalen binder bladet, noe Vi Menns redaktør også er innforstått med, og har beklaget ble brutt. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om å gjøre premissene klare i forhold til kilder og kontakter.
På dette punkt har Vi Menn brutt god presseskikk.
Oslo, 30. august 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller