NORME og Norsk Misjons Bistandsnemnd mot TV 2
TV 2s Dokument2 viste 1. mars 2004 reportasjen » De norske Statsmisjonærene «, som fra studio ble introdusert slik:
» I forhold til folketallet, så er det ikke noe land i verden som sender ut så mange misjonærer som Norge. Det er ikke fordi vi har blitt mye mer kristne her i landet. Det er heller ikke fordi vi frivillig gir så mye til misjonsarbeide. Det er fordi du gir over skatteseddelen, og aldri har du gitt så mye som du har gitt de siste 20 årene. To milliarder har den norske stat gitt til kristne organisasjoner, som ønsker å frelse sjeler og drive bistandsarbeid samtidig. »
Reporteren fortsetter:
» I nesten 50 år har norske regjeringer hevdet at norsk utviklingshjelp er nøytral. I møte med utenlandske statsledere og i FNs sikkerhetsråd har våre topp-politikere hevdet at Norge kun kjemper for fattiges interesser og universelle verdier. Norges rolle som humanitær stormakt baserer seg på ideen om at Norge ikke har noen særinteresser. Det er vår samtid som er misjonsepoken. Aldri før har det vært så mange misjonærer ute på misjonsfeltene, og skyldes ikke en misjonsvekkelse i Norge, men rundhåndet støtte fra regjeringen og det norske utenriks-departementet.»
Tidlig i dokumentaren inngår opptak med utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen under besøk hos menigheten Levende Ord i Bergen sommeren 2003, der hun uttaler: » – Og hvert år siden regjeringsskiftet, så har vi økt tildelingen til de frivillige organisasjonene og kreftene sitt utviklingsarbeid. Og faktisk er det ingen andre land i verden, utenom Norge og Nederland, som kanaliserer en så stor andel av vår bistand gjennom de frivillige organisasjonene og kirkene. »
I tilknytning til opptak fra generalforsamlingen 2003 i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) opplyser reporteren at «Norges største misjonsorganisasjon meldte i fjor om et nytt rekordunderskudd» (…) » På tross av rekordunderskuddet – misjonssambandet har i dag allikevel to hundre utsendte misjonærer. »
Og senere:
» Misjonssambandet har regler som hindrer kvinner fra å bli valgt til ledende verv. De er mot kvinnelige prester, samboerskap og homofili. Familiedepartementet mener at Misjonssambandet er så lite demokratisk at de ikke gir statsstøtte til deres bane- og ungdomsarbeid i Norge. Derimot har de fått over tre hundre millioner kroner fra Utenriksdepartementet til virksomheten utenfor Norge siden 1990. »
Det framgår videre at også pinsebevegelsen «får store overføringer» fra UD. » På 1930-tallet sendte de ut 28 misjonærer. I 2004 har de 120 utsendte misjonærer. » Her inngår opptak fra pinsevennmøter.
Videre opplyser reporteren:
» Det statlige NORAD har hatt tusenvis av bistandseksperter – idag er det ikke en eneste feltarbeider ute i verden. I stedet distribuerer de millionene fra bistandsbudsjettet til et stadig økende antall private aktører. 16 ulike misjonsorganisasjoner og trossamfunn har idag i underkant av tusen utsendte representanter.»
Reportasjen forflytter seg her til en av pinsebevegelsens misjonsstasjoner i Kenya, der misjonærparet Gunnar og Hanne Østrem intervjues. «De siste årene har de i tillegg fått ansvar for et norsk statlig aidsprosjekt.» Gunnar Østrem uttaler:
» -Vi drev med misjon lenge før NORAD kom inn i bildet, så har misjonen vært i virksomhet. Og vi har et kall til å forkynne evangeliet. Vi har ikke et kall til å drive et NORAD-prosjekt, når det gjaldt dette med aidsinformasjon, gikk veldig godt sammen med det som vi holdt på med. (…) -Og den dagen som NORAD sier at de vil ikke at evangeliet skal forkynnes gjennom det vi gjør, så kan NORAD beholde pengene sine selv. Vi greier oss uten NORAD, vi er misjonærer som er kalt til å forkynne evangeliet. »
Julius Bageka, generalsekretær i den kenyanske pinsekirken, bekrefter at man ikke ser noen motsetning mellom misjonering og bistandsprosjekter. Reporteren opplyser i denne sammenheng: » Den norsk-etablerte pinsebevegelsen vokser i Kenya. Ifølge dem selv har de over 50 000 medlemmer. Dette hadde vært vanskeligere uten 33 millioner kroner i norsk statsstøtte siden 1990. »
Neste reportasjeinnslag er fra Etiopia, der Norsk Luthersk Misjonssamband har drevet misjonsvirksomhet i mer enn 50 år. «Mer enn halvparten av Misjonssambandets arbeid i Etiopia er finansiert av den norske stat.» Hovedkontorets leder i Addis Abeba, Kjell Solberg, intervjues. Han uttaler bl.a.:
» -Vi har tradisjon ifra sør-områdene, og NLM beveger seg nå østover, mot islamsk område. Det er jo områder som ikke har vært nådd med evangeliet, og sånn sett så ønsker vi å være til stede, både med bistand, altså hjelpe på det fysiske området, materielle området, men også være der som misjonærer. »
Også NLM-misjonær Liv Hushagen intervjues. På spørsmål om hun synes det er riktig å bruke skattebetalernes penger på misjon, svarer hun: » -Jeg ville stille et motspørsmål, jeg -hvorfor ikke? Hva er galt med misjon? Vi gjør en reell jobb. »
Etter dette følger en sekvens der det fokuseres på at misjonen også har «oppnådd en rekke skatte- og avgiftsfordeler». Det vises til et eksempel fra Stavanger, der det ble oppdaget at Det Norske Misjonsselskap ikke betalte arbeidsgiveravgift for sine misjonærer og at misjonærene heller ikke betalte skatt. » I motsetning til bistandsarbeidere har misjonærer i hovedsak aldri betalt skatt i Norge. »
Det framgår at Stavanger-saken kunne ha gitt organisasjonene «en mangedobling av sine lønnsutgifter», men » løsningen på misjonsorganisasjonenes pengeknipe kom med Bondevik-regjeringen. » Finanspolitisk talsmann for KrF, Ingebrigt Sørfonn, intervjues, og han forsvarer de nye skattereglene for misjonærer. En skatteekspert mener imidlertid det er liten tvil om at organisasjonene skulle ha betalt arbeidsgiveravgift .
Og reporteren opplyser: «Etter massiv kritikk fra de andre bistandsorganisasjonene har Finansdepartementet nå endret lovforslaget. Både misjons- og bistandsorganisasjoner skal nyte godt av fritaket for arbeidsgiveravgift.»
Mot slutten av dokumentaren settes søkelyset igjen på regjeringens politikk, og reporteren sier:
» Det er skjedd viktige endringer i norsk utenriks- og bistandspolitikk de siste 10-15 årene. Uten politisk eller offentlig debatt. Vi har flere ganger anmodet utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson om intervju til dette programmet – om den nye utenriks- og bistandspolitikken. Hun har svart nei hver gang. Heller ikke lederen av Stortingets utenrikskomité, Thorbjørn Jagland, har villet uttale seg. »
Igjen vises opptak fra utviklingsministerens besøk i menigheten Levende Ord i Bergen. I den sammenheng opplyser reporteren at «Levende Ord har etablert bistandsorganisasjonen Global Aid Network sammen med blant andre Oslo Kristne Senter. De har nå søkt om statsstøtte til utviklingsprosjekter i Afrika. » Levende Ords pastor, Enevald Flåten, intervjues, innen han i opptak velsigner og ber for utviklingsministeren. Og reporteren tilføyer: » For få dager siden ble det klart at Global Aid Network fikk sin første bevilgning over Utenriksdepartementets budsjett. »
Skriftlig sammendrag av TV-dokumentaren var samme dag lagt ut på TV 2s nettsider (kopi vedlagt).
KLAGEN:
Klagere er NORME (Norsk Råd for Misjon og Evangelisering) og Norsk Misjons Bistandsnemnd, som opplyser at de representerer de fleste av de misjonsorganisasjoner som blir omtalt i dokumentaren. «Vi klager på det nevnte TV2 programmet fordi programmet inneholder flere faktiske feil og fordi programmet åpenbart bryter flere av de presseetiske retningslinjer i ?Vær Varsom-plakaten?.» Klagerne viser til VV-punktene 3.2, 3.3, 4.1, 4.2, 4.4, 4.12, 4.13 og 4.14. «Klagen forholder seg både til selve TV-programmet 1. mars kl. 22.35 og til forhåndsomtalen på TV2s nettsider.»
» Dokumentar-programmet forsøker gjennom bruk av tall, intervjuutsagn og billedbruk å dokumentere en påstand eller en tese om at norsk misjon driver så mye av sin virksomhet på statlige midler at TV2 mener det er rett å karakterisere det som ?De norske Statsmisjonærene?. En slik påstand eller tese er fullstendig feilaktig. Statlige midler blir IKKE brukt til evangelisering, men derimot til effektiv[t] bistandsarbeid. Dette visste TV2s programansvarlig[e] når programmet ble laget fordi de ba om og fikk fakta fra oss som viste noe annet, uten at våre opplysninger ble tatt til følge, ja ikke engang referert .»
Klagerne viser til vedlagt grafisk materiale om «Antall misjonærer fra Norge etter 2. verdenskrig», med fordeling på verdensdeler. «I Norsk Misjons Bistandsnemnds årsrapport for 2003 er det gjort rede for de faktiske forhold på følgende måte: ? Det har gjennom den perioden BN har eksistert, skjedd en gradvis reduksjon i bruken av norsk personell i de NORAD-støttede prosjektene ?.»
Som eksempel på uriktig fremstilling viser klagerne til TV 2s opplysninger angående Pinsevennenes Ytremisjon (PYM), om at deres 120 misjonærer i 2004 » skyldes i stor grad støtte fra Utenriksdepartementet ?.» » Sannheten er at det kun er 18 av de 120 PYM-misjonærene som får sin lønn finansiert gjennom bistandsmidler. » Her påpeker klagerne dessuten at » det er mange år siden Norge sendte ut flest misjonærer i forhold til folketallet. » Også påstanden om at » ingen andre land har gitt tilsvarende bistand til kristne organisasjoner » tilbakevises. «Faktum er at 1/3 av de midler som brukes ute er offentlig støtte og dette brukes ikke til misjon og kirkebygging slik programmet påstår.»
Videre mener klagerne at dokumentaren feilaktig skaper et inntrykk av «at det så å si er en favorisering av misjonsorganisasjoner under det nåværende KrF-regime.» » Den grafiske fremstillingen tegner opp støtten gjennom misjonsorganisasjonene uten å tegne opp alle de andre ved siden av. »
Klagerne viser for øvrig til intervjuet med Gunnar Østrem i Kenya. «Det blir av flere trukket frem som et bevis for at både PYM og andre medlemsorganisasjoner i Bistandsnemnda blander kortene. Det som ikke kom frem i programmet er at Østrem er pensjonist og mottar trygd fra Norge. Prosjektet ledes av en meget dyktig kenyaner med mastergrad?». I sammenheng med Kenya-innslaget finner klagerne for øvrig bruken av intervjuutsagn og bilder manipulerende.
Etter klagernes syn er det også manipulering med ord og bilder i flere sammenhenger i dokumentaren, og det pekes spesielt på påstanden om at «misjon og bistand går hånd i hånd » når det gjelder kirkebygging i Etiopia. » I tillegg vil vi uttrykke sterk betenkelighet ved bruken av bilder i forbindelse med statsråd Hilde Frafjord Johnsens besøk i Levende Ord Bibelsenter i Bergen .» Ifølge klagerne var det på forhånd ikke klargjort i hvilken sammenheng opptakene skulle brukes.
Ellers viser klageren til at «en viktig påstand i programmet er at misjonsorganisasjonene har fått en betydelig ekstra statsstøtte til sitt misjonsarbeid ved ikke å betale skatt og arbeidsgiveravgift for sine misjonærer.» Her mener klagerne at representanter for organisasjonene skulle ha fått imøtegå skatteeksperten som uttalte seg sterkt kritisk .
TILSVARSRUNDEN:
TV 2 anfører innledningsvis at «Dokument 2s program ?De norske Statsmisjonærene? løftet for første gang, etter mer enn 40 års støtte til lavkirkelige misjonsorganisasjoner, frem i lyset prinsipielle sider ved denne formen for norsk utenrikspolitikk.» » Det har ikke vært hensikten å rette kritikk mot misjonen og misjonens bistandsfaglige kvaliteter, men gjennom programmet å vise hvordan de offentlige midler brukes og skape grunnlag for en fornyet diskusjon av de prioriteringer og tiltak som gjøres fra det offentlige. »
Det understrekes at «nettopp fordi programmet satte søkelyset på et så stort og svært vanskelig felt la TV 2 stor vekt på etterrettelighet og nøyaktighet… TV 2 etablerte derfor et samarbeid med kanskje landets fremste kapasitet på området, professor Terje Tvedt, forfatter av en rekke bøker om norsk utenrikspolitikk og sist forfatter av boken om utviklingshjelp og utenrikspolitikk i den regjeringsoppnevnte Makt- og demokratiutredningen.» Det framgår at de fleste faktautsagnene i dokumentaren er hentet fra den nevnte Tvedt-boken.
Etter TV2s mening blir det galt når klagerne viser til en statistikk over NORADs støtte til norske misjonærer. » TV 2 har søkt å behandle statens totale støtte til misjonen, inkludert det faktum at misjonen verken har betalt arbeidsgiveravgift eller inntektsskatt for sine misjonærer, noe som innebærer at alle misjonærer i Norge er spesielt støttet av staten. Det må også presiseres at TV 2 ser og omtaler et lengre tidsrom enn klageren synes å legge vekt på i klagen .»
TV 2 har vedlagt et omfattende kildemateriale for å underbygge dokumentarens og tilsvarets faktaframstillinger. «Ifølge NORMEs egen statistikk betaler staten mer enn en tredjedel av norsk misjons samlede virksomhet i utlandet. (…) For kirkesamfunnet Pinsevennene dekker den statlige støtten mer enn 2/3 av deres samlede misjonsvirksomhet. Vi mener disse tallene i seg selv er så vidt oppsiktsvekkende og med all tydelighet viser [så] helt sentrale trekk ved norsk utenriks- og bistandspolitikk, at en journalistisk behandling og presentasjon er både nødvendig og i samfunnets interesse. »
Når det gjelder Gunnar og Hanne Østrems rolle i Kenya, fastholder TV 2 at de står i spissen for et statlig NORAD-prosjekt mot aids, selv om paret er pensjonister og lønnet av deres lokale menighet. » Men grunnen til at de nå arbeider i Kenya, er det statlige aidsprosjektet. (…) Og begge er like sterke og klare i sin overbevisning om at dette gjøres mest effektivt gjennom evangeliserende møter. (…) Møtesekvensen fra Kenya er ikke manipulerende. »
«Det interessante er imidlertid hvordan hjemlige organisasjonsledere forsøker å presentere et annet og mer ?uskyldig? bilde av norske misjonærer som rene bistandsarbeidere. (…) Det har vært påfallende gjennom arbeidet med dette programmet å se ulikhetene i argumentasjonen mellom misjonærer og misjonsledere. For misjonærene i felten er det ingen motsetning mellom, eller behov for å holde atskilt, misjon og bistand. De ser det som sin oppgave som kristne å først og fremst forkynne evangeliet, men ser samtidig hjelpearbeidet som en helt nødvendig forpliktelse i sin misjonæroppgave. »
Angående sekvensen om manglende arbeidsgiveravgift for misjonærene, anser TV 2 det som dokumentert at det har vært en forskjellsbehandling av misjonsorganisasjonene i forhold til de øvrige frivillige organisasjonene. «Debatten som fulgte av regjeringens proposisjon om å legalisere misjonsorganisasjonenes praksis med ikke å betale arbeidsgiveravgift, viser med all tydelighet reaksjonene på denne forskjellsbehandlingen.» «I tillegg til dette har misjonærer i alle år praktisert skattefritak, noe det ikke var dekning for i loven.»
Videre mener TV 2 det er feil når klagerne påstår at det ikke ble gitt samtidig kommentar til skatteekspertens uttalelser i dokumentaren. «Generalsekretæren i Norges største misjonsorganisasjon (NLM) Ola Tulluan blir intervjuet i samme sekvens av programmet, og sier (på spørsmål om unnlatelse av innbetaling av arbeidsgiveravgiften): ? -I og med dommen i Stavanger er det slått fast at ordningen ikke har vært i overensstemmelse med gjeldende lov. Jeg kan ikke si annet enn at vi har handlet i god tro ?.»
TV 2 kommer med en kort redegjørelse knyttet til klagernes beskyldninger om uetisk oppførsel under utviklingsministerens besøk hos menigheten Levende Ord i Bergen. Redaksjonen kan imidlertid ikke se at klagerne har noe med dette forholdet å gjøre. Men TV 2 tilføyer likevel: » I og med at klageren trekker inn forholdet til ministeren er det maktpåliggende for TV 2 å understreke de alminnelige problemer redaksjonene møter hvor sentrale politikere – som her – ikke ønsker å medvirke til å belyse og eventuelt klargjøre de temaer som tas opp. »
Til slutt i tilsvaret heter det: «TV 2 erkjenner at man i forhåndsomtale og i presentasjonen kunne ha vært tydeligere med hensyn til å presisere at vårt søkelys rettet seg mot hele epoken med statsstøttet misjon. TV 2 kan imidlertid ikke se [at] dette punktet isolert har noen betydning for helhetsvurderingen av programmet.»
Klagerne noterer seg at TV 2s tilsvar «reiser tvil om nøyaktigheten i enkelte av de tall som har kommet fra vår side i denne saken». » Vi ønsker på dette stadium ikke å gå inn i en detaljert diskusjon om riktigheten av de mange tall og fakta, men vil begrense vår kommentar til det bilde TV2- programmet skapte av norsk misjon, bistand og statlige midler. Det er et bilde der seerne utvilsomt vil stille spørsmål ved om det i framtiden kan være rett å bruke misjonsorganisasjonene som en av mange kanaler for norsk bistand. »
«Det TV2 i praksis sier er at misjonens bistandsprosjekter i og for seg er gode, men at det ikke kan være riktig at misjonen får offentlig støtte til å drive disse prosjektene.(…) Men det er vel ikke særlig oppsiktsvekkende at de norske misjonsorganisasjonene, med sin betydelige historie og erfaring og sitt grasrotengasjement, mottar mindre enn 1% av Norges samlede bistandsbudsjett.»
«Vi registrerer at TV2 legger vekt på at programmet forholder seg til en lengre periode 20 år og bakover og ?ikke i dag?. Selv om TV2 hevder at programmet omtaler en lengre periode, blir ikke dette kommunisert tydelig i programmet. Tvert imot sies det at ? Aldri før har det vært så mange misjonærer ute på misjonsfeltene ?.»
«Vi vil her på ny henvise til statistikken fra Bistandsnemnda som tydelig viser en markert nedgang fra år til år når det gjelder misjonærer med statlig støtte. Det må være et tankekors for TV2 å få dette dokumentert når hele programmet har hovedfokus på ?De norske Statsmisjonærene? og hvordan det i takt med den stadige nedgang og de store underskudd i misjonsorganisasjonene har skjedd en opptrapping av misjonsinnsatsen og antall misjonærer p.g.a. statens rundhåndede støtte . »
» Det er dette løgnaktige bildet av norsk misjon vi vil skal rettes opp ved å reise saken for PFU til prøving i forhold til de etiske retningslinjene. Vi innrømmer at det ikke er en ubetydelig del av misjonens totale arbeid ute i felten som er støtte til godkjente og faglig gode prosjekter gjennom statlige midler. i gjennomsnitt for organisasjonene dreier det seg om 1/3 av virksomheten. Hvorvidt dette er en altfor stor andel av misjonsarbeidet som skaper for stor avhengighet av statlige midler er en annen sak som vi er mer enn villig til å diskutere, »
«TV2 mener fortsatt at det har foregått en forskjellsbehandling og begrunner det med den praksis som har vært gjeldende med hensyn til arbeidsgiveravgift og skattefritak. Til det er å si at dette har vært en langvarig innarbeidet praksis som har vært under forskjellige regjeringer. Det har heller ikke vært en bevisst ulovlighet og illojalitet, men en praksis som myndighetene har godkjent gjennom den såkalte misjonærforskriften. »
«Vi benekter slett ikke at bistand og misjon går hånd i hånd. Vi er ikke uenig med feltarbeiderne som ser misjon og bistand i en helhet. Det er uten tvil slik at bistandsprosjektene er en del av misjonsorganisasjonenes helhetlige feltstrategier. Men det som blir så feil i TV2s fremstilling er påstandene om at statlige midler brukes til å ?frelse sjeler?, kirkebygging og oppbygging av Mekane Yesus kirken (i Etiopia; sekr. anm.) Den typen sammenblanding skjer ikke. »
Når det gjelder skatteekspertens uttalelser, fastholder klagerne at disse ble stående uimotsagt, og mener fortsatt at dette er «et vesentlig brudd» på Vær Varsom-punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse.
Til slutt anfører klagerne: «Vi betviler ikke Terje Tvedts kvalifikasjoner rent faglig, men selv professorer kan ha så sterke ideologiske kjepphester at det nærmer seg en subjektivt motivert kampsak der målet ikke bare er å sette søkelys på den norske stats bruk av lavkirkelige misjonsorganisasjoner som viktige redskaper i sin utenriks- og bistandspolitikk, men å kunne stanse støtten til misjonsorganisasjonene gjennom feilaktig stempling av organisasjonene som fundamentalistiske organisasjoner og et fokus på antatt misbruk av statlige midler til evangelisering og kirkebygging.»
TV 2 «kan si seg enig i at programmet er egnet til å danne grunnlag for en diskusjon om det i fremtiden kan være rett å bruke misjonsorganisasjonene som en kanal for norsk bistand. Hensikten var nettopp å reise en slik diskusjon og gi bakgrunn for denne. (…) Det oppsiktsvekkende er ikke at misjonen mottar de støttebeløpene de gjør over utviklingsbudsjettet, men at deres rolle som utenrikspolitisk kanal ikke er blitt diskutert i norsk offentlighet før nå.»
«Når det gjelder klagers avvisning av ?sammenblanding? mellom bistandsprosjekter og ?kirkebygging?, kan det også vises til anerkjent litteratur som Terje Tvedts bok ?Angels of Mercy or Development Diplomats? (utsnitt av anmeldelser er vedlagt), som spesifikt tar opp situasjonen i Etiopia og Mekane Yesus-kirken.»
» Det er ikke et poeng for TV 2 ? å bevise at misjonen så å si misbruker bistandsprosjekter og bistandsmidler til å fremme evangeliets sak ?. TV 2 vil også sterkt motsette seg at man driver ? manipulering ? slik klageren hevder. Etter TV 2s mening er programmets redigering gjort i overensstemmelse med det stoffgrunnlaget som ble innhentet. At dette ikke faller inn i rammene som klagerne ønsker synliggjort når det søkes om offentlige midler kan ikke endre TV 2s plikt til etter beste evne, å rapportere de faktiske forhold. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder TV 2 og dokumentarprogrammet «De norske Statsmisjonærene», der søkelys ble satt på statlige bidrag til misjonsorganisasjonene for å drive bistandsarbeid. Klagere er Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME) og Norsk Misjons Bistandsnemnd, som mener dokumentaren på en misvisende og manipulerende måte skaper inntrykk av at organisasjonene bruker offentlige midler til å blande bistandsarbeid og evangelisering. Ifølge klagerne satt TV 2 inne med tallmateriale som viste at bistandsmidler ikke blir brukt til evangelisering, uten at dette ble referert. Dessuten mener klagerne at representanter for organisasjonene burde ha fått imøtegå kritiske uttalelser fra en skatteekspert om bortfall av skatt og arbeidsgiveravgift for misjonærer.
TV 2 avviser klagen på alle punkter, og hevder at det delvis er klagernes eget tallmateriale som ligger til grunn for dokumentaren. Nettopp fordi programmet tar for seg et omfattende og vanskelig felt, understreker TV 2 at det er lagt stor vekt på etterrettelighet og nøyaktighet.
Ifølge redaksjonen har ikke hensikten vært å rette kritikk mot misjonen og misjonens bistandsfaglige kvaliteter, men å gi basis for en fornyet debatt om offentlige prioriteringer. For øvrig mener TV 2 det er feil når klagerne påstår at det ikke ble gitt samtidig kommentar til skatteekspertens uttalelser.
Pressens Faglige Utvalg kan forstå klagernes opplevelse av dokumentarens form og innhold, sett på bakgrunn av at programmet på en nærgående måte tar for seg sammenhengen mellom evangelisering, bistand og politikk. Utvalget vil understreke at det klart hører med til pressens oppgaver å bidra til at alle sider ved offentlig pengebruk blir etterprøvet. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.»
Selv om enkelte dramaturgiske virkemidler kan diskuteres, mener utvalget likevel at disse ikke kan overskygge dokumentarens journalistiske berettigelse. Utvalget registrerer at partene på flere punkter har ulike fortolkninger av det foreliggende tallmaterialet, men kan ikke se at TV 2 med sin presentasjon har skapt feilvinklinger som skulle representere presseetiske overtramp.
TV 2 har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 22. juni 2004
Thor Woje,
Kathrine Aspaas, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse